I går var det sesongpremiere på Bloggerne og nå har det allerede kommet til sesong 11 – fikk du det med deg? Du kan se det på tv2 Livsstil mandag – torsdag fra klokken 21:30 eller på tv2 Sumo når du vil 🙂 Dette er allerede vår sesong 3, og det som var skummelt og uvant i starten med kameraer og fremmede folk som fulgte oss gjennom dagen, er ikke lenger verken uvant eller skummelt. De som jobber i produksjonen er fantastiske mennesker som jeg har blitt så glad i og det er faktisk bare fint å ha dem der – størsteparten av tiden glemmer jeg helt at de faktisk er i samme rom som meg eller oss. Denne sesongen starter midt i den hektiske teaterperioden min i starten av året, og jeg skal innrømme at det å se tilbake på dette nå er litt rart. Jeg kjenner med en gang på et skikkelig savn etter folkene som var med der og alt vi skapte sammen, og samtidig kan jeg ikke helt forstå at jeg var med på det. Det å se seg selv på scenen sånn, i tillegg på TV, det er litt rart og selv om jeg er stolt av alt jeg gjorde, skal jeg innrømme at jeg spolte over litt av det i går 😉
Resten av sesongen blir dere med videre på teateret, frem til premieredagen som viste seg å bli ekstremt hektisk fordi akkurat denne kvelden skulle Nelia skrives inn på skolen, og jeg måtte komme 15 minutter før premierestart, til tross for at oppmøte egentlig var 2 timer før. Hjertepumpa slo litt ekstra hardt og fort da jeg gikk inn de doble dørene til Sarpsborg Scene. Dere får også bli med på Vixen hvor jeg vant ærespris og ble både overrasket, stolt og ekstremt glad – en veldig rørende episode for meg å se tilbake på. Dere aner ikke hva dette betød for meg og hvor stor plass denne kvelden har i hjertet mitt!
Resten av sesongen tar vi dere med på litt festligheter, hverdagsliv, ferie og bare livet generelt. Jeg elsker å være en del av Bloggerne og synes det er så fint at dere får se litt mer av meg og oss – alt blir mer ekte og annerledes på tv enn på blogg, og selv om jeg vil skape mitt eget univers her inne, synes jeg det er utrolig fint å vise dere litt av livet mitt bak alt sammen også ❤️
Helt utrolig hvor ødelagt du blir av maks et par timer søvn og flyavgang klokken seks på morgen! Det er jo like tidlig hvert år, men jeg glemmer likevel hvor tom man blir i hodet av så lite søvn, så da vi ankom Lefkos og skulle sjekke inn og en dame kom mot meg med et forventningsfullt uttrykk i ansiktet, tok det med minst 3 lange sekunder før jeg kjente henne igjen. MAMMA?!? What?! Haha! Vi visste at Anette (storesøster) var her, men vi trodde at mamma og pappa var på ferie i Danmark, så det å se dem her alle sammen var HELT fantastisk koselig! Åååå! Dette har de visst planlagt i nesten et halvt år, og nå skal vi være sammen helt til søndag (mamma, storesøster og jeg har planlagt jentekveld allerede) og på søndag kommer svigerforeldrene mine hit for første gang 🙂 Denne ferien elsker jeg allerede før den har startet ❤️
Dette er vel femte gangen vi er her, men tredje året på rad med samme leilighet og vi ELSKER å være her! Kan ikke se for meg en sommer uten et besøk hit, det ville kjentes ut som om noe manglet. En viktig bit i stort puslespill om sommeren. Alt med dette stedet er så behagelig – menneskene, stemningen, maten – absolutt alt! Her er det ingenting som er stress og jeg elsker at jeg kan gå i bikini fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Med andre ord: skikkelig ferie!
Det er mange av dere som gjerne vil vite mer om stedet vi er på, så jeg har planer om å lage en Lefkos-guide når vi kommer tilbake 🙂 Før det skjer, så drømmer jeg om å ta litt ferie. Her på Lefkos er nesten hver dag lik: vi står opp, drikker kaffe og leser litt (endelig skal jeg få lest ut boken jeg startet på i juni), trener, spiser frokost med jentene på terrassen og går femten skritt ned til stranden. Der er vi omtrent til solen går ned. Vi har rett og slett FERIE og denne gangen vil jeg lade batteriene på ekte, slik at jeg kan kjenne kreativiteten boble når jeg kommer hjem igjen. De kommende 14 dagene tar jeg derfor bloggen litt som det kommer og oppdaterer når det passer seg. Jeg vil jo at innholdet skal være bra for dere også 🙂 Vi har planer om å leie bil en av dagene, og på slike turer er det spesielt gøy å ta bilder og dermed ekstra gøy å oppdatere! Du finner meg på instagram hver dag og på instagram story selvfølgelig, så jeg blir skikkelig glad om du vil følge meg der – carolinebergeriksenno 🙂 Ååå! Vi har gledet oss så til å komme hit og endelig er vi her igjen! Skal si 1 år har gått fort ☀️God sommer – den er fortsatt ikke over!
Det er så utrolig gøy å lese alle de positive tilbakemeldingene på sykkelturen vår, og det er flere av dere som sier at vi inspirerer. Det gjør meg glad! Noen ønsker selv å sykle samme turen og det er jo spesielt morsomt, men det spiller ingen rolle for meg hvor folk sykler (eller går) så lenge jeg kan inspirere mennesker til å være aktive. Jeg tenkte likevel å legge ut en litt detaljert beskrivelse av turen vår slik at de som ønsker kanskje kan sykle samme rute selv og eventuelt bruke den til å planlegge sin egen rute.
Utgangspunktet for turen vår var en løype som kalles Tour de Dovre. Den ruten vi endte opp med, ser dere over her. Vi er så heldig å ha hytta til Lars-Kristian sine foreldre på Bergsgrenda, like ved Eftensåe Fjellparkering, så derfor slapp vi stykket mellom Dombås og Bergsgrenda ttersom vi startet på hytta, og foreldrene til Lars-Kristian parkerte vår bil på Dombås. Løypen kan sykles begge veier, og det vanlige er å sykle den motsatt vei av hva vi gjorde. Jeg vet ikke helt hvorfor, men da avslutter dere i hvert fall med det fineste partiet som er Grimsdalen. Rent fysisk vil jeg si at den veien vi syklet er enklere enn motsatt vei, ettersom bakkene fra Dombås og opp mot Fokkstugu er bratte og fryktelig dårlige. Bakkene fra Dovre og opp til Vegaskillet er også bratte, men de er gode å sykle på.
Utgangspunktet for denne guiden vil uansett være vår reiserute, og om ikke noe annet er nevnt så tar jeg utgangspunkt i at det sykles med barn i sykkelvogn bak. Dersom jeg omtaler en bakke eller etappe som veldig hard, er det derfor ikke sikkert at den er så hard om du kun har deg selv og sykkelen din. Trykker du på overskriften til hver etappe vil du også få opp et interaktivt kart over etappen. Der kan du se nøyaktig stigningsprosent, i tillegg til Lars-Kristian sin fart og hjerterytme på hele etappen. Ganske kult! NB!Fungerer kun på laptop.
Jeg kommer også fortløpende til å legge inn GPX-filer slik at dere kan laste ned kart overt alle etappene.
Den første etappen er også den hardeste. Den starter ved Eftansåe Fjellparkering med Jotunheimen sine massive fjell i ryggen, Dovre nasjonalpark til venstre og Rondane Nasjonalpark til høyre. Bakken er ca. 5 km, med en stigning på ca. 3,2 prosent før det flater ut og går litt nedover i 1 km forbi Vegaskillet, hvor du tar til høyre mot Haverdalen. Her møter du dagens bratteste bakke, som heldigvis ikke er mer enn ca. 1,5 km med en gjennomsnittlig stigning på ca. 6 prosent. Det bratteste kommer aller først! Etter en lang og bratt utforkjøring på gode veier kommer dagens tøffeste stigning. 6 km som tar deg fra 1111 moh. til turens høyeste punkt, 1343moh. Denne stigningen går rett frem hele veien, er relativt jevn, og det er åpent på begge sider slik at du er sårbar for vind.
Jeg kan anbefale en rast i bunnen av bakken hvor det også renner en bekk slik at du kan få fylt på vannflaske og kanske spist litt mat. Det gjorde vi 🙂 Etter denne bakken går det nedover ca. 1 km, før du får en kort bakke opp forbi et steinbrudd. Etter dette bokstavelig talt stuper det ned i i Haverdalen! Her gjelder det å være forsiktig! Veiene etter steinbruddet er mye løsere fordi det sjeldnere kjører biler der, og når du får dette kombinert med 10 prosent helling gjelder det å være konsentrert. Etter bakken flater det ut før det kommer noen veldig korte, men bratte bakker opp mot Haverdalseter de siste 100 meterne. Middagen serveres klokken 18.00, så ikke kom for sent! Rømme og smør fra egen seterdrift 🙂
Den andre etappen er den nest hardeste! Greit å bli ferdig med det, tenkte vi 🙂 Her sykler du litt over 17 km. tilbake samme vei som du kom til Haverdalseter. Det vil si at turens tøffeste bakke med stigninger på mer enn 10 prosent møter deg etter kun 3 km. Ta deg god tid opp her, og ta gjerne en pause på samme sted som vi gjorde. Når du fortsetter så har du litt stigning opp mot høyeste punktet før du får en herlig utforkjøring på 7 km. med utsikt over Dovre og mot Jotunheimen. Et tips her er å ta med deg farten inn i dagens siste bakke, som er brattere enn den ser ut. 9 prosent på det meste, men på toppen er du ferdig med oppoverbakker og det går stort sett nedover resten av dagen – ca. 6 km. Teltplassen er første stopp på høyre side når du kommer ned i dalen ved elven.
En sjarmøretappe gjennom det som av mange beskrives som Norges vakreste seterdal. Her går det jevnt nedover, så det er bare å rulle i vei og ta inn alle inntrykkene fra f.eks Værkjesæter og Pundarvangen. På Pundarvangen ble det i sin tid holdt marked hvor gudbrandsdøler og østerdøler møttes for å bytte varer, eller kjøpe og selge. Om du vil oppleve dette så arrangeres det marked første helgen i august hvert år i forbindelse med Grimsdalsdagene.
Etter nesten 12 km kommer du til foten av bakken opp til Grimdalshytta. Denne er ganske så tøff, men heldigvis ikke så lang. Premien på toppen, Grimsdalshytta, er uansett formidabel. Bruk gjerne et par dager her til å variere turen med litt fjellvandring. Prøv naturstien om du reiser med barn, eller forsøk deg på en av de mange toppturene. På Grimsdalshytta møter du i hvert fall masse hyggelige turmennesker, det er felles bordsetting klokken 19 og de som driver hytten er behjelpelig med alt du måtte lure på.
På denne etappen bommet vi litt, for det var aldri meningen å sykle så langt som vi gjorde. Det hele endte med at vi traff en hyggelig familie, som selv bodde og kjente de som driver Fallet Nordre, og dermed klarte å ordne oss rom for natten til tross for at det egentlig var fullt 🙂 Planen var å bo i telt, men vi syklet dessverre for langt i den tro at det stadig kom flere og bedre teltplasser, i stedet for å bare ta den første og den beste. Om dere ønsker å bo i telt, i stedet for på Fallet Nordre, så anbefaler jeg å telte ca. 1-2 km etter veien opp til Bergseng Sæter, der hvor elven snor seg helt inn til veien. Ellers går det også an å leie seg inn på Bergseng Sæter! I sommerukene så leier de fortrinnsvis ut på ukesbasis, men det går jo an å høre. Fallet Nordre ligger utenfor bommen, og ved inngangen til Grimsdalen. Så bor du der er du jo litt utenfor denne fantastiske dalen som jo egentlig er målet for reisen og etappen, men de har likevel en fantastisk utsikt mot Rondane og du ser hele Rondanemassivet.
Uansett er dette, med unntak av bakken opp til Bergseng Sæter, en lett etappe med mye nedover. Så her går det ganske fort, spesielt på slutten. Om dere har ork, eller sykler uten barn i sykkelvogn, vil jeg anbefale en tur opp til Bergsengs Sæter bare for å se på utsikten og kanskje ta en liten spasertur. Bakken opp er 1,7 km fra topp til bunn, med gjennomsnittlig stigning på 8 prosent og maks stigning på 12 prosent. I tillegg er grusen løs, så her måtte vi dytte syklene, mens jentene gikk sammen med oss. Dette var derfor den bratteste bakken på hele turen, men heldigvis er den ikke så lang.
Når du kommer ned fra Bergseng Sæter sykler du med det fantastiske Rondanemassivet foran deg. På rekke og rad ligger Høgronden (2115m), Midtronden (2060m), Rondslottet (2178m) og Digerronden (2016m). Et helt fantastisk skue som bare må oppleves! Etter dette går veien inn i skogen og elven forsvinner litt unna før du kommer ned til bommen og Fallet Nordre.
Her sykler du for første gang på asfalt og langs en traffikert bilvei. Veien i Grimsdalen er også traffikert, men det er ikke mange bilene du møter der. Du møter ikke så veldig mange biler her heller, men siden det er asfalt så kjører de litt fortere – følg derfor med! Uansett er dette stort sett en enkel etappe, hvor det går nedover nesten hele veien. Vi brukte 30 minutter på 9 km. Siste 1,5 km opp til Løkken Fjellgård er det bratt med opp mot 9 prosent stigning på det meste. Løkken Fjellgård ligger nydelig til med utsikt over Dovre og Rondane nasjonalpark, men vi ble litt skuffet over stedet. På hjemmesiden står det at det er masse dyr på gården, så da tenkte vi at det var midt i blinken for ungene. Dessverre var det bare 3 hester der, resten av dyra var på setra. Ikke var det noe grillplass heller, slik som beskrevet på hjemmesiden, og ovn i hytta var det heller ikke. I Folldal er det butikker så her er du tilbake i sivilisasjonen 🙂 Anbefaler et besøk hos Folldal Gruver, her er det også muligheter for overnatting.
Så kom de etappene hvor jeg ble syk og dessverre måtte avbryte. Heldigvis tok Lars-Kristian sykkelen fatt og syklet resten av turen slik at vi kunne skrive om alle etappene 🙂 Dette er turens lengste etappe, og går for det meste langs hovedveien mellom Folldal og Hjerkinn på asfaltert vei. Pass på å ta til venstre etter 8 km ned Baksidevegen, hvor det nesten ikke er trafikk i det hele tatt i over 8 km. Veldig deilig 🙂
Etappen går stort sett i en svak stigning hele veien fra Folldal, og kan nok med sykkelvogn oppleves som litt tung. Med unntak av et par bakker i Baksidevegen, som er litt kupert, er det derimot ingen bratte bakker. Lars-Kristian ble tipset om noe som heter Gamle Kongevei, som starter ganske raskt etter at du kommer opp på hovedveien fra Baksidevegen, men denne syklet han forbi og fikk dessverre ikke syklet. Gamle Kongevei går helt frem til Hjerkinn og er ikke traffikert, og det skal også være mulig å sykle med sykkelvogn. Det skal være et parti på 2 km. hvor syklene og sykkelvogner må trilles, men bortsett fra det går veien på fine traktorveier. Utsikten skal være spektakulær, så den anbefales å teste ut for å unngå trafikk. Vi har laget et kart som kan lastes ned og lastes inn på GPS-apper som f.eks Topo GPS, som viser hvor vi tror veien går. Realiteten kan avvike noe fra kartet, men det skal være sånn ca. riktig. Gamle Kongevei har mer høydemeter og er mer kupert enn hovedveien, så her får man nesten ta en egen vurdering. Sykler du uten sykkelvogn så ville jeg valgt den.
Dette er et must når du er på Hjerkinn! 5,8 km og 324 høydemeter unna Hjerkinn Fjellstue ligger Viewpoint Snøhetta. Et prisvinnende utsiktspunkt som virkelig gir deg et fantastisk skue ut over Snøhettamassivet. Er du heldig kan du se moskus på vei opp, eller fra utsiktspunktet hvor det er plassert ut en kikkert som hele tiden peker mot der det er moskuser, om de er i nærheten. Her kan du fint sykle opp til parkeringen og gå de siste kilometerne. Langs hele ruten fra parkeringen er det plassert ut historiske punkter som tar deg gjennom den 10 000 årige historien om Dovrefjell, der villreinen går igjen som en rød tråd.
I utgangspunktet pekt ut som en av de enkleste etappene, men denne nye sykkelveien mellom Hjerkinn og Dombås var tøffere enn forventet. Mye opp og ned, og siden det ikke kjører biler der så er grusen relativt løs. Planen vår var å overnatte på Furuhaugli Turisthytter, hvor Norges minste ølbryggeri holder til. De lager kun 500 liter i året og det eneste stedet hvor det er å drikke er på Furuhaugli Turisthytter. Dette gledet jo Lars-Kristian seg til, så det var synd at han ikke fikk oppleve det 🙁 Sykler du denne etappen på en varm dag, kan det anbefales en dukkert i Vålasjøen som kommer etter ca. 15 km.
Den siste etappen fortsetter på den nye sykkelstien mellom Dombås og Hjerkinn, skjønt de siste 5 kilometerne fremstår den som alt annet enn ny 🙁 Det er relativt bratt ned den siste delen, og om du har sykkelvogn så må du kjøre veldig sakte og forsiktig fordi veien er forferdelig dårlig! Masse steiner, hull og renner i veien. Om du sykler motsatt vei av oss, og skal opp denne bakken, så tror jeg faktisk ikke at det er mulig med sykkelvogn med tung last. Et alternativ her er jo da å ta E6 den første delen til du er kommet opp hvor det er flatt og bedre sykkelsti. Her var planen vår å stoppe på Fokkstugu for et lite måltid (de tar ikke kort), og besøke Fokstumyra Naturreservat.
Tusen takk for at du har fulgt oss på sommerens vakreste eventyr her hjemme! Vi gleder oss til flere turer i tiden fremover 🙂
Snipp snapp snute – så var eventyret ute! Da var det på tide å poste de siste bildene og dermed den siste bloggposten fra den fantastiske sykkelturen vår! Jeg ble dessverre syk med 40 grader i feber og halsen angrepet av streptokokker natt til lørdag, og vi kunne dermed ikke sykle videre på søndag. Jeg var virkelig helt knust på grunn av det – ikke bare for min egen del, men for jentene og Lars-Kristian som fortsatt hadde masse de gledet seg til. Jeg er fortsatt så lei meg, men samtidig er jeg veldig glad for at jeg begynner å bli frisk igjen, for dette har vært skikkelig vondt!
Vi hadde heldigvis en fantastisk fin tur helt frem til jeg ble syk, i tillegg gjenstod «bare» 2 dager og heldigvis ikke mer enn det. De to siste etappene var planlagt innom Hjerkinn og Furuhaugli, hvor vi blant annet også skulle på fottur opp til viewpoint Snøhetta, ri på islandshest og bli med på mikrobryggeri. Kanskje skulle vi også en tur på moskus-safari, men jeg har hørt at de trekker så langt mot snøen i fjellene som mulig nå som det er såpass varmt, så det kan jo være at det uansett ikke hadde blitt noe av. Svigerforeldrene mine hentet jentene og meg på søndag ettermiddag, hytta deres ligger en drøy time unna og heldigvis var de der og kunne stille opp. Jeg er så takknemlig for det! Lars-Kristian tok sykkelen fatt og syklet ferdig etappen vår, så han la bak seg 70 kilometer og 2500 høydemeter på bare 3 og en halv time – ikke dårlig! Og du kan tro jeg lå og ristet i feberrier, mens jeg drømte om at jeg også var med! Uff.
Uansett! Lørdagen dro vi fra det skjønne Stabburet som vi fikk bo i (som du kan lese om i denne bloggposten), men før det ville vi gjerne bruke dagen ved Fallet, når vi likevel hadde så god tid. Vi fikk tips om at det lå en nydelig foss i nærheten, og at dersom vi fulgte den litt nedover, var det mulig å bade der både for oss og jentene, så vi bestemte oss for å ta til oss det tipset 🙂 Det var vel rundt 20 minutter å gå gjennom skogen før vi hørte fossen bruse.
… og enda noen minutter senere fant vi stedet hvor vi kunne bade. Vannet var fortsatt rimelig kaldt, men jeg hoppet i det med hele meg! Brrrr! Det er mye mulig dette er gunnen til at jeg faktisk ble såpass syk som jeg ble, for tidligere denne dagen våknet jeg med øm kropp og vondt i halsen, men valgte å tro at vondtene var på grunn av alle de ulike underlagene vi hadde ligget på den siste uken, og at halsen bare var litt sår. Det var ikke helt riktig. På bildet under her hadde jeg nettopp dykket håret under – aaaaah!
Hugo fikk seg også en dukkert 😉 Og Lars-Kristian hoppet fra fjellveggen!
Elsker dette bilde 💦
Etter et par timer her gikk vi veien tilbake gjennom skogen, spiste litt middag og kom oss på veien videre til Løkken Gård. Hit var det bare 10.2 kilometer og avslutningen var en ganske bratt oppoverbakke. Jeg begynte å kjenne symptomer på feber allerede her, så for meg var denne bakken verdens verste akkurat da – derfor er jeg kanskje ikke den beste til å si om den faktisk var tung eller ikke 😉 (.. Lars-Kristian sier bekreftende at den var tung *phew*)
Løkken Gård skuffet oss på flere måter. Vi hadde booket oss inn på en flott hytte, men det er jo ikke nok når du forventer grillplass ute samt masse dyr som vi hadde fortalt jentene at de skulle få se. Det hadde vært generelt lite dyr på turen og denne gården var en av plassene hvor vi forventet å se mer (både hunder, hester, sauer, geiter etc. er nevnt på hjemmesiden) men det var altså ingenting! Så vi var veldig skuffet over dette stedet, selv om leiligheten hvor vi bodde var topp og utsikten var helt nydelig!
Tusen takk for at dere har fulgt oss på denne magiske reisen! Vi hadde også med oss GoPro og videokamera og kommer til å legge ut film fra turen etter hvert – den var så eventyrlig fin på alle måter og jeg håper både familier, single, par, store og små har blitt inspirert til å ta turen ut i den utrolig flotte naturen vår! Vi har fått mersmak og kommer til å bruke sykkel mer i tiden fremover, samt gå toppturer. Vi gleder oss – det er rett og slett så befriende å være ute!
Nå kan jeg endelig avsløre hva jeg har jobbet med en stund – i dag lanserer jeg nemlig mitt helt eget merke: Caroline Accessories 🌸og det er så gøy! Vi starter med en nydelig samling av skjønne perlespenner og glitterspenner i forskjellige sammensetninger og jeg synes resultatet er både glamorøst, klassisk, tøft og enkelt – det kommer helt an på hvordan du velger å bruke dem. Hele utvalget finner du HER.
Med riktige hårspenner kan du fort forvandle en hårfrisyre fra enkel til wow på 1-2-3! Dere har helt sikkert sett at jeg selv har brukt slike spenner i lang tid nå, og ettersom hår er noe jeg synes er fantastisk morsomt å leke meg med, føltes det helt naturlig for meg å lansere disse ⭐️Perlespennene finner du HER.
Jeg har hatt dilla på perlespenner i hele vår og sommer, og synes fortsatt det er superhot, så favorittene akkurat nå er absolutt alle perlespennene mine! Jeg elsker å kombinere flere av dem i håret samtidig, men det er også fint å bare bruke én enkelt dersom du foretrekker et litt roligere uttrykk.
Noe som er skikkelig fint når du har satt opp håret litt løst og tilfeldig, er å bruke noen fliseklemmer med strass i nakken. Det løfter hele frisyren og gjør en enkel hårfrisyre mye mer spennende med en gang 🙂 Sweet / Happy finner du HER.
Du finner 9 forskjellige brett med spenner i kolleksjonen, og totalt 18 stykk. Jeg har valgt å gi dem navn etter ikoniske kvinner, så her finner du blant annet Audrey, Coco, Billie, Rosa, Amelia, Marilyn og Diana i selskap med Happy / Sweet og Cutie / Boss 🙂 Spennene finnes hos Coverbrands HER eller du kan kjøpe dem i Skin & Tonic sine butikker 🌸 Håper du finner noen du liker!
For det første: hvor varmt er det ikke å ha på seg hjelm, og sykle kilometer på kilometer i bakker som får lårmusklene til å jobbe på spreng, mens du kjenner svetten sile fra hodepunnen i stekenede sol? Jeg har svaret: VARMT! Jeg brukte en del caps de gangene jeg ikke brukte hjelm denne turen, men hver eneste gang før håret gikk i strikk (ok, nesten hver eneste gang) måtte jeg bare dusje hodebunnen min og massere inn litt godlukt fra Batiste. Det gjør underverker!
Spesielt fin å ha var denne lille sprayboksen da vi skulle rett fra sykkel og til middag, og jeg følte at jeg ikke kunne bruke caps. Da ble svette lokker umiddelbart litt freshere med Batiste – rett og slett en lifesaver for hjelmsveisen den der altså 😉
Dersom du lurer på hva Batiste er, så kan jeg fortelle deg at dette er en multi-award-vinnende tørrsjampo- og hårpleieserie. Jeg elsker å inkludere tørrsjampo i min hårrutine, spesielt de dagene jeg har det litt ekstra travelt og da velger jeg ofte Batiste. For samtidig som den gir håret mitt en mye renere følelse etter at jeg for eksempel har vært på trening og ikke har dusjet håret, så gir den også håret en fin mengde med volum, og akkurat det er viktig for meg. Denne størrelsen er helt perfekt å ha i vesken når du er ute på reise – jeg hadde med meg min på sykkeltur, men den blir jammen med i håndbaggasjen til Hellas også, akkurat som i fjor!
Batiste fjerner effektivt urenheter, fett og gamle produktrester fra håret ditt, og et ekstra pluss er selvfølgelig at den i tillegg tilfører frisk duft. Et stylingtips fra meg er å bruke Batiste de dagene du har det litt travelt, og velger å ikke vaske håret, eller bare bruke den når du trenger en touch up på frisyren 🙂 Bestill Batiste HER – de har SÅ mange gode lukter!
Advert
Advert
This site uses cookies to give you the best experience. If you continue to use our service you agree with the use of such Cookies.Ok
×
Open Snapchat on your phone and point the camera here.
