dagens lunsj: poke bowl

Altså – dette er skikkelig digg og veldig enkelt å lage 🙂 Vi hadde en del ris igjen etter vegisterkakene jeg lagde i julen, pluss en del rødløk og vårløk som måtte brukes opp, og når vi i tillegg hadde en liten salmafilet som måtte spises opp – da var det jo bare å bruke alle «restene» og sette sammen en poke bowl. Poke er rett og slett en rå fiskesalat og nettopp derfor brukes salma ofte til dette. Jentene elsker sashimi, så dette er mat for dem også, selv om de ikke spiser alle grønnsakene i bollen. Denne gangen laget jeg en litt annerledes ponzusaus, nemlig med appelsin og oh my! Det må du prøve! Her kommer oppskriften 🙂 


du trenger

♥ salmalaks ♥ ris ♥ avocado ♥ vårløk ♥ sesamfrø ♥ rødløk

Hvor mye av hver ingrediens er selvfølgelig opp til deg og hvor mange du skal lage til. Jeg surret rødløken i litt smør i stekepannen før servering, det var skikkelig godt! Men den kan også være rå om du foretrekker det. Her kommer oppskriften på ponzusausen! 

♥ 0.5 dl saft fra appelsin ♥ 2 ss. hakket, fersk ingefær ♥ 2 ss. soyasaus ♥ 1 ts. honning 


Bland sammen og nyt som en saus over poke bowlen din 🙂 Perfekt lunsj eller middag! 

 

en turdag i det nye året

Plutselig var det tirsdag! Her var det planleggingsdag i barnehagen og hjemmeskole i går, så det ble en litt humpete start på uken, men det er vi jo vant til nå i disse coronatider. Hjemmeskole blir det etter planen til og med i dag, men plutselig drar det vel ut lenger også. Vi må nesten bare se hva som skjer og tilpasse oss deretter. En ting vi fortsatt kan gjøre, er heldigvis å gå på tur! Tursøndag er annerledes og tomt uten hundene, men det er godt å komme seg ut uansett ❤️ Spesielt når sola endelig skinner etter en desember som var så grå, at vi kunne telle antall soldager på én hånd.

På søndag var vi altså en tur på Hvaler hvor og fikk en liten smak av våren. Det var så deilig! Vi hadde varm kakao på termosen, grillet fiskeburger og marshmallows (ikke samtidig – haha) og kjente på at det fortsatt er vinter. Brrr! Men det kan gjerne være kaldt for meg, så lenge sola skinner ☀️ 


Gleder meg til flere tursøndager fremover ❄️ Håper dere holder dere friske ❤️ Og at tirsdagen blir fin! 

 

nyttårsaften 2020

Godt nyttår – igjen! Vi ble jo bare kastet inn i helgen med en gang det nye året var i gang, og det var jo greit med en litt rolig start.. men nå må jeg si at jeg for alvor er klar for 2021. Det skal bli godt med hverdag igjen, komme seg videre, jobbe som normalt, opprettholde gamle rutiner og få på plass noen nye 🙂 I år har jeg nyttårsforsett som sier at vi skal innføre leggeTI, jeg skal opprettholde den gode flyten i treningen og så har jeg lyst til å delta i et eller annet løp 🙂 I tillegg har vi noe så enkelt som å komme i gang med planleggingen av middagsuken igjen. Det har vi egentlig vært så flinke på alltid, men de siste månedene har det sklidd litt ut. Det  er bare å dytte rutinen på plass! De ukene vi ender opp med å handle litt dag for dag er helt håpløse. Så ja – det er vel det 🙂 Jeg kjenner at jeg heier skikkelig på 2021 og for meg starter det i morgen (.. selv om det er planleggingsdag i barnehagen og skolen er steng til og med tirsdag 😅) Her kommer noen bilder fra en skikkelig fin siste dag i 2020! Jeg kan jo ikke gå inn i den første uken i nytt år, uten noen bilder fra nyttårsaften 🥳 

Vi skulle egentlig feire med venner, mamma og pappa skulle det samme, men så ble det ikke sånn for noen av oss, og da måtte vi jo være sammen 🙂 Ikke noe poeng i å være naboer og sitte hver for seg på årets siste dag! Det var så fantastisk koselig, og mamma hadde dekket et nydelig bord som alltid ✨ Det ble skalldyr, bobler, pinjata, knusing av pepperkakehus tradisjonen tro og raketter ved midnatt. Mamma og pappa har den fineste utsikten ✨ 


Håper dere har hatt fine juledager ❤️ Jeg har i hvert fall ladet batteriene med masse kvalitetstid med familien min, og er klar for den første nye uken i et nytt år 🙂 

 

Godt nyttår fine lesere

Jeg må jo selvfølgelig innom for å ønske dere et godt nyttår! Tusen takk for følget i året som har gått, tusen takk for alle tilbakemeldinger, alle kommentarer, alle gode ord og alle nydelige hilsener da vi mistet hundene våre. Det er fortsatt så tungt og vanskelig for meg, og egentlig en avslutning på 2020 jeg ikke hadde forberedt meg på. Året som har vært så tøft og utfrodrende for så mange mennesker – jeg håper virkelig 2021 byr på noe bedre og noe tryggere. Jeg tar med meg gode minner fra året som har gått tross alt, jeg har fått masse tid med den fine familien min og er så takknemlig for alle jeg har rundt meg ❤️ Her kommer de siste julebildene for denne gang! Jeg håper dere får en nyelig kveld og så sees vi til en ny start veldig snart! God klem ✨

Noen bilder fra en av julelunsjene vi hadde ✨ 

Jeg fikk laget kaken jeg hadde så lyst til å lage! Deler oppskrift neste år? 🙂

Lille julaften hadde vi risengrynsgrøt med mandel som alltid ❤️ Og i år var det svigermor som stakk av med premien! 

Og en diger grøtskål til nissefar, selvfølgelig! 


Masse gode tanker til dere for det nye året❤️

 

julaften 2020

God jul til alle fine følgere og tusen takk for så fantastiske og varme kommentarer under forrige post. Jeg har ikke orket å tenke på bloggen og på oppdateringer siden jeg fortalte om tapet av de nydelige hundene våre, men akkurat i dag føltes det greit å åpne dataen igjen. Jeg har jo egentlig så mye materiale å dele, men kanskje jeg bare skal spare det til neste jul? Det er mye jeg også skulle gjort den vonde uken hvor alt plutselig skjedde på en gang, men jeg har bare latt meg selv sørge. Vi har sørget sammen. Vi har kun tenkt på dem. Men så har vi også prøvd å tenke på andre ting. Og så har vi feiret jul med alle de vi er så glad i, og det ble en nydelig julefeiring! Det hjelper å være rundt gode mennesker. Det hjelper å tenke på noe annet. Det hjelper å holde seg opptatt. Med en gang jeg er alene med tankene mine, så kommer tårene. Jeg gråter i dusjen, jeg gråter når jeg trener og jeg gråter når jeg skal prøve å sove. Men det går bedre for hver dag og heldigvis har vi så mange fine minner, videoklipp og bilder å se tilbake på. 

Julaften var annerledes uten dem, men vi hadde det fint tross alt – her kommer noen bilder ❤️  

I år kunne ikke julenissen komme inn på grunn av Corona, men han var her likevel! Vi oppdaget ham først nede ved lekestuen! Der satt han med nissesekken sin og en lommelykt, og så lyste han mot oss og kom gående mot huset! Han satt fra seg gavesekken på trappen og gleden var faktisk enorm – han kom jo, tross alt ❤️ 


 Jeg håper alle har en så fin jul som mulig ❤️ Sender gode tanker gjennom skjermen fra meg til deg!

 

to som ble gamle sammen 💔

Først vil jeg si tusen takk for alle meldinger dere har sendt meg de siste dagene. Det betyr så mye for meg. Jeg har gruet meg for å skrive dette innlegget, men nå som det har gått fire dager siden vi mistet våre beste venner gjennom 14 og 15 år, tenker jeg at også dette må være en del av sorgprosessen. Jeg har det så forferdelig vondt om dagen. Hjertet mitt verker, lengselen er uutholdelig og alt jeg vil er få dem tilbake. På fredag sovnet Hugo og Ronaldo inn hjemme hos oss. Hugo lå i armene mine og Ronaldo i fanget til Lars-Kristian. Jeg klarer ikke å beskrive følelsene mine med ord, men å se de to sovne inn er noe av det mest hjerteskjærende jeg har vært gjennom i hele mitt liv. Jeg følte at hjertet mitt ble knust og det var så forferdelig, forferdelig vondt. Jeg er takknemlig for at de var sammen med oss og hverandre helt til det siste. De fikk sovne inn sammen. Nå er de sammen for alltid, på et bedre sted uten smerter og bekymringer ❤️ 

Jeg visste selvfølgelig at denne dagen skulle komme, men jeg synes den kom altfor fort. Jeg har sett Hugo forfalle mer og mer de siste månedene, og de siste dagene han var her hos oss, hadde han det ikke godt. Ronaldo har vært syk en stund, men man håper jo alltid at man kan vente og holde ting i sjakk med medisiner. De var rett og slett gamle og syke begge to, og vi skal ikke tenke på oss selv oppi alt sammen. Vi må tenke på de nydelige dyrene. Hva slags hundeliv har de, når de har det så vondt dag ut og dag inn? Jeg vet at det beste for dem begge var å få sovne inn, og det å få sovne inn sammen var avgjørende for at de begge skulle ha det godt helt til det siste, men herregud det gjør så forferdelig vondt at det ikke kan beskrives med ord. Ingen tårer, ingen skrik, ingen ord eller sorg kan beskrive hvor vondt det er å miste sine aller beste venner. De var familie. 

Hugo – min vakre, bittelille, men likevel så store gutt. Min sjelevenn, skyggen min gjennom 14 år og mer enn det. Hvordan skal jeg være hel uten deg? Jeg var så glad da mamma og pappa fortalte meg at jeg kunne få bli mammaen din. At du kunne få bli med meg på flyttelasset til Oslo da jeg bare var 19 år gammel. Du har vært hos meg siden du var 10 uker og livet vil på en måte aldri bli helt det samme nå. Vi to sammen i den minste leiligheten i Oslo. Det var så innmari fint og aldri ensomt når du var der. Du var med meg overalt. Du kjente meg så godt, lyttet til meg og trøstet meg. Jeg var mennesket ditt ❤️ Jeg vet at jeg var hele verden for deg, og det å bli elsket av en liten pelsdott på den måten som du elsket meg, det var helt unikt. Du forstod alltid når jeg trengte trøst og slikket tårene mine når jeg gråt. Det gjorde du helt til det siste. Det var så vondt å se at du ble sykere og sykere. Det gjør så vondt at jeg aldri mer skal få stryke den myke pelsen din. Kjenne de våte kyssene dine, se den nydelige halen din logre fordi vi kommer hjem. Jeg vil alltid savne deg og det gjør så vondt 💔 

Min vakre og kloke Ronaldo ❤️ Jeg er så takknemlig for at jeg fikk være mammaen din også. Du har vært så innmari raus du, med de gode klemmene dine og all kjærligheten du ga og ville ha. Alltid ville du passe på oss, for vi var dine. Min lille vakthund ❤️ Jeg savner deg når jeg lager mat på kjøkkenet, for nå er det ingen som er med meg på matlagingen, tigger etter alt fra kaffe til skinke eller spiser opp alt vi mister av mat i gulvet. Det er ingen som piper ved døren fordi de vil på tur. Ingen bustete pels som trenger stell. Jeg savner alt med deg ❤️ Tenk at Hugo bare var 6 måneder gammel da du kom inn i livet vårt. Det har vært dere to hele tiden. Dere var et par ❤️ Du og Hugo gjorde hverandre hele, og sammen gjorde dere oss hele. Dere var en så viktig del av familien vår i alle disse årene, dere ga oss så mye. Vi skal leve videre på minnene vi har sammen og aldri, aldri glemme dere. Dere er med oss hver dag. Vi savner dere og elsker dere så uendelig mye ❤️ 


Hvil i fred. Til vi sees igjen ❤️