4 fjelltopper over 2000 meter

Hei hverdag 🌸 Vi kom tilbake igjen fra ferie i går og nå er det slutt på akkurat det for en god stund! Vi har hatt noen HELT fantastiske uker, jeg har for første gang på flere år virkelig vært inni en deilig boble med familien min og ladet batteriene for fullt – for en fantastisk følelse det har vært! Jeg beklager virkelig dersom noen av dere ble engstelig da jeg ikke dukket opp her som jeg sa at jeg skulle, men sannheten er den at vi måtte komme oss avgårde forrige torsdag og da ble bildene fra resten av hytteturen som jeg hadde planlagt å oppdatere dere med, liggende igjen hjemme! De var på dataen til Lars-Kristian og jeg tok bare med min. Så hadde jeg tenkt til å oppdatere fra løpeturen vår, men da vi først var på fjellet med svigerforeldrene mine (som det er en stund til vi får sett igjen) kjentes det feil å sette seg ned for og jobbe. Så ferie og litt glemsel er den eneste grunnen, og jeg beklager dersom jeg har skuffet noen. Jeg sa jo også ifra om at jeg var å finne på instagram dersom jeg ikke var her, og jeg la ved en link – denne kan alle sjekke, også dere som ikke har profil der 🙂 Der har jeg vært nesten hele døgnet hver dag for å oppdatere på story som også dukker opp for de som følger meg på facebook, så jeg har jo tross alt ikke tatt ferie fra noe annet enn bloggen – men igjen: jeg er lei for det! Det siste jeg vil er å skuffe noen! Nå er jeg uansett tilbake og bloggen blir oppdatert daglig fremover – jeg gleder meg til hverdag igjen! Borte bra, men hjemme best slår sjelden feil  🤍

Jeg skal oppdatere dere på den deilige gårdsferien vi hadde fra mandag til tirsdag, og også dele det siste bildedrysset fra hytta i Ullerøy, men først vil jeg gjerne fortelle litt om den ganske fantastiske turen i fjellheimen vi hadde på lørdag! Den sitter faktisk litt i kroppen fortsatt 🙂 Vi hadde altså planer om å legge ut på en 30 kilometers jogge/gå-tur og ta oss over 7 fjelltopper – alle over  2000 meter. En tur som i følge DNT skal ta mer enn 20 timer. Planen vår var å ta den på under 13 timer. Grunnen til turen var rett og slett fordi Lars-Kristian har planer om å løpe Rondane 2K – dvs. alle 10 toppene i Rondane over 2000 meter på en og samme tur i valgfri rekkefølge. Han hadde lyst til å starte med disse 7 og det er klart vi skulle gjøre det sammen! 

Vi hadde bestemt oss for at dette skulle være en treningstur og pakket derfor lett. Vi hadde en liten sekk hver, og i disse hadde vi nok mat, klær og drikke for hele turen. Mange har spurt meg akkurat hva vi hadde med av mat og klær, så for å gå helt i detalj hadde vi med oss 2 energibarer, 5 påsmurte baguetter, 4 bananer, 6 gels (sistnevnte er absolutt ikke min favoritt, men det kom godt med) og 3 liter ublandet sportsdrikke. Vann visste vi at vi kunne finne i bekkene, men vi dro hjemmefra med én liter sportsdrikke – heller ikke mine favoritt, selv om jeg ser poenget og eventuelt viktigheten av å drikke det underveis. Av skift hadde jeg med en vindtett langbukse som er behagelig å jogge / bevege seg i, ulltrøye og tynn treningsgenser, vindjakke, treningstights, sokkeskift og løpehansker. Jeg startet i treningsbh og shorts, og det var alt jeg trengte store deler av turen. Det var fantastisk vær, men blåste en god del da vi kom opp i høyden, da var det fint å ha vindjakken. Mot slutten av turen brukte jeg både langbuksen, ulltrøyen, vindjakken og hanskene, synes det var deilig da solen gikk ned. Fikk også bruk for både mitt og Lars-Kristian sitt sokkeskift! Haha! Jeg klarte å plompe i elven to ganger og løp vel nesten halve turen med våte sko! Det var heldigvis ikke noe jeg tenkte over. Når vi snakker om sko – jeg har fått uendelig med spørsmål om hva jeg hadde på føttene, og på denne turen hadde jeg Hoka One One Mafate 2 – superfornøyd med disse!  I tillegg hadde vi med nødteppe, GPS og grunnleggende førstehjelpsutstyr.

Vi kjørte fra hytta til svigerforeldrene mine på Dovre og parkerte på Spranget. Her leide vi sykler og syklet de 6.5 kilometerne inn til Rondvassbu Turisthytte. Herfra løp vi vest- og så nordover mot Rondhalsen. Rondane 2K går enda lenger vest og inkluderer Smiubelgen som består av Veslesmeden, Storsmeden og Trolltind, men disse valgte vi å droppe. Årsaken til dette, var fordi vi regnet med at det ville bli for tøft, og fordi den delen skal inneholde en del luftige partier, noe vi heller vil utforske en gang vi skal gå tur bare der, og ikke når vi har en såpass lang dag foran oss. 

Vi løp over Rondhalsen, hvor vi møtte noen utrolig hyggelige dansker som ikke forstod et kvekk av hva Lars-Kristian sa, før vi fortsatte videre gjennom Rondvassdalen og Bergedalen. Her passet vi på å fylle opp vannflaskene før vi startet på stigningen opp mot Digerronden. Den er virkelig lang og bratt, på det meste har den 50 prosent helling, så det var tungt, men desto bedre var det å nå toppen! Toppene på denne turen er ordnet i grupper, så du slipper heldigvis å gå helt ned for så å gå opp igjen til neste. Likevel – noen hundre meter ned og opp må du regne med.

Ferden fortsatte videre til Midtronden 1, som var ganske enkel – både kort og lite stigning, før vi fortsatte videre mot Midtronden 2. Fra Midtronden 1 til Midtronden 2 er det ganske bratt, og ned fra Midtronden 1 må du regne med en del klyving og hopping(!!) For å illustrere det i tall: i løpet av 300 meter skal du ned 80 meter og opp 50 meter, og ca. 30 av de 300 meterne er flate i bunnen. Du slipper å klyve opp til Midtronden 2, det er veldig bratt her, men heldigvis ganske kort. 

Videre fra Midtronden 2 til Høgronden, mistet vi begge litt motet. Veien ned er enkel, men går på klassisk Rondaneunderlag – løs stein – noe som er helt grusomt, fordi det er så lett å skli på disse om de ligger oppå hverandre, miste fotfestet eller grepet. Så spesielt her, men også ellers, må du være obs! Stigningen opp til Høgronden er lang og her gikk vi også tom for sportsdrikke, så vi ble ganske tørste i det varme og vindfulle været. Det var jo en kalkulert risiko, og vi visste at det var en liten vannkilde på vei ned fra Høgronden, og da vi fant den var gleden stor. Jeg hadde kun drukket sportsdrikke før dette og hadde en klissete og vond ettersmak i munnen. Den var det godt å få bort 🙂 

Men som veien opp er lang, er veien ned enda lenger, for da skal du helt ned i Langglupdalen før stigningen opp mot Rondslottet begynner. På vei opp Høgronden hadde jeg også begynt å slite med lysken, og da stigningen opp til Rondslottet begynte, sa lysken stopp. Dette var også noe jeg kjente på da vi gikk opp til Storronden for en måneds tid siden, men det er ikke noe jeg har kjent etterpå, så jeg har tenkt at det bare var et engangstilfelle. Det var tydeligvis feil, for nå kjente jeg akkurat de samme symptomene – det høyre beinet mitt ville kun gå bortover og nedover, ikke oppover. Så da var det frem med kartet for å finne den raskeste og enkleste veien tilbake før det ble mørkt – vi hadde nemlig ikke tatt med hodelykter! Heldigvis gikk det fint å jogge, for det måtte vi der vi kunne på tilbakeveien. 

Vi er fortsatt usikre på om vi valgte riktig vei tilbake, men det gikk jo uansett fint, for spesielt mørkt ble det ikke. Valget stod mellom å gå sør og velge den lengste ruten via Illmanndalen, eller gå nordvest og tilbake over Rondhalsen. Vi valgte det siste, siden ingen av oss har vært i Illmanndalen før. Mye av partiet tilbake klarte jeg å løpe rolig, så de 14 km. til Rondvassbu gikk greit, men stigningen opp Rondhalsen ble skikkelig tung for beinet mitt. Da var det deilig med den lange og slake nedoverbakken tilbake til Rondvassbu etter toppen!


For å oppsummere: i stedet for 7 topper, 30 kilometer og 3500 høydemeter, ble det altså 4 topper, 37 kilometer og 3100 høydemeter – pluss 13 kilometer på sykkel! Jeg er utrolig fornøyd med innsatsen, det var en fantastisk fin tur – både utfordrende, tung og deilig 🙂 Du kan se filmklipp fra hele turen på instagram HER 🙂 

 

en dag i sommerferien

Hei fine lesere! Nå var det rart å åpne bloggen igjen, men jeg synes det var på tide å si hei 🙂 Håper alle har hatt en fantastisk fin sommer så langt, det har virkelig jeg! Jeg trengte to uker på å koble ut, være med familien og ikke tenke på å ta med kameraet absolutt overalt. Det har rett og slett ført til at jeg har levd mye mer NÅ og det har vært deilig! Alle har godt av et avbrekk og en pause fra det de driver med til daglig og nå var det min tur. Jentene har fortsatt sommerferie – faktisk i en hel uke til, det vil si at vi har fortsatt noen late dager igjen før hverdagen tar oss. Faktisk skal vi avgårde igjen i dag, mot Oslo først og deretter videre til fjells i morgen. På lørdag har Lars-Kristian og jeg en skikkelig langtur foran oss som jeg virkelig gleder meg til, og etter det skal vi på gårdsferie med jentene! Forteller mer senere og som alltid finner dere meg på instagram om jeg ikke er her – carolinebergeriksenno HER 🙂 

Så hva har jeg gjort siden sist? Jeg har vært hjemme, endelig fått ryddet masse i skuffer og skap, lekt med modelleire, tegnet, perlet, lekt monster og alv, lest masse barnebøker, malt lekestue (ikke i nærheten av ferdig) og vært en hel uke på hytta – det fineste stedet på jord! Der hadde vi besøk av både familie og venner, og så hadde vi en dag alene bare vi fire. Det var fint. Alt sammen 🌸 Vi hadde både regn og sol og jeg har badet. Masse! Hver eneste dag har jeg badet, i både sol og regn! Og så har vi kjørt båt (… helt til den bestemte seg for å takke for seg og vi måtte taues til marinaen – ehe) En kveld tok vi en sen båttur med jentene for å få med oss solnedgangen og det magiske lyset. Da fikk jeg en nostalgisk sommerfølelse som jeg ikke har hatt på lenge og nå skulle jeg ønske jeg kunne gjøre det samme om og om igjen. Det var så fint 🤍 


Jeg krysser alt jeg har for at sommeren ikke er over ennå. August kan jo fortsatt bli skikkelig fin og selv om skolen og arbeidslivet starter igjen for fullt da, så har vi jo helgene og ettermiddagene 🌸 Men før den tid venter nok en fjelltur på oss fire 🙂 Sender dere masse gode sommervibber, og så oppdaterer jeg igjen i morgen! Har noen flere bilder fra hytteturen som jeg vil dele, og så må jeg jo fortelle dere om lørdagens planlagte eventyr i fjellheimen! 

 

en sommerdag i Gamlebyen

I går tok vi med svigerforeldrene mine til Gamlebyen i Fredrikstad – ettersom de ikke har vært der på snart 10 år 🙂 Det er ekstra koselig å ta byfergen over, så vi parkerte bilen i sentrum og gjorde nettopp det. Å gå rundt i Gamlebyen er som å dykke inn i fortiden – jeg har så mange fine barndomsminner derfra og når byen er så godt bevart og for meg ser akkurat ut som den gjorde den gang da, blir jeg så nostalgisk. Alle turene hit med klassen min på barneskolen, turer med venninner og foreldre til Pizzanini, julegateåpninger og mating av ender sammen med søster, mamma og pappa.. bare hygge 🌸 Vi spiste både lunsj og is i går, tittet i den fine lekebutikken «du og jeg, pappa» og jeg fant ut at jeg har lyst til å samle på glansbilder igjen. Haha! Nå håper jeg bare at Nelia eller Naia vil starte! 

det lukter RART i hønsehuset!! 

Hahaha! Kanksje ikke noe å le av når du tenker på at denne faktisk ble brukt før i tiden, men jentene synes det var veldig gøy og det syntes alltid vi også, da vi var små 🌸 Og se på farfar da! 


Jentene har fortsatt sommerferie, så det har på mange måter vi også. Vi jobber lite på dagtid og mest på kveldstid, og utnytter noen av timene på dagen til å få gjort litt ting her hjemme – som å rydde i garasje, loft og kjeller (never ending story) 😅 Håper dere har fine sommerdager ☀️ 

 

lasagne med røket laks

Dette er skikkelig, skikkelig digg – jeg lover! Absolutt alle i hele huset her elsker lasagne med røket laks, spinat og ricotta og dermed er det også på tide å dele oppskriften med dere 🙂 I tillegg til at det smaker skikkelig godt, er det også en rett som går veldig fort å lage – perfekt hverdagsmat med andre ord! Eller perfekt sommermat, dersom du aller helst vil bruke minst mulig tid på kjøkkenet og mest mulig tid med familien ☀️ Here we go! 


du trenger – til 2 små og 2 store 

♥ 400 g. røket laks i skiver ♥ 300 g. frisk spinat ♥ 500 g. ricotta ♥ 150 g. parmesan ♥ 1 plante frisk dill ♥ 1 boks rømme ♥ 2 bokser hakket tomat ♥ 4-5 sjalottløk ♥ 3 hvitløksfedd ♥ pastaplater 


slik gjør du 

Sett ovnen på 210 grader. Finhakk sjalottløk og hvitløk. Surr det i en panne med olje og hell over de hakkede tomatene. Dryss over en god del frisk, finhakket dill og la dette småkoke samtidig som du lager resten av retten. Smak til med salt og pepper før du skal bruke det i den ildfaste formen. Rasp parmesanosten. Stek all spinaten i en stekepanne på medium til høy varme (bruk litt smør eller olje) stek til den blir sammensunket og slapp. Ha ricottaen i en bolle og bland inn all spinaten. Tilsett litt mer enn halvparten av parmesanosten, rør godt og smak til med salt og pepper. Bland sammen en boks rømme og resten av parmesanosten – dette er sausen som skal på toppen. Smak til med salt og pepper. 


Legg tomatsaus i bunnen, deretter pastaplater, ricottablandingen, laksen, tomatsaus og så videre. Jeg avsluttet med et lag tomatsaus før jeg la over rømmesausen og drysset over dill 🙂 Stekes i 20 – 25 minutter – håper det smaker! 

 

Kattuglehøie

Jeg tror faktisk dette er de siste bildene vi har fra turen vår – her kommer et tips fra meg om en skikkelig hyggelig tur dersom du er i Grimsdalen. Den tar noen timer, men er verken tung eller spesielt krevende. Onsdagen gikk vi fra Grimsdalshytta og opp til Kattuglehøi 1553 moh. som består av fire små topper bortover. Vi brukte 1.5 time opp til den første toppen, som også er den høyeste, og der stoppet vi for å lunsje 🙂 På veien opp ble vi møtt av både sol, regn, sludd, snø og vind, så det var skikkelig deilig med sol til lunsjen da vi var på toppen! Dette varte ca. gjennom den første kaffekoppen, før det begynte å snø igjen. Haha! Snakk om endringer i været – akkurat det kan jo være greit å ha i bakhodet når du legger ut på tur i så vekslende vær. Jeg gikk fra t-skjorte til tre lag på bare en liten time. Etter en bitteliten rast, gikk vi videre til neste topp og deretter innom alle sammen etter hverandre – det tok rundt en time før vi begynte på tilbakeveien. Det var en del klatring inni bildet denne turen også 🙂 

På veien ned igjen møtte vi på en del utfordringer – Lars-Kristian synes han var skikkelig smart som fant en fin sti ned på motsatt siden av der vi kom opp, men det tok ikke lang tid før vi innså at dette var en sti for sauer og absolutt ikke for oss! Den tok brått slutt og ble fort stupbratt, og ettersom det hadde regnet og snødd så mye, var den leirete og derfor ganske sleip å gå på. Dessuten var det kun litt lyng å holde seg fast i, jeg ante ikke hvor jeg skulle gjør av hendene mine og følte at jeg ikke hadde skikkelig grep med verken hender eller føtter. Jeg fikk fullstendig panikk da jeg innså at jeg ikke kom til å komme meg verken opp eller ned, det var like bratt begge veier og jeg ble så redd. Et lite feiltrinn der, og vi hadde falt.. langt. Tilslutt måtte vi bare ta en sjans, så da den verste panikken hadde lagt seg, satt jeg på rumpa og akte meg forsiktig nedover. Det var helt grusomt. Så moralen er vel grei: vit alltid hvor stien du velger fører og ta samme veien tilbake om du er usikker. 


Jeg var overlykkelig da vi var på flat mark igjen! Tenkte å legg ut alle storyene fra turen vår i highlights på instagram, så er det bare å gå inn der og se alt om igjen om det skulle være noe dere lurer på 🙂 Og bare spør her også, selvfølgelig! 

 

Skageflå

Nå er vi hjemme igjen! Vi har svigerforeldrene mine på besøk denne uken og skal på hytta neste uke, så til tross for at vi er her og ikke på tur, er ikke sommerferien helt over for vår del 🙂 Vi har hatt en helt nydelig Norgesferie til tross for mye dårlig vær (det finnes jo faktisk ikke dårlig vær, selv om dårlig vær gjør det litt vanskeligere å gå i fjellet) og på lørdag hadde vi den siste turen i Geiranger før ferden gikk hjem igjen i går.

Etter en ganske heftig tur til Vinsåshornet på fredag, bestemte vi oss for en litt flatere tur denne gangen, men det ble jammen en bratt opplevelse likevel, og vi var ute i over 4 timer 🙂 Turen startet med båten fra Grande Fjordhotell til Skagehola, og derfra fulgte vi stien via Skageflå Sæter, Homlung Sæter og tilbake til sentrum. Det regnet MASSE på denne turen, så det var litt glatt og vanskelig å få skikkelig feste på enkelte deler av stien, men det var en skikkelig fin tur og så nydelig utsikt:-) Her kommer noen bilder fra det fantastiske landet vårt!

Da vi var tilbake i sentrum jaktet vi etter denne husken, og fant den ganske kjapt. Herlighet som det kilte i magen! Haha 🙂 


Uken som var har vært så aktiv som aldri før for min del, med rundt 30 timer i aktivitet totalt. Fikk nesten litt bakoversveis i går kveld, da klokken min viste meg oppsummeringen fra uken som hadde gått 🙂 Nå skal vi ta en løpetur i skogen begge to. Blir spennende å kjenne på løpeformen etter så mange dager med kun fotturer i skog og fjell, men det blir en deilig starte på uken 💦 Håper dere har en fin sommer ☀️