julelandsby: makeover

Hei mandag! I går etter at jentene var i seng, bestilte vi en pizza og hadde juleverksted bare vi to :-) Vi har kjøpt en superhyggelig julelandsby og Nelia er helt i ekstase over den! Hva er mer magisk enn slike småting som de minste kan beundre og glede seg over hvert år? Denne byen kommer sikkert til å bygge seg større med årene også! 

Vi vil derimot gjøre litt om på den og har satt i gang prosjekt male om-julelandsby og den kommer til å bli så fin! Gleder meg til å vise dere når den er ferdig, forhåpentligvis blir det ikke altfor lenge til. Vi satt oppe til over midnatt, men er ikke i nærheten – jeg tenkte ikke over at det skulle bli så mye pirk! Egentlig skulle jeg helst ha spraymalet over hele, men flere av husene har noen detaljer som jeg ikke synes skal være hvite. Så snart jeg har et ledig minutt i kveld må jeg bare finne frem malekosten :-) 


Denne uken er travel både på jobbfronten og på privaten, det er alltid en del som skal landes og spikres og gjøres klart til juleaften begge steder før vi kan ta juleferie. Jeg gjør alt jeg kan for at det skal være hyggelig og ikke bare mas, og det håper jeg du gjør også :-) Ha en fin ukestart ♥ 

 

den første turen på skøyter

Vi har hatt det så fint i dag! Vi har vært på Sarpsborg Stadion sammen med mamma og pappa, og Nelia har hatt sin aller første tur på skøytene som hun fikk i bursdagsgave fra dem. Jeg må bare si at jeg er så imponert over barns viljestyrken! De gir seg jo ikke før de får det til, i hvert fall ikke hun her ;-) Jeg husker så godt min egen erfaring fra skøyteisen, jeg bare kastet meg ut i det jeg også, og det gikk så fint! Jeg hadde mine første skøyteturer på Tunevannet, og vi hadde alltid med boller og kakao, så det var med i sekken i dag også – bortsett fra at bollene var erstattet med pepperkaker. Det er jo jul!

Elise og jeg var ofte akkurat her da vi var yngre, det var alltid gøy, men i maks to timer. Først ble fingrene frosne, men de kunne jo holdes i sjakk med varm kakao! Det var verre da det ble tærne sin tur, og da vi endelig kom inn og fikk stukket føttene foran varmeovnen, stakk og prikket det skikkelig da de endelig begynte å bli litt varme igjen. Kanskje rart at akkurat sånne minner kan være så fine, men det var liksom en del av sjarmen og det gjorde meg aldri noe :-)  

I dag startet vi den første turen på glattisen med en bruskasse, ettersom det tross alt er det Karsten og Petra bruker når de skal stå på skøyter, men den kassen var bare i veien! Så da var det mye bedre å teste uten, og det gikk så fint! Neste gang skal jeg få meg skøyter også, mine rosa gamle danseskøyter med pels har blitt altfor små – kanskje like greit ;-) Det er så gøy om alle kan stå sammen! Kanskje ikke Naia riktig ennå, hun stortrives med akebrettet enn så lenge ;-) 


Håper deres søndag har vært fin ♥ 

 

slik lager du blomster som står hele julen

Hei hopp! Dette har jeg hatt lyst til å gjøre siden vi feiret Nelia sine 3 år i fjor – da hadde vi nemlig en kjempestor champagnekjøler fra Riviera Maison som var helt stappfull av nydelige, røde roser og den gjorde seg som pynt i nesten to uker. Rosene var selvfølgelig ekte og da står de jo ikke lenge, til tross for at de fikk jevnlig vann og stod fast i oasis. Så i år har jeg gjenskapt det samme, men champagnekjøleren er byttet ut med en nydelig bolle i gull og de ekte rosene er erstattet av kunstige. Likevel synes jeg det er like vakkert! Du kan nesten ikke se at rosene ikke er ekte. Oasisen er helt super å bruke for at rosene skal holde seg på plass og de blir også enklere å oppbevare og kan lett settes tilbake igjen neste år. 

Alt du trenger er kunstige, røde roser, en fin bolle og oasis fra en blomsterbutikk – mine er fra Plantasjen. 


Så enkelt og så dekorativt! Pluss at de står hele julen og enda litt til – til evigheten om du vil ;-) 

 

it’s cold outside

Hei lørdag! Denne kroken har blitt så utrolig koselig nå, og jeg sitter her så ofte jeg kan med morgenkaffen min. I dag har jeg sittet her og tenkt på hvor utrolig glad jeg er for alle dere der ute som virkelig forstår meg så godt det går an å forstå et annet menneske gjennom en blogg. Jeg er så takknemlig for all støtte og for alle gode ord og har så lyst til å klemme dere alle sammen! Jeg vil at denne bloggen skal være et godt sted å komme til, ikke noe annet, og akkurat det fokuset kommer jeg til å fortsette å ha i 2018. Om mulig mer enn noen gang!  Så tusen takk for at akkurat du legger igjen spor her inne og motiverer meg til å fortsette hver eneste dag ♥ 

I morgen tenner vi lys nummer 3 allerede, tenk på det! Vi liker å samles her sammen med jentene før barne-tv og lese versene til Inger Hagerup mens vi tenner ett og ett lys. De versene minner meg så mye om da jeg var liten jente og hadde tusen sommerfugler i magen fordi jeg gledet meg sånn til julekvelden. Det er så viktig å ta vare på de gode minnene og tradisjonene  Vi har fått opp et juletog rundt treet i år til våre barns store glede også, det tøffer og går og spiller julemusikk – så hyggelig! Det er i hvert fall en tradisjon vi kommer til å fortsette med – juletoget :-) 


Jeg var på konsert med mamma i går, det var så fint! Jeg er utrolig glad for at vi har så nære og tette bånd i vår familie, det betyr alt for meg! Vi spiste ute først og deretter gikk vi gjennom byen og opp til Sarpsborg Scene for å høre Stian Joneid synge julen inn. Det var så fint det! Minnene strømmet på fra den gangen jeg spilte teater og jeg kjenner at jeg savner den tiden så mye. Det toppet seg da jeg møtte teaterlæreren min der, i tillegg til flere andre jeg spilte teater med for mange år siden, det hadde jeg ikke forventet! Så koselig! Stian var veldig bra og nå gleder jeg meg allerede til neste år ♥ I løpet av kvelden fikk han også besøk av søskenbarnet sitt på scenen, Malin Joneid, og den jenta er så flink at jeg skulle ønske hun kunne stå i stuen min og synge for meg hver eneste dag. For et talent! Så ja, det ble en del av både tårer og latter i går, og i dag har jeg litt rødvinshodepine. Haha :-) For en fin kveld! Håper dere har en god helg ♥ 

 

du er gjerrig

Før jeg kommer skikkelig i gang med dette innlegget, vil jeg bare skrive at jeg setter så utrolig stor pris på dere fantastiske mennesker som leser bloggen min dag ut og dag inn. For meg er de gode leserne dere som på jevnlig basis besøker bloggen min, dere som kommenterer med fine og oppmuntrende ord og dere som kommer med konstruktiv kritikk for å hjelpe meg å forbedre den – både positiv og negativ.  Til dere andre som på jevnlig basis leser bloggen min, utelukkende for å lete etter feil, dere setter jeg på ingen måte pris på, og jeg tror det også gjelder for de andre som leser bloggen min og som ønsker en positiv opplevelse av den. Jeg foreslår at de av dere som besøker denne bloggen kun for å lete etter feil, slutter å lese den og heller finner andre verdier i livet enn å konsekvent forsøke å rive andre mennesker ned. Nå vinkler jeg dette avsnittet slik at det handler om meg, men dette kan overføres til alle andre. 

De siste dagene har jeg befunnet meg i den absurde situasjonen hvor jeg faktisk har måttet forsvare hvorfor jeg er så smålig at jeg kun ga 48 000,- til Redd Barna sitt arbeid i Syria i desember 2016. I tillegg er det noen som har tatt samme sak, vridd og vendt litt på det, og satt ut et rykte om at jeg startet en innsamling blant mine lesere hvor jeg samlet inn 725 000,-, for så å beholde 80 prosent av dette selv og kun ga bort 20 prosent til Redd Barna.

Før jeg skriver hva jeg synes om dette, kan jeg legge frem sannheten slik at ingen går rundt og tror at det er hold i ryktet. I fjor arrangerte vi adventskalender hvor vi solgte x antall luker til annonsører. Annonsørene betalte altså for reklameplass på bloggen, i tillegg til at de stod for premiene. Denne adventskalenderen kom på toppen av all annen jobb, og for å produsere materialet til den jobbet vi kvelds- og nattestid i flere dager i strekk. Det var vel 4-5 dager med kun 2-3 timer søvn, i tillegg til at vi gjorde huset klart til flytting, forberedte jul og sist men ikke minst, hadde et nyfødt barn. Etterbehandling av film, bilder og tekst kom senere og jeg husker Lars-Kristian satt på lille julaften og gjorde klar den siste filmen. Underveis i prosessen så vi at adventskalenderen kom til å øke omsetningen til bloggen betraktelig i desember,og derfor bestemte vi oss for å donere bort deler av overskuddet til et veldedig formål. Totalt endte vi opp med å donere bort 48 000 kroner – noe som tilsvarte 20 prosent av det vi satt igjen med av annonseinntekter fra kalenderen før skatt og lønn. Disse 48 000,- satt vi inn i en innsamling for Redd Barna sitt arbeid i Syria, og oppfordret deretter leserne mine til å være med på innsamlingen. Til sammen samlet vi inn 145 150,-, dvs. at leserne mine bidro med 97 150,-. Så om noen sier at vi beholdt penger som dere lesere donerte til Redd Barna, så stemmer ikke det. Hvem er det som i det hele tatt tenker at dette er et alternativ? Det er jo helt sykt å tenke på denne måten.

De siste dagene har det altså vært dårlig stemning i kommentarfeltet og jeg kjenner at jeg får grøssninger fra nakken til stortåa når jeg tenker på hvorfor: enkelte lesere kaller meg rett og slett smålig fordi jeg donerer det de anser som for lite penger til veldedige formål. Altså, er dette seriøst? «Det blir som småpenger å regne, når du tjener så godt» er vel det argumentet som blir brukt mest når jeg spør etter en begrunnelse. Ja, jeg tjener godt! Er ikke det lov? Jeg kunne helt fint beholdt alt vi tjente på annonsesalg i forbindelse med adventskalenderen selv, men valgte i stedet å gi bort så mye som 48 000,-. Det er mye penger for oss, til tross for at vi «tjener godt». Hvorfor mener enkelte at det er greit å kritisere giverglede? Er det ikke bra at noen velger å gi og samtidig starter innsamlinger slik at flere kan bidra? Slik at summen tilslutt blir enda bedre? Når er det godt nok? Hvor mye er godt nok?

Spør dere meg er alle bidrag gode nok, enten det er i kroner eller andre ting som mat, hjelp, en god samtale etc. Å kritisere «hvor mye noen gir» er så kontraproduktivt at jeg ikke vet hvor jeg skal starte, og denne kritikken er så useriøs at det hele bare blir ufattelig trist. For å være ærlig så er det lett å miste motivasjonen til å gjennomføre lignende aksjoner i fremtiden, men heldigvis skal jeg klare å se forbi disse trollene som av og til herjer i kommentarfeltet mitt og diverse fora, og heller tenke på hva jeg og de gode leserne mine utretter for de som ikke har det så godt. Så kan de andre sitte på sine anonyme forum og kommenterfelt og spre eder og galle, som om det hjelper mennesker som ikke har det så godt.

Og før noen nevner det; nei, jeg er ikke ute etter skryt for bidraget, en statue eller noen annen form for ros, men jeg vil ha meg frabedt kritikken.

I tillegg til dette, har jeg forstått det slik at enkelte ikke ser på min giverglede som troverdig med mindre jeg selger alt jeg eier og har, og selv opplever hvordan det er å ikke eie noe. Da hadde det kanskje vært ok – satt litt på spissen. Jeg blir så sliten av å aldri strekke til samme hva jeg gjør. Og nei, jeg sier ikke at det er synd på meg, jeg er bare så lei av at enkelte som KUN er ute etter å finne feil. Bare slutt med det og gå heller inn på en blogg som gir deg noe annet enn hat og trangen til å ville si noe stygt om andre. 

Tidligere denne uken fikk jeg også kommentarer om jeg fremstod som lite troverdig fordi jeg skrev at julen får meg til å være ekstra takknemlig for familien min og barna mine. At denne høytiden får meg til å være ekstra takknemlig for at vi har det så godt og at jeg tenker mye på de som ikke har det som oss, som ikke kan spise seg mette eller får åpne pakker på julaften. Dette har jeg visstnok ingen rett til å skrive, det blir lite troverdig fordi jeg ikke gjør nok eller gir nok. Siden 2013 har vi i hvert fall bidratt med masse leker og klær til Omvendt Julenisse i Skien og jeg vet at mange barn og familier har fått masse glede av akkurat det, så denne kritikken vil jeg bare grave et digert hull til, stappe all eder og galle nedi og fylle på med jord. 

Det er rett og slett ikke greit å kritisere noen for å gi for lite i noen sammenheng. Jeg håper virkelig at flesteparten av mine lesere ser hvor bunnløs denne kritikken er. Jeg håper flesteparten av mine lesere ER takknemlige for at de får oppleve jul i et land som Norge, for at de er friske og har muligheten til å spise seg mette. Jeg håper flesteparten av mine lesere avser en 10-kroning eller en 50-lapp til et veldedig formål i ny og ne – fordi alle monner drar. Fordi litt er bedre enn ingenting. Jeg håper virkelig ikke at noen på grunn av denne diskusjonen, tenker at dersom de ikke kan donere en halv million, så kan de like gjerne la være, for det er så langt fra sannheten som du kan komme. Alt er bedre enn ingenting! Når skal vi slutte å lete etter feil hos andre? Jeg håper det blir snart, i hvert fall i tide til at julefreden kan senke seg. 

 

slik tryller du hverdagskjeks til julekjeks

Nå nærmer deg seg julaften med stormskritt og jeg er sikker på at jeg ikke er alene om å skulle ha gjester i både julen og romjulen :-) Med gjester hører servering og med servering hører både middag, dessert, kaker og småkaker, og kanskje har du så mye å gjøre i førjulstiden at du rett og slett ikke har rukket å bake noe særlig selv? Da må du få med deg dette tipset, for jeg skal vise deg hvordan du kan servere helt imponerende fine julekaker  på 1-2-3! 

Alt du trenger er havrekjeks og de fineste finner du fra Sibas som er uten logo. Digestive fungerer også, men de har en logo som kan ødelegge inntrykket bare littegran ;-) Du trenger også hvit sjokolade, candy canes og en liiiten skvett med fløte.

Knekk opp den hvite sjokolade og smelt den over vannbad. Hell på en liten skvett med fløte dersom du synes den stivner for fort, hvit sjokolade kan være vanskelig å jobbe med. Rør godt. Knus peppermyntestang (candy cane) og ha bakepapir på et fat. Dypp en og en kjeks i den hvite sjokoladen og strø umiddelbart over knust peppermyntestang. Legg dem på brettet med bakepapir og alt inn i kjøleskapet slik at det stivner. 


Perfekte julekjeks for både stor og små :-)