Sliten?!?

Å. For en dag! Det har faktisk gått i ett siden klokken seks i dag tidlig. Det er først nå jeg er tilbake i leiligheten.

Jeg fikk forresten handlet fra meg på Gina i dag.
Tror jeg.
Dere får ikke se alt før i morgen, for nå ligger jeg rett ut på parketten. Jeg er så sliten!! Orker ikke å bevege på en eneste finger.

Men, det er klart dere skal få en smakebit.

Jeg er ikke, jeg gjentar I.K.K.E, en fan av kopiering av designervarer.

MEN. Og dette er et stort men. Dere vet jo hvor fantastisk fan jeg er av Balmain? Hjertet mitt løper løpsk hver eneste gang jeg ser et plagg av dette vindunderlige merket. Dersom jeg får jeg ta på plagget, er det nesten snakk om hjertestans. No kidding.

Så, da jeg fikk øye på denne herligheten i butikken vår, hoppet hjertet mitt over fem slag. Minst. Jeg måtte ha den. MÅTTE.

Er den ikke fabulous?

balmainvast
Jaja. Nå skal jeg faktisk sove om ikke lenge. Jeg er så sliten! Sa jeg det??

… og siden dere vil ha bilder, men jeg ikke akkurat er i stand til å bli fotografert i skrivende stund, poster jeg et bilde som er nøyaktig ett år og ca. 90 dager gammelt. Fra en av tidenes morsomste kvelder.

635
 

AH. Lovely Monday!

Nå har jeg vært på trening. En løpetur på 30 minutter, med 15 minutter mageøvelser er ikke en dårlig start på uken. Eller hva?

Ellers skal jeg jobbe på Gina Tricot i dag. Det er to uker siden sist. Dette er den nest siste vakten min i denne herlige klesbutikken. DET betyr at jeg kommer til å hamstre tøy før jeg slutter – og dere skal selvsagt få se HVA jeg hamstrer.

Nå lurer dere kanskje på hvorfor jeg ikke skal jobbe på Gina mer. Det er rett og slett fordi jeg har fått en jobb som retter seg mer mot noe jeg virkelig vil jobbe med. Og, jeg kommer til å jobbe hver dag fra ti til fire. Herlig.

Så vet dere det.

Bilder kommer ikke før i kveld, jeg har ultradårlig tid nå :O

 

Hjemme fra kamp

Og iskald i hele kroppen.

Følte meg frisk nok til å dra på Åråsen i dag. Kjedelig at det ikke ble seier, men uavgjort er bedre enn tap! Også er det så deilig å se kjæresten frisk og rask på banen.

Slik så jeg ut rett etter kampen. Haha, du kan virkelig se at jeg er forkjølet :O
dsc01510

Nå skal vi spise pizza (!!), før det er natta. Skal bli deilig å starte hverdagen igjen i morgen.

 

To skritt frem, og ti tilbake?

Herregud.

Det var helt merkelig å starte med treningen igjen i går. Jeg føler at kondisen min er tilbake der den var for ti år siden. Veldig rart. Jeg har jo bare vært syk i en uke.

Det kjentes som noen hadde festet blylodd rundt beina mine da jeg startet å løpe. I tillegg ble jeg andpusten etter femten sekunder. Også kom hosteanfallene. Sammen med den tette nesen.

Da jeg prøvde å konsentrere meg om Justin Timberlake på Ipoden, la jeg også merke til at jeg fortsatt hadde dotter i ørene. Han visket jo istedenfor å synge!

Med andre ord, ikke en veldig vellykket treningsøkt. Men, jeg kom meg gjennom 45 minutter med intervaller, og deretter litt styrke.

Selvsagt gir jeg ikke opp, men prøver i dag også.
Mens Lars-Kristian lader opp til kamp

dsc01498

Ps. Mange spør om flere bilder. Grunnen til at det ikke har vært så mange denne uken, er rett og slett fordi jeg har vært sengeliggende. Derfor vil det selvfølgelig bli bedre fremover 😀
 

NY UKE. .

…starter i dag! I hvert fall for meg.

Jeg er på feberfri dag nummer to, og det må feires. Jeg har ikke tenkt til å ligge på latsiden.

Kroppen min skriker og verker etter bevegelse.

Rumpa mi føles flat som en pannekake etter altfor mange timer i sofaen og syksengen. Åh! For ikke å snakke om ryggen min! Og magen min – alle Ibuxtablettene den har måttet fordøye.

Nei. Nein. Ninguna. I dag starter prosjekt Caroline-blir-seg-selv-igjen.

Så jeg håper dere er klar for noen dager med mas og pjatt om trening og dill. Dere slipper nemlig ikke unna!

 

Er det mulig?!?

Nå kjenner jeg faktisk at jeg er ganske sint.

I natt har tydeligvis noen prøvd å logge seg inn på både mailen min, og på blogg.no. Jeg har motatt fem mail fra blogg.no om informasjon angående nytt passord. Det samme fra hotmail.

Dette er virkelig toppen av frekkhet.

Dette er faktisk flashback til da jeg gikk første året på vgs, og noen hadde klart å knekke passordet på mailen min.

Messenger var stort på den tiden, og med tilgang til mailen min, fikk kodeknekkerne også tilgang til messenger-kontoen min. Det var alt annet enn morsomt, da jeg oppdaget at jeg kalte meg selv både det ene og det andre, og skjelte ut den ene gode venninnen etter det andre. Ikke en hyggelig opplevelse, med andre ord.

Så vær så snill og slutt med slike prøvelser. Det er over hodet ikke morsomt.

– Caroline