reklamelink: jotex
Mange snakker om at de har tid til så mye mer i disse dager, at de bruker denne ekstra tiden hjemme på å rydde, vaske, nyte lange turer ute og ja – ha mer tid til seg selv. Slik er det vel egentlig ikke for så veldig mange vil jeg tro, i hvert fall ikke for de som må ha hjemmekontor og heller ikke for de som har både hjemmekontor og barn. Jeg synes det er kjempevanskelig å få ting til å gå opp om dagen, faktisk er det vanskelig å i det hele tatt tenke klart for det er så mye som skjer, så mange lyder og så mye som skal gjøres absolutt hele tiden.
Når jeg endelig har kunne legge bort dataen for kvelden, burde jeg som regel bare gå og legge meg fordi det har blitt så seint, men så klarer jeg likevel ikke la være å surfe meningsløst på mobilen eller se bare noen minutter av favorittserien. Det er en dårlig vane, spesielt om jeg allerede ligger i sengen. I kveld eller hvilken som helst annen kveld skal jeg heller være flink til å bruke badekaret vårt igjen. Da snakker vi egentid – om så bare for 30 minutter! Det er jo så fantatsisk deilig med en kopp te og et varmt bad.
Jeg har i tillegg fått tak i et nytt fat til badekaret, som jeg elsker! Akkurat noe sånt som dette har jeg kikket etter i en liten evighet, og bare helt plutselig så dukket det opp i instagram-feeden min, og nå er det her hos meg. Du finner det HER.
fat til badekaret (lengden kan stilles på) finner du HER
Mmmm.. Gleder meg allerede til neste gang jeg skal ligge akkurat her ⭐️ Sender dere gode tanker gjennom skjermen og håper dere kan se frem til helg ⚫️Jeg gleder meg skikkelig til to dager off! Klikk deg gjerne innom bittelitt senere for et serietips om du trenger noe å se på i kveld – jeg lover å tipse om noe skikkelig bra 🙂
Jeg synes jeg aldri har hatt mere tid faktisk! Nyter å ha barna hjemme fra barnehagen, og tro det eller ei, jeg får både ryddet og vasket, barna hjelper til 🙂 Vi baker og lager grønnsakssuppe og er ute og leker. Når mannen kommer hjem fra jobb spiser vi middag sammen, han får en liten hvil, så overtar han barna.
Da starter min arbeidsdag med hjemmekontor på gjesterommet, for anledningen innredet med skrivebord og alt jeg trenger. Ganske stille og fredelig.
Mannen min bader barna og gir dem kveldsmat, jeg kommer gjerne inn for å lese, eller uansett for å gi nattakos. Så jobber jeg litt igjen, og så er det som regel natta. Da prater vi litt i senga før vi sovner. Noen kvelder kan vi ta et lite glass vin og ha en liten kosekveld før vi legger oss, alt etter hvor trøtte vi er. Serier og filmer har vi kuttet ut, men når helgen kommer ser vi gjerne en god film.
Fantastisk å ikke måtte gå etter klokka synes jeg 🙂 Mye lyd om dagen, enig i det. Og en del bekymringer for familiemedlemmers helse, og et innvendig skrik etter et mer sosialt liv og en klem. Men man må bare forsøke å se det positive 🙂
Høres ut som dere har funnet en god struktur i hverdagen da 🙂 Men da jobber du jo ikke fulle dager, heller. Om du da ikke sitter til langt over midnatt?
Må si meg enig med Caroline, dette kan umulig gi fulle 8 timers arbeidsdager? Men fint for deg som har mulighet.
Det er helt umulig at dette gir to fulle arbeidsdager :p Legger du til matlaging, stell av seg selv og barn, vask/rydding så blir det enda mer umulig. Noe sosialt samvær er i hvert fall helt utelukket.
min erfaring med hjemmekontor er at det er mye mer effektivt enn å være på kontoret. Du kan fint få en full arbeidsdag i mengde arbeid gjort, men på mindre tid. Jeg kjenner mange som gjør det på den måten. Han som jobber ute har sikkert vanlig dag, si 7 til 3. Så kan hun begynne kl 4 og legge inn 5-6 timer. Sosialt samvær – hvorfor trekker du inn det? det er jo nettopp det vi ikke har for tiden
Sosialt samvær har man med familie Æ, mange her mener de har bedre tid og så illustrerer de det med en timeplan som tydelig vis st alt bare er stress for å få tid til plikter.
Mannen har valgt å begynne svært tidlig på jobb denne tiden, fordi han har mulighet til det. Da er han hjemme 13.30 eller 14.00, og min arbeidsdag begynner rundt 15.00. Så jeg jobber mine 7.5 timer, ikke 8, som du og Caroline tror er normal arbeidsdag 🙂 Kan godt si at jeg «forsaker stell av meg selv» haha! Trening får jeg med barna 🙂 Vi koser oss, men blir lite kjærestetid såklart. Satser på å ta det igjen 🙂
Ja, poenget mitt er jo at man må prioritere bort ting og det er det jeg savner og vil ha tilbake 🙂
Hei!
Jeg skjønner godt at alt er travelt, men det jeg ikke skjønner er hvorfor dere til vanlig har minstejenta 7-8 timer borte hver dag? ( du skrev at dere er vant til at barna er borte 7-8 timer hver dag) Jeg har en gutt på samme alder, og han er i barnehagen ca 5 timer hver dag fordi jeg er mye hjemme, og KAN ha ham mere hjemme. Jeg skjønner GODT de som har dårlig økonomi/er avhengig av at en eller begge foreldre jobber 100%, men har ikke inntrykk av at dere er i den kategorien? Husk at den tiden da ungene er små får du aldri tilbake! Har fire tenåringer også der jeg gjorde det samme og har ALDRI angret et sek på at jeg valgte dårligere lønn mot tid med barna da de var små! Det er en tid du aldri får tilbake❤️
Fordi vi har jobber som krever mer enn 5 timers arbeid og fordi jeg ikke nødvendigvis ser det positive med å ha barn hjemme mer enn det. Barnehagen er kjempeflink og jeg vet hun har det bra der 🙂
Jeg er helt enig med Tine. Tiden når barna er små får du aldri igjen. Jobber selv til vanlig stort sett hjemmefra, og her har barna hatt korte dager i barnehagen. Har valgt å jobbe kun 80 % i årene når barna er små. Er så glad for at førsteklassingen slipper SFO og 4-åringen kan være mye hjemme. Barn er altfor mye på institusjoner i dag. Blir omtrent revet ut av mors armer og plassert i barnehage før de har sluttet å amme. Skjønner ikke at de som har muligheten ikke velger mer tid med barna hjemme, men som oftes trumfer penger og livsstil det.
SFO er favoritten her i huset, så tror ikke Nelia hadde vært glad for å «slippe» det.
Jeg tror ikke det er noe fasitsvar for hva som er best, hver enkelt får gjøre det de selv mener fungerer.
Bortsett fra bekymringer om den fremtidige økonomien til verden og Norge, og helsen til alle som blir og er smittet er jeg helt enig med Johanne at hverdagen er ganske mye roligere en før. Jeg får gjort mye mer hjemme, spilt mer spill med barna og lest flere bøker. Hjemmeskolen krever sin lærer.. men man blir kjent med barna på en helt ny måte. Vi er heldige som har to som har hjemmekontor og kan bytte på oppgavene med barna. De som mener hverdagen nå er stressende tror jeg er de som har jobb uten for hjemmet de må gå til. På sykehus har mange avdelinger lengre vakter en før, slik at arbeidsdagen blir mye lenger. Er man to hjemme med hjemmekontor bør man få hverdagen til å rulle og gå ganske gret, spesielt om arbeidsoppgavene er fleksible og Ikke trenger å gjøres på et bestemt tidspunkt.
Har tre barn fra 3-10, både jeg og min mann er ledere i hver vår bedrift. Vi har ALDRI hatt så mye tid som nå. Vi deler oss, lager gode planer, vet hvem som har ansvar for hva. Ingen treninger eller fritidsaktivitet, ingen kjøring/henting..
Alle møter er på Skype – vi trenger ikke dra noe sted. Trene gjør vi hjemme eller i skogen, har ofte med oss et barn eller to på det.
Vi har så masse tid! Men man må jo kunne strukturere, har man ikke den evnen blir det kaos, slik du beskriver dine dager.
Så bra 🙂
Hva har dere forsaket siden dere har mer tid enn før? Døgnet har jo ikke fått flere timer, så om du har mer tid nå må du jo ha kuttet ned på noe 🙂 Ut i fra kommentaren din så virker det som dere jobber mindre, og det er jo naturlig.
Det skriver hun jo 🙂 Ingen fritidsaktiviteter, ingen kjøring/henting, trenger ikke dra noen sted. Sparer jo utrolig mye tid på å være hjemme hele dagen.
Men struktur er viktig ja, og å dele seg. En kan jo feks gå ut med barna, da blir det jo ingen lyder inne.
Hanna: Om to stykker i 100% stilling deler seg i to, så går ikke dagen opp. Det er 16 timer totalt med arbeid det (sikkert noen timer hvor begge kan jobbe samtidig). Man kan jo fint løse det slik, men å si at man har bedre tid enn før går jo ikke opp når man har 3 barn hjemme som normalt sett er borte 6-8 timer om dagen, disse må jo følges opp. Noe må forsakes, og de timene spart på fritidsaktiviteter gjør ikke opp for akkurat det i mitt regnestykke.
Tviler ikke på at de har bedre tid enn før, men døgnet har jo ikke fått flere timer, så noe mer må jo forsakes 🙂
Ikke meg som skrev det du svarer på, men for de fleste av oss medfører jo denne situasjonen at man bruker mindre tid på transport til og fra skole og jobb, samt at man ikke har noen fritidsaktiviteter på ettermiddag/kveldstid. For egen del så er hjemmeskolen gjort til ca kl 12, og med leksefri om ettermiddagen blir det mye mer tid sammen med barna selv om jeg er alene med dem og ha hjemmekontor i tillegg. Det blir kanskje litt mindre gjort i sum, men med hjemmekontor går jo «dødtiden» ved å snakke med kollegaer, hente kaffe osv,(som er veldig viktig for et psykososialt miljø) bort.
Jeg stortrives med hjemmekontor og hjemmeskole (selv om grunnen til at det er nødvendig er skummel og trist), men for egen del hadde jeg savnet kollegaer og det å få input fra andre på daglig basis om hjemmekontor ble standarden.
Andrine: Ja, jeg skjønner godt at du savner det :/ Det er jo det du er vant med. Blir kanskje det samme for vår del, vi er vant til våre frie rammer i form av hjemmekontor, men nå er det plutselig mange forstyrrelser som normalt ikke er der. Kanskje det hadde blitt det samme for deg om du skulle ha med barna på jobb? 😀
Igjen, jeg er såå enig med Caroline, de hjemmekontorene som beskrives her kan umulig utgjøre 8 produktive timer (tar utgangspunkt i en normal arbeidsdag her).
de fleste opplever nok at døgnet nettopp har flere timer nå, når man slipper transport og kjøring og fritidsaktiviteter.
Ja, om de har store barn som er selvgående i skolearbeidet så er jo det en selvfølge 🙂 Men vi har små barn, og for de er det nok annerledes.
Slik er det for søsteren min og mannen også. Begge jobber hjemmefra. De jobber kanskje 3 timer samtidig, resten bytter de på. De bruker et par timer med jobb Lørdag og Søndag hvis nødvendig. Noe de gjør ellers også. De har bedre enn ellers p.g.a mindre kjøring til og fra jobb, fritidsaktiviteter for barna o.l
Nesten litt imponert over at det kom en post om utfordringer i hverdagen (positivt ment)
Godt å føle vi er flere som kjenner på at kabalen aldri har vært tøffere til å gå opp. En ting er om man er permittert, men en annen ting er å være i 100% jobb sammen med barn hjemme.
Ja, begge deler går ikke opp :/ Til det har ikke døgnet nok timer 🙂 Man må jo forsake noe.
Tja. 7,5 timer arbeidsdag blir 15 timer, ikke 16 som du skriver. Selv om de aller fleste nok har lengre arbeidsdager en 7,5t. Starter dagen kl 06.00 og slutter ca 23.00 så har faktisk dagen 17 timer. Det går opp det.
Erika: Ja, da er man effektiv 🙂 Blir lite tid til matlaging, stell av seg selv og barn, rydding og vasking og sosialt samvær som ikke er i forbindelse med skolearbeid eller hjemmeplikter.
Nå kan barna være med på både ryddig og vasking så det er ikke noe problem. Man trenger ikke å være så effektiv av den grunn. Det er jo ikke slik at man trenger å være vakthund for barna absolutt hele kvelden, de legger seg jo på et tidspunkt også. Noe må man kanskje utsette eller ofre, men man kan ikke klage over dårlig tid av den grunn.
Jeg blir overrasket over at dere, som har hatt hjemmekontor i så mange år, blir vippet av pinnen så lett. Du spesielt fremstår utrolig strukturert til vanlig, men klarer ikke hverdagen nå når den er endret… Hvorfor legger dere ikke opp dagen slik at dere kan dele dere, og hvorfor kan ikke barna leke litt alene? Alle er i samme båt, men det virker jo som dere faller helt sammen…
Kanskje det har noe med at vår arbeidsplass er her hjemme, og vi er vant til de vanlige rammene her?
Vi faller på ingen måte sammen, ting går opp, men det går jo bekostning av noe. Det gjelder jo alle 🙂
men hvorfor er det vanskeligere for deg at hverdagen blir snudd på hodet enn det er for andre? og vi som vanligvis har kontor, men nå hjemmekontor, har jo også barna med på jobb i disse dager. Det er da ikke lettere for oss enn for deg, selv om du er vant til hjemmekontor. Du virker litt lite endringsvillig. Det er nok heller det som er forskjellen. Er man i arbeidslivet så må man forholde seg til endringer og omstillinger og omorganiseringer hele tiden. Jeg mistenker at dere kanskje har litt mindre erfaring med å stå i endringsprosesser.
Nina: Er det vanskeligere for meg enn for andre? Det du ingenting om. Det virker som mange har bedre tid fordi de jobber mindre, kjører barna mindre rundt, bruker mindre tid på reising til jobb. Ingen av disse faktorene gjelder for oss.
I tillegg så ser man jo at svært mange opplever det som mer travelt nå.
Nina: jeg opplever det som ubehagelig å lese kommentaren din. Du framstår dømmende, nedlatende og uempatisk overfor andre mennesker slik den står skrevet.
Jeg synes det er fint Caroline at du skriver at kabalen ikke bestandig går opp. Nå har jeg tenåringer, og de kjeder seg. Egling, savn etter venner, det og hente frem motivasjon til skolearbeid, leggetider osv.. det flyter litt i disse dager. Mannen er i jobb og jeg er ‘ heldig’ som ‘ kun’ går hjemme til vanlig også, så jeg har full forståelse for at 2 voksne med hjemmekontor og små barn ikke bare ser på denne hverdagen som koselig og flott <3 Alt jeg kan si er at de fleste gjør så godt de kan, og det er bra nok <3 God helg <3
Jo, jeg synes det er mye mer behagelig nå. Myyye lavere tempo enn vanlig, slippe matpakker og reisevei til jobb hver dag. Kan sove 1,5 time lenger om morgenen, setter meg foran pc’en i kosebuksa 😉 Ingen aktiviteter på ettermiddagen, så nå spiser vi middag sammen også! 🙂
Har relativt selvgående barn på mye av skolearbeidet, så får jobbet en del selv. Men mine barn og stebarn er litt større og da er det nok til tider enklere (dog er det vanskeligere skolearbeid vi må hjelpe med).
Trampoline, sykkel- og gåturer hver dag. Helt herlig, men personlig blir jeg litt utålmodig da, savner kollegene mine!
Selvgående barn på skolearbeid høres fristende ut 😀 Her må det følges opp :O
Viktig å komme seg ut, forsøker å få til det hver dag vi også 🙂
At man har så mye tid betyr jo ikke nødvendigvis at man har det i «arbeidstiden».
Selv føler jeg at jeg har så mye tid at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg, men det er etter jobb. Det går ikke lenger tid til lekser på ettermiddagene. Barna er veldig aktive med fritidsaktiviteter som tar flere kvelder i uken + minst en av dagene hver eneste helg. I tillegg har jeg flere verv som tar mye tid- både kvelder og helgen- men disse arbeidene nå blir satt på pause og er utsatt.
Så ja jeg har mye ledig tid til å rydde og vaske, og bake etc. Men det er først når jobben er gjort 😉
Så fint <3 Hvor er den fine termokannen du la ut story på Instagram fra? Så fin :-*
Jeg skjønner ikke hva som er så vanskelig med å få tid «alt»? Dere er jo to voksne hjemme? Dere må jo finne en annen struktur på dagene da. Slik er det jo for alle i disse dager. Det er ikke alle som er så heldige å være to voksne hjemme. Jeg har vært alene hele dagene med to skoleunger og hund i 2 uker. Og slik kommer det til å bli langt frem i tid. Rutiner og struktur er to viktige stikkord. så vær glad for at dere er to. Lykke til 🙂
Man kommer langt hvis man lar være å se på familien som «dem»(barna) og «oss» (foreldrene), men heller tenker at vi er en gjeng, vi jobber sammen nå! Det har sine begrensninger så klart, hehe! Men selv små barn kan forstå essensen i det, og ikke minst merker de det 🙂
Her er vi en som er ansatt i helsevesenet, og en som har hjemmekontor/tar seg av 3 skolebarn og en hund! Det går så fint! Aldri hatt bedre tid. Når jeg kommer hjem fra jobb, er skolearbeid unnagjort, mao jeg trenger ikke å følge opp lekser. Hund er luftet og sammen lager vi middag. Tenker at enkelte har et stort forbedringspotensiale hva angår effektivitet….
Da går jeg ut i fra at barna gjør alt skolearbeid selv, da? 🙂 Her må det følges opp, eller i hvert fall settes i gang. Det er ganske mye pensum som skal gjennom også, full timeplan fra 08.00 – 14.00 :O
Så lange dager med effektiv jobbing for en førsteklassing? Det høres jo helt vanvittig ut? Man kan faktisk ikke forvente at det skal bli gjort like mye i hjemmeskolen som på skolen ellers. Der har de vel både variasjon i lærere og oppgaver, mens hjemme blir det meste gjort rundt kjøkkenbordet med hjelp av ikke-pedagoger. Jeg hadde vært svært obs på å ikke drepe all læringsglede og initiativ for et så ungt barn.
Andrine: De har normalt skole fra 08.00 – 14.30, så lange dager er jo normen :/ Vi forsøker å porsjonere ting litt utover, og ser an motivasjonen, men det tar jo tid. Undervisningen er også på engelsk, og hun er ikke så stødig at hun klarer alt alene. Norsk-undervisningen er litt lettere, for den forstår hun jo 100 prosent.
Læreren er heldigvis forståelsesfull og skjønner at ting er vanskelig, så det er ikke noe problem om vi ikke leverer inn alle oppgaver som skal gjøres. Men man føler jo et visst press på å komme gjennom alle oppgavene hver dag.
Er det kanskje litt annerledes program/pensum mengde hos den internasjonale skolen enn hva det er i den ordinære skolen? Synes uansett dere gjør en flott jobb med både barn og bloggen for tiden. Alle som sier de har så god tid/tid til overs proriterer kanskje ikke trening 1-2 ganger slik dere gjør, det er imponerende i seg selv 🙂
Ja, pensumet er mer krevende enn i ordinær skole, så det tar ekstra tid :O Nei, noen har kanskje forsaket litt trening for å få timene til å gå opp, og det er jo naturlig 🙂
Nei. Barn i 2.klasse gjør ikke alt selv. Men mye. Trenger av og til litt hjelp med pålogging på div læresider, men jobber deretter selvstendig. Da kan den voksne jobbe med sitt ved siden av. De større barna spør om hjelp dersom de trenger det. Det varierer litt fra dag til dag.
Linn: Ja, det gjør jo ting en del lettere 🙂 Her er alt pensum på engelsk og skolepensumet stort. Så tar sin tid :O
Jeg skjønner ikke helt hva det er du vil ha mer tid til. Badekaret kan du jo ligge i hver kveld. Ungene legger seg vel tidlig. Du får jo trent masse. Du har jo ikke noe mer eller færre blogginnlegg nå enn før.
Her jobber mannen 17 timer i døgnet, jeg 8 timer pluss hjemmeskole for 3 stykker. Alikevel har vi kjempegod tid. Etter kl 16 har 4 av oss resten av kvelden til å gjøre ikke noe, eller leke, se på TV eller hva vi måtte ønske. Tidligere skulle 3 stykker kjøres på aktiviteter, og middag måtte være ferdig til kl 15. Så høyt stressnivå at man var redd for magesår hver dag.
Trodde nesten at alle foreldre opplever at de har mye tid nå, men dere er kanskje et unntak.
Cesilie: Hvordan klarer du å ha hjemmeskole for 3 OG hjemmekontor i 8 timer, og være ferdig klokken 16.00? Regner med at du da har store barn som klarer seg selv?
Kanskje hun utrolig nok er både effektiv OG strukturert! Det er mulig!
Og hvordan vet du at pensum i skolen til Nelia er mer krevende enn i «vanlig» skole? Bortsett fra at det foregår på engelsk?
Timene går ikke opp, Helle 🙂
Fordi hva som er pensum er offentlig materiale. Det er godt kjent at de internasjonale skolene sin læreplan er mer omfattende, det er jo blant annet derfor barna er ca. 7-10 timer mer på skolen pr. uke sammenlignet med offentlig skole.
Tenk så privilegerte dere er som får lov å være hjemme med barna! Og kan ha så trygge rammer som mulig i disse tider. Må ærligtalt innrømme at det stikker litt når man med hjemmekontor klager over tid med barna. Det er krevende, ja, men tenkt hva dere beskytter de mot. Her er vi begge i helsevesenet og må sende barna i barnehage hver dag. Redselen for å dra hjem smitte henger som en sky over meg hver dag. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne vært hjemme og beskyttet mine dyrebare alt jeg kunne.
Chris: Nå er det jo ikke slik at det nødvendigvis er så mye tryggere for barna å være hjemme, FHI mener jo at skoler og barnehager bør åpnes. Læringsmessig er jo denne tiden et stort tap for barna, alle foreldre er ikke pedagoger og det går jo ut over barna :/
Jeg skjønner godt at du er stresset for smitte på jobb, det hadde jeg også vært :O
Tror Chris mener at barna er mer utsatt for smitte pga foreldrenes jobb, ikke pga opphold i bhg, altså at barna ville vært mer beskytta ved å være hjemme med foreldre som ikke er potensielle smittebærere.
Ja, jeg svarte mer generelt 🙂 Skjønner godt at han er bekymret for det :/
Det er snakk om kanskje 4 uker av 10 år (Minst) med skole. Hun går i 1klasse. Folk må ta det litt mer med ro. Ingen lærere som forventer at foreldre skal klare dette like bra som lærerne!
Enig med deg, Chris. Vi er to foreldre som er leger. Må på jobb begge to. Barna er > 10 år og får derfor ikke tilbud om å være på skole, så de er alene hele dagen og må ordne alt selv:-/
Heldige dere som kan jobbe hjemme sammen med barna!!!
Kristineee: Trodde dette gjaldt alle barn av foreldre med samfunnskritiske yrker? Men fra 10 og oppover så er det ikke noe tilbud? :/
Ikke for barn over 10 år.
Gjelder det ikke for barn under 12? Det gjør det her.
Nei. Bare tilbud for de under 10 år her (1-4.klasse)
Vår 5. og 6.klassing er alene og må ordne seg helt selv
To foreldrdre hjemme, et skolebarn som gpr i 1 trinn. Hva klager du på? Om du bruler mindre tid pp å ta bilder av deg selv og dokumentere DEG, så skal du se at tiden strekker til og vel så det. Lykke til
Tina: Ja, så du mener at hvis jeg slutter å jobbe så får jeg bedre tid? Takk for opplysningen, men det er jeg nok klar over 😀
Dette gjelder kun opp til 10 år ja. Første omgang (første uken) var det snakk om opptil 12, samme begrunnelse som at du kun kan være hjemme med sykt barn opptil 12 år. Etter dette er barnet år regne som stor nok til å klare seg selv, dette ble veldig tidlig endret til 10 år.
Oda: Jeg har ingen erfaring med barn på 10 år, men kan de være alene hjemme en hel arbeidsdag?
Caroline, – ja barna våre på 11 og 12 kan fint være alene hjemme. De ordner seg mat osv. Men helt alene med ansvar for alt skolearbeid er ikke ok i uke etter uke. Så dere som er hjemme og kan hjelpe til… -husk hvor heldige dere er!
Kristineee: Jeg skjønner at det ikke er en ideell situasjon :/
Tina. For en surkete og nedlatende kommentar. Synes du skal holde deg for god til å dømme andre.
Vi er to stykker på hjemmekontor, og vi har i likhet med deg, to døtre hjemme fra barnehage og skole. Vi har aldri hatt så lite tid før. Pga. Korona-krisen må vi begge jobbe litt mer enn normalt, så her «hjemmekontores» det natt og dag – samtidig som barn skal aktiviseres, luftes og følges opp. Spør du meg, er dette «ferien fra helvete». Lite søvn, jobbing med masse avbrytelser, tidvis middels fornøyde barn som savner vennene sine, and so the story goes.
Jeg skal aldri, aldri klage på at det er stress å rekke henting og levering til barnehage og fritidsaktiviteter noen gang igjen. Hvordan folk mener at de har bedre tid nå, med mindre de er permitterte, kan jeg ikke fatte og begripe. Dette er pes, synes jeg!
Ønsker deg en strålende helg – hold ut ☺️!
«Ferien fra helvete» Haha 😀
De fleste her sier jo at de har bedre tid fordi de slipper å bruke tid på fritidsaktiviteter. Om noe så forteller det i hvert fall meg at disse barna går på VELDIG MANGE fritidsaktiviteter om det er tilfellet :p Men har man selvgående barn så skjønner jeg at man har bedre tid, for de trenger jo ikke oppfølging på samme måte som barn i alderen under 7-8 år.
Dette er ikke første gang jeg tenker at kommentarfeltet ditt ikke nødvendigvis er representativt for gjennomsnittsbefolkningen … . Kollegaer, venner, familie og andre foreldre jeg snakker med sier i hovedsak at døgnet ikke går opp.
Bortsett fra at man slipper morgenrushet i hverdagen, ser jeg ingen fordeler med stengte skoler og barnehager i kombinasjon med hjemmekontor. (Og ja, jeg er mest sannsynlig like glad i barna mine som alle andre ☺️).
Ja, vi hører det samme her :/ Bortsett fra de som er permitterte da, de aner ikke hva de skal bruke tiden på :p
Men denne diskusjonen handler vel egentlig ikke om at man har dårlige tid, mindre tid og mer å gjøre? Det handler om at man som voksent menneske må kunne prioritere bort seg selv inne i mellom og bidra uten å syte og klage. Brett opp ermene og jobb!
Det er ingen som syter og klager her, jeg vet ikke hvor du har sett noe sånt? 🙂 Jeg savner bare den vanlige hverdagen og rutinene 🙂 Selvsagt kan man prioritere seg til bedre tid og mindre stress, det skjønner alle.
Takk for fint innlegg, Caroline! Og det Hedda skriver tror jeg reflekterer hverdagen til mange med såkalte samfunnskritiske oppgaver, der en må forsøke å få gjort viktige oppgaver, men på en annen måte. Og også I jobber der en prøver å best mulig holde hjulene igang med minst mulig skade for virksomheten. Og det gjelder også de som er selvstendig næringsdrivende som må prøve å ‘overleve’ økonomisk. Jeg tviler sterkt på at en får gjort oppgavene som en vanligvis gjør på jobben på hjemmekontor hvis en har så mye tid til overs samtidig som en skal følge opp barn og skole eller bare aktivisere de yngste. Det er mange oppgaver som ikke blir gjort slik situasjonen er nå, og det koster samfunnet vårt enormt med en slik plutselig ‘omorganisering’ både på kort sikt og på lang sikt. Selv jobber jeg i helsevesenet og vi er organisert i ulike grupper som ikke skal møtes for å unngå at man blir syke samtidig. Har store barn og god plass med de beste forhold for hjemmekontor på de tidene jeg må ha det. Det er ikke tvil om at vi på min arbeidsplass på langt nær får jobbet like effektivt og godt for den pasientgruppen vi behandler. Vi bruker mye tid på ting vi i en normalsituasjon ikke behøver tenke på. Noen med små barn har det ekstra krevende og syns det er så vanskelig at pasientene deres blir ekstra skadelidende selv om behovet for mange har økt. Ja, de har nok mer tid med barna, men det er selvfølgelig på bekostning av arbeid de vanligvis gjør. Barna har tilbud på barnehage eller skole når de er friske, men bare litt hoste eller renning fra nesa som barn så ofte har er nok til at de må være hjemme og da sjonglere gjennom dagene som du skriver om. Jeg syns Caroline kommer med gode refleksjoner og gir mulighet for positiv meningsutveksling i disse spesielle tider. Jeg blir litt overrasket over reaksjonene hun får når hun ærlig deler om sine utfordringer i denne tiden, dette er en unntakstilstand for de fleste. Ser at det for noen også kan komme noe godt ut av det og det er jo fint at en kan klare å ‘nyte’ det og innrette seg best mulig. Mange oss har bekymringer for de som er smittet og syke i familien og noen som kan bli alvorlige syke. Mange jeg kjenner blir preget av det også ift vår arbeidskapasitet. I hva slags typer jobber får en gjort like bra jobb og samtidig frigjort mye tid når en i tillegg skal ha hjemmeskole og aktivisere barna… Fint å komme med egne erfaringer og selv om jeg ikke har lyst å være så kritisk mot de kritiske, så hadde det vært så fint om en akkurat nå kunne ta det Caroline deler i beste mening. Er så glad for at det fremdeles kommer innlegg; et lite pusterom i hverdagen i denne spesielle tiden Så takk for det, Caroline! Lykke til med deres dager fremover!
Det må du nesten spørre regjeringen om, Caroline dessverre ikke jeg som bestemmer dette. jeg er kontaktlærer og tillitsvalgt og sitter mye ledelse og kolleger, i sammenheng med begge roller, og erfart all reaksjon rundt dette. Jeg vil ikke uttale meg om jeg mener dette er «rett» eller riktig. Men gjenspeiler jo alvorlighetsgraden i situasjonen vi er, det vil jeg si med sikkerhet. Men jeg har god erfaring fra aldersgruppen og vil si ja, i en desperat situasjon, så vil jeg si en 10-åring kan klare det. Om det er ønskelig, selvfølgelig ikke.
Vippet av pinnen? Det er ikke alle søsken som leker fint sammen for seg selv,min søster sine barn kan ikke være 5 minutter alene før det blir krangling foreksempel
Jeg tenker at det er klart dere får mindre tid. Dere er vandt til og prioritere trening og velvære som jobb. Det er vel litt av ulempen med at dere må være to for og drive bloggen. Men hvorfor ikke la mannen ta minste og sitte på kontoret og jobbe mens elste gjør skole på kontoret sammen med deg? Og hvis du skipper trening annenhver dag så får dere plutselig noe ekstra timer bare der
Trening og velvære er ikke jobb? Men det blir prioritert, og skal i hvert fall ikke bortprioriteres 🙂 Om man skipper ting så får man bedre tid, det er jo klart 🙂
For meg fremstår det rett og slett helt ulogisk å klage på at arbeidsdagen ikke går opp og samtidig ikke være villig til å gi slipp på feks trening og velvære. Med mindre det er en del av jobben, men som du har poengtert ikke er en del av det du inkluderer i arbeidstiden. Du kunne kanskje fått lagt inn en ekstra time eller mer med jobb om morgenen før jentene står opp og dermed fått litt mindre stress? Alle monner drar heter det vel. Jeg er selv hjemme med tre barn i småskolen og skjønner at det er hektisk, men samtidig er vel heller ikke kravet fra lærerne at du skal være lærer på lik linje med dem og lære de nye ting.
Prioriteringer er viktig i denne situasjonen og da bør kanskje ikke egentid være det som prioriteres i første rekke.
Jeg er fullstendig klar over at om jeg bortprioritere noe så får jeg bedre tid. Det sier jo seg selv, men det har ikke det som var poenget.
Hva er poenget da? Jeg oppfatter innlegget som at du er litt overveldet over å ha barna rundt deg 24/7 når du i tillegg skal gjennomføre dine vanlige gjøremål?
Om du hverken vil bortprioritere trening, velvære eller jobb, hva står igjen da? Man kan bare ikke forvente å få tid til alt i disse tider.
Poenget er bare at jeg savner den vanlige hverdagen 🙂 Jeg vet at jeg kan prioritere annerledes å få bedre tid, men det var altså ikke poenget mitt 🙂
Jeg forstår ikke logikken. For også din jobb har jo endret seg etter at Norge ble satt under lock down. Tidligere var jo frisør, negler og egenpleie ansett, som jobb sammen med reising. Det er det jo ikke lenger nå.
Ser du etterspør hvordan andre klarer å fylle opp dagene med effektive hjemmekontor dager, men hva med dere selv? Arbeidsdagen har jo endret seg, og dere burde jo ha spart masse tid siden møter kan taes via Skype ol.
Dette fremstår bortskjemt og virkelighetsfjernt for de fleste av oss. Bomskudd ovenfor lesere og andre.
M:
1. Frisør, negler og egenpleie har jeg aldri ansett som jobb.
2. Dette er ting jeg gjør hver fjerde til åttende uke, så mye tid tar det ikke.
Så om noe er virkelighetsfjernt er det jo ditt inntrykk av min jobb og hverdag.
Javel, hva er det da som tar 75t pr uke med effektiv jobbing? For tidligere har du jo sagt frisør mm er jobb. Noe som er forståelig det for din type jobb. Forrige uke hadde du jo et innlegg om hjemmekontor. Det å jobbe effektivt hjemme ifra. Dere har tross alt gjort det i 10 år. Dere burde jo ha en rekke tips i ermet på temaer, som er effektive i perioder der det er nødvendig. Dette er jo ikke noe nytt annet enn at dere har to barn hjemme samtidig.
Jeg forstår ikke tidsklemma du her skisserer. Tvert imot har dere jo betydelig bedre forutsetninger enn folk flest til å klare dette her med to spreke voksne, stort hus med masse leker både ute og inne. Muligheten for å styre mye av arbeidsprosessene selv osv. Det er vel heller ikke tiden for den voldsomme pågangen fra annonsører, så alt bør ligge til rette for at dette skal være helt håndterbart. Forklar meg, for jeg forstår det tydeligvis ikke hva som tar sånn tid ift hva dere produserer av innhold. Jeg er oppriktig interessert i å lære og forstå.
M: Det er viktig for jobben min, ja, men det betyr ikke at jeg regner det med i arbeidstiden 🙂
Det er jo det å ha barna hjemme som gjør det utfordrende :p Om barnehager og skoler var åpne hadde jo dette vært null stress.
Vi har den samme pågangen på annonser som før, så ingen forandring der.
Men du reklamerer jo for både negler, frisør, hudprodukter, sminke osv – så da er det vel å anse for jobb da?
Stine: Selv om jeg får det sponset så regner jeg det ikke med i arbeidstiden den tiden jeg sitter i frisørstolen eller får fikset neglene 🙂 Om jeg sitter og svarer på eposter, skriver tekster eller gjør andre ting så jobber jeg jo, men selve frisørtimen etc. er ikke arbeid.
Du svarer fortsatt ikke på spørsmålet hva disse 75t i uken fylles med, når det ikke inkludere reise t/r Oslo, trening, frisør osv. Siden du er såpass opptatt av at det skal utnyttes effektivt burde det ikke være noe problem å svare på hva disse timene inneholder av jobb.
Alle andre medier opplever at annonsører mfl uteblir pga manglende effektivitet. Det gleder meg å høre at dere ikke opplever det samme. Det må skyldes annet enn tilsynelatende flaks og ustrukturerte dager slik det fremstår som nå.
E-post, regnskap, planlegging av fremtidige og pågående samarbeid, planlegging av innhold på diverse flater, produsere opp innhold, utvikle Netfit (som for øvrig lanseres i august). I tillegg har Lars-Kristian skole, selv om det tar litt mindre tid nå 🙂
Jeg syns det er et av de fineste innleggene jeg har lest hos deg. Mest fordi du viste litt utilstrekkelighet som mange kjenner på. Jeg kjenner ikke på mer tid overhode, men jeg kjenner på mer ro, og det kan kanskje forveksles av og til.
Takk for at du deler ❤️
Tusen takk, Katrine 🙂 Hyggelig at du synes det!
Veldig mange jobber mer enn noen sinne i håp om å redde egen og andres arbeidsplasser. Er det én gang man skal stå på som f…, må det være nå!
Å jobbe hjemmefra krever mye mer møtevirksomhet, og mange møter er ikke synonymt med en mer effektiv arbeidsdag. Tvert imot! Mye tar mer tid når man ikke kan diskutere ting og tang fortløpende med kollegaer over pulten. Spesielt problematisk er det også selvsagt akkurat nå når folk jobber på ulike tider av døgnet fordi man må bytte på å ta seg av barn i løpet av dagen. Man skal ha heavy reisetid til jobb for at hjemmekontor med barn til stede, og en hverdag der fleksitid har fått en helt ny betydning, gjør hverdagen vi opplever nå, enklere en før Korona.
Godt mulig det funker utmerket for akkurat deg av én eller annen grunn, men hvorfor i all verden skyte fra hofta fordi andre opplever det annerledes? Ja, de fleste av oss tar del i denne nasjonale/internasjonale dugnaden med den største selvfølge – heldigvis! Men, ingen er tjent med at vi får et samfunn uten aksept for å si at «nå er jeg jævlig sliten».
Hvem sa skivebom …?
Hjelpe meg, nesten alle mine kollegaer og venner med barn er kjempeslitne. Jeg må jobbe, mannen skal ha hjemmekontor med 1 barnehagebarn og 2 skolebarn som krever oppfølging gjennom skoledagen. Han får IKKE gjort mye jobb når jeg er på jobb på dagtid, og han er sliten fordi han ikke får gjort det han skal. Jeg er mer sliten enn vanlig fordi jobben krever mer. Så vi skjønner dere veldig godt, og forstår ikke at de som har hjemmekontor får til å jobbe aktivt en vanlig arbeidsdag. De som har fri/permitterte/kortere dager er jo noe annet.. lykke til til dere, hold ut, alt blir bra igjen!
Tusen takk, og samme til dere, Irene 🙂
Jeg tenker at det ikke er meningen at man skal produsere 100 % når man har barn hjemme. Det er jo ikke bra for barna i det hele tatt?
Jeg har hjemmekontor og er alene med en andreklassing. Min hovedoppgave er å ta meg av han, så gjør jeg det jeg rekker av jobb innimellom. Jeg vil tippe at av min 100 % stilling så yter jeg vel ca 70 % i disse dager, og det får jammen meg være godt nok. Da får jeg unna alt som haster, og organisert det som kan vente slik at det kan hentes opp etterhvert. Blir det for travelt med både jobb og barn så har regjeringen gitt oss 20 velferdsdager med lønn som man bør benytte om arbeidsmengden går ut over barna.
Siden både du og mannen din er deres egne arbeidsgivere høres det litt rart ut at dere ikke kan organisere arbeidet slik at det ikke blir fullt kjør hele dagen? Vi må jo alle forsake noe økonomisk i disse dager.
Kathrine: Nei, man føler jo et ansvar for barna og ønsker å gi dem den oppmerksomheten de er vant til å få på skolen :/ Skjønner deg veldig godt, og det er akkurat slik vi også tenker 🙂
Angående det siste du skriver så er det jo det vi gjør 🙂
Hvert barn har da virkelig en-til-en lærer hele dagen, ikke på privat skole og heller ikke de med spesielle behov som går på offentlig skole.
Her handler det om prioriteringer, ikke noe annet.
Hilde: Men skolen er stengt, de er hjemme nå. Andre omgivelser hvor de er vant med andre ting enn skole.
Hjemmekontor som lærer for 3.klassinger og samtidig hjemmeskole for 1.klassing (som ikke eier selvdisiplin eller skolelyst), da MÅ jeg faktisk være på jobb/tilgjengelig fra 8-14 for elevene mine. Jeg kan ikke jobbe etter at guttungen har lagt seg for da sover jo også de elevene jeg skal hjelpe. Jeg får sove litt lenger om morgenen, men der stopper det også.
Jeg tolket aldri dette innlegget som sutring, og ble svært overrasket når jeg så 190 kommentarer og at en stor prosentandel var negative. I disse dager syns jeg man skal være forsiktige med å rette pekefingeren mot hverandre, spesielt for de som opplever dette som utfordrende. Det blir jo ikke mindre utfordrende om noen sier «ta deg sammen», «andre har det værre», «jammen jeg klarer det jo». Alle hjem er ulike og alle personer i et hjem reagerer ulikt, det finnes ingen fasit. Kom heller med et støttende ord til den som opplever dette som utfordrende, og sammen kommer vi styrket ut på andre siden ☺️
Hva gjør det lettere? At 2.klassingen jobber selvstendig når han blir logget på? Regner med at ditt barn også har skolearbeid tilpasset sin alder, og burde kunne jobbe litt selvstendig. Regner med at hun må det på skolen også, siden læreren sikkert har flere barn å ta seg av.
På CIS er det ganske små klasser, så elevene får veldig god oppfølging. Første året er også veldig tøft siden all undervisning er på engelsk :/ Den lille delen som er på norsk går helt fint, den klarer hun selv siden hun klarer å lese. Men det er verre når oppgaver står på engelsk og svar skal gis på engelsk. I tillegg er pensum på CIS ganske mer omfattende enn på offentlig skole, så det tar tid.
Men det er fremdeles bare første klasse og dere er to voksne hjemme, det bør virkelig ikke være et så stort problem som du gir uttrykk for?
Jeg hadde satt meg ned med mannen og lagt en plan om hvordan hver av dere kan få x antall timer til de oppgavene som krever konsentrasjon og ro, og så heller senke standarden på resten i disse unntakstider.
Full skole fra 08.00 – 14.00, så jo, det er ganske tidkrevende 🙂
Om vi «senker standarden på resten» så er det jo null stress. Da velger man jo å ha mindre å gjøre og da går jo kabalen opp 🙂 Det er jo det man ender opp med å gjøre 🙂
1 klassinger er nok mer selvstendige på skolen enn hjemme gitt. Det må de være, for selv med små klasser. Så er de flere som skal dele på samme lærer. De må vente på tur og løse oppgaver.
I disse tider med så mange muligheter digitalt til å se dyr, konserter og helt andre ting, som også kan være faglig relatert for de minste. Er det nok av vinduer til å jobbe med å svare på mail. Lese seg opp eller få satt igang en maskin med klær. Engelsk som undervisningsspråk er nok mer krevende, men nå er det mars. Dette burde nå være en del av hverdagen, som 1 klassingen tok helt fint.
Jeg tenker det ikke er ungene, som skaper utfordringene her. Men de voksne som ikke er vant til å jobbe, samtidig som ungene er hjemme. Ligger læring for mange i denne perioden, også dette med å jobbe mer effektivt og utnytte ressursene bedre.
M: Akkurat det er jeg helt enig i! Vi er jo ikke pedagoger og rammene for barna er helt annerledes. Her hjemme er de jo vant til andre ting enn på skolen.
Hjelper heller ikke at lillesøster er hjemme og leker eller ser på TV :O Da er andre fristelser store.
Hei, kan vi ikke alle bare innse at vi alle er ulike og har forskjellige løsninger på hverdagens utfordringer. Ingen sitter med fasiten for andre familier! Det er HELT innafor å være frustrert om dagen, uansett hvem du er og hva du gjør. ALLE berøres i noen grad. Jeg er 100% enig med dine erfaringer Caroline, vi har det mer travelt nå, og jobber mye mindre effektivt med hjemmekontor kombinert med skole og barnehage og hus&heim. Avbrytelser medfører lengre dager for å komme i mål. I tillegg et nett som er tregt og ustabilt, det er jammen ikke lett! Det er lov å klage litt, hvem enn man er. Til kritikerne her inne; Dette er ingen konkurranse på hvem som har det verst, pust med magen 🙂 Situasjonen suger, det er nok alle enig i! Takk for bloggen Caroline, det er et deilig avbrekk. Og du er mer enn god nok <3 Hilsen fulltidsarbeidende (++) mor og far med 3 barn
Ja, og da er det jo godt dere har stort hus, så dere kan dele dere. Lage arbeidsoner både for små og store? Ikke legge opp til at den mest fristende leken foregår i «skoletid» a la kle seg ut eller film, sånn at en sparer premien til slutt.
Dette er jo helt løsbart. 🙂
Unger kan også helt fint leke på egenhånd. De trenger ikke lekes med eller underholdes konstant pga de er hjemme.
Hei Caroline! Lurer bare på dette med influensere / bloggere og jobb jeg,,Er det slik at det er den samme mengden med div firmaer og selskaper som innhenter dere og bloggere generelt , til å markedsføre sine produkter? Får bloggere betalt for et spesillt produkt som dere reklamerer for, eller får dere bloggere først betalt hvis det gir klikk / salg av det reklamerte produktet? Er det og slik at bloggere tjener sin lønn på antall følgere/ lesere? Og ikke minst på følgere på Netfit? Isåfall skjønner jeg godt at dere har en travel arbeidsdag, for dere må jo på samme måte som artistene finne ut deres egen måte å tjene lønn på nå, dere må jo være særdeles kreative, for det blir jo bare hardere og mere konkurranse,,All respekt til deg, / dere, dere jobber virkelig for lønnaØnsker deg en fin helg, ser fram til masse fine innlegg, PS, ønsker meg oppskrift på vegetarmatRosette
Hei Rosetta 🙂
Dette varierer fra samarbeid til samarbeid, ingen fast greie.
Tusen takk <3
Når jeg leser kommentarfeltet her skjønner jeg hvorfor du deler mindre og mindre av private tanker :/
Det er mange som sitter i samme båt som Caroline akkurat nå, selv om du ikke opplever ting på samme måte betyr det ikke at hun gjør feil. Vi alle er forskjellige med forskjellige hverdager.. på godt og vondt.
Men du sier at trening og velvære ikke skal prioriteres bort? Jobb skal også utføres som vanlig, samt en uvanlig stor mengde skolearbeid for førsteklassingen? Da er det jo ikke rart at du føler ting vokser deg over hodet. I spesielle tider kreves spesielle tiltak. Så hva om du begynner å jobb når du står opp før 6? Da får du lett halvannen time helt uforstyrret. Samme med sminke og styling, om du tar litt lettere på det frigjør du også tid. Man trenger ikke full make up om man knapt er utenfor eiendommen? Trening kan du ta sammen med barna i denne perioden, dere har jo både stor hage og muligheter for sykkelturer osv.
Jeg skjønner at man kan bli litt overveldet over å plutselig måtte snu om på alle rutiner, men det gjelder jo de fleste av oss. Det som gjør at flere av oss føler at vi får litt flere timer er jo at man slipper reisevei og fritidsaktiviteter. Har man flere barn i skolealder er det ikke «veldig mange» aktiviteter som skal til for at de fleste ettermiddager er fylt opp.
Eirin: Ja, jeg skjønner jo at om jeg slipper på enkelte ting så får jeg bedre tid 😉 Det er jo logisk 🙂 Men det er jo ting jeg ikke nødvendigvis ønsker å gi slipp på. Jeg kan ikke si til Lars-Kristian at vi skal «trene med barna», da tror jeg han steiler :p Han kan trene med barna i tillegg til sin vanlige trening, men ikke erstatte den med trening med barna 😀
Men da får dere jo bare ha det ekstra travelt da 😉 vil man ha bedre dager må noe forsakes, det er ikke vanskeligere enn det.
Kathrine: Det har du jo rett i 🙂
Jeg forstår deg godt jeg og syns det er fint at du deler disse tankene og følelsene. Tror det er mange som opplever det samme. Når barna fortsatt er så pass små er det heller ikke så lett å få til alt og endringen i det nye hverdagslivet krever også tid. Syns det må være lov si at man er sliten og lengter etter sin egen normal. Håper fredagen og helgen deres blir fin.
Det er vel sånn at hver familie opplever denne situasjonen på forskjellige måte.
Hva er poenget med å sammenligne?
Det viktigste er at vi gjør det beste ut av den situasjonen vi er i. ❤️
Jeg skjønner godt at dett er uvant, det er for alle nå. Alle opplever vel kanskje sin egen situasjon som mest slitsom, sånn er nok vi mennesker. Men tror ikke dette innlegget var så lutt,kanskje? Vi som leser bloggen din får jo et inntrykk via den at går mange timer til egentid i form av trening, sminke osv hver dag. Og tenker vel at om du kutter ned på noe av det, så strekker døgnets timer litt lenger? Min venninne er lærer på en ungdomsskole, hun har nå onlineklasser hver eneste dag, i tillegg 90 elever i norsk på 10.trinn hun skal følge opp samtidig med at hun har tre barn på barneskolen hun selv skal hjelpe med deres hjemmeskole. Ett av barnas har konsentrasjonsvansker, og krever ekstra. Mannen er lege på Ahus, og nesten ikke hjemme. Det er så mange sånne situasjoner folk står i om dagen, derfor blir det kanskje litt provoserende at du sier at timene ikke strekker til hos dere…
Siden CIS pensum er vanskelig, så kan jo ikke skolen forvente at det skal jobbes fra 8 – 14. Stor forskjell på å være på skolen og få undervisning og hjelp, kontra hjemmeskole. Har selv 3 barn på skolen, vanlig grunnskole i Sarpsborg, 2, 5 og 10 trinn, og der har lærerne vært flinke til å balansere opogaver, og legge til rette for at oppgavene er mulig og gjennomføre uten at vi skal stå for undervisningen. Lærerne er også tilgjengelige via nett for å hjelpe. Det burde CIS klare også, men så små klasser. Ja, det er krevende med hjemmeskole, her er mannen borte på jobb hele dagen, så er alene. I tillegg skal jeg også få gjort mitt. I disse tider må man legge opp på en annen måte midt i uka, det blir ikke akkurat som før nå når det gjelder familielivet. Koser oss max i helgene, og har vel aldri før gledet oss så mye til påske ferie som nå. God planlegging og andre rutiner så går det her helt fint.
Nei, læreren er veldig forståelsesfull så det er ikke noe krav at alle arbeidsoppgaver leveres inn, men man føler jo at man bør gjøre det :/ Og helt enig med deg, det er stor forskjell. De har noen videokonferanser i løpet av dagen og det er faascinerende å se hvor fokusert hun blir bare fordi hun forholder seg til læreren, og ikke oss.
Lærerne på CIS er tilgjengelig stort sett døgnet rundt, så det er ikke noe problem 🙂
Jeg tror det kommer an på hvordan hverdagen pleier å være hvordan man opplever dette. Jeg er vant til at hverdagen består av mye stress i den forstand at det er så mye vi må rekke. Jeg bruker ca 2 timer på kollektivtrafikk til og fra jobb hver dag og må hver dag skynte meg veldig for å rekke barnehagen, enten å levere eller å hente. Så er det hjem med to trøtte barn, sliten selv og lage middag.
Jeg jobber helt som normalt nå (sykepleier), mannen har hjemmekontor og passer to barn. Dvs at han jobber hver eneste time jeg er hjemme. Dvs at jeg jobber fra 7-15 og han fra 15.30-22.00 de dagene jeg jobber dag. Har jeg fri fordi jeg jobber helg jobber han hele dagen. Har jeg seinvakt jobber han fra 7-14 og jeg fra 14.30-22.00. Det går i ett hele tiden for oss begge, men vi har likevel aldri hatt bedre tid.
Jeg sparer 1,5 time på at arbeidsgiver har tilrettelagt parkering for oss så vi ikke skal utsettes for smitte. Og bortsett fra min jobb skal ingenting rekkes! Så deilig.
Men jeg er så glad jeg får lov å jobbe ute, og at jeg har 100% fri når jeg har fri!
2 timer med kollektivtrafikk :O Er så glad jeg slipper det :p
Dere som skriver dere har mye mere tid, har kanskje større barn? Hos oss er det mye roligere enn ellers, vi har tenåringer, de er selvgående med skolearbeid. Vanligvis er det noen som skal kjøres og hentes på trening nesten hver ettermiddag og kveld, tre kvelder er sistemann hjemme fra trening ca halv ti fra hallen og i seng mellom ti og halv elleve, nå er det ingenting på kveldene, vi er hjemme og har tid sammen, og ungdommene driver med facetime og gaming Men med små barn har man fullt opp hele dagen, og det skjønner jeg godt er helt andre dager <3 Småfrekke kommentarer kan dere droppe nå folkens, verden trenger mer enn noen gang kjærlighet <3 🙂
Jeg kan bare svare for meg selv. Har to barn på småskolen og av de en i første klasse. Jeg er oppe kl 0600 for å starte dagen. Rekker to timers jobbing før barna må vekkes og opp til undervisningen starter kl 0900. Da er jeg opptatt med de frem til lunsjtider kl 11.30. Tar så halvannen time med jobb, da er barna ute og leker. Så litt skolearbeid, men da er det mer de lette tingene slik at jeg kan svare på Mail inne i mellom. Kl 16.30 er det middag. Kl 20.00 setter jeg meg ned igjen for å ta et par timer med jobb, kanskje før. Der i mellom kommer mannen hjem og tar barna og gjør litt husarbeid. Jeg synes jeg har så mye tid på kvelden at det er helt vanvittig. Ellers sitter jeg i bilen og kjører til alle fritidsaktiviteter hver eneste kveld.
Erika: Ja, man ender opp med å måtte jobbe på kvelden for å få tiden til å gå opp. Trening og den type ting blir vanskelig å få til og man ender opp med å måtte bortprioritere ting som tidligere gikk fint fordi man hadde bedre tid.
Så what? Ja, man ender opp med å jobbe kvelden.. de fleste gjør det for å få Norge til å gå rundt nå, man kan ikke klage for det.
Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor dere ikke får det til å gå opp. Både du og LK har en og samme jobb. Merker at du både har rukket en del trening, du får tid på morgenen til å ordne deg ( du er jo alltid on fleek, det må jeg si 🙂 )
Mange med «vanlige jobber» har jo faktisk hjemmekontor som må bli gjort innen en bestemt tid på dagen og man har kanskje videomøter osv.
En annen ting som jeg undrer meg over i og med at jeg flere ganger har hørt deg si at disse dagene er hektiske er, når «alt» et stengt så må det da bli en mindre arbeidsmengde på dere bloggere, som noen bloggere også har innrømmet.
For de fleste familier er vel det mindre hektisk fordi man slipper levering i barnehage/skole også skynde seg på jobb og deretter reise fra jobb. Tar jo fort 2 timer.
Da må dere nesten planlegge litt feil. Hehe
Hjemme hos oss er vi begge fortsatt i jobb utenfor hjemmet. Har i tillegg hjemmekontor inn i mellom. Jeg synes det har blitt hakke «lettere» da det er mindre morgentrafikk på vei til/fra barnhage/skole og ingen fritidsaktiviteter. Så skjønner virkelig ikke hva som er hektisk for dere.
Hva mener du med at vi har en og samme jobb?
Trening er en viktig del av hverdagen til både meg og Lars-Kristian, og ordne meg må jeg når jeg skal lage materiale til kanalene mine. Vi har også arbeidsoppgaver som må løses til gitte tidspunkt, og vi har både videomøter og vanlige møter.
Ja, vi slipper henting og levering på skole og barnehage, sparer fort en time der. Men fritidsaktiviteter er tider hvor både jeg og Lars-Krisitan pleier å jobbe litt, så der sparer vi ingenting.
Ser du nevner trafikk, for vår del er jo det ikke relevant. Vi har ikke noe mer tid der.
Men jeg skjønner ærlig talt ikke hva det er å diskutere, mattestykket er enkelt. Vi har to barn hjemme som vanligvis er borte 7-8 timer om dagen. Nå bruker vi i snitt kanskje 3-4 timer på å sysselsette disse to i løpet av dagen, det sparer vi ikke inn på å slippe fritidsaktiviteter og henting og levering på skole og barnehage.
Med at dere har samme jobb mener jeg at bloggen og netfit er feks noe dere jobber sammen med. Var det så uklart hva jeg mente?
Grunnen til at jeg nevner levering/ henting.,
,trafikk og fritidsaktiviteter er fordi du innledningsvis skriver at mange sier de har mye tid om dagen. Det er vel derfor mange føler de har litt mer tid og er mindre stresset da kampen mot klokka ikke er der på som en vanlig hverdag. Det er jo dette også noen av leserne kommenterer.
R: Da er vi enig 🙂 Jeg skjønner jo at det frigir masse tid.
Jeg måtte lese innlegget på nytt etter å ha sett på noen av kommentarene! Det eneste du skriver om den «nye» hverdagen er at det er mye lyd hjemme og at du jobber noen kvelder…! Jeg nekter å tro at ikke alle med barnehagebarn og jobb nå har det sånn!! Hvordan klarer så mange å tolke det som at du holder på å kollapse av stresset…?!? Jeg syns det var veldig rart!
Enig 🙂
Det er mye lyd hos alle med små barn i disse dager, og man jobber på kveldene for å få det til å gå rundt. Kveldsjobbing MÅ til for å få det til å gå!
Det tåler Caroline, og vi alle unge, friske foreldre, i en periode 🙂
Kan heller ikke se at hun klager.
Men lov å glede seg til normale dager.
Jeg tenker det er fullt lov å føle at ting er slitsomt og man skal kunne få lov å føle det slik uansett hjemmesituasjon. Hverdagen til de fleste har blitt snudd på hodet og det i seg selv tar tid å tilpasse seg. For noen funker det veldig fint å kombinere hjemmekontor med barn/hjemmeskole, mens for andre er det mindre heldig. Det handler ikke nødvendigvis om å være flink til å planlegge/organisere eller effektivitet, alle familier og situasjoner er unike. Man kan ikke sammenligne seg med andre i den situasjonen vi er i nå, for det er så mange faktorer som spiller inn på hvordan denne hverdagen fungerer for folk. Alle jobber er forskjellig, barn er forskjellig, skolearbeid er ulikt, det samme gjelder samliv, helse, økonomi, bosituasjon. Vi må alle få lov til å føle det vi føler på uansett hvordan situasjonen fremstår utad, for man vet egentlig svært lite om privatlivet til folk og i detalj hva en hverdag innebærer. Jeg er sykepleier og har hovedomsorg for datteren min på 3 og et halvt. Jeg føler meg utrolig takknemlig som har en jobb å gå til og fremdeles en tilnærmet «normal» hverdag. Og ikke minst takknemlig for at jeg kan tilbringe fridagene mine hjemme med 100% fokus på datteren min. Jeg beundrer dere alle som kombinerer hjemmekontor med barn og hjemmeskole, jeg synes dere alle er fantastisk flinke uansett situasjon! Det er dere som fortjener en klapp!
Men hva er det egentlig du vil ha mer av? Skjønner ikke helt hva du snakker om. Du virker til å prioritere trening, og det er jo bra det da det gir overskudd, men kanskje ikke hver dag da om du mener du sitter helt fast i tidsklemma? Altså, de fleste lever er hektisk liv til vanlig, og jeg skal la vær å kommentere om dere har det så hektisk osv for det vet jeg ingenting om uansett hva du sier, med mindre jeg så den overfylte innboksen din liksom. Men poenget mitt er vel at dere er jo ikke i en unik situasjon? Dette er en uvanlig situasjon og mange mange i dette landet har nå 1,2,3 barn hjemme med hjemmekontor. Nei, det er ikke lett å jobbe med barna hjemme, men nå er dere tross alt 2 personer som gjør det mye lettere.
Fortsett å ha strukturen dere har til vanlig samtidig som dere roterer med jentene, dette går fint. Det er ikke synd på noen av oss (og nei jeg sier ikke at det er det du sier).
Vi bor i et land med et fantastisk helsetilbud og en regjering som bryr seg om folk sin helse og som tar regninga vår nå i disse skumle tidene. Bestemoren min sitter mutters alene i et stort hus og vi kan ikke besøke henne, i tillegg mistet hun mannen sin for et halvt år siden- klager hun? Vi har det for godt! Og ja, jeg vet det alltid er folk som har det verre og det betyr ikke at vi ikke skal få klage og bla bla bla, men folk må slutte og være så snowflakes. Dette er MIDLERTIDIG, hverdagen kommer tilbake. Pust og hold tunga rett i munnen så skal du se at vi kommer oss gjennom dette og. Og ta deg det badet i badekaret ditt, jeg er sikker på at du kan klemme det inn i dine travle dager.
Vi er faktisk veldig, veldig gode på struktur, så det er ikke noe problem 🙂 Vi har timeplan for Nelia og faste rutiner for når vi skal ha pauser etc. Alt er tilrettelagt, vi spiser frokost, lunsj og middag når vi pleier og står opp når vi pleier, alle ordner seg som de pleier og alt er strukturert og ryddig 🙂
Utfordringen er at tiden vi vanligvis kun bruker til jobb vi to, nå blir mye spist opp av Naia som trenger sin del av oppmerksomheten (hun er 3 år gammel og ikke glad i for eks TV, men må aktiviseres) og Nelia som må følges opp med skolearbeid. Mye av det er engelsk og er derfor ekstra krevende – dvs. det krever at vi er der og forklarer henne noe av det før hun kan jobbe selv og ofte trenger hun hjelp underveis også 🙂 Dette går da utover en normal arbeidsdag slik vi er vant til den hvor begge jobber fra ca. 830-1630, og den må vi ofte sitte på kvelden og ta igjen (jeg VET at jeg ikke er alene om dette, jeg har heller aldri sagt at dette er en unik situasjon for oss da jeg vet det gjelder hele Norge) men det jeg savner, er tid til å kunne tenke og være kreativ uten forstyrrelser, tid til en normal arbeidsdag og egentlig tid til det jeg hadde tid til før Corona 🙂 Tid til å ta et bad på kveldstid for eksempel, som jeg var flink til en periode før alt dette. Nå jobber vi veldig ofte mye på kveldstid uansett Corona eller ei, men det blir ekstra mye kveldsjobb nå enn før alt dette. Så det var vel egentlig det jeg mente med teksten min 🙂 Håper du forstod nå 🙂
Så for å gjøre ting klart: vi er vant til hjemmekontor og vi er to voksne, oppegående og strukturerte mennesker som er oppe før klokken seks hver eneste dag – også nå. Vi gjør ingen annen forskjell på hverdagen enn å kutte fritidsaktiviteter (som alle andre) og å ha barna hjemme som krever hjemmeskole og aktivisering for en 3-åring. Jeg trenger ikke å bli fortalt at vi må være organisert, for det er vi i aller høyeste grad, hvis ikke hadde bloggen vært helt nede og mine andre kanaler også 🙂 Med dette innlegget ville jeg bare si noen ord om hvordan jeg oppfatter situasjonen som den er nå, med alt som hører med. Jeg vet vi er flere i samme båt og jeg vet at mange gjerne vil høre hvordan man faktisk opplever dette. Jeg forsøker å være åpen om det, men det er så rart – det blir jo feil hver gang. Dersom jeg sier at «dette er faktisk litt krevende» da er jeg dårlig strukturert og takler ikke endringer. Dersom jeg ikke nevner noe, så tror enkelte at jeg «jeg svever på en rosa sky og ikke vil innrømme hvordan ting egentlig» Jeg er litt lei av at ingenting av det jeg sier bare kan aksepteres. Kan vi alle bare være snille med hverandre i denne tiden og akseptere at folk opplever endringene forskjellig. Det er tøft for alle uansett. Vi er bekymret for våre nærmeste oppi alt dette også, det er vel det verste av alt, og det tror jeg vi sammen om alle sammen.
KLEM OG GODE VIBBER! God helg! Jeg orker ikke diskutere dette nå 🙂
Syntes du er flink jeg
Hei kjære Caroline.
Jeg blir lei meg når jeg leser all den motstanden og kveruleringen du mottar i kommentarfeltet. Håper du klarer å riste det av deg og hvile i at du – som vi andre – gjør så godt vi kan i denne unntakstilstanden <3 Heier på åpenheten din og at du viser sårbarhet. Håper du klarer å se at det handler om de og ikke om deg når de velger å "angripe" dette. God helg og god klem 🙂
Kjære Caroline, synes det er veldig fint at du deler dine tanker slik som i dette innlegget. Det setter dine faste lesere stor pris på, det må du ikke betvile! Dessverre har du noen lesere som leter etter feil og finner mening i å trykke deg og andre suksessfulle mennesker ned. Vit at de aller aller fleste av oss som leser bloggen din gjør det fordi det gir glede og avbrekk. Fortsett veldig gjerne med slike fine og litt personlige innlegg. Klem fra fast leser over flere år <3
Tusen takk 🙂
Jeg klarer heldigvis å skille mellom de konstruktive kommentarene og de som ikke er det 🙂
Henter dere ikke barna fra bhg/sfo før kl. 16.30 hver dag til vanlig?? :O
Hei. Hvorfor går datteren deres på internasjonal skole? Hege
Fordi vi synes den skolen gir det beste tilbudet 🙂
Som Cathrine måtte jeg lese innlegget på nytt, og kan virkelig ikke se at Caroline klager for mye, eller fremstår som uten kontroll over sin arbeidsdag/hverdag. Derimot virker det som om enkelte som kommenterer har behov for å påpeke hvor «enkelt» det har vært for dem med denne historisk dramatiske og dyptgripende forandringen i voksnes arbeidstid,og barns og voksnes hverdag. Tror virkelig ikke på dere. Igår hadde jeg ALLE foreldrene i min barnehage innom for å hente en aktivitetspakke jeg hadde laget istand til barna, og ALLE sa det var tøft å kombinere hjemmejobb med barn, uansett om de kun har bhg barn eller skolebarn i tillegg. Og de aller fleste av dem har egen hage, som C og LK. Så jeg tror virkelig ikke at ting går så «knirkefritt» med «masse ekstra tid» som noen her hevder, bare med «litt strukturering og planlegging». ( anførselstegnene angir ikke direkte sitater, men min oppfatning av hva noen kommentar-skrivere mener )
Skulle gjerne hatt et badekar nå, forresten, he he.
Elisabeth: Jeg er helt enig med deg 🙂
Det må da ikke være det ene eller andre? Folk deler sine erfaringer som kanskje er motsatt av Caroline sine, men det betyr ikke at folk ser ned på henne eller hakker på henne?! JA, dette er tøft og det suger, men vi er alle i samme båt! Vi gjør dette for å redde liv, herregud, det er et par måneder av livet vårt, sett det i perspektiv. Alt er nytt for oss og det ER tøft for alle, ikke bare tøft med den såkalte «tidsklemma», men hva med alle som er permittert og som sliter med å få ting til å gå rundt? Nå er tiden til å stå sammen og holde seg hjemme for å hindre mer spredning og overbelastede sykehus. Jeg applauderer dere i helsesektoren. Takk for meg!
Herregud hadde aldri trodd Caroline skulle få sånn type Feedback på dette innlegget. Caroline, du er ikke alene! Min jobb forventer at jeg leverer en hel dag fakturerbare timer, og dessverre kan jeg ikke fakturere kunder for at jeg baker kake og har hjemmeskole med barn. Så virkelig full forståelse herfra! Fortsett det gode arbeidet:)
Tror grunnen til at noen opplever god tid og andre dårlig tid er jo at alle familier er forskjellige 🙂 Både ift hvordan de har det og hvordan de tar det.. Noen bruker jo sykt barn dager og da kan man jo jobbe mindre og har bedre tid. Andre jobber hjemmefra og kanskje ikke har like mye tid. Noen har store barn, noen har små barn. Noen har barn med utfordringer. I disse tider må alle være fleksible og strekke seg langt! Hvis man tror man skal gjøre full jobb begge foreldre fra 8-16 med barn hjemme, så tror jeg man bommer. Man må nok være villig til å jobbe til ugunstige tider (kveld/helg) og også ofre litt. De som bare koser seg i overflod av tid og alt er fryd og gammen, enten pynter de på sannheten eller så er de i en annen situasjon
For vår del, så jobber jeg gjerne 60-70 timers uker med lange vakter og er da ikke hjemme. På dagen når jeg er hjemme bør jeg egentlig sove litt før eller etter vakt, men da tar jeg meg av barna. Og når jeg jobber tar pappa’n seg av de, og han jobber på kvelder når de sover til ganske sent.
Jeg har sååå god tid, og jobber fulle dager, ca 8-16. Står opp 7:30, en kjapp dusj og åpner PC’n, jobber full dag, lager ordentlig middag, og har hele kvelden fri! Normalt går det minimum 45 min til å ordne hår, sminke seg, stryke bluse osv. Det går også minst 1,5 time til reise til/fra jobb, litt ekstra tid til sosialt og skravling på jobb, innom butikken og kjøring til/fra treninger hver eneste dag. Nå er det ingenting som skjer på kveldene, og mat tilkjørt fra Meny. Ingen planer i helgene, som ellers er fylt med skirenn, fotballkamper, hytteturer osv. Men, et stort MEN faktisk! Mine barn er i ungdomsskolealder. Jeg har sendt mange varme tanker til alle dere der ute som har barnehagebarn og småskolebarn, som trenger masse oppmerksomhet i løpet av dagen. Det er to vidt forskjellige verdener!!! Ungdommene fikser skolearbeidet selv, de lager frokost og lunsj selv, og de liker seg best med døra lukket til rommet sitt:-)) Stor klem til dere med strevsomme dager, hold ut!
Stor klem til deg også, Pernille <3
hei! Et tips ang skole til en førsteklassing. Når barna er på skolen, bruker de veldig mye lengre tid på å komme til ro, kle av og på, vente på tur og sånn, slik at et barn som jobber alene på hjemmeskolen, ikke behøver holde på like lenge som de gjør på skolen – jeg vil tro at fra 9-12 burde være rikelig med tid for en seksåring. Og naboen min starter dagen med at de går til skolen – de kler på seg, går en ti minutters runde og så starter de skolen når de kommer inn. En fin måte for småttåiser å svi av litt krutt på. Min tenåring er helt selvgående, vi deler hjemmekontor.
Har dere valgt internasjonal skole fordi Nelia er spesielt begavet?
min sønn i vgs har vanlige skoledager og må møte opp til chat, ellers for han fravær. Men lillesøster i grunnskolen forventes bare å jobbet et par timer til dagen + fysisk aktivitet, og fra det jeg leser rundt omkring så tror jeg det er det som er den vanlige oppfatningen av hvordan hjemmeskole for de minste skal være. Prinsippet med at man får gjort mer på kortere tid hjemme, gjelder jo barn også. Aldri hørt om noen som sitter hele den vanlige skoletiden med hjemmeskole når de er så små. Tror jeg ville tatt en ny prat med læreren om hva de egentlig forventer.
Kjære Caroline! Kjenner meg sånn igjen i det du skriver! Dette er virkelig en krevende tid. Sender deg og den fine gjengen din tonnevis av kjærlighet!
Jeg får feks ikke trent hver dag, men ca annen hver. Går heller tur med barna! Og jeg bruker ikke tid på å stelle meg. Hvis du ikke brukte tiden på å stivpynte deg hver dag og matche alle osv osv hadde du sikkert hatt mer tid til overs?
Og nei; du MÅ ikke det. Det hadde vært befriende å se deg også uten sminke og litt mer casual. Hvis du føler du må på grunn av oss lesere
Åh, så mye sure kommentarer fra godt voksne folk! Skjønner godt at det er utfordrende å få den nye hverdagen til å gå opp, Caroline. Om folk har andre erfaringer selv, så må man vel kunne respektere hvordan Caroline opplever hverdagen? Vi har alle ulike hjemsituasjoner nå, ulike jobber, ulikt opplegg fra skolene, barn med ulike personligheter og behov. Kan vel ikke være så vanskelig å ha respekt for at vi opplever denne situasjonen på ulike måter? Stå på, Caroline! Og hev deg over disse sutrete kommentarene noen velger å legge igjen her.
Jeg synes du er flink! ❤️
Dette er en krevende tid for mange familier. Kjenner meg godt igjen i mye av det som beskrives. Følelsen av å ikke klare å fylle noen roller godt nok; vi skal være lærer (for to her hjemme), være barnehagelærer for en, lage mat, rydde, vaske hus, gjøre våre egne jobber og ikke minst; være bare mamma og pappa!. Et umulig prosjekt, som saktens kan slite ut hve som helst. Noen forsakelser må gjøres, og det kjennes uansett i magen. Er det ens jobb, ungenes skoledag det skal få utover..? Jeg er bekymret for hvilke konsekvenser denne tilværelsen får i familier som allerede er presset eller har større utfordringer. Dette fordi jeg ser hvor presset man som en relativt ressurssterk mamma og hardt arbeidende kvinne blir av denne tilværelsen. Bah, måtte vi alle være rause med hverandre. Spesielt i en tid som dette. Varme klemmer
Hva med å senke krava og skuldrene litt? Det tror jeg alle må gjøre i disse tider. Jeg har heldigvis en arbeidsgiver som skjønner at jeg ikke nødvendigvis får jobba like mye med barn hjemme. Kortere treningsøkter enkelte dager? Droppe sminke/hårfiksing, eller gjøre det helt enkelt (minst like fint)? Oppdatere litt sjeldnere i enkelte kanaler? Det er unntakstilstand. Og fullt kjør fra 8-14 for en seksåring i en helt ny situasjon, stakkars. Her burde lærerne skjønt at de burde gi mindre arbeid. Noe må man forsake, men det kan være deilig å kjenne på at ikke alt må være perfekt heller 🙂 Dere er nok vant til en relativt behagelig jobbhverdag i forhold til en del andre, men skjønner at hjemmeskole kan være stress, ihvertfall med det kjøret der.
Så enig. Å få vårt hus til å være et godt sted for en førskolegutt, skole for to ulike trinn, hjemmekontor for to – hvorav en driver nettbasert undervisning av en haug av elever og en er leder – og samtidig være et godt hjem for fem – det er utfordrende. Det er fint og, med så mye tid med mine. Jeg elsker å være bare oss. Men at det er mulig å få levert 100% på jobb, det går ikke opp i kabalen vår. Hvis man er relativt restriktiv på skjermtid for de små blir det for oss umulig. (Jeg nekter å la – for meg – viktige prinsipp fare for at mor skal få jobbe.)
Men uansett hvor slitsomt jeg og synes dette er så vet jeg at jeg kommer til å savne deler av det når det er over. Akkurat som jeg visste jeg ville savne barseltiden, eller nattamming. Rar sammenligning, men for meg handler det om at jeg elsker å ha mine nære kjære så tett på som mulig. Så uten jobb hadde dette vært perfekt. Med våre jobber – not so much.
Hei Caroline
Jeg må si meg så enig med deg anngående det med at denne tiden nå er så slitsom at jeg til tider ikke forstår hvordan jeg skal klare alt sammen
Jeg er 100 prosent sykemeldt pga kronisk tarmsykdom og migrene anfall der jeg ligger 1-2 dager i senga med rent smertehelvete.
Mannen min jobber 100 prosent. Vi har en gutt på 3 år og en gutt på 7 år.
Han på 3 år elsker å irritere og plage broren sin, jeg kan ikke sitte på do engang å gjøre mitt fornødene uten at jeg hører de nesten ta livet av hverandre
Jeg prøver å aktivisere de så godt jeg kan innimellom migrene anfallene mine og løping på do pga betennelse i tarmen.
Jeg får nesten ikke i meg mat om dagen, føler jeg holder på å bli gal.
Etter 2 dager hjemme med begge barna bad jeg mannen min ta eldstemann på 7 år bort i huset til foreldrene til mannen min, de har bodstedplass to steder nå og er heldigvis ikke hjemme i huset de normalt bor i som er 5 minutter gange fra der vi bor
Det er enklere å kun ha han på 3 år enn begge to, men i og med at jeg er kronisk syk er jeg nå veldig veldig sliten
Klær skal vaskes, hunden vår skal gås med , klær skal henges opp,klær skal brettes, det skal handlet inn middag. D skal lages middag, det skal ryddes etter middag, oppvaskmaskin skal settes på.
Min 3 åring bruker 1-2 timer på å sovne hver kveld, så hver kveld bruker jeg 1-2 timer på å få minste mann til å sovne, mens eldstemann venter. Når eldstemann er i seng er kl 21.30 og jeg har vært i sving siden før 08 om Morran.
Det er ingen nedetid, aldri før har jeg sett mannen min så sliten og aldri før har jeg vært så sliten, at folk har bedre tid nå enn før kan jeg ikke fatte å begripe, for meg virker det virkelighetsfjernt med tanke på den situasjonen jeg befinner i meg.
Aldri før har jeg hatt så mange knuter i nakken og aldri før har jeg vært så sliten at det verker i hele kroppen
Til vanlig er jeg hjemme mens barna er i barnehage og skole hvor jeg enten ligger og vrir meg 1-2 hele dager med migrene og resten av uka flyr jeg på do fordi kroppen min ikke klarer å ta til seg næring( et midt i utredning for dette) men pga korona viruset har alle mine undersøkelser på Ullevål blitt utsatt og det gjør at jeg ikke blir frisk fordi jeg ikke får den hjelpen jeg trenger, det kan jeg først få sa legen når de finner ut hvorfor kroppen min ikke klarer å ta til seg næring
Det siste året har jeg vært igjennom 5 svulstoperasjoner som følge av min betente tarm. Jeg har vært i narkose 8 ganger på 1,5 år
For 2 år siden ble jeg påkjørt i 70 km i timen, hodet traff rattet,airbaggen løste seg ikke ut og jeg fikk kraftig hjernerystelse
2 mnd før dette var jeg igjennom tre mandel operasjoner i løpet av 2 døgn da de første mandeloperasjonene førte til store blødninger
Jeg forteller alt hva jeg har opplevd fordi dette påvirker helsa min, når jeg da i tillegg til å være kronisk syk skal følge opp 3 åringen min med å lage tine før time plan for en hel dag han vanligvis skulle vært i barnehagen når jeg er dårlig blir det til tider altfor mye for meg og jeg kollapser
For en uke siden fikk jeg 40,5 i feber og lå i 20 timer i senga uten å komme meg opp fordi jeg hadde så enorme smerter
Når jeg som er kronisk syk sliter såpass mye som ikke jobber engang forstår jeg ikke de foreldrene som har like små barn som oss Caroline at de har bedre tid nå enn før for for meg gir det ingen mening . Jeg forstår ikke hvordan to stykker som enten har 7,5 timers arbeidsdag eller 8 timer hver, totalt 15 eller 16 timer til sammen skal klare å gjøre 100 prosent jobb i hele denne tiden samtidig som de skal stimulere 3 åringen og hjelpe 7 åringen med lekser, og da de som har barn da som krangler og irriteret vettet av hverandre klare å være 100 prosent til stede enten 7,5 timer eller 8 timer totalt i kombinasjon med å være 100 prosent til stede for barna i tiden de jobber, det er faktisk umulig
Mannen min som jobber 100 prosent klarer ikke være 100 prosent til stede i jobben sin i 8 timer paralellt med at han skal være 100 prosent tilstede for 7 åringen denne tiden, på grunn av dette må han ta igjen denne tapte tiden i helgen , noe som igjen resulterer til at ingen av oss får hentet oss inn
Selv om man aktiviserer barna vil søsken krangle og bli uenige, jeg har opplevd at de som har englebarn som aldri krangler som noen sier ikke forstår .
Poenget mitt er at altfor før har verken jeg eller samboeren min vært så sliten
Idag la samboeren min seg kl 21 med eldstemann, han var utslitt, jeg var også utslitt for sov bare to timer inatt pga hunden vår var stresset og pep hele natten for at det blåste hele natten
Etter to timer med søvn skulle jeg ta meg av 3 åringen vår fra 07.30 til mannen min kom hjem kl 16.30
Jeg var så svimmel at jeg følte jeg holdte på å kaste opp.
Allikevel dro jeg på tur med sønnen vår , frisk luft på vi ha. Da han er veldig aktiv må han aktiviseres for å bli sliten.
Når samboer kom hjem 16.30 tok jeg 5 min dusk, så var det rett å kjøpe hundemat og handle middag. På grunn av de strenge ( helt nødvendige tiltak som nå er iverksatt var jeg ikke hjemme før 19.30
Så lagde jeg middag, vi spiste 20.15. så fordi da samboer hadde vært alene med begge barna da jeg handlet og det tok sin tid var han utslitt og jeg tok da over og dusjet og stelte begge barna.
Han på 3 år sovna ikke før 22.05 ikveld. Så var det plutselig tomt for bleier. Brød og diverse andre ting jeg hadde glemt å handle fordi jeg var så sliten og lost etterhele dagen idag med kun 2 timers søvn innabords og da måtte jeg på butikken . Etter dette var vask nummer 2 ferdig og skulle henges opp
Samboer orket ikke gå siste turen med hunden så det måtte jeg gjøre da jeg var ferdig med å handle og hjemme 23.10
Vel hjemme 00 og på et nytt døgn har jeg faktisk ikke hatt noe nedetid. Eller jeg hadde nedetid den ene timen jeg og sønnen min på 3 år gikk tur sammen, men å hatt noe tid for meg selv idag har jeg ikke hatt tid til og jeg forstår virkelig ikke hvor folk får denne gode tiden fra fordi jeg har aldri i mitt liv hatt så lite tid før
Jeg elsker barna mine over alt på jord, det er ikke det dette handler om, men det handler om at jeg i tillegg til å være kronisk syk skal være der for barna mine 100 prosent en hel barnehage dag, det klarer jeg bare ikke om noen kan forstå d?
I noen av dagene har jeg blitt så dårlig at jeg har måttet ringe mannen min for at han må avbryte arbeidet sitt da jeg har fått kraftige migrene anfall.
Denne tiden må mannen min ta igjen i helgen
Aldri før har vi vært så slitne
Men da må jo mannen din ta velferdspermisjon og være hjemme med barna. Dere kan ikke ha det sånn!
Dette er jo helt sykt.
Mannen din har krav på 20 omsorgsdager med lønn. De kan til og med deles opp i timer slik at man ikke trenger å bruke helga til å ta igjen minustid.
Dere kan sikkert ha rett på hjelp av skole og barnehage siden du er kronisk syk! Undersøk det!
Hei Linn!
Det er sånn at om du er sykmeldt, må mannen din være hjemme fordi «barnepasser er syk» – det er rettighet vi har i Norge ☺️
Det høres ut som dere står i en utrolig krevende situasjon, jeg vil på det sterkeste anbefale at dere ringer kommunen idag, og spør om hjelp/veiledning. Barneverntjenestene er åpne☺️ søk hjelp! Sånn her kan dere ikke ha det.
Hilsen Victoria
Jeg er en av de som har med barnet på jobb. Dyrepleiere kan ikke ha hjemmekontor, selv ikke i disse tider. Så vi er sammen på jobb fra 9-17, deretter er det hjem for å lage middag, og så hjemmeskole frem til leggetid. For oss begge. I ukedagene nå legger jeg meg med henne. Travle dager, og JEG ser frem til dette er over. Ungen min ikke. Hun syns det er fint med all denne ekstra tiden med mamma. Jeg er bare glad det er helg. Sov en time på sofaen etter jobb, nå er det lading igjen, for en helg med hjemmeskole, der vi tar igjen alt vi ikke hadde tid til i uken som gikk. Jeg drømmer om en hverdag der jeg kan være hjemme med barn uten å være permittert. Dere som kan det, burde prise dere lykkelige. Det er nok av folk nå som sliter med å få endene til å møtes, økonomisk og psykisk. Vi andre står i det, og vet vi gjør en viktig jobb for samfunnet.
Oi, her var det mange «gode råd» med nedlatende tone (Dere bryter helt sammen, tydelig ikke strukturert nok, blablabla). Jeg har to barn under sju år og synes også det er veldig vanskelig å få jobbet 100% hver dag nå. Selv om barna leker selv, blir det mange avbrytelser i arbeidet, ofte er det noe. De savner også venner og besteforeldre, noe som er sårt. Heldigvis har jeg en forståelsesfull arbeidsgiver, så jeg får fulgt dem opp, men da må jeg også senke kravene til meg selv i denne perioden og det sitter langt inne. Så jeg forstår deg godt!
Jeg blir så provosert over de som mener «en førsteklassing bør klare noe skolearbeid selv». Er det et mål i seg selv? Ville man syns at det var ok på skolen, at de bare ble satt i gang med noe for så å jobbe selv? Lærerne kjenner sikkert på et «press» på å gi oppgaver som er utviklende, og da må de fleste ha noe oppfølging. Vi har en 1. og en 2.klassing her hjemme, og må være mye ved siden av når de gjør oppgaver. Og det er helt greit, men arbeidsdagen vår går IKKE opp. Det blir kvelder, netter og helger. Og det hjelper ikke at man ikke får dratt til frisøren. Det er ikke det som er tidstyven. Det er så utrolig mye mer effektivt å jobbe uforstyrret, sånn er det bare, -for oss. Og det betyr ikke at man ikke liker å ha ungene hjemme. Det er en helt annen diskusjon, sånn jeg ser det. Og det er vel ikke å klage, man tilpasser seg jo situasjonen. Men å tilpasse seg betyr ikke at det kjennes problemfritt.
Ja, det mener jeg at en 1 klassing bør klare når skoleåret nærmer seg slutten. Vi voksne har et ansvar for å oppdra barna til å bli mer og mer selvstendige og selvgående. Veldig mange barn er allerede svært selvgående og selvstendige. Viktig del av oppdragelsen. Det er vel det mange foreldre opplever nå, at barna deres er svært lite selvstendige og avhengige av de voksne både til igangsetting, lek og tett oppfølging.
M: Hvis en 1. klassing er selvgående når det gjelder skolearbeidet, så er ikke oppgavene utfordrende nok. Det sier seg selv. For å ta nye steg må man hele tiden introdusere mer utfordrende oppgaver, og da trengs oppfølging. Men i dagliglivet i forbindelse med lek o.l så er nok de fleste 1. klassinger selvgående og klarer seg fint 🙂
Anette: som kontaktlærer for 1. trinn i mange år (ulike 1. trinn så klart): Ja, det er absolutt et mål i seg selv at de skal klare noe selv! 🙂 Selvstendighet og å lære seg teknikker og ferdigheter til å håndtere utfordringer og problemstillinger man møter på senere i livet, er dette b.la. grunnet i. Du kan, om du er interessert søke opp Vigotsky og den «nærmeste utviklingssonen.» Hva begrunner du provokasjonen med? Det er jeg veldig nysgjerrig på!
Har jobbet i mitt yrkesliv på 6 ulike skoler, og i 3 ulike kommuner: Ja, man hadde helt klart syntes at det var ok å «bli satt i gang med noe for så og jobbe selv.» Det er jo egentlig veldig kortfattet pedagogikken og forskningen ber oss om å gjøre. Hvordan ellers skal man bli et selvstendig fullverdig samfunnsmedlem?
Om dette er det rette tidspunktet å gjøre dette på (altså gi dem oppgaver 1. klassinger bør klare selv), nei, kanskje ikke. Men dette er og en helt annen problemstilling enn hva du skisserer du blir provosert over. Målet nå er selvsagt ikke å begynne å være sitt mest kreative jeg som lærer, og gjøre det mest spennende og interessant i form av variasjoner i opplegg. Men dette er tvert i mot ikke mitt inntrykk av lærerne rundt omkring i landet heller gjør. Mitt inntrykk og erfaring er at vi etter beste evne forsøker å gi dem oppgaver dem kjenner igjen, altså kjenner igjen oppgavestilen o.l. slik at dette skal gjøre det mest mulig for dere foreldre som sitter hjemme og har hjemmekontor. Det sier seg selv, at 1. klassinger er de som lider mest av dette, da de har gått på skolen kortest, og er og minst kognitivt utviklet (generelt sett).
Caroline: Tjaa. Det spørs i hva du mener med «selvgående.» For en 1. klassing så kan «selvgående» bety noe som enkelt at den klarer å finne frem til riktig bok og sidetall «15.» Videre er det og selvgående og den klarer å starte å lese fra riktig side. Og kanskje og klare å starte med «overskrift» først. Dette betyr da ikke at oppgavene ikke er utfordrende nok – når oppgaven vår «finn frem norskbok, åpne opp på sidetall 15, her skal dere lese om vinter.» Bare fordi en er selvgående nok til å finne frem en bok og på riktig sidetall og faktisk til og med starte å lese, så er ikke det samme som at eleven forstår hva den leser om. Eller forstår at dette ikke er matematikk, eller forstår at dette er «vinter» – «årstid». Så selv om en elev tilsynelatende kan være selvgående i skolearbeidet, så betyr ikke det at oppgaven ikke er utfordrende nok. Så personlig ville jeg der ha vært litt mer ydmyk i uttalelsen «det sier seg selv.»
Forøvrig er jeg enig i prinsippet ditt.
Oda: Jeg tror vi egentlig er enige, men at vi snakker litt forbi hverandre 🙂
Kjære deg: Jeg trenger ikke lese verken Vygotsky eller annen litteratur jeg hadde på lærerskolen(eller rektorskolen for den saks skyld) for å bli provosert av at man mener 1.klassinger skal være selvgående i skolearbeid. Jeg som mamma vil støtte, hjelpe og heie. Som jeg skriver: det er helt greit! 😀 men at deler av rektorjobben min må gjøres kveld, natt og helg, er allikevel et faktum. Er forøvrig glad for at ikke mine barn får så enkle oppgaver at det bare er tidsfordriv. Heier på lærere som utfordrer elevene, til tross for st det er utfordrende for oss foreldre som må ta del i det nå om dagen.
Hei Caroline! Jeg verdsetter at du deler tankene dine og har forståelse for fin situasjon for all del. Alles verden er snudd på hodet, bekymringer og stress påvirker meg mye ivertfall. Jeg er alene med en 3-åring samtidig som jeg er 100% student og det er nært umulig! Selvsagt må man få trent, det handler jo om psyken og et avbrekk fra stress og stillesitting. Du gjør en god jobb IG jeg synes det er heller imponerende at du ser så fresh ut, lager fantastisk mat, trener og holder fortet oppe! God klem til deg og gjengen
Tusen takk <3
Caroline: Vi er nok det 🙂 Forøvrig tenker jeg (jmf. blogginnlegget og kommentarfeltet mest) at dette er da vel ingen konkurranse om hvem som har mest tid eller eller ikke mest tid. Jeg tenker og at problemstillingen består mye av hvordan man som person, i denne verdenskrisen, mottar og bearbeider informasjon. Jeg, som eksempelvis ikke har barn å «skylde på,» opplevde de 2 første ukene helt likt som du beskriver det litt i dette innlegget: jeg var frynsete i nervene, kjente på ekstremer i følelsesspekteret, var enig med den, så enig med den andre 5 sekunder senere, ønsket å være moralpolitiet det ene øyeblikket, så fryktelig sympatisk og forståelsesfull overfor hendelser og situasjoner skildret i media – med utgangspunkt at jeg så det isolert sett. Uten at jeg sammenligner dette med deg, for det har jeg ingen grunnlag for, men dette førte til som du skriver: jeg hadde vanskeligheter med å tenke klart, vanskeligheter med å gjennomføre oppgaver osv. Gikk nesten litt i en sånn boble. Jeg har all respekt for de med barn hjemme, så meningen er absolutt ikke å undergrave utfordringer rundt dette i sammenheng med jobb og andre gjøremål, men jeg tror det psykiske aspektet rundt denne krisen og kan være med på å påvirke hvordan folk sine hverdager oppfattes annerledes. Når jeg etter de første 2 ukene ga meg selv restriksjoner på når jeg og hvilke medier jeg skulle gå inn på, hvilke informasjonskanaler jeg skulle følge, hva av saker jeg valgte å bruke energi på osv., ja, så fikk jeg til en ok ny hverdag i en unormal hverdag. Å forsøke å holde fokuset på enkeltoppgaver, så ikke «hele bildet» blir så tydelig, for det kan bli veldig overveldende, tror jeg er en nøkkel akkurat nå 🙂
Hei, igjen Anette! Venter fortsatt på hvordan du begrunner provokasjonen over «de som mener at en 1. Klassing bør klare noe skolearbeid selv.» ? Du går fra å si «noe» til å «være» – selvstendig. Hva ender du opp med? Jeg mener som lærer og pedagog at ja, «noe» arbeid skal en 1. Klassing klare, selvstendig. Å være selvstendig er da noe helt annet. Og hva forsøker du å si med at ønsker å heie og støtte? Kan man ikke gjøre det med en som evt. Er selvstendig også? forøvrig heter jeg Oda, så du kan kalle meg dette. Jeg lar meg ikke vippe av pinnen av en som bruker «kjære deg» som hersketeknikk. Ville du ha startet en Mail med dette til kolleger og foreldre også?
Mente ikke noe mer med det, Oda, enn at jeg ikke husket navnet i farten. Like mye hersketeknikk å fortelle hvilken erfaring du har som pedagog, derfor jeg lot være det i første innlegg;)
For å svare på det du lurte på: Jeg henviste til det som ble skrevet til Caroline, «noe» var bare en samlebetegnelse. Som provoserer meg, da det hørtes ut som f.eks Caroline burde få til full arbeidsdag fordi 1.klassingen skal klare «noe» selv. Og det mener jeg er umulig, hvis man skal heie, støtte, hjelpe eller hva man vil kalle det. Kan forøvrig skrive kjære deg til både kolleger, foreldre og andre, kommer helt an på kontekst:-D
Vi nyter dagene.. Sorry
Jeg jobber med kompetansemål når 2.klassingen gjør skole + litt til. Mannen i huset har hjemmekontor hele dagen. Etter 12 så går jentene (4 og 7) ut mens jeg gjør unna litt husarbeid og følger etter.
Jeg sitter ikke 7,5 timers dager, men så må jeg også søke omsorgslønn for å være hjemme med barn noen av dagene. Vi legger heller ikke opp til mye aktiviteter og stress, og vi er jo megaheldige med været. Jeg har bare innsett at jeg får ikke gjort alt nå, og det er helt ok. Men jeg går en times tur med jevne mellomrom for å gjøre noe for meg selv, og det er gull verdt. Du har jo treningen
Anita: Det høres veldig lurt ut 🙂
Anette: Lot være i første innlegg, men brukte det i de to andre? Vi er nok mer enige enn det tilsynelatende kan se ut som i innleggene våres Er nok mye som går bort i mylderet av kommentarer og hvilke øyne man leser ved, som kan føre til misforståelser. Bortsett fra at jeg aldri ville ha startet et svar til foreldre med «kjære deg.» Men man kan jo ikke være like på alt Men takk for at du heier på meg og mine kolleger, med tanke på hva du sa om lærere som utfordrer elevene. Det kommer alltid godt med i situasjonen vi er nå! Ha en god søndag!
Hei! Blir det noe innlegg i helgen?
Ja, det blir det 🙂
Jeg forstår at mange kan føle det er hektisk nå. Det er ganske travelt her hjemme også, men på en annen måte enn til vanlig. Samtidig tenker jeg som andre påpeker her at det muligens handler litt om prioriteringer, men også perspektiv. Det handler litt om hva man er vant med rett og slett.
Med levering og henting i barnehage, fritidsaktiviteter, foreldremøter, reisevei til og fra jobb går det ganske mange timer og ikke minst energi, i den vanlige hverdagen. Mannen min bruker totalt 2,5 timer på å komme seg til jobb til vanlig. Han reiser før kl.07 og er hjemme nærmere kl.17 hver dag. Jeg jobber som lærer, fra kl.8-16 stort sett alle dager. Jeg har ikke sjanse til å trene før jobb og etter jobb må jeg hente unger i barnehagen, lage middag, få satt i gang eldste med lekser, gjøre husarbeid osv. Jeg er utslitt de fleste dager for å være helt ærlig. De dagene mannen legger ungene og jeg får tid for meg selv, må jeg prioritere om den tiden skal gå til trening på senter, kafe med ei venninne, lese ei bok, frisørtime osv.
Både jeg og mannen jobber hjemmefra nå. Vi har laget en plan som fungerer for oss. Mannen står opp og tar seg av ungene, hjelper eldste med litt skolearbeid og aktiviserer de to yngste samtidig. Han er samtidig tilgjengelig på jobbtelefon. Jeg får gått meg en tur eller trent yoga hjemme, så jobber jeg og har digital undervisning fra kl.0830-14. Da bytter jeg med mannen og tar meg av ungene, middag, husarbeid og legging. Han jobber en del utover kvelden, men spiser middag sammen med oss. Etter ungene er lagt jobber jeg et par timer til. Hvis vi har greid å være effektive, får vi tid til å slappe av litt på sofaen sammen før vi legger oss. Vi er kanskje ikke på jobb fysisk og bruker ikke like mange timer totalt, men får gjort mer når vi kan spise lunsj foran pc-en og slipper tid til alt praktisk ellers i hverdagen. Som lærer er jeg kanskje litt immun mot støy. Men ørepropper er et godt tips! Og jeg er i hvert fall takknemlig for å bo i hus med god plass og mulighet til å ha hjemmekontor i eget rom. Det er det mange som ikke har. Det er også mange som er alene og skal prøve å få denne kabalen til å gå opp på best mulig måte.
Poenget mitt er. Dere er priviligerte til vanlig. De aller fleste drømmer vel om å kunne strukturere dagene sine helt selv. 8 timer «fri» fra unger når de er i bhg/skole. Mulighet til å trene midt på dagen om man vil og så ta igjen arbeidet på kveldstid. De aller fleste kan bare drømme om en slik fleksibilitet i hverdagen.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LAO5B4/aattebarnsmor-helena-aldri-hatt-saa-god-oversikt-over-skolearbeidet
Jeg klarte ikke å la være å tenke på denne tråden da jeg leste dette 🙂
Kan nok la oss imponere av dette, de fleste av oss.
Caroline, kan ikke du fortelle om din vanlige arbeidsdag? Ser mange her har gjort det,, Jeg tror du har det like travelt som mange andre,, barna skal jo følges opp
Men dere var jo på Vestlia nesten en hel uke før dette startet, da sa du også at dere hadde fått med opplegg fra læreren. Hva er forskjellen på hjemmeskolen da og nå?
Det var betydelig mindre den gangen 🙂
Men når tror du skole og barnehage kan åpne da, for dine barn? Skjønner godt at det kan bli travelt, og mannen din studerer? Kansje han kan hjelpe deg? Tror du hadde trengt en ferie, men det går vel ikke det nå til påske, kanskje du får det til senere?
Det er det jo ingen som vet :/ Men vi får se til uka, kommer nyheter om det på fredag.
Lars-Kristian har full jobb sammen med studiene, så han er ikke noe mindre travel.
Ok, du får bare prøve så godt du kan
Hva jobber mannen din med?
Han jobber med firmaet vårt og Netfit 🙂
Hei Caroline! Jeg har et spørsmål som slett ikke handler om temaet i innlegget.
Jeg ser av tidligere innlegg at dere hadde biopeis på soverommet, men i nyere tid ser jeg den ikke lenger. Hva var deres erfaringer, good or bad?
Ellers vil jeg si at folk er utrolige når de kritiserer dine opplevelser og lengsler i denne spesielle tiden. Vi har alle våre utfordringer og lengsler av ulike slag, og du som alle oss andre eier dine!
Alt godt til deg og din familie!
Vi brukte den ikke så mye, men det fungerte helt fint det 🙂 Lukter litt av den når den brenner, men ikke noe plagsomt.
Tusen takk, Linda <3
Jeg tror det er veldig lett å tenke at det du beskriver som problemer for dere ikke bør kvalifisere som problemer for folk flest nå om dagen.
Tror også at folk ikke skjønner hva som tar så mye tid i jobben deres.
Og hvis dere får så dårlig med tid: må det legges ut så mange instastories i løpet av en dag feks. Hvorfor?
Om man ikke får tatt seg et bad på kvelden – hva så?
Om man ike får trent «to» timer om dagen, hva så?
Alle må vel omprioritere disse dagene – og gjør det også uten å forvente at man skal synes synd på dem.
Skjønner veldig godt alle kommentarene som stiller spørsmål og som lurer på hva som er så ille med den nye hverdagen deres. Alle sammenligner med seg selv og det er vel ikke mange av oss som tross alt er i samme priviligerte situasjon som dere.
Å legge ut instastories er en del av jobben min, så om du ikke skjønner det så forstår jeg at du lurer på hva som tar så mye tid i jobben min.
Trening er viktig for både meg og Lars-Kristian 🙂 Prøv å si til han «hva så om du ikke får trent to timer», da tror jeg han hadde sett rart på deg.
Jeg har aldri bedt folk synes synd på meg. Jeg synes ikke synd på meg selv, hvorfor skal andre det?
Da får dere trene en time hver, evt sammen når ungene har lagt seg. Alle må ofre litt nå, og 1 time isteden for 2, er en veldig liten pris:) Ellers er jeg enig i at annerledes dager ikke bare er dans på roser 🙂
Fint at dere har trening,, når er neste Netfit live?
Vi prøver igjen på mandag, skal teste litt video og lyd i morgen.
Jeg sjekka flere ganger på mandag, men fant ingenting om livetrening? Dumt, da jeg hadde spart treningen til den sendinga…
Takk for at du åpner deg om at det er vanskelig for dere også. Det er ikke ofte du slipper oss inn i privatlivet, og med de kommentarene som er her, skjønner jeg godt at dere verner dere. Jeg har lest bloggen din i mange år og sitter ofte igjen med et bilde av at dere er uoppnåelig perfekte. Takk igjen for at du viser at dette er vanskelig for oss alle. Jeg satt stor pris på det.
Silje: Så fint å høre <3
Jeg har en syk mann og her hjemme er vi livredde for viruset. Allikevel klarer jeg ikke å være uenig med Bill Gates (selv om han antakelig har mulighet til en mer behagelig karantene enn de fleste):
What is the Corona/ Covid-19 Virus Really Teaching us?
I’m a strong believer that there is a spiritual purpose behind everything that happens, whether that is what we perceive as being good or being bad.
As I meditate upon this, I want to share with you what I feel the Corona/ Covid-19 virus is really doing to us:
– It is reminding us that we are all equal, regardless of our culture, religion, occupation, financial situation or how famous we are. This disease treats us all equally, perhaps we should to. If you don’t believe me,
just ask Tom Hanks.
– It is reminding us that we are all connected and something that affects one person has an effect on another. It is reminding us that the false borders that we have put up have little value as this virus does not need
a passport. It is reminding us, by oppressing us for a short time, of those in this world whose whole life is spent in oppression.
– It is reminding us of how precious our health is and how we have moved to neglect it through eating nutrient poor manufactured food and drinking water that is contaminated with chemicals
upon chemicals. If we don’t look after our health, we will, of course, get sick.
– It is reminding us of the shortness of life and of what is most important for us to do, which is to help each other, especially those who are old or sick. Our purpose
is not to buy toilet roll.
– It is reminding us of how materialistic our society has become and how, when in times of difficulty, we remember that it’s the essentials that we need (food, water, medicine)
as opposed to the luxuries that we sometimes unnecessarily give value to.
– It is reminding us of how important our family and home life is and how much we have neglected this. It is forcing us back into our houses so we can rebuild them into our home and
to strengthen our family unit.
– It is reminding us that our true work is not our job, that is what we do, not what we were created to do.
Our true work is to look after each other, to protect each other and to be of benefit to one another.
– It is reminding us to keep our egos in check. It is reminding us that no matter how great we think we are or how great others think we are,
a virus can bring our world to a standstill.
– It is reminding us that the power of freewill is in our hands. We can choose to cooperate and help each other, to share, to give, to help and to support each other or we can choose to be selfish, to hoard, to look after
only our self. Indeed, it is difficulties that bring out our true colors.
– It is reminding us that we can be patient, or we can panic. We can either understand that this type of situation has happened many times before in history and will pass, or we can panic and see it as the end of the
world and, consequently, cause ourselves more harm than good.
– It is reminding us that this can either be an end or a new beginning. This can be a time of reflection and understanding, where we learn from our mistakes, or it can be the start of a cycle which will continue until
we finally learn the lesson we are meant to.
– It is reminding us that this Earth is sick. It is reminding us that we need to look at the rate of deforestation just as urgently as we look at the speed at which toilet rolls are disappearing off of shelves. We are
sick because our home is sick.
– It is reminding us that after every difficulty, there is always ease. Life is cyclical, and this is just a phase in this great cycle. We do not need to panic; this too shall pass.
Whereas many see the Corona/ Covid-19 virus as a great disaster, I prefer to see it as a great corrector. It is sent to remind us of the important lessons that we seem to have forgotten and it is up to us if we will learn them
or not.
Sitatet Bill Gates er det for øvrig ikke han som har sagt fant jeg ut nettopp. Jeg er uansett enig.
Poenget her er, Caroline, at i disse dager finnes det så mye å drømme etter, men at egentlig med et bad ( når du ør har egentid i rikelig månn) høres helt vanvittig navlebeskuende ut når folk er permiterte, syke og jobber kjempe lange dager i helsevesenet. Du har kanskje en av de minst stressende hverdagene i Norge nå. Spesielt siden du nevnt at krisen ikke går så mye utover bloggere.
Det er alltid noen som har det verre, så med den logikken er det ingen som har noe å klage over her i Norge. Det er lov å si at man savner noe uten at det har noe som helst å si at andre har det verre, eller at det må oppfattes som klaging.
Det jeg reagerer på etter å ha lest både innlegget og svarene dine i kommentarfeltet, er at du ikke er villig til å gjøre noen endringer for at hverdagen skal bli mindre stressende? Nå er det nå sånn av vi må ha barna våre hjemme en god periode, enten det er over etter påske eller ikke. Da må man finne små verktøy å gjøre dagene gode med. Man kan savne normalen, det gjør vel de aller fleste av oss, men med en så fleksibel jobb som du gjentatte ganger har fortalt at du har, så ser jeg ikke hva det store problemet ditt er? Du har svart mange ganger at du kan trene, gå til frisør og bake midt på dagen pga din fleksible jobb – hva er annerledes nå?
Det virker jo faktisk som du ikke trives med å ha barna hjemme, og det tror jeg virkelig ikke er hva du egentlig føler?
Jeg trives absolutt med barna hjemme, men ikke mens vi jobber og de har skole :/ Helger og sånn er noe helt annet.
De endringene vi har gjort nå er jo at vi har færre kvelder hvor jeg og Lars-Kristian f.eks ser på TV og har kjærestetid.
Hvis kjærestetid er alt dere trenger å kutte på så vil jeg si at dere er svært privilegerte i denne situasjonen.
Kjærestetid/egentid er det vi har kuttet på, og det vi savner 🙂 I disse tider prioriterer vi barna først, og så jobb. Så får fritid være en bonus 🙂
Vi er absolutt privilegerte, og har aldri ment å antyde noe annet.
Men skjønner du ikke hvordan du fremstiller deg selv? Når noen yrkesgrupper er glad de får nok søvn i disse dager og du piper over for lite kjærestetid, ser du ikke hvor dumt det er?
Det må være lov å påpeke at man savner noe, uten at det skal oppfattes som klaging eller at det skal måles opp mot andre.
At andre har det verre er heller ikke et argument. Man vil alltids finne noen som har det verre. Skal man følge den logikken så er det ingen i Norge som kan klage, heller ikke de yrkesgruppene du sikter til. Mange andre har det langt verre enn de.
Jeg forstår det er uvant med to såpass små hjemme hele døgnet men samtidig har jo dere alle rammer rundt med eget hjemmekontor etablert for lenge siden, stort hus med massevis av leker, stor hage med egen lekeplass med diverse leieutstyr etc. Tenk på større familier enn deres på mye Minde plass og med ikke så mange ressurser.
Kanskje savner du avbrekkene med hotell overnattinger i Oslo etc? Planlegging av reise bort weekender ? Etc etc… det dere smaker på nå er jo et mer A4 liv enn dere er vant med. Men selv nå med svært gode ressurser rundt dere. Håper du tar deg tid til å tenke litt rundt dette….
Ja, jeg er glad vi ikke bor i en leilighet akkurat nå :O
Jeg savner helt klart det å treffe venner og familie :/ Påskeferie hjemme blir heller ikke det samme som vanlig.
Er sikker på at du/ dere klarer å få til en fin påske, dette som skjer oss må, vil en gang ta slutt, imens kan ifølge deg og fine innlegg med mange flotte bilder,, hva syntes du foresten om Hytteforbudet? Er det rett eller galt?
Det gjør vi helt sikkert 😀
Jeg synes hytteforbudet høres fornuftig ut. Jeg ser argumentet om at smittefaren vil bli mindre, men risikoen for å overbelaste helsevesenet på små steder er stort.
https://www.nettavisen.no/nyheter/hjemmekontor-psykolog-frykter-for-smabarnas-psykiske-helse-under-korona-krisen/3423943476.html
Gode råd her.
Senk ambisjonsnivået.
Det er ikke det å være hjemme som gir barna psykiske utfordringer, men stress og irritasjon hos foreldrene.
https://www.nettavisen.no/nyheter/hjemmekontor-psykolog-frykter-for-smabarnas-psykiske-helse-under-korona-krisen/3423943476.html
Dere er flinke, dere er flinke med barna,, tar helt sikkert tid det dere gjør i jobb, har fårstått det slik at dere driver bloggen begge to? Isåfall er det jammen flott at dere får alt til å fungere, jeg ser at det er mye permitteringer nå, og da blir det vel ringvirkninger på mange, for det er vel kansje ikke så stor interesse av å gå å handle interiør, gardiner, sengetøy, klær, møbler osv,, ,spesillt når en ikke vet hvordan inntektene i en familie blir fremover,, heldigvis går regjeringen inn med gode ordninger, og jeg håper inderlig at dere, samt andre bloggere med barn, også kan nyte godt av det, fram til vår verden kommer på fote igjen,,,ønsker dere en fin søndagskveld, og prøv å slappe av litt og da,
Hva tenker du om dette innlegget med tanke på at du savner badekaret ditt? Etter 14.dager med hjemmeskolen..
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5vM1g/hyllest-til-sykepleier-kona-tar-av-paa-facebook
Hilde: Jeg tenker at vi lever to forskjellige liv med hver våre ulike utfordringer, og at de som sammenligner har misforstått poenget og egentlig bare fordummer diskusjonen.
Det er jeg uenig med deg i. Det setter det hele i perspektiv, og vi som føler oss overveldet over hjemmeskole osv har godt av å få denne virkeligheten presentert også.
Katrine: Jeg tror de fleste er klar over den virkeligheten, og trenger ikke en artikkel for å bli klar over den 🙂
Fordummer man diskusjonen eller er det litt navlebeskuende at man ikke klarer å se andre sider i samfunnet? Det handler ikke om å sammenligne, men at man ikke gjør deg til en sutrekopp.
Hilde: At man savner noe så enkelt som et bad på kvelden betyr ikke at man ikke klarer å se andre sider av samfunnet.
Klart du skal ta deg et bad på kvelden! Hvorfor kan du ikke det? ?
Jeg skjønner ikke hvordan man klarer å lese så mye ut av et innlegg som omhandler at hverdagen til de fleste av oss er snudd på hodet og at det er digg å klare å få seg litt egentid og et bad på kvelden. De fleste av oss ønsker oss tilbake til « normale» dager og bestemmelsesrett over egen tid og rom. Mange håper at det kommer raushet ut av denne tiden, hvis man leser svarene over her er jeg litt i tvil. Håper du får deg et bad i kveld også C.
Nei, jeg tror de fleste leser det slik det passer dem og tar ting helt ut av kontekst :/
I kveld tror jeg det blir litt jobb, og kanskje en treningsøkt! Hvis ikke blir det et bad 😉
Helt enig! Her er huset bomba og jeg sliter med dårlig samvittighet for både jobben og barna 🙁
Jeg tror nok de aller fleste kjenner seg igjen i den situasjonen 🙂
Det er viktig med egentid, man kan ikke bare gi og gi denne tiden her uten å senke skuldrene og ta vare på seg selv for da vil man til slutt bli utbrent
Idag f.eks sovna verken 3 åringen eller 7 åringen før 22.30 og jeg er dønn sliten
Min 3 åring sier han savner barnehagen veldig og det forstår jeg heldig godt, han utagerer mye om dagen i form av å løpe etter storebroren sin og erter og slår han. Han er veldig frustrert over situasjonen, noe som er fullstendig normalt når vi nå befinner oss i den situasjonen vi gjør.
Vi prøver så godt vi kan å være tålmodige,men når jeg og mannen vår aldri får noe nedetid og jeg som tidligere nevnt er kronisk syk er dette lettere sagt enn gjort.
Det er ekstremt tøffe tider nå.
Når kl var 23 sovna eldstemann og nå må jeg henge opp en vask. Rydde hele kjøkkenet, sette på en oppvaskmaskin da kjøkkenet er helt bomba. Var umulig å få rydda kjøkkenet idag fordi minste mann løp etter eldstemann nesten konstant på tross av hvor kreativ jeg var med ideer vi satte ut i praksis greia er at minstemannen min skal ha leken eldstemann har, og får han ikke den gir han seg ikke. Det er til å bli sprø av
Savner å høre mer om personer her som opplever utfordringer i forhold til å ha søsken som hele tiden egler hverandre opp og irriterer vettet av hverandre. Hva gjør dere og finnes dere som har slike barn der ute?
Egentid idag er ikke eksisterende da eldstemann sovna 23. Nå skal to maskiner henges opp. Kjøkkenet ryddes, oppvaskmaskin på,hunden vår gå tur med, så skal jeg dusje og stupe i seng og så er det pån igjen imorgen
Man må avtale med sin kjære at man avlaster hverandre så man får egentid
Jeg og mannen min begynte med dette i slutten av forrige uke.
Når han kommer hjem en dag etter å ha hatt med eldste i huset til foreldrene sine som ikke er der( de har bosted to steder) vi er heldige sånn gir han meg to timer til å gjøre det jeg vil for å slappe av, så gjør jeg det til han dagen etter
Hvis vi skal overleve denne tiden kan vi ikke holde på fra moren til kveld noen stop uten å senke skuldrene, slappe av å prioritere egentid.
Hvis vi ikke prioriterer egentid tar vi ikke vare på oss selv og hvem vet hvor lenge denne perioden kommer til å vare, ingen er tjent med at man aldri slapper av for da vil kroppen til slutt si stopp enten man vil eller ei, det er faktisk grenser for hva kroppen tåler.
Så alle sammen her, vær gode mot dere selv i denne vanskelige tiden
La de som føler livet er for tøft nå blåse i fra seg her uten å bli halssugd å møtt med kommentarer som at man burde prioritere anderledes. Alle er vi ulike og det som fungerer for en familie fungerer nødvendigvis ikke for en annen
Du som leser dette her som har barn som aldri krangler med hverandre forestill deg om du hadde hatt barn som krangler konstant med hverandre og tenk på hvordan det hadde vært. Det er veldig fort gjort å dømme andre å glemme at vi alle er ulik
La oss heller heie hverandre frem denne tiden
Det å få hverdagen til å fungere er ingen konkurranse her, har fått inntrykk av det med de som skriver at de har så god tid hvilken jeg synes er merkelig, men for noen kan de kanskje ha god tid og flott er det. Men ikke rakk ned på oss som faktisk ikke opplever denne gode tiden og er utrolig utrolig slitne.
Vis oss alle forståelse i denne situasjonen. Vi bidrar jo alle med å være minst mulig med andre nå for å hjelpe alle i samfunnet så da er det også viktig at vi hjelper hverandre frem ved å være gode mot hverandre
Vi er ingen roboter. Ingen av oss har valgt dette her. Alle gjør vi så godt vi kan utifra hva vi klarer så la oss være fornøyde med oss selv.
Slutt å sammenligne deg med noen andre. Hvorfor i all verden skal vi sammenligne oss med andre i denne tiden nå, er det en tid det iallefall er galskap i å sammenligne Seg med andre er det nettopp i denne tøffe, såre. Utfordrende tiden
Jeg har vært igjennom mer enn noen andre jeg kjenner, men jeg går da ikke rundt å sier at fordi jeg har vært igjennom så mye burde ikke folk som ikke har opplevd så mye som meg ikke få lov å synes ting er slitsomt å urettferdig
På 2 år har jeg vært igjennom mer enn terapeuten min har vært igjennom i løpet av livet sitt. Han sa det er utrolig at jeg står oppreist på to bein og det var først da etter han sa det at jeg faktisk kunne si til meg selv wow jeg er fantastisk sterk. De fleste ville ha knekt om de hadde vært igjennom halvparten av det jeg har vært igjennom.
På tross av dette går ikke jeg rundt å sier til folk at de ikke har lov til å klage eller å være slitne for de har da ikke vært i nærheten av det jeg har opplevd
Nei jeg synes det er flott at folk for engangskyld kan være ærlige og si hvordan ting er, ikke polere på fasaden ved å si at ting er så enkelt når det faktisk ikke er enkelt i disse dager
Vi er bare mennesker og alle har behov for å få anerkjennelse og aksept for at det er flott at man kan få utløp for sin frustrasjon ved å dele den med andre så man ikke til slutt sprekker av sinne og frustrasjon fordi man til slutt kanskje ender opp som utbrent
Det er lov å klage nå denne folkens, dette er ikke tiden for en moral preken, dette er tiden for at vi sammen gir hverandre omsorg og støtte på lik linje som vi viser støtte og omsorg ved å være så mye inne som vi er for å beskytte hverandre.
La oss gi hverandre alle en klapp på skulderen for fy søren alle sammen, dette her er ikke enkelt.
Og jeg synes alle sammen før de legger seg bør tenke over hva de har gjort for å ta vare på seg selv den ene dagen
Det er viktig å gjøre noe man liker , enten det er å gå tur, trene. Se på en serie eller ikke.
De dagene jeg ikke har gjort det har jeg vært ulykkelig. Utslitt, trist og lei. Ingen kan leve av å gi og gi til andre non stop uten at de til slutt vil kollapse.
Det er ved å gjøre noe man liker man henter glede, inspirasjon, overskudd og kreativitet.
Dette er livsnødvendig at vi alle prioriteter. Om ikke for oss selv gjør det for barna dine. Tror du barna dine vil at du aldri skal slappe av å gjøre noe for deg selv?
Min 7 åring sa ikveld da han la seg. Mamma du står på hele tiden for alle oss. Jeg ser du er sliten, du flyr på do veldig ofte. Men på tross av det tar du med oss ut så vi får frisk luft. Du spiller spill med oss. Du lese for oss og synger for oss. Du blir litt sint innimellom med god grunn da lillebroren min plager meg, men passer alltid på at vi ordner opp med hverandre. Ikke glem å gjør noe du selv vil ikveld mamma for jeg merker faktisk de dagene du ikke har gjort noe du liker hvor mer sliten du er selv om du prøver å skjule d mamma merker jeg d.
Barn eller voksen mamma vi må alle gjøre noe vi liker på egenhånd hver dag ellere får vi ingen glede, overskudd og energi.
7 åringen min er smart han og han sier noe her som er ekstremt viktig og det er at vi alle prioriteter noe vi har lyst til hver kveld enten det er alene eller med samboeren. På den måten slutter vi dagen av på en mer lys betont og god måte som kommer godt med nå i denne tiden vi er i
Så gjør noe for deg selv hver dag og tenk på hvordan det er med på at du faktisk orker og mestrer denne hverdagen bedre.
Man kan godt mestre ting flott selv om man ikke gjør noe for seg selv, men på lang sikt vil man bli ulykkelig og trist om man aldri tar vare på seg selv ved å gjøre noe man har lyst til.
Mitt mål hver dag, selv når jeg skriver denne kommentaren er at selv om klokka nå er altfor mange og jeg burde være i seng, merker jeg at jeg må gjøre noe for meg selv selv om det gjør at jeg sover 30 minutter mindre imorgen.
Så etter nå å ha hengt opp tøy. Fiksa kjøkkenet og gått med hunden skal jeg se på serien Caroline har anbefalt som heter Dare me
Vil bare avslutte med å si at jeg håper alle fremover er gode mot seg selv og andre og at vi sammen denne tiden kan heie hverandre frem og at vi gir hverandre rom for å få ut litt Steem om vi føler for det, jeg må ofte få ut litt Steem på at jeg synes ting er tøft, det er faktisk slik jeg klarer å komme meg igjennom de tøffe periodene i livet mitt.
Det er faktisk ikke farlig å være ærlig å si hvor skoen trykker , du er ikke mindre verdt av den grunn eller mindre kreativ om enn så er du heller mer menneskelig
Og til slutt det er ikke alt hva du gjør som definerer hvor god du er som person. Men det er hvordan du møter andre på din vei og behandler dem som i praksis viser hvor god du er
En person som får gjort mer enn meg får ikke meg til å føle meg mislykket, hvorfor skal det det, da tenker jeg bare at så flott at noen klarer så mye og så flott jeg klarer så mye utifra den situasjonen jeg er i.
Alle familier er ulike og vi er alle forskjellige med ulik helse så vi bør alle være fornøyde med det.
Det er jo ingen kokurranse om å få gjort mest mulig i løpet av en dag, altså hvis jeg får gjort mindre enn naboen så skal jeg gå å føle meg dårlig ? Hva er logikken bak det?
Nei la oss være fornøyd med hva vi får til i løpet av dagen og ha fokus på det for det er slik vi er gode mot oss selv og bygger oss selv opp i denne tiden.
Jeg må bare si at jeg synes vi alle som har barn i denne situasjonen her er kjempe flinke uavhengig av om man er sliten eller ei, eller har mer eller mindre tid nå enn før og at vi har all grunn til å være stolte av oss selv og andre som er i samme situasjon
Ha en kjempe fin uke imorgen alle sammen, lykke til og husk pust med magen, ta en ting av gangen. Blir det for mye prioriter det mest nødvendigste for det er barna våres som vil lide om vi gjør mer enn det vi tror vi klarer for at vi skal få til alt nå.
Det er ikke tiden nå til å få til alt, mamma skrev så fint til meg på melding for en uke siden da jeg sa hvor fortvilet jeg var fordi jeg ikke orka å trene : Dette er vel ikke tiden til å tenke på trening. Så bare slapp av i forhold til det. Nå handler det om å gjøre det Allers mest nødvendige og å ikke slite seg fullstendig ut for sliter man seg ut vil det enten man liker å høre det eller ei påvirke hverdagen
Hei!
PYP2 har hjemmeskole fra
kl. 8:30-13:00
Vi får planen rett før kl. 8:30 og på den er dagen lagt opp frem til kl. 13:00
Kan jo spørre/gi tilbakemelding om en kortere dag hvis dette vedvarer. 🙂
Jeg skjønner godt at mange reagerer Caroline. Dere har nok vært veldig priviligerte som lever det livet dere gjør uten at du har skjønt det selv. Jeg skjønner godt at du ikke klarer å se det selv siden du aldri har hatt en vanlig jobb etter at du fikk barn.
Denne tiden er jo tøff for alle. Men det gjelder å gjøre det beste ut av den. Vi har 3 barn, to tenåringer og en 1.klassing. Mannen jobber hjemmefra, og har så mye å gjøre at vi kun ser ham i spisepauser hvor han spiser fort og går tilbake til jobben. Overtid har det blitt på ham også. Jeg studerer på fulltid, har 4 eksamener og masse innleveringer som venter. I tillegg så er jeg sykepleier og jobber 50%.
Og jeg må si at selv om vi savner hverdagen så koser vi oss masse også! De dagene jeg ikke skal på jobb så baker vi brød på morgenen som er klar til lunch. Jeg bruker en time på å rydde og vaske før 1.klassingen og jeg begynner med skolen. Bruker Max 2 timer dagen. Hjelper 5. Og 8. Klassing når det trengs. Uteaktivitet venter vi som regel med til når vi får tid. Så spiller vi litt spill, jeg og alle barna, før jeg jobber med studiene 2-3 timer. Da får minste se på iPad, en film på Netflix eller være med de eldste. Jeg er tilgjengelig og gjør det jeg kan hvor jeg ikke trenger å sitte 100% konsentrert. I 16 tiden lager vi middag. Når vi har spist så overtar mannen. Han rydder, trener med barna er ute etc, mens jeg sitter til ca 21 med studier. Siste 1-2 timer før vi legger oss ser mannen og jeg på serie. De dagene jeg jobber så jobber mannen mindre og bruker velferdspermisjon de timene han ikke får jobbet.
Alt i alt så koser vi oss og har fått en helt annen ro i hjemmet. Du må være villig til å endre på rutiner og innse at kjæretetid må vente. Nå gjelder det å komme seg gjennom en tøff tid. Og du? Dette kommer ikke til å gå over med det første. Vi i helsevesen er blitt forberedt til å jobbe til vi stuper fra mai og utover…
Hei A 🙂
Jeg klarer fint å se det selv om jeg ikke har hatt en «vanlig jobb». Jeg har heller aldri sagt at vi ikke koser oss, for det gjør vi masse 🙂 Men poenget mitt var bare at jeg savner hverdagen, og det regner jeg med jeg ikke er alene om 🙂
Nå sa vel Erna forrige uke at målet er å slå viruset tilbake, så om de lykkes med det trenger du heldigvis ikke å bekymre deg for mai 😀
Slå viruset tilbake? Det kommer vi ikke til å klare. Målet er å flate ut kurven, slik at r holder seg under 1, ikke at den er 0.
Hilde: Hvis R er under 1 så slår man viruset tilbake 🙂 Om målet er å bremse viruset må R være over 1, f.eks R1,3 som influensa.
Hvis R hadde vært under 1 nå så hadde koronatoppen vært forbi, siden hver syke person smitter mindre enn 1 person i snitt.
Så du avlyser smittetoppen her og nå?
Man må jo bare bli imponert.
Kathrine: Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente? Jeg har ikke avlyst noe som helst, men Erna sa på sist pressekonferanse at strategien er endret fra å flate ut kurven til å slå viruset tilbake. Om de lykkes med dette så vil det jo ikke komme noen smittetopp. Klarer de det ikke, så vil det derimot komme en smittetopp.
Kjære Caroline, hvem er de??? Myndigheter??? Det er vi i helsevesenet og folket som holder seg isolerte som bidrar til at viruset holder seg på et stabilt nivå. At jeg ikke trenger til å bekymre meg for mai? Ok, jeg ble litt tom for ord. Toppen er langtifra nådd og innen vi har vaksine så kommer vi til å ha viruset i omløp. Enten vaksine eller flokkimunitet må til. For å få flokkimunitet så må de strenge tiltakene løses opp, men da kneler et allerede presset helsevesen. Nei, vi er nok langtifra ferdig med dette til mai. Det er ingen som har svaret men husk at myndighetenes anslag var ca 150 smittede til påsken. Det kan selvfølgelig være at viruset bare dør av seg selv, men lite som tyder på det.
Hilsen ei som risikerer å ikke få avlagt planlagte eksamener (siviløkonom) for å kunne være tilgjengelig for de som trenger meg, og det gjør jeg med glede ❤️
A: «De» er myndighetene, ja.
Myndighetene antok 150 smittede, ja, men det var før det kom flere hundre skiturister hjem fra Italia/Østerrike på en gang :/
Du sier at en helsearbeider ikke trenger å bekymre seg om mai? Ikke i noe scenario tror man vel at ting har normalisert seg til mai?
Og hva mener du med at hvis ‘de’ greier det? Dette er en dugnad som vi alle må bidra i, det nytter ikke å sitte og vente på at ‘de’ skal ordne opp?
Det mente jeg.
Kathrine: Det var ment som en spøk, ingen klarer å forutse hva som vil skje. Men denne toppen som hun bekymrer seg for blir jo ikke noe av om strategien lykkes. Men det betyr ikke at det er overt, faktisk tvert om.
Den opprinnelige strategien var å bremse viruset, og så få en topp en gang mellom mai – oktober om jeg ikke husker helt feil. Nå har de endret strategi og skal stoppe viruset, noe som vil føre til at det ikke blir noen topp slik som opprinnelig. I stedet vil viruset komme og gå helt til vi har en vaksine klar :/
Ja, klart det er en dugnad, men det er de (myndighetene) som legger strategien, ikke meg og deg.
Det er forresten «brems» strategien som ble startet i Norge 12 mars.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/1n9kpl/flere-intensivpasienter-enn-antatt-i-fhis-scenarioer
Stine: Ja, men det er nå endret i følge den siste pressekonferansen.
https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2020/03/25/195662401/forskjellene-mellom-regjeringens-nye-og-gamle-corona-strategi
Da snakker vi om det samme, men benevnt det ulikt. R på influensa er mellom 1,2-2. Kommer helt an på viruset.
Koronatoppen trenger ikke å være forbi selv om vi i første omgang klarer å holde r under 1..
Holder man et virus under R1 så synker antall smittetilfeller, så da er jo toppen forbi. For at det skal øke igjen må reproduksjonstallet over R1, men det er kanskje det du mener? I så fall er vi enige 🙂
Om du ønsker en diskusjon i alle samfunnslag, som du skriver, kan dere ikke slette kommentarer under innlegg dere har som faktisk oppgir feil informasjon! Det er dårlig debattskikk ? Og dårlig folkeskikk.
Hvilke kommentarer mener du er feil og bør slettes? Om noe er feil så kan du jo bare argumentere i mot.
Caroline, takk for info, hvor lenge tror du dette kommer til å vare?
Rosetta: Det er det ingen som vet :/ Men med den strategien som myndighetene følger nå så vil jo viruset komme og gå helt til man har en vaksine klar.
Er det ikke rart å spørre en blogger om dette? Cbe kan ikke noe om området.
Heidi: Jeg spør både venner og bekjente hva de tror om situasjonen, uavhengig av om hvilke kunnspaper de har. Av og til er det godt å bare snakke om det 🙂 Rosetta er sikkert fullstendig klar over at jeg ikke har noe form for kunnskap på området.
Er bare bekymret,,,
Åå hva syntes du om det da? Den strategien ,,
Jeg renker at du kanskje burde holde deg til some-markedsføring og innholdsproduksjon og overlate Covid19-fagpraten til de som kan noe om dette. Henvis gjerne til FHI.no og hdir.no.
Med vennlig hilsen sykepleier og smittevernansvarlig, Jorunn L.
Jorunn: Jeg tenker at vi lever i et fritt og åpent demokarti hvor det ikke bare er 100 prosent lovlig, men også helt vanlig og svært bra at ting som påvirker alle diskuteres på flere nivåer enn kun hos myndighetene.
Siden du åpenbart kan ting om dette så kan du jo heller påpeke om det er noe av det jeg skriver som er feil 🙂 Jeg baserer meg på de pressekonferansene regjeringen har hatt, avisartikler og de kildene du henviser til.
Blant annet det som står her:
https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2020/03/25/195662401/forskjellene-mellom-regjeringens-nye-og-gamle-corona-strategi
Angåended reproduksjonstallet så henviser jeg til denne: https://en.wikipedia.org/wiki/Basic_reproduction_number
Ooops – det var da voldsomt. Ja. det er et fritt land, og nei – du skrev ikke noe feil. KLart vi kan diskutere dette alle sammen. Du var kanskje litt høy og mørk når du sa til sykepleieren over her at hun ikke behøvde å bekymre seg for mai. 🙂 Men – selv om du ikke ga feilopplysninger utover påstanden om mai (som vi alle kan HÅPE er sann, men dfinitivt ikke bør handle som om er det per nå) så synes jeg du heller bør henvise folk til offisielle sider hvor alle fakta er samlet, heller enn å svare som om dette er noe du er en autoritet på. Det er viktig i disse tider at folk får riktig informasjon. Fint å diskutere, men her uttaler du deg som om dette er noe du har peiling på. Vi som jobber med dette, vil gjerne at folk henter riktig og nøktern informasjon fra offisielle kilder. Ha en fin kveld!
Jorunn: Beklager, det var ikke meningen å være voldsom 🙂 Bare litt lei av at folk skal mene noe om hva jeg kan mene, uten å begrunne hvorfor og hva jeg sier feil.
Det jeg mente med mai var at om myndighetene lykkes med strategien, så vil det ikke bli noen «topp» i mai, fordi kurven vil være relativ flat.
Jeg henter stort sett det meste av informasjon fra offisielle kilder, men jeg kan godt være flinkere til å henvise til kilder. Noen ganger går ting bare litt fort, og jeg har ikke tid til å hente frem kilder :/ Men nå er i hvert fall alt over her linket til.
Uansett godt å høre at jeg ikke skrev noe feil 🙂
Hva skjedde med kommentaren jeg brukte så vanvittig lang tid på å skrive igår?
Den hadde lagt seg i spam :O Godkjent nå 🙂
Tusen takk for at den kom med Caroline 🙂 Hvordan går det med dere idag?