lukker meg mer og mer

I dag har jeg hatt et lite camera crew her hjemme for å gjøre intervju, og det gikk veldig fint! Vi var blant annet innom dette med personlige innlegg og hvorvidt bloggen min inneholder slike innlegg eller ikke. Svaret på det er vel nei. Det er ikke så mye personlig her akkurat nå. Jo. Jeg er personlig noen ganger – til og med privat, som da jeg delte fødselshistoriene min – men det er ikke ofte i det hele tatt. Og faktisk er det kanskje mer og mer sjelden. Hvorfor har det blitt sånn? Jeg vet svaret. Fordi jeg er redd for å åpne meg. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle som leser bloggen min, for noen av dere kunne jeg virkelig tenke meg å snakke ordentlig med, men jeg har ingen kontroll på hvem som er innom her, og det er rett og slett ikke alt jeg ønsker å dele med alle. De som er innom bloggen min er jo både venner og fiender! Og med en gang jeg åpner meg litt, er det noen som leter etter feil med en gang. 


Som for eksempel i går, da jeg besvarte spørsmålet om hva som gjør meg trist. Jeg valgte å fokusere på noe som gjør meg trist i velferdssamfunnet Norge. Her hvor vi bor og som også er aktuelt for meg. Samtidig poengterte jeg at det er veldig mye som gjør meg trist. De _fleste_ av oss har alle forutsetninger for å ha et fint liv, men likevel velger noen i dette samfunnet å bruke sin tid på å trykke andre ned. Noen vier sitt liv til å lete hos feil hos andre mennesker. Finner man ikke noe, så henter man frem gammelt grums eller dikter opp sin egen sannhet (som egentlig er langt unna den virkelige sannheten). Andre hetser, tvinger meningsmotstandere til taushet og går til og med så langt som å drapstrue en annen. Felles for mange av disse er at de er anonyme på nett. Dette synes jeg er trist! Men selvfølgelig. Med en gang jeg åpner meg litt og bare skraper på overflaten av en litt personlig refleksjon – så er det noen som finner en feil. Fordi jeg ikke skrev om noe annet enn dette, så er dette det tristeste jeg vet om? Det stemmer jo ikke! Som jeg startet hele svaret mitt med, det er mye som gjør meg trist, men jeg kan ikke ta for meg alt i ett svar og det jeg svarte er ikke nødvendigvis det som gjør meg mest trist. Ting blir alltid tatt ut av sammenheng nesten uansett hva jeg skriver, og det er så utrolig synd. Det er nesten så jeg føler at jeg ikke kan ha en mening og ytre den, fordi det vil alltid være et eller annet med det jeg skriver som kan komme til å bli plukket fra hverandre og bli tatt helt ut av sammenheng. Vet du? Det opprinnelige svaret jeg skrev i går handlet ikke om hva som gjør meg trist her i dette landet. Det handlet om noe helt annet. Jeg skrev om barn i Norge sammenlignet med barn i andre land. Hvor forbanna urettferdig det er at vi ikke får lov til å velge hvor i verden vi vokser opp. Hvor urettferdig det er at ikke alle barn har de samme rettighetene som våre barn og hvor hjerteskjærende det er at noen blir født til krig og et liv i sult. At noen vokser opp uten foreldre og at noen barn blir født til et liv med evig sykdom og aldri ser utsiden av et sykehus. Det gjør meg så sinnsykt trist og jeg gråter av å bare tenke på det! Dette gjør meg trist! Men jeg slettet alt sammen. 

Hvorfor gjorde jeg det? Fordi jeg ikke ønsket en diskusjon i kommentarfeltet rundt dette som GARANTERT kom til å handle om hvorfor jeg ikke gjør mer for å hjelpe disse barna.  Hvor dårlig JEG er til å ta tak dersom jeg virkelig bryr meg. Jeg orket ikke å bruke kvelden på å forsvare meg selv. For slike spørsmål ville jeg garantert ha fått, og jeg vet om flere som garantert ville kommet til å gå løs på meg fordi de mener at jeg ikke gjør nok eller ikke gir nok. Og det orker jeg ikke å forsvare. Det er SÅ mye mer av personen Caroline enn hun dere ser på bloggen. Jeg mener mye og føler så sinnsykt sterkt, men jeg deler det ikke. Er det vanskelig å forstå? Det er en grunn til at jeg ikke ønsker at dette skal være en privat blogg hvor jeg utleverer alle mine tanker og innerste følelser. Hvor skal jeg da flykte når kritikerne er på sitt verste og gnir seg i hendene? Jeg orker ikke. Den jeg virkelig er på innsiden, er det bare mine nærmeste som kjenner til og sånn tror jeg det må være. Jeg kan ikke skrive om ting som gjør meg trist. Det er feil uansett hva det er. Feil fordi jeg ikke gjør nok. Bare tenk på det – spørsmålet i går handlet om ting som gjør MEG trist, men til og med mitt eget svar, basert på mine egne følelser, er feil. Det er jo så sprøtt at jeg ikke engang vet hvor jeg skal starte. Hvordan kan min egen mening om et spørsmål stilt til meg selv, være feil? Jeg synes det er trist at så mange unge i dag vokser opp i et samfunn hvor det overhodet ikke er rom for å gjøre feil og hvor det stort sett virker som at det meste du sier, mener og gjør kan være feil. Det kommer bare an på hvem du spør. 

Så ja. Det er mye i verden som gjør meg trist, jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Det gjør meg trist at jeg ikke lenger tør å åpne meg selv for de fine leserne mine som faktisk ønsker å bli kjent med meg. Det gjør meg trist at mennesker som vil meg vondt følger med på min blogg. Det gjør meg trist at det er så mange som tror de kjenner meg, når de overhodet ikke gjør det. Det gjør meg trist at folk forhåndsdømmer. Det gjør meg trist at det ikke er rom for mer kjærlighet i verden. Det gjør meg trist at vi ikke omfavner hverdagene mer og setter mer pris på de vi har rundt oss, som gjør oss til den vi er. Lykkelige. Det gjør meg trist at verden er full av skjebner som jeg ikke kan gjøre noe med. Det gjør meg trist at jeg ikke kan hjelpe de som trenger det. Det er aldri nok. Det gjør meg trist at ikke alle barn er lykkelig barn. Det gjør meg trist at ikke alle barn har en trygghetsfølelse og følelsen av å bli elsket hver dag. Det gjør meg trist at verden i dag fortsatt diskriminerer. Det er mye som gjør meg trist, jeg kunne fortsatt i det uendelige. Derfor vet jeg ikke engang hvor jeg skal starte. 


Men så er det heldigvis mye som også gjør meg uendelig glad, og til tross for at det er viktig å ha fokus på de som ikke har det godt, er det også viktig at vi klarer å være takknemlig for alt vi har og alt vi er. Og akkurat i kveld er jeg så takknemlig for familien min, for tacofredag og for helg. Masse kjærlighet til trofaste blogglesere ♥ 

145 kommentarer

  1. Jeg er egentlig imponert over at du fortsatt har motivasjon til å holde på. Men som trofast støttende leser er jeg glad for at du holder ut! Det må være utrolig demotiverende med pirkete lesere som aldri blir fornøyd, og de er det alt for mange av. Men vit at du har lesere i ryggen som setter pris på din åpenhet, men som også forstår at du blir mer reservert som konsekvens av kjipe lesere. Skal bli flinkere til å kommentere oftere slik at vi balanserer ut og forhåpentligvis overskygger de negative!

  2. Lilletrille

    Alle bloggere opplever stygge kommentarer. Du har valgt dette yrke selv, og da må du bare lære deg å deale with it. Tror mange er misunnelig på deg, hvor perfekt du har det. Perfekt mann, perfekte barn, perfekt hus, osv. Det er ikke slik livet er for de fleste, og det er vel kanskje derfor folk reagerer? :/

  3. Det å være en blogger/offentlig person medfører publisitet og at folk mener noe. Det er vel en del av pakken. I ditt tilfelle går det imidlertid over alle støvleskaft. Har mange ganger lurt på hvordan det oppleves at det fins en så aktiv tråd på et forum som mer eller mindre utelukkende handler om å kritisere, hetse , og latterliggjøre deg. Det må jo også være tøft for dine nærmeste. Mannen din, søsteren din og foreldrene dine. Ikke la trollene vinne! God klem.

  4. Hei, så ikke dette innlegget før nå, og det var rart for i går tenkte jeg på akkurat dette, at du ikke er så personlig på bloggen og jeg tenkte at det kanskje var derfor jeg har fulgt deg i alle disse årene, at det er lettlest og «kos» å lese;) forstå meg rett altså. Så tenkte jeg også på at hvor fint det egentlig er og også sunt for barna deres at du ikke deler alt om dem det vil de nok sette pris på når de blir eldre.. Ikke tenk for mye på hva andre sier og mener prøv å «hopp over « sånne kommentarer! De fortjener ikke svar på kommentarene sine!

  5. Caroline

    Har ikke lest noen av de andre kommentarene så kanskje jeg gjentar masse som allerede er blitt sagt! Men jeg tenker at alle har ett ansikt for jobb og ett annet ansikt for familie og privatliv. Og jeg kjenner på at jeg syns det er veldig naturlig og riktig at du gjør det slik. Det minner meg litt om min egen bransje, servicebransjen – jobben min er å være litt kompis med alle, fleipe og være glad, og hvis man har en litt dårlig dag, ja da får man høre at man ikke er flink i jobben sin, ikke serviceinnstilt, ikke ditt og ikke datt. Og det minner meg litt om kritikken du beskriver her, om du ikke er hundre prosent påskrudd og korrekt så er du liksom en av verdens verste. Jeg føler jeg trer inn i en rolle når jeg starter vakta mi i baren, men rollen er ikke falsk – men den er bare en liten del av meg som helhet, for hvis jeg skal dele hele meg med alle gjestene mine, da blir det fryktelig tomt fryktelig fort. Ingen kan kreve av deg at du skal være mer personlig enn du er her på bloggen din – på jobben din! – og jeg tror faktisk det er sunnere og bedre at du setter disse grensene for hvor mye av deg selv du deler.

  6. Forstår godt kva du meiner!
    Einig med andre her, som skriv at du burde kunne blokkere folk slik at dei ikkje fekk sende inn kommentaren ein gong. Då slepp du å sjå kva dei hadde tenkt å skrive 🙂

    Ein kjem ingen veg med nettroll uansett, då mange av dei har altfor mykje fritid og for få nyttige og positive ting å fylle denne fritida med.

    Heier på deg, Caroline!

  7. Jeg tenker at du selv har valgt dette yrket, og har valgt å være en offentlig person. Stenger du bloggen, stenger du vel mye av inntekstkilden din, så jeg kan forstå at det ikke er aktuelt. Samtidig så er dette fullstendig selvvalgt, og ingen tvinger deg til å blogge eller være offentlig.
    Videre så opplever jeg deg som krass og arrogant til dem som i kommentarfeltet ikke «stryker med hårene». Da snakker jeg ikke om nett-trollene, men om dem som faktisk kommer med saklig kritikk. Poenget er at det virker som alle som ikke er positivt innstilt til deg blir sablet ned av deg, LK eller andre her inne. Hadde du møtt flere med litt mer ydmykhet så kanskje hadde situasjonen vært annerledes. Det er mange, tror jeg, som synes du kan være ufin selv i kommentarfeltet ditt. Du sier det er umulig å diskutere med enkelte i kommentarfeltet – vel, slik oppfatter jeg deg også når noen skriver noe du ikke synes er positivt nok vinklet. Det er umulig å diskutere eller si sin mening uten å få et krasst eller sint svar tilbake.
    Du er voksen og sikkert moden og ansvarsbevisst, jeg kjenner deg ikke. Men kanskje er du ikke så god på å takle det som følger bloggen nå?

  8. Kjære Caroline, jeg er innom bloggen din sikkert flere ganger daglig. Enten for å finne inspirasjon på trening eller mat. Ofte bare for å se om oppdateringer. Det jeg ser er det jeg fårog jammen er det mer en nok – din medmenneskelighet og ditt omsorgsfulle vesen skinner igjennom på det meste du legger ut. Du er en stor inspirasjon, og en flott kvinne og mor. Fortsett slik så gjør iallefall du verden litt bedre. De andre med ulike problemer gjør dessverre det motsatte, og det kan vi dessverre ikke gjøre så mye med

  9. Enig med deg. Her er litt kjærlighet ❤️

    Det er nok dessverre baksiden ved å være offentlig og ved å være en blogger. Jeg synes du er flink til å være profesjonell, og ikke blottlegger deg selv mye i det hele tatt. Det er en styrke. Det beskytter deg og familien din. Selv om både du og jeg nok skulle ønske at du kunne være mer personlig, er det vanskelig sånn som ting er.

  10. Folk vil alltid mene at «dette må du tåle fordi du har valgt å inneha en offentlig rolle som blogger», noe jeg personlig mener er tull. Vi er alle mennesker, uavhengig av hvilken rolle/tittel man har. Jeg må imidlertidig si at jeg syntes bloggen din er et flott sted å være – enten fordi jeg er på jakt etter en oppskrift eller rett og slett en daglig dose inspirasjon. Du er så flink! Stå på! 🙂

    1. Caroline Berg Eriksen

      Takk snille du <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *