that day

September 19, 2016 at 10:43

180916_soverom_morgen_5327

wake up – kick ass – repeat 

180916_soverom_morgen_5469

soverom6

Jeg tror vi glatt kan fastslå at jeg har en ting for nattskjorter, nattkjoler og kosetøy generelt med  søte eller inspirerende quotes på. Jeg klarer ikke å la være dersom jeg går forbi en butikk hvor en av disse dukker opp. MÅ-HA! De er jo ikke bare inspirerende heller, men helt fantastiske å dasse rundt i etter en lang arbeidsdag eller på en regnværsdag hvor du ikke orker å kle på deg. I dag følte jeg for denne, men den er det ikke rom for å dasse rundt i, da. Den må du faktisk ta AV deg om du skal følge det som står der ;-) 

180916_soverom_morgen_5323

Så i dag skal jeg – eller – faktisk ER jeg godt i gang med å både våkne og kicke ass. I hvert fall på den måten at jeg har fått klargjort alt til en road trip vi skal på senere og nå sitter jeg i hjemmekontorkroken min og jobber, mens jeg venter på at Naia skal våkne. Etter barnehage for Nelia og trening for Lars-Kristian setter vi oss i bilen og stopper ikke før vi er på fergen over til Moss. Derfra drar vi videre til Sarpsborg og i morgen tidlig skal søstrene på fotografering sammen, det blir så koselig! Gleder meg veldig til det! I går hadde jeg helt glemt av at vi skulle på tur, så jeg hadde helt andre planer for dagen – hva da ammetåke? Den har virkelig et godt grep om meg allerede, som i går på stadion da jeg trodde jeg hadde mistet mobilen min HELE tiden. Vet ikke hvor mange ganger jeg måtte be jentene om hjelp med å se etter den og så la den i vognen eller i vesken min. Logisk nok. Da jeg kom hjem senere på kvelden lette jeg i minst 10 minutter før jeg ba Lars-Kristian om å ringe meg. Så vibrerte det i baklomma. Haha. Det er en klassiker! Litt som å lete etter brillene når du faktisk har dem på deg. Men jeg er ikke helt der. Ennå. 

180916_soverom_morgen_5396


Vil bare ønske dere en super start på uken! Vi sees senere ♥ 

115 COMMENTS

kampdag, epleslang og momors eplekake

September 18, 2016 at 21:35

170916_epleslang_5102

God kveld! Nå er vi tilbake etter fire timer på stadion og et superkjipt kampresultat, men jeg kjenner likevel at det var verdt turen. Naia fikk hilst på alle de fine fotballfruene og de andre barna der og Nelia fikk løpt fra seg på en måte hun sjelden gjør hjemme alene OG spist mer enn nok pølser for de siste hjemmekampene vi har gått glipp av. Det var deilig å komme seg ut av huset og Naia sin første tur utendørs måtte jo selvsagt bli til stadion ;-) Den største utfordringen i kveld var vel da Nelia måtte på do og jeg satt og ammet. Herlig. Likevel: merkelig hvor løsningsorientert man plutselig ser at man kan være i enkelte situasjoner, og i dag har jeg oppdaget at jeg har fem armer i stedet for to. Sånt kommer nok godt med fremover ;-) 


epleslang_3

170916_epleslang_5119

Vi var på epleslang i går! Og etterpå lagde vi kanskje verdens beste eplekake som er Nelias absolutte favoritt sammen med pisket krem eller vaniljeis. Kanskje denne blir din favoritt også? Jeg tenkte i hvert fall at jeg må dele oppskriften, så kan du jo teste ;-) 

epleslang_13

epleslang_5

– mmm – epler fra hagen er best – 

epleslang_14

epleslang_1

epleslang_4


du trenger 

♥ 4 epler ♥ 150 gram sukker ♥ 2 dl. eplejuice ♥ 150 gram smør ♥ 3 egg ♥ 150 gram sukker ♥ 370 gram hvetemel ♥ 1 ts. bakepulver ♥ 2 ts. vaniljesukker ♥ 2 dl. helmelk ♥ kanel + sukker ♥ ca. 1 neve mandler 

epleslang_7

epleslang_6


slik gjør du 

Sett ovnen på 180 grader. Skrell eplene og del dem i båter. Ha juice og sukker i en kjele sammen med eplene og la det koke opp. Kok deretter på medium varme i ca. 10 minutter eller til eplene har fått et litt gjennomsiktig, glassaktig utseende. 

epleslang_8

epleslang_9

Pisk sammen smør og sukker, og bland inn ett og ett egg. Ha deretter oppi alle de tørre ingrediensene. Tilsett melk og bruk en kjøkkenmaskin til å blande slik at røren blir glatt og jevn. 

epleslang_10

Smør en liten kakeform og hell røren oppi. Tørk av eplene som har trukket i sukkerlake og legg dem oppå kaken, rundt kantene og deretter i midten. Dryss hakkede mandler over pluss sukker og kanel. Kaken stekes midt i ovnen i ca. 45 minutter. 

epleslang_11

– serveres varm med krem eller vaniljeis eller begge deler – 

epleslang_12


Håper det smaker! Her er det fotball på TV og beina høyt med ammeputa + Naia på fanget ;-) 

94 COMMENTS

i love my bed

September 18, 2016 at 14:17

morning_1

Hei søndag! Denne dagen har bare glidd avgårde og selv om den startet syv, ble klokken to veldig fort. Jeg har endelig fått pakket ut av fødebagen, vasket klær og håret mitt, og så har vi vært nede på låven til Edgar og plukket gårsdegg som vi spiste til lunsj. Så koselig, slike ting kommer jeg til å savne når vi ikke bor her lenger ♥ 

morning_2

Enn så lenge ser det ut til at vi har fått en skikkelig soveprinsesse i hus. Jeg kan egentlig ikke huske hvordan den første tiden var med Nelia, men hun sov vel ganske mye hun også. Likevel, jeg må vekke Naia på natten fordi jeg ikke liker at hun sover gjennom, så jeg våkner alltid av meg selv i tre-tiden og synes det er greit at hun får spise da. Litt hønemor må man jo være i starten ;-) 


morning

Har helt glemt å fortelle at jeg ble brutalt kastet inn i rollen som 2-barnsmamma på fredag, da vi våknet av at Nelia kastet opp. Det er jo ikke rom for å få fri for Lars-Kristian, så da måtte jeg bare hive meg i det og være hjemme med begge to. Det gikk kjempefint, selv om jeg dasset rundt i pysjen fra syv til tre den dagen – haha :-) Glamour! I dag lurer jeg på om vi skal dra på kamp, det er så lenge siden forrige gang og Nelia vil så gjerne se pappa spille pluss at jeg får vært litt sosial. Tror det blir bra ;-) 


Ellers går bare dagene og i morgen er jeg superklar for en ny uke! Rutinene faller så smått på plass, så jeg har planlagt både kontortid og lang trilletur samt en tur til byen i morgen, så får vi se om det lar seg gjennomføre. Planlegging med nyfødte er ikke alltid lett, om jeg husker riktig ;-) Håper dere har en fin søndag ♥ 

59 COMMENTS

pizza on a saturday night

September 17, 2016 at 20:53

SvD_2

God lørdagskveld til deg! Her har roen senket seg etter en litt mer hektisk lørdag enn vi vanligvis er vant med, men det går veldig fint hittil og etter hvert finner vi nok rutiner som gjør at ting går som smurt ;-) Vi tok med Nelia og Naia på tur i vognen og trillet rett ned bakken for å gå på epleslang i hagen til naboen – utenfor hos oss har nemlig elgen spist opp alt vi har, så det er ingenting igjen. Men hos Anne Merete fant vi noen epler på bakken og ellers noen halvmodne i trærne og da var Nelia storfornøyd, for hennes ønske var nemlig veldig klart: vi skulle lage eplekake etter mommo sin oppskrift! Den ble så god og jeg skal selvsagt dele oppskriften :-) 

SvD

SvD_3


Det er så rart å tenke på at det er en uke siden fødselen i morgen allerede, og jeg er virkelig glad for at jeg delte historien min med dere i går. Jeg vet at jeg vil være glad for det selv senere, at jeg kan finne den frem og lese den dersom jeg lurer på hvordan det faktisk var – for det er helt utrolig hvor fort du glemmer både hendelsesforløp og smerte på en så magisk opplevelse. Selv om den setter spor og på den måten aldri glemmes, så glemmes detaljene. Slik er det i hvert fall for meg, og jeg har mange ganger vært utrolig glad for at jeg delte min forrige fødselshistorie. 

SvD_1

Tusen takk for alle tilbakemeldinger på innlegget og tusen takk for at dere deler også! Jeg har dessverre ikke hatt mulighet til å svare alle, men jeg leser alltid det dere skriver  Synes det var så gøy å se at så mange andre fra Skien også har hatt Tone som jordmor, hun var virkelig helt fantastisk! Og jeg glemte jo å si at hun var med som en av jordmødrene da Nelia kom til verden også, helt på slutten. Så jeg ble så glad da det var hun som plutselig stormet inn døren på føderommet på søndag :-) Angående Naia og skrivemåte, så har vi ikke landet på om vi skal skrive med eller uten aksent ennå, men vi bestemmer oss jo veldig snart. Er redd det vil skape mer forvirring enn oppklaring, så vet dere hvorfor jeg har skrevet begge deler :-) 


Ellers: som dere ser sitter vi klare i sofaen med pizza (perfekt ferdigmat for nybakte og slitne foreldre på en lørdag) for å heie på Camilla. Hun kom i duell forrige gang og det kan jo ikke gjenta seg – så stem gjerne på henne med 11 til 26400 :-) 

67 COMMENTS

tommy hilfiger x gigi hadid

September 17, 2016 at 10:29

gigi tommy

Har dere sett resultatet av samarbeidet mellom supermodell Gigi Hadid og designeren Tommy Hilfiger? Kolleksjonen er to die for om du spør meg, og jeg har selvfølgelig gått bananas og bestilt hjem en del plagg jeg gleder meg til å prøve. Hva da “entusiastisk for å gå med normale plagg med normalt snitt” igjen? Haha! Nå blir jo ammevennligheten en utfordring, men alt løser seg med litt fantasi ;-) 


Uansett, Hilfiger og Hadid har skapt en høstkolleksjon med maritime vibber, men plaggene er varme og kolleksjonen består av flere strikkegensere, tykke jakker og litt tynnere jakker, bukser med høyt liv, sko og ikke minst verdens kuleste snekkerbukser i en blanding av fløyel og skinn. Med nyheter som dette er høsten ekstra gøy! 

gigi x tommy-2

(annonselenker) genser HER / jakke HER / genser HER / bomberjakke HER / hatt HER / veske HER / cape HER / faux fur bomber HER / strikkegenser HER / veske HER / sko HER / sekk HER / jeans HER / snekkerbukse HER / collegegenser HER 


Denne kolleksjonen ble vist under New York Fashion Week i forrige uke, og det kule er at det faktisk var mulig å kjøpe den umiddelbart etter visning. Det har jo alltid vært slik at designerne viser kolleksjonene sine et halvt år før de kommer i butikk, så dette var en fresh måte å gjøre det på som absolutt jeg kan like – spesielt når det gjelder denne kolleksjonen ;-) 

21 COMMENTS

slik kom du til verden

September 16, 2016 at 14:52

Jeg våknet av et lynnedslag, i hvert fall føltes det slik fordi det var akkurat som om noen slo på lyset inni hodet mitt, under øyelokkene mine. Men da jeg slo opp øynene var det helt mørkt i rommet. Det var verken lyn eller torden ute, det var vindstille og klokken var bare litt før fire. Midt på natten. Jeg snudde meg rundt og forsøkte å sove videre, men nok et lynnedslag hindret meg. Denne gangen forstod jeg at det ikke var i hodet mitt, men i underlivet. Det var rier! Og plutselig var jeg for oppspilt. Tenk om det faktisk var på ordentlig denne gangen og tenk om jeg snart skulle få møte henne? Riene tok seg opp i intensitet, men jeg turte ikke å håpe på noe. Jeg hadde jo vært gjennom noen runder med modningsrier for bare noen uker og dager siden. Lars-Kristian skulle spille kamp dagen etterpå og jeg ville heller ikke vekke ham i tilfelle det skulle vise seg å være falsk alarm denne gangen også, så jeg tenkte hele tiden at jeg bare måtte vente litt til. Og litt til. Og litt til. Og så ble jeg liggende slik og kjenne etter smertene i nesten to timer. Så sovnet jeg. Da jeg våknet igjen var klokken blitt syv, og nok en rie skylte gjennom meg. Nå stod Nelia plutselig ved sengen min og var lys våken. Hjelpe meg å ta på kjolen, mamma? sa hun og holdt den nye Sofiakjolen opp foran meg. Da våknet Lars-Kristian også, så da var det jo like greit å spørre hva vi burde gjøre med hele rie-situasjonen jeg hadde vært og var gjennom. Han ble så oppgitt for at jeg ikke hadde vekket ham før slik at vi kunne dra til sykehuset, men jeg følte liksom at det var for tidlig. De var jo ikke vonde selv om de var regelmessige, og det var fortsatt så mange minutter mellom dem. Dessuten hadde jeg sovnet fra det, selv om det bare var en times tid. Likevel, tenk om jeg kom til å føde i løpet av dagen og han gikk glipp av det fordi han spilte kamp i Lillestrøm? Vi måtte finne ut av om noe var i gang og hadde egentlig ikke tid til å vente så lenge siden han skulle reise fra stadion allerede klokken tolv. Ettersom riene fortsatte å komme med rundt 10 minutters mellomrom, bestemte jeg meg for å ringe til føden, og fikk beskjed om å komme inn for en sjekk. Typisk nok stoppet det opp rett etter telefonsamtalen og plutselig hadde det gått 12 minutter uten en eneste rie. Så jeg droppet å ta med sykehusbagen og hele pakka, vi skulle jo uansett hjem igjen og jeg hadde fortsatt et par ting jeg ville ha med meg. Mamma og pappa var her hele denne helgen, så sånn sett passet det veldig bra. Vi sa kjapt ha det til alle sammen, jeg forsikret Nelia om at vi snart var tilbake og så dro vi avgårde. 

fodsel_6

På føden virket det å være stille og rolig denne søndagsmorgenen, så vi kom ganske fort inn til en sjekk. Min absolutt ikke-favorittdel i hele svangerskapet er å få sjekket åpningen, jeg tar gjerne 10 sterke rier og pressrier i stedet, men det må jo gjøres, så det var bare å stålsette seg. Det var god aktivitet i magen, men riene hadde ikke kommet noe særlig tilbake siden telefonsamtalen jeg hadde tatt tre kvarter før, så jeg var overbevist om at dette var en bomtur og gruet meg litt til å høre dommen. Etter en sjekk fikk jeg likevel beskjed om at jeg hadde åpning og moden livmorhals, og ettersom jeg hadde hatt noen runder med modningsrier et par ganger i svangerskapet OG hadde hatt såpass tette rier så lenge den dagen, kunne fødselen starte når som helst – og som de fleste sier angående fødsel nummer to: du vet aldri hvor kjapt det kan gå. Jordmor kunne ikke gi meg noe sikkert svar. Vi var virkelig usikre på hva vi skulle gjøre: skulle Lars-Kristian reise avgårde til Lillestrøm og risikere å gå glipp av fødselen? Skulle vi reise hjem eller skulle vi bare bli på sykehuset i tilfelle ting skulle skje fort? Vi synes avgjørelsen var veldig vanskelig, men landet tilslutt på at det lureste i hvert fall var at Lars-Kristian stod over kampen. Han skulle starte og jeg vet at denne telefonen var vanskelig for ham å ta – som jeg har nevnt tidligere er det lite som kommer i veien for fotballen og det er ikke alltid man møter forståelse uansett hva slags situasjon man er i, men hvor ofte i livet blir man pappa? Det gikk heldigvis fint og jeg vet at Lars-Kristian aldri hadde reist uansett, noe vi selvfølgelig er uendelig glad for, med tanke på utfallet av denne søndagen ;-) 

fodsel

Spørsmålet videre var jo om vi skulle reise hjem eller bli på sykehuset, og sammen med jordmor ble vi enige om å bli litt til. Vi hadde tross alt barnevakt og det var deilig å slippe tanken på 30 minutter i bil både frem og tilbake, spesielt tilbake, i tilfelle riene skulle komme tettere etter at vi hadde kommet hjem igjen. Da jeg fortalte ønskene mine for fødselen, endte vi opp på fødestue nummer 5: et stort og deilig rom med en kjempefin seng til alle 3 etter endt fødsel, muligheten for å se på TV, et deilig og stort badekar i tilfelle vannfødsel (denne gangen hadde jeg så lyst til det) og tilgang til lystgass. 

fodsel_1

Etter sjekken tok rie-aktiviteten seg opp igjen og nå var riene tilbake med jevne mellomrom. De var fortsatt verken vonde eller altfor tette, så vi spiste litt mat og jeg fikk til og med oppdatert bloggen! Og så bestemte oss for å gå en tur for å få tiden til å gå. 2 timer ble vi borte, det var så utrolig deilig vær ute og det var så godt å bare være oss to sammen med den lille store hemmeligheten om at noe kanskje ville skje snart. Riene kom med 4 minutters mellomrom da turen nærmet seg slutten og det var jeg så glad for! Da vi kom tilbake på sykehuset var det klart for nok en sjekk og gjett hva? Åpningen var på litt over 3… Bah. Fullstendig nedtur og jeg var ganske oppgitt for at vi ikke bare hadde reist hjem. Vi snurret en film og jeg stod og så på i frykt for at riene skulle stoppe opp igjen dersom jeg satt meg ned. Klokken nærmet seg allerede seks, hele dagen hadde liksom gått uten store fremgangen bortsett fra at riene faktisk sakte, men sikkert ble sterkere og tettere. Jeg tenkte hele tiden på kampen som Lars-Kristian burde ha reist til og var nesten bekymret om det ikke skulle komme noen baby. Jeg var ganske nær ved å foreslå hjemreise, men tenkte det var greit å bli sjekket en gang til først. Men det kom vel aldri til å skje noe så langt ut på dagen, når alt hadde gått så sakte frem til nå?! Det ble gjennomført en siste sjekk og det er jeg glad for at vi gjorde, for nå hadde jeg endelig litt over 4 centimeter og jordmor ville ta vannet mitt. Klokken var kvart på syv og den aktive fødselen var endelig i gang! Fra vannavgang skal jeg si at riene virkelig tok seg opp… Som lyn fra klar himmel kom de brått med bare 2 minutter mellom og de var virkelig kraftige – endelig begynte jeg å kjenne at kroppen gjorde seg klar! 

fodsel_8

For å avlaste litt brukte jeg en diger medisinball å sitte på. Det hjalp da riene var på toppen og jeg trengte fokus. Det var utrolig behagelig å hoppe litt på ballen med beina i bakken og roterende bekken. Jeg satt slik og var også oppe og gikk litt i rundt tre kvarter før jeg kjente at det var på tide med lystgass. Nå begynte riene virkelig å rive i meg, pausene ble plutselig veldig korte og jeg måtte ha litt pustehjelp for å komme over kneikene. Jeg kan forresten ikke huske at jeg ble SÅ svimmel forrige gang jeg brukte lystgass, etter den første rien med gassen kjentes det ut som jeg hadde vært på tidenes vinparty og jeg holdt på å LE MEG IHJEL da jeg slapp apparatet. Akkurat dette har vi på film, så det er jeg nesten litt glad for, det må ha vært et sinnsykt syn. Nå så jeg frem til å knaske noen cookies, for de lå fortsatt i baggen min, men så langt kom jeg aldri. Klokken nærmet seg ni og det var på tide med en ny sjekk. 6 centimeter! Det kunne jeg nesten kjenne, for riene var veldig intense og hadde tatt seg opp kraftig siden vannet gikk. Og så, helt uten forvarsel hendte det noe.

fodsel_3

Riene kom som digre vindkast, de hadde lange topper og lange nedoverbakker, de varte og varte og varte og jeg klarte nesten ikke å puste meg gjennom dem. Pausen jeg fikk var på maks 5 sekunder og jeg fikk i tillegg serierier – de kunne vare i 2 minutter uten en eneste pause. Jeg pustet dype drag som en gal, men hadde så smerter at jeg ikke lenger klarte å holde i lystgassapparatet. Det var jo mye verre uten, men jeg hadde ingen kontroll på noe som helst. Lars-Kristian var en enorm støtte hele veien og spesielt nå, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten og husker at jeg tenkte at jeg helt sikkert skremte vettet av ham. Både han og den fantastiske jordmoren Tone var heiagjengen min, men jeg forstod nesten ikke hvem de var på et punkt fordi jeg hadde så vondt. Jeg hallusinerte og så for meg scener fra månelandingen (hva, sa du?!) og Exorcisten og jeg kan sverge for at både Lars-Kristian og jordmor hadde månehjelm på et punkt. Ehe. Ikke spør meg hvorfor, men jeg så i hvert fall syner og husker at jeg var redd for å besvime og aldri våkne igjen. Gjennom de tidligere riene mine klarte jeg å holde fokus på både pusten, maratonløpingen som jeg visste jeg hadde som et klart mål og ikke minst så jeg hele tiden for meg hva som ventet meg. Premien min, Nelia og alle de fine minnene vi hadde sammen og skulle få sammen. Nå var jeg ikke tilstede i det hele tatt. Hele kroppen verket og jeg måtte legge meg ned for å ikke falle sammen, jeg ristet jo i rier. Lars-Kristian holdt hardt i hånden min og det hjalp å kjenne at han bare var der. Disse riestormene ga seg ikke og jeg tenkte at jeg aldri i verden kom til å klare å gjennomføre dette uten å besvime. Da fikk de bare skjære meg opp og få ut Naia på en annen måte og det var helt greit for meg. Alt hadde vært greit for meg der og da, bare det kunne være over snart. Jeg hadde nesten gitt opp og tryglet og ba Lars-Kristian om hjelp, han måtte gjøre NOE for å hjelpe meg for det kjentes ikke ut som jeg skulle klare en eneste rie til. Men det nyttet jo ikke å ønske det, de kom og de kom like stormende uansett. Vi hadde snakket litt om epidural tidligere og jeg var jo ganske bestemt på at jeg ikke ville ha det fordi jeg var redd for at effekten av den skulle gjør meg mer vondt enn godt, men som jeg også hadde sagt tidligere, så var jeg klar for det dersom det ikke fantes en annen utvei eller at det rett og slett var nødvendig av en eller annen grunn. Jeg tror Lars-Kristian så på denne tilstanden som nødvendig, for han spurte tilslutt jordmor om epidural og hun forklarte at det mest sannsynlig var for sent, men hev seg rundt og sa hun måtte sjekke meg da hun kom tilbake. Klokken var allerede halv ti og jeg følte hun var borte i en hel evighet, det likte jeg ikke og jeg ble enda mer bekymret. Så var hun plutselig tilbake igjen, blide og flinke Tone, og jeg ble roligere. Nye runder med serierier ventet og da anestesilegen dukket opp hadde jeg lyst til å begynne å grine. Gjør hva som helst for å gi meg en liten pause, tenkte jeg. Hva som helst. Jeg trengte en pause hvis jeg skulle klare dette. Og dere vet hvor redd jeg er for epidural, men der og da hadde jeg ikke brydd meg om de kappet av meg beina, jeg var så sliten. Utrolig nok klarte jeg å sitte i ro da han skulle få den på plass, og rett etter klokken ti var den endelig der. Nå kommer det til å ta rundt 20 minutter før du merker full effekt sa de, men jeg hadde allerede full åpning og kunne snart starte å presse. HÆ?! På bare 1 time hadde jeg gått fra 6 til 10 centimeter, ikke rart det var så ubeskrivelig smertefullt. Så stilnet stormen og jeg var så glad. Jeg kunne puste igjen. Slappe av og få tilbake kontrollen. I ettertid har vi lurt på om det faktisk var epiduralen som virket så fort eller om det var placebo, men det spiller ingen rolle, for jeg fikk en pause! Kanskje 3 sterke, men normale rier MED pause. Så kom pressriene og de var virkelig ingenting! Det gikk så fint. 2-3 pressrier fikk jeg, og så.. Naia var ute i verden! Glatt, grålilla, skrikende og så uendelig vakker. Så utrolig perfekt og så innmari liten og skjønn  Å få henne på brystet etter noe av det mest utmattende og intense jeg har vært gjennom i hele mitt liv, var virkelig en følelse jeg aldri i verden kan beskrive med ord. Det var så sterkt og så følelsesmessig altfor mye, og ikke minst så ekstremt deilig å endelig kunne slappe av. Jeg var helt salig i kroppen. Selv om hun kom med rekordfart fikk jeg ingen rifter eller sår som måtte syes, men akkurat der og da hadde jeg ikke brydd meg fela om jeg så hadde eksplodert. Hun var hos oss og det var så godt. Klokken var 22.25 søndag 11. september. 

fodsel_4

Resten av historien kjenner dere jo til. Vi fikk flagg og rød saft, og så lå vi og koste oss i en time. Jeg ammet og NÅ kunne jeg spise cookies! Og om jeg spiste cookies! Haha, de har vel aldri smakt så godt før! 

Naia_fot_2


De sier jo at ingen fødsler er like og det kan jeg skrive under på! Med Nelia hadde jeg kontroll hele veien, med gode pauser mellom hver rie som jeg klarte å jobbe meg gjennom. Pressriene var mange og “utdrivelsesfasen” var vond og lang – det vondeste synes jeg. Denne gangen var det veldig annerledes. Pressriene gjorde meg ingen verdens ting, hun var ute på bare 2 av dem, men til gjengjeld mistet jeg helt kontrollen i disse stormriene. Uansett, jeg sitter likevel igjen med gode opplevelser fra begge fødslene, men skal innrømme at den siste her var ganske grusom og hakket for intens ♥ 

178 COMMENTS

da flytter vi

September 15, 2016 at 21:41

output_1rJt3w

Dette har vært en veldig emosjonell dag, for samtidig som det var første dagen til Náia og meg hjemme i vårt eget hus, har jeg vært på telefonen med megler nesten hele formiddagen på grunn av salget. Så mellom amming og bleieskift, og også samtidig – haha, har jeg vurdert bud og tatt avgjørelser på vegne av Lars-Kristian og meg den tiden han var på trening og nå er jeg SÅ SLITEN. Men vi fikk en premie: huset ble solgt! Det er selvfølgelig veldig fint, men samtidig er det fortsatt utrolig trist. Jeg klarer ikke helt å ta stilling til at noen andre skal bo og leve her, skape et liv her. Det er en stund til overtagelse, men bare tanken på det å flytte fra alle vennene våre her som jeg er så glad i.. Nei, altså! Akkurat nå er det lite som fører til tårer for min del: i stad så jeg på at Nelia lekte for seg selv på gulvet og fikk tårer i øynene fordi hun har blitt så stor. Jeg mener sånn ordentlig stor jente, og hun er så tung nå synes jeg! Kanskje ikke så rart når jeg går og bærer på en nyfødt hele dagen. Det er først nå disse dagene jeg har innsett hvor ekstremt fort hun har vokst de siste månedene.. bare siden mai! Det blir bare for emosjonelt for meg. Så måtte jeg synge Den lille havfruen for henne da hun skulle sove, og den sangen var min og Anettes favoritt da vi var små. Vi sang den hele tiden! Så jeg klarte ikke å fullføre en gang. Herlighet, Nelia må jo tro at jeg har blitt helt rar ;-) Det er ikke så enkelt å forklare henne at jeg gråter fordi jeg er glad. 

solgt


Uansett – hjemmet vårt er altså solgt. Det er vondt, men også godt, for nå kan jeg senke skuldrene og se fremover. Det blir spennende tider! Men først skal jeg venne meg til denne rollen som 2-barns mor, for det er jammen uvant og jeg merker allerede hvor hektisk og fantastisk det er på en og samme gang. Det blir fint når vi får inn rutiner etter hvert ♥ 

86 COMMENTS

hjemme

September 15, 2016 at 12:42

Avreisedag_1

Hei torsdag og hei til alle fine lesere! Tusen, tusen takk for så mange lykkeønskninger både her, på snap og på instagram de siste døgnene! Det varmer virkelig å se hvor gode så mange kan være, det gleder meg at dere virker så oppriktig glad på våre vegne og derfor tok jeg meg rett og slett noen dager helt off hvor jeg bare har nytt sekundene og minuttene på barsel med Náia. Den første dagen kom Nelia på besøk ganske tidlig, sammen med mamma, pappa og Anette og i dagene etterpå har Lars-Kristian og Nelia vært sammen med oss fra rundt klokken tre til litt over sengetid for storesøster. Det har jo vært så stas for henne og jeg tror det har vært mange inntrykk å fordøye på en gang også. I går hadde vi vår første trilletur sammen, det var så fint at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Barseltårene er i hvert fall ikke langt unna i øyeblikk som dette! 

Avreisedag_4

Avreisedag_3

Avreisedag_2


Etter at Náia kom til verden fem på halv elleve søndag kveld, lå Lars-Kristian og jeg sammen med henne i en god time og bare koste oss før vi meldte fra til familie og venner. Deretter tok jeg meg en dusj og så gikk vi inn på barsel. Jeg har så mye adrenalin etter en fødsel samtidig som jeg er helt utslitt og tullete lykkelig, så vi sovnet vel ikke før godt over to den natten. Morgenen etter lå vi helt til halv ti, fikk frokost servert av sykepleierne og tok ellers bare dagen helt med ro. De er virkelig så flinke og gode på barselavdelingen i Skien, tror ikke jeg har vært et sted hvor jeg føler meg så godt mottatt. I utgangspunktet ville jeg hjem så snart som mulig, men ettersom jeg fødte såpass sent var ikke legesjekken til Náia før på tirsdag og blodprøven ikke før onsdag. I tillegg måtte huset vårt være flawless til visningen i går og jeg hadde ikke lyst til å komme hjem og starte med bleieskift og utpakking, for så å dra meg bort fra huset igjen hele onsdagen, så da ble vi rett og slett på barsel litt lenger enn planlagt og egentlig akkurat som de ansatte hadde planlagt. Jeg har fått spørsmål om dette både på bloggen og på snapchat, så tenkte det var greit å svare på. Jeg har uansett storkost meg med Náia og ferdigserverte måltider, og nå er jeg så klar for å starte hverdagen som 2-barnsmor her hjemme ♥ 

Avreisedag_6

En annen ting mange lurer på, er hvordan navnet hennes uttales og grunnen til at vi velger å skrive det med akutt aksent over a er rett og slett fordi vi i fremtiden skal unngå uttalefeil. Det er altså trykk på á og uttalen er med i og ikke j – slik at det blir Náia og ikke Naja som i Maja ;-) Håper det var litt mer forklarende. Jeg ville egentlig skrevet det uten aksent, men jeg tror det er best slik på grunn av uttalen. Når det gjelder betydningen av navnet – lillesøster – så fant jeg dette da jeg søkte på det første gangen vi bestemte oss for at hun skulle hete det. Náia er mer brukt i Danmark og er veldig sjelden her i Norge, og vi valgte det jo fordi det klinger så godt til Nelia og fordi det er veldig unikt – som storesøster sitt nav også er. Og det viktigste av alt – vi synes selvfølgelig det er helt nydelig! At det refereres til betydningen “lillesøster” synes jeg bare er ekstra søtt. Første og eneste gang jeg har hørt navnet var da jeg traff desgineren til Adax – Naja Silfen – for første gang. Jeg forelsket meg i navnet umiddelbart og i Danmark uttaler de det akkurat som vi, selv når det skrives med j. Så det går jo også an å tenke litt dansk når du uttaler det ;-) Uæ, dette ble mye greier angående navnet, men det har vært så mange spørsmål! 


Nå skal vi snart ut på tur i det fine været! Håper dere har en fin torsdag ♥ 

120 COMMENTS

velkommen til verden, lillesøster

September 12, 2016 at 16:36

Naia_fot

Her er lykken virkelig komplett, nå er vi omsider en familie på 4 I går kveld, en uke over termin, meldte endelig jenta vår sin ankomst. Hun skal hete Náia, som betyr lillesøster. 

Naia_fot_2

Náia kom til verden klokken 22:25. Hun er en helt fantastisk, frisk liten jente som har utrolig mye til felles med storesøster. Fødselen gikk veldig fint, det var ekstremt og intenst og en ganske annen opplevelse enn min første fødsel. Jeg gleder meg til å dele når tiden er inne! Alt er kjempebra med alle sammen og storesøster har allerede vært her og hilst på, et øyeblikk som virkelig rørte meg så langt inn i hjertet at jeg sliter med å sette ord på det. Nelia viser allerede en helt enestående form for omsorg og beskyttelse overfor lillesøster, og hun er så stolt som jeg aldri før har sett henne! Jeg er utrolig heldig som får lov til å være mamma til to så flotte jenter Nå ser vi virkelig frem til å nyte de første dagene sammen. Tusen takk for alle lykkeønskninger i tiden før fødsel, nå er hun endelig her! 

433 COMMENTS

verdens beste venner fyller år

September 11, 2016 at 11:22

hundebursdag_3

Hei søndag! I går fylte verdens beste Hugo 10 år og den 17. september fyller Ronaldo 11, og dere vet jo hva det betyr? Hundeparty! Tenk at jeg har hatt den lodne, lille myggen min i 10 år allerede, hvor blir tiden av? Han og Ronaldo møttes da Hugo bare var rundt halvåret, så de har jo faktisk kjent hverandre så å si hele livet Er det rart de er glad i hverandre? De er så avhengige av hverandre at jeg alltid vil be inni meg om at de lever akkurat like lenge, hvis ikke er jeg redd for hvordan det skal gå med den som er igjen. Men det er absolutt ikke det fokuset vi skal ha i dag, de har jo mange, mange år igjen begge to og mange flere kaker skal fordøyes ;-) Tror på mange måter dette både er den beste og den verste dagen i året for dem: de ELSKER kaken, men hater hatten! 


hundebursdag

hundebursdag_1

Jeg pleier jo å lage ganske like hundebursdagskake hvert år, men i år ønsket Hugo seg et så digert bein som han aldri har fått før, så det fikk han ;-) Laget av brødskiver, leverpostei, hundepølse og litt hundesnacks. Tror de er mette fortsatt ;-) 

hundebursdag_6

hundebursdag_5

hundebursdag_4

hundebursdag_2

Nelia storkoste seg og synes denne dagen er helt topp! Hun var med på å lage kaken og fikk Prinsesse Sofia-kjole i gave av mormor og morfar tidligere på dagen, så hun bodde jo i den til hun la seg. Og den var selvsagt det første hun tok på seg da hun våknet i dag. Jeg ble vekket av at hun stod og holdt den frem ved siden av sengen min, mens hun spurte om jeg kunne hjelpe henne med å ta den på ;-) Lille vakre ♥ 


Vel, i dag har jeg gått 1 uke over terminen dere! Krysser alt jeg har for at det skjer noe spennende… Forresten har det kommet inn så mange fine navn i forrige innlegg, kjempegøy :-) Håper dere har en fin søndag foran dere ♥ 

60 COMMENTS
Blogglistenhits