jentene mine

Denne uken starter skolen for mange, det samme gjelder barnehagen og nå er det ikke lenge før jeg kan si at begge jentene mine er barnehagebarn. Det er helt surrealistisk. Jeg vet ikke hva jeg føler om det i det hele tatt, det er på mange måter vondt. Nå vokser begge jentene så veldig fort. Jeg vil ikke at tiden skal gå så fort. Jeg vil bare ha Naia på brystet mitt igjen, låse den følelsen da jeg fikk henne inntil meg for første gang, da den eneste tryggheten hun fikk var varmen fra meg. Akkurat sånn vil jeg ligge igjen og  igjen. Det er jo så bra at de vokser til og blir store, men jeg er altfor emosjonell til å kun tenke det. Hadde jeg hatt muligheten til å fryse tiden, ville jeg gjort det uten å nøle. I hvert fall i perioder. Når jeg tenker tilbake på alt som har hendt siden Naia kom til verden i september, så blir jeg helt svimmel. Det er så mye! Hvordan i alle dager har vi fått det til? Det er rart hvordan vi tilpasser oss nye omstendigheter etter hvert som tiden går, for på en eller annen måte så er alt mulig. Jeg er så glad for at jeg har klart å akseptere litt venting i denne perioden, jeg har satt babytiden før alt annet og det er jeg så glad for, ettersom jeg nå innser at tiden har gått altfor fort. Ikke at vi ikke vet det fra før av, men noen ganger er det altfor merkbart. Pang. 11 måneder. På et blunk. Telemark sykehus, salg av hus i Siljan – alt virker så nært, men samtidig så fjernt. 

Det er mange som spør meg om amming for tiden og jeg har ikke svart på spørsmålene deres, for skal jeg være ærlig så er akkurat dette noe som har vært veldig vondt for meg. Jeg ammet nesten fullt igjen da vi var i Hellas, det var så varmt og hun ville ikke ha flaske. Vann med skje og vann fra tutekopp gikk egentlig veldig fint, men hun foretrakk ikke det. Jeg hadde som mål at hun burde ta flaske og akseptere den til da jeg skulle holde utdrikningslaget for Elise tidlig i august, ettersom det var jeg som holdt i hele dagen ville jeg være avhengig av å være alene og ikke ha med meg Naia – det ville jo ikke vært helt passende. Så da vi kom hjem fra Hellas startet vi å venne henne mer og mer til flasken, og etter noen uker synes hun den var helt ok. Etter hvert prøvde vi en hel dag uten amming, kun med flaske, for å se hvordan det gikk. Da var det plutselig gjort. Da jeg skulle amme igjen dagen etterpå, var hun ikke interessert. Totalt uinteressert. Og bare sånn, på et blunk, var det over. Det var så vondt for meg, jeg var ikke klar i det hele tatt. Jeg gråt så mye for det og jeg gråter faktisk når jeg skriver dette også, for jeg synes overgangen ble så brutal. Jeg ville så gjerne amme i et par måneder til, men det går jo ikke an å tvinge barnet. Jeg vet ikke hvorfor det var eller fortsatt er så sårt for meg, men jeg tror det handler om at jeg føler at babyen min plutselig ble så stor. Bare sånn over natten. Kanskje føler jeg at ikke jeg var bra nok lenger og at den veldig nære kontakten med henne ble brutt før jeg følte at det var ok. Og det er vondt. Spesielt når det var vi som ønsket at hun skulle ta flasken, jeg tenkte jo ikke at det ene ville utelukke det andre. Men slik ble det altså i vårt tilfelle ♥ 


Det føles litt rart å åpne seg så mye igjen. Det er lenge siden sist, men for alt jeg vet kan det være flere i samme båt som meg, som ser litt frem til å slutte med ammingen, men som synes det er forferdelig vondt når det først tar slutt. Jeg har i hvert fall vært mye lei meg for dette og – om mulig – kysset og holdt og klemt og dullet enda mer med jentene mine hver eneste ledige minutt ♥ 

124 kommentarer

  1. Så trist å lese at ammingen tok en brå slutt for deg, i hvert fall når du ikke var klar for det. Sikkert mange som kommer til å kommentere dette, men du kan ta kontakt med en ammehjelp dersom du virkelig ønsker å fortsette å amme, men også for å snakke om at ammekarrieren er ferdig. Det er mye hormoner som er i sving, som kan gjøre det ekstra tungt.

    Så fint at du er ærlig om det. <3 Sterkt gjort! Stor klem til deg.

    1. Caroline Berg Eriksen

      Det går fint nå <3 Jeg har vært noen uker uten og det går bra! Men det gikk så fort! Naia er veldig fornøyd med flasken og nå er hun snart 1 år, så jeg tenker at jeg ikke skal påtvinge noen fortsettelse, men det var likevel vondt å gi seg <3

  2. Sånn gjorde min lille også! 10 mnd og skulle legge han. La meg ned på senga og han inntil sånn som han ammet hver kveld. Men så tok han ikke tak, han bare la seg inntil og sovnet . Jeg trudde hjerte mitt skulle knuse. Etter det så var det som om han ikke hadde tid liksom. Huff, så sårt! Men som du sier så kan vi ikke tvinge de.. Sender deg et hjerte, fordi jeg vet hvordan det føles <3

    1. Caroline Berg Eriksen

      Uff <3 Når det skjer på den måten så tenker jeg at det var fordi han var klar for å slutte, men det gjør det ikke noe mindre vondt. Det er skikkelig sårt <3

  3. Fint innlegg <3 For en som ikke har barn er det ikke så lett å forstå hvor nær man blir til barnet gjennom amming..

    Skal Naia starte i barnehage nå med en gang? 🙂

  4. Hei 🙂 hvor har du kjøpt buksen og skoene til Naia?

    1. Caroline Berg Eriksen

      Buksen er Nelia sin gamle, men den er fra Lindex 🙂 Skoene er fra Kavat 🙂 De har bare fine sko!

  5. Elisabeth L

    Jeg elsker at du åpner deg på bloggen selv om dette var vondt å lese! Tanta mi ammet så lenge hun kunne tross andre kommenterte at hun måtte gi seg snart, nettopp bare fordi hun syns det var så trist å slutte med den spesielle nærheten og den fine ammetiden <3 men når det er sagt så sleit hun mildt sagt veldig til å få den lille til å vende seg til flaske, så kanskje du må bare tenke at det kanskje var veldig riktig timing at Naia fikk flaske siden hun vendte seg så fort til det? og absolutt ingenting du gjorde feil er jeg sikker på<3

  6. Kristin

    Syns du det er «vondt» at de vokser opp og blir store? Normalt ikke så veldig pirkete, men om man har opplevd vonde ting i livet så blir et sånt utsagn helt feil.

    1. Henriette

      Irrelevant å skulle sammenlikne at «du» har opplevd noe vondt i livet, med at Caroline synes det er «vondt» at tiden og ammingen plutselig gikk fra henne før hun fikk tid til å fordøye prosessen selv. Håper du selv ser at dette høres litt teit ut og er tatt helt ut av kontekst!

    2. Blir så lei av slike utsagn. Det er så egosentrisk og unyansert.

      Det finnes alltid noen som har det bedre eller verre enn deg selv, men det kan ikke være til hinder for at man føler ting? Er man bare tillatt å kjenne på vonde følelser ved sykdom, død eller andre «ekstreme» hendelser?

      1. Kristin

        Jeg unyansert? Å synes det er vonde følelser involvert når dine friske, søte, fine barn vokser opp og går i en bra barnehage? Det er unyansert. Egosentrisk å reagere på det? Snarere litt rart av meg kanskje, å gidde og kommentere på en blogg når man reagerer på et utsagn fra bloggeren, men enda rarere at man føler man må forsvare bloggeren fra en kommentar som verken var ufin eller særlig stygg. Og ja, man har rett til å kjenne på vonde følelser som når man ikke klarer å amme. Det kan jeg forstå er vondt. Men som Caroline skriver, er det «Denne uken starter skolen for mange, det samme gjelder barnehagen og nå er det ikke lenge før jeg kan si at begge jentene mine er barnehagebarn. Det er helt surrealistisk. Jeg vet ikke hva jeg føler om det i det hele tatt, det er på mange måter vondt.» Helt sikkert kjempevondt.

      2. Caroline Berg Eriksen

        Jeg også synes du er unyansert, Kristin. For selv om du helt riktig påpeker at de positive sidene er mange, betyr ikke det at man ikke kan kjenne på de negative sidene.

    3. Det synes jeg var å tolke i verste mening. Det er jo ofte vemodig at epoker går over. Det synes hvert fall jeg.
      Vi er mange som har opplevd tap og sorg. Men det må være lov til å snakke om følelsene sine uten å være redd for å tråkke noen på tærne.

    4. Det er mange typer sorger, og du har da INGEN rett til å eie «sorg» fordi du har opplevd noe dritt?

      Så de som overlevde Utøya, bare de som kan ha det kjipt? Fordi de har det kjipt? Som sagt, det er mange type sorger. Mange type vonse følelser.

      Du eier ingen følelser fordi du er i en verre situasjon.

      1. Kristin

        Jeg tror ikke jeg eier noen ting. Det er bare tåpelig å ha det vondt fordi barna vokser. Mulig Caroline har det vondt. Hun om det. Jeg gir meg 😀

    5. Herlighet, for en kommentar! Det er vel ganske innlysende hva Caroline mener – hun skriver jo åpent og direkte hva hun snakker om. Det må alltid være noen som kaster seg over Caroline og kritiserer, må det ikke? Ford i det er vemodig at barna vokser så fort? Altså, det får være grenser for oppførsel.

  7. Kjenner veldig igjen den følelsen! Min første sluttet plutselig over natten, ville bare ikke mer. Husker jeg syntes overgangen ble så brå. Det er noe helt spesielt med ammeperioden <3 Nå sitter jeg her med en liten baby på 2 mnd og gråter en liten skvett selv ved å lese innlegget ditt! Rart hvor følelsesladd man blir etter at man er blitt mamma!

    1. Caroline Berg Eriksen

      <3

  8. Rita-Mari

    Sånn var det her også! Stresset med å få jenta til å ta flaske før jeg skulle tilbake på jobb, men når hun fikk dreisen på det var puppen ikke interessant lengre. Utrolig sårt selv om det gjort overgangen til jobb mye enklere for mor sin del. Nå venter jeg nr 2 og sitter litt med angst for ammeslutten allerede etter det var så brutalt sist. De vokser så fort:-(

    1. Caroline Berg Eriksen

      Skjønner deg så godt <3 Men så herlig med nummer 2, du må bare kose deg med deg <3 Masse lykkeklemmer 🙂

  9. Jeanette

    Flott at du er åpen om dette! Helt sikkert mange mødre som har opplevd det samme

  10. Jeanett

    Hei, jeg forstår følelsen din rundt det med amming og plutselig er det over. Slik var det for meg å, jeg måtte tilbake i jobb ( selvstendig næringsdrivende med kunder i klinikk) så jeg tenkte som deg, begge deler må jo gå fint. H*n var ca 2,5 mnd da jeg begynte å jobbe, far var da hjemme. (pumpet ut melk som h*n fikk på flaske)Det gikk fint en stund, men plutselig en dag var det helt slutt med pupp. H*n var bare 6 mnd gammel. Og jeg hadde ennå godt med melk. Så da ble kosen flaske med melk, heldigvis med «min» melk. For jeg var ikke klar for at det skulle være slutt. Det er snart 12 år siden og for hver dag som går blir h*n mer selvstendig. Og trenger meg mindre og mindre, det er rart, samtidig som det jo er riktig. Mamma følelsen er en merkelig følelse. Så stolt for hvert steg de tar til å bli selvstendig, og samtidig litt vondt for at de blir selvstendig……

    1. Caroline Berg Eriksen

      Å, så leit å lese at det måtte gjøres sånn, Jeanette! Kjenner meg igjen i mammafølelsen-beskrivelsen din <3

  11. Jeg har vel ikke noe råd ang dette , mine (alle 4) har jeg måtte rive vekk fra puppen når dei nærmet seg 2 år alle har nektet og gi slipp, men uansett så klar jeg var til og få puppene mine tilbake så har jeg sørget når amme tiden er over den tiden er jo så fin

  12. For noen nydelige barn dere har!! Vakre vakre jenter <3

    1. Caroline Berg Eriksen

      <3

  13. ❤️

  14. Er nok mye følelser rundt amming.. jeg fikk det aldri til dessverre og det var veldig vondt. Var så bestemt på at det skulle jeg få til men den gang ei.. Jeg lurte på om du kunne begynne å skrive hvor klærne til jentene dine er fra? Syntes du er så flink til å kle de opp og blir så inspirert☺️

    1. Caroline Berg Eriksen

      Det kan jeg gjøre, Linn! 🙂 Så leit at du ikke fikk det til, forstår at det er frustrerende også, men jeg tipper dere har hatt mange deilige mor- og barnstunder sammen likevel 🙂 <3

  15. Elsker sånne innlegg<3
    Naia var så heldig å få morsmelk så mange mnd, og du satte jo henne først alltid! Du må huske å være stolt også!<3
    Litt rart å lese også, driver selv med ammeslutt, trapper mer og mer ned, og sitter med blandete følelser! Blir litt godt å bli ferdig, men elsker det samtidig! Jenta mi ble akkurat 1 år:) tror jeg "tviholder" litt på det fordi ammingen var en katastrofe med nr 1!
    Har Naia begynt å gå?:-) så vakre jenter du har<3 ser mine egne i dine, de er omtrent like gamle<3

    1. Caroline Berg Eriksen

      Tusen takk, Mari <3

  16. Hei!
    Det er så bra at kvinner snakker mer åpent om utfordringene rundt amming, bra at du med din stemme viser sårbarheten. Før man får barn tror man liksom det bare er å slenge ut puppen når barnet kommer og slenge den inn igjen når man føler for det. Det er ikke realiteten og snakkes for lite om. Jeg fikk ikke til ammingen og prøvde i så mange måneder(med hjelpebryst og det hele), til det ble en besettelse for meg. Det ble selve definisjonen på å være mamma.
    Skjønner derfor at dette er sårt, for har kjent på sårheten selv, dog med en annen forhistorie. Thumbs up for at du delte det. Virkelig

  17. Elisabeth

    Får tårer i øynene mens jeg leser. Du skriver så fint og det er så deilig å lese slike ærlige følelser. Kjenner meg så godt igjen. Min minste på 11 mnd er i barnehagen nå. Synes det er så trist at dette året har gått så fort, men samtidig fint for det er jo et slitsomt år. Men trist at babytiden er over og trist at jeg ikke lenger kan være sammen med henne hele dagen. Godt å vite at du også har de samme tankene. Klem til deg og de fine jentene dine.

    1. Caroline Berg Eriksen

      Det forstår jeg så godt, Elisabeth! <3 Klem tilbake!

  18. Iseline

    Kjære Caroline <3 Dette innlegget måtte jeg bare kommentere på, for det traff meg så veldig, og jeg gråter nesten sammen med deg kjenner jeg, når du beskriver sorgen over den brå ammeslutten <3 Jeg ammer selv min åtte måneder gamle sønn. Han elsker det, og jeg elsker det! Jeg har tenkt på det med ammeslutt, og jeg har sett for meg at jeg kommer til å synes det blir trist, for jeg synes den nærheten med barnet mitt er så magisk og spesiell. Aldri er han så liten og så min som når han ligger ved brystet mitt <3 Så jeg vil amme så lenge jeg føler for det og så lenge gutten min vil, men man vet jo aldri når ting plutselig forandrer seg. Så jeg prøver å nyte hver stund <3 Jeg leste denne artikkelen for noen uker siden, og følte den traff meg, kanskje du finner noe forståelse og trøst i den <3 https://www.babyverden.no/blogg/ammehjelperbloggen/folelser-ved-ammeslutt/ Uansett, må du bare prøve å huske at Naia elsker deg like mye som før, og hun vil være avhengig av deg og trenge deg veldig mye i mange år til! <3 Gode ønsker fra meg <3

  19. Kanskje det hjelper å la det handle om banet i stede for deg selv? Så blir det ikke så vondt for deg…

    1. Caroline Berg Eriksen

      Jeg skjønner ikke helt hva du mener :/

      1. Tror hun mener at det er fantastisk at Naia har blitt så stor at hun er «selvstendig» i spisesituasjoner og at hun utvikler seg til å bli et individ som kan stå på egne bein – hvis du fokuserer på det, så blir kanskje følelsen av «tapet» mindre? Har ikke barn, så jeg aner ikke, men det var sånn jeg tolka det hvertfall 🙂

      2. Caroline Berg Eriksen

        Det kan godt hende det var det hun mente, men det gjør det likevel ikke noe mindre vondt, selv om det er en «trøst» å tenke sånn.

        <3

  20. Hei 🙂 Sønnen min hadde en liten periode da han var 9 mnd hvor han ikke virket interessert i puppen lenger, men jeg fortsatte å tilby ham det etpar ganger om dagen. Han fikk igjen interessen etter litt, og han får fortsatt pupp den dag i dag (han ble 2 år for noen uker siden). Bare fortsett å tilby, så kan det hende at hun vil ha igjen etterhvert 🙂 Man mister ikke melka med det samme heller! Har hørt om flere damer som fremdeles har melk flere år etter at de sluttet å amme! 😮 (Dette var bare tips sånn i tilfelle du gjerne har lyst til å fortsette ammingen som du sier;) )

  21. Kanskje dere kan vurdere å ha den minste hjemme et år til hvis det føles så sårt? Skulle vel gå fint når begge er hjemme. Når det gjelder sosialisering, kan hun fint vente til hun er to år 🙂

    1. Caroline Berg Eriksen

      Angående barnehagestart, så synes jeg det er flott at hun skal starte, selv om jeg synes det er trist at tiden går så fort.

      Selv om vi begge «er hjemme» så betyr ikke det at vi er hjemme og har fri. Det er svært utfordrende å jobbe hjemme samtidig som barn er hjemme, da føler du fort at du ikke strekker til, fordi du ikke kan fokusere hundre prosent på begge deler. Det er ikke heldig å ha fokus på jobb når Naia skal være hjemme eller å legge bort jobben for å bare være med henne, vi må jo jobbe. Vi er avhengig av effektive arbeidstimer og sånn sett synes jeg det er flott at barnehager er til, slik at barna kan være sosiale og utvikle seg med barn på egen alder 🙂

  22. ❤️

  23. Jeg vet dessverre at dette er til liten trøst, men min erfaring er at det er slik det er… Mine to gutter sluttet begge plutselig, han ene 8mnd og han andre 1 år og 1 uke – jeg husker forvirrelsen min som om det var i går! Personlig, selv om det var sårt der og da, syntes jeg dette er en fin måte å slutte på – de har fått pupp så lenge de har villet, og det har ikke ført til frustrasjon hos barnet som på et tidspunkt kanskje måtte ha blitt avvent pupp.
    Se det positive i det, og kos dere masse med flasketid eller rett og slett bare kos 🙂

  24. Susanne

    For et herlig ærlig innlegg! <3 Livet er jammen meg ikke bare en dans på roser, og noen ganger er de små tingene like vonde som de er gode. Takk for åpenheten!

  25. Jeg skjønner den vonde følelsen din, men tenkn heller på for en god start du har gitt babyen din – dere har hatt gode puppestunder med bare deg og henne.
    Hun er «stor» jente må, og hun har det bra.

    1. Caroline Berg Eriksen

      <3

  26. Tenker dere på å få flere barn? Eller spørsmålet er vel litt privat , så om du ikke vil svare på det, kan jeg heller spørre ; er flere barn uaktuelt sånn du ser det? 🙂

    1. Caroline Berg Eriksen

      Vi har ikke snakket om å få flere enn to, men jeg tenker ikke at det er uaktuelt likevel 🙂

  27. Kjenner meg veldig igjen i hva du beskriver! Holder akkurat på å gå igjennom det samme med min 10 mnd gamle gutt. Det er skikkelig vemodig og som du sier så føler man seg ikke så uunværlig som man gjorde når man ammet masse og barnet ikke ville ha flaske. Det føltes så slitsomt mange ganger, men nå når det går mot en slutt så er det vemodig. Fint at du skrev om dette temaet 🙂

    1. Caroline Berg Eriksen

      Helt enig, Maren! Akkurat sånn </3

  28. Kanskje du vil skrive litt om hvordan det går med Naia og spising av annen mat, når du først er inne på temaet? Det er nok mange foreldre med jevngamle barn som kan relatere seg til det – både positive aspekter og evt utfordringer.

  29. Camilla

    Så utrolig fint innlegg<3 Så ærlig å åpent! Driver selv med nattavvenning på min 10 måneder gamle datter, ikke bare bare og har vært redd for at det skal resultere i ammeslutt siden hun ikke ammer så mye på dagen. Og det er trist med tiden som går så fort og barna som blir så fort store<3 Selvfølgelig hadde det vært enda tristere om de ikke utviklet seg og forble små, men jeg skjønner veldig godt hva du mener! Så de som skal begynne å sammenligne med vonde opplevelser har sikkert ikke egne barn. Det blir jo noe helt annet. Ønsker dere alt godt og lykke til med oppstart i barnehage. Vi er så heldige at vi kan vente til jul med den biten.
    Klem fra mamma til to<3

    1. Caroline Berg Eriksen

      Tusen takk, Camilla <3

  30. Elsker at du åpner deg på denne måten, forteller det på en virkelig ærlig måte! Ville bare si at jeg digget det! Selvfølgelig trist å høre om ammingen men jeg tror det kan hjelpe flere i samme situasjon at du åpner deg om temaet!

    1. Caroline Berg Eriksen

      <3

  31. Jeg måtte felle en tåre nå jeg også. Det er bare så rart med de følelsene rundt amming, og den kontakten man har med sin lille. De vokser så alt for fort og det er bittersøtt. Hver gang du åpner deg til oss rører du noe i de fleste, men har forståelse for hvorfor du ikke gjør det så ofte. Takk for at du deler❤️

    1. Caroline Berg Eriksen

      <3

  32. Kjenner igjen følelsen. Jeg satt og gråt da far ga flaske når min eldste var 3.mnd. Jeg hadde ikke nok mat, og det var til hennes beste at hun fikk flaske med tillegg. Hun var fornøyd, endelig mett, men mammahjertet mitt hadde det ikke noe mindre vondt selv om jeg visste det var det rette. Du eier dine følelser, ingen kan si eller mene om de er riktige eller gale, det er DINE følelser ❤️

    1. Caroline Berg Eriksen

      <3

  33. For eit sårt og nydeleg innlegg! Det er så fint å lesa når du er så åpen. Fortsett med det! Kjenner meg i stor grad igjen i di oppleving av ammeslutt, sjølv om vår situasjon var litt annleis. Det er faktisk endå sårt å tenka på, snart 1 år sidan no. Takk for at du bruker di stemme til å åpna opp om amming! Det beundrer eg deg for. Og så håpar eg du siler ut dei pirkete og ekstremt bokstavelige tolkningene her. Alt i mammalivet er delt – nydelig og samtidig sårbart og vondt – spør du meg! Klem

    1. Caroline Berg Eriksen

      Tusen takk, Lina <3 Lei for å høre at det er sårt fortsatt <3 Stor klem!

  34. Kjære Caroline.

    Tusen takk for at du deler så åpent og ærlig om et sårt tema for mange. Jeg forstår deg. Jeg husker så godt den første tiden og hvordan jeg kjempet meg gjennom de første mnd med mye smerte og mange tårer hver gang jeg ammet. Lille satt som limt til puppen dag og natt, og puppene var så vonde at jeg ikke kunne forstå hvordan jeg skulle holde ut. Etter ca 4 mnd gikk det plutselig gikk som en ‘lek’ og jeg kunne amme hvor som helst og når som helst. Man blir selvfølgelig veldig låst, men jeg tenkte hele tiden at det bare var en periode og jeg ville ikke at han skulle slutte før han selv var klar for det. Nå er gutten min 3 år og han vil fortsatt ha bittelitt pupp hver dag. Jeg trodde aldri jeg skulle amme så lenge, men det føles helt feil å nekte han. Det føles feil å slutte bare fordi han har blitt så stor. Jeg tenker heller at det vil bli mindre og mindre interessant for han, så derfor har jeg valgt å fortsette til han ikke vil ha mer <3

    Du skriver også om et annet viktig og sårt team i denne posten som jeg ønsker å kommentere. Barnehagestart.

    Vi lever i et land med så og si full barnehagedekning, noe som betyr at barn fra under 1 år kan begynne i barnehage. Jeg anbefaler alle som er interessert i teamet å lese følgende:

    'Klokken er snart ett, og jeg har ennå ikke spist. Jeg tenker på August som er i barnehagen. De la ham for en halv time siden. Jeg lurer på om han gråt. Ropte han på meg mens jeg satt i det møtet? Pappaen eller jeg pleier alltid å ligge ved siden av ham til han sovner. Hvis han vil, ammer jeg ham. Melken renner der jeg står på det lille toalettet på jobben. Jeg tørker tårene og gråter litt når jeg tenker på August. Jeg ser sønnen min mindre enn jeg ser sjefen. Det er bare flaks for meg at August tok sitt første skritt hjemme og ikke i barnehagen. Hadde han tatt skrittet i barnehagen, hadde jeg fått til sendt et bilde av det på mms. Hvis jeg blir bedt om å jobbe overtid, ser jeg ham enda mindre. Det skjer minst en gang i uka. Og jeg sier aldri nei. Jeg tør ikke gamble med fleksibiliteten jeg har til å kunne gå tidligere andre dager. Jeg tørker meg rundt øynene, og tenker at jeg ikke har noe å gråte for. Jeg bor i verdens beste mammaland. Jeg har tross alt barnehageplass.'

    Utdrag fra boken 'Beklager, jeg må være mamma', skrevet av Karianne Gamkinn

    I boken Karianne Gamkinn har skrevet kan man lese om hennes personlige opplevelser som to-barns mamma og karrierekvinne. Hun følte tidsklemmen og sa til slutt opp jobben sin for å kunne tilbringe tid sammen med guttene sine mens de var små.

    Som mamma til en liten gutt selv, kjenner jeg meg godt igjen i hennes tanker og følelser. Vi blir lært til å tro at barnehage er det beste for en 1-åring. Jeg vet ikke hva som egentlig fikk meg til å tro på det. Kanskje var det fordi 'alle' sa det. Men det var helt til jeg selv erfarte det med min lille. Jeg vil tørre å påstå at det ikke finnes en eneste barnehage i dette landet som er et bedre sted å være for en 1-åring, enn sitt eget hjem. Så sant hjemmet er kjærlig og trygt.

    Forskning viser at små barnehagebarn har et forhøyet nivå av stresshormoner i kroppen. Selv lenge etter at barnet har sluttet å gråte, er stressnivået høyt. Stress vet vi fører til dårlig immunforsvar. Kanskje det ikke er så rart at det er så mye sykdom det første året barnet går i barnehage?

    Vi vet at tilknytning er svært viktig for utviklingen til et menneske. Et lite barn trenger lang tid til å knytte seg til en omsorgsperson. Vi vet at barnet har størst seperasjonsangst mellom 12 og 18 måneder og det er da de fleste barn begynner i barnehagen.
    Mange barn sørger over tapet av mamma/pappa når de går, fordi de ikke forstår at foreldrene kommer tilbake. Dette er svært alvorlig og vi vet ikke konsekvensene av dette på sikt. De fleste 1-åringer viser tydelig at de er redde ved at de gråter og desperate strekker seg etter mamma/pappa når de blir forlatt i barnehagen. Men til tross for dette, så fortsetter vi med denne praksisen. Barnet prøver å si fra, men blir ikke hørt. Hva tror du dette gjør med det lille barnet?

    Så kjære Caroline. At dere velger barnehagestart for deres snart 1 åring, er deres valg. Jeg respekterer det. Det er deres valg for deres barn. Jeg synes det bare er viktig å ta opp et tema som omhandler de aller minste. De som ikke kan si i fra. Jeg synes det også er tankevekkende at jeg ikke kjenner en eneste barnehageansatt som selv velger å sende sin 1 åring i barnehagen. Alle jeg kjenner velger å utsette så lenge de kan.

    Hilsen Lena

  35. How do you color your hair?

  36. tror det er ganske vanlig med en kneik rundt 10-12 måneders alder, der barnet virker uinteressert, og det er mange som gir opp da. Det gjorde jeg med min eldste, sluttet ved 10 mnd fordi hun virket uinteressert. Men så leste jeg mer om amming, og fikk råd, så da det samme skjedde med nummer to, sto jeg fast ved ammingen selv om han virket uinteressert, og etter en stund gikk det seg til. Det fine med det var at jeg fikk ammet et halvt år til, og jeg opplevde det som verdifullt å ha ammingen gjennom perioden med barnehagestart, så ikke de får så mange endringer på en gang.

    1. Lena, helt enig i alt du skriver jeg ammet eldste til han var 3,5. Det siste året (siden lillesøsteren ble født) fikk han bare en tår på kvelden, ble naturlig sånn siden så store barn naturligvis spiser mest fast føde. Men den rolige nære stunden sammen har satt seg i kroppen som et nydelig minne og vært med på å knytte bånd. Eneste jeg angret på er at jeg sluttet når minste var 1,5 og eldste 3,5 fordi jeg lot meg påvirke av pappaen som mente det var litt rart. …Kanskje for noen, men det er isåfall ikke deres sak
      Caroline, tusen takk for et nydelig innlegg som virkelig rørte meg. Som du sikkert merker i kommentarfeltet er dette er tema som engasjerer og bør snakkes mere om. Forstår så godt hvorfor du syns det var sårt å slutte så brått med ammingen, ikke bare er det ammingen, det er en epoke som er over og det er klart det er lov å synes det er vondt❤️ Heldige Naia som har en mamma som føler og kan snakke om det! Klem

      1. Caroline Berg Eriksen

        <3

  37. Åh, denne teksten traff meg midt i hjertet. Tiden går så alt for fort, og jeg savner virkelig en pauseknapp. Og en spole-tilbake-knapp. Kan begynne å gråte av at jeg ikke får oppleve babytiden med lille på nytt når jeg tenker på hvor fint jeg har det. <3 Vi har heldigvis masse masse fint i vente med Våre små enda. Men like vel, altså.. :-))

    1. Caroline Berg Eriksen

      <3

  38. Når og hvordan sluttet du med nattamming av Naia? 🙂

  39. Kathrin

    Husker den følelsen. God og vond på samme tid. De er jo så nær når de ammer og båndet så sterkt og så plutselig er den delen bare borte. Men kjærligjeten er der for alltid. Nå er mine jenter voksne og på full fart til å oppfylle sine egne drømmer.

    1. Caroline Berg Eriksen

      Å, kan tenke meg den tiden har gått fort <3

  40. Nydelig innlegg og vakre bilder ❤️ Bloggen din er så fin og gjennomført, alltid!! Et spørsmål (du behøver ikke svare altså!); hvordan gjorde du det praktisk da du var borte fra henne en hel dag, pumpet du for å ikke få spreng? Og da hun ikke ville ha mer, ble melka bare «borte»?
    Ønsker deg en fin dag☺️

    1. Caroline Berg Eriksen

      Melken forsvinner gradvis, litt spreng blir det jo underveis og det er egentlig bare synd, for det er så leit å bli minnet på at det egentlig skulle vært et måltid når det sprenger 🙁 Men det gir seg relativt fort, det gjorde det i hvert fall for min del, selv om jeg tror dette er individuelt.

  41. Benedicte

    Tårene triller da jeg kjenner igjen følelsen. Sønnen min ville ikke ha pupp mer enn bare 3 mnd, jeg prøvde og prøvde. Gråt da jeg innså at det var flaske som var best for han. 11 mnd er jo ufattelig bra, vær stolt og takknemlig over det! Du er en fantastisk mamma, aldri la noen få deg til å tro noe annet.
    Nå venter vi nr 2 og håper hun vil ha litt lenger enn storebror. Stor klem herifra

    1. Caroline Berg Eriksen

      Masse lykke til med nummer 2, kjære deg <3 Stor klem!

  42. Camillai

    Hei! Vi har fulgt hverandre litt i sommer i forhold til Utdrikningslag, forlovere og små barn. Jeg begynte å øve med min baby i sommer med flaske pga arrangement av utdrikningslag og akkurat det samme skjedde- null interesse for brystet etter jeg ble borte i 18 timer.Jeg har selv grått mye over dette, spesielt siden min baby kun er 5 mnd. Er vel egentlig lei meg fortsatt og legger henne fortsatt til flere ganger om dagen i håp om at det skal snu..

    1. Caroline Berg Eriksen

      Uff, så leit å høre! Og jeg kjenner meg igjen i å forsøke å legge til, men at de bare er totalt uinteressert. Ikke en god følelse <3 Stor klem til deg!

  43. Kristin

    Dette er det fineste innlegget jeg har lest på bloggen, kjenner meg veldig igjen i de følelsene du deler her! Det med amming er så unikt og spesielt. Det er helt umulig å forklare hvor sårt det kan være, men det er det virkelig! Takk for at du delte dette med oss! ❤️

    1. Caroline Berg Eriksen

      <3

  44. Stine jo

    Jeg forstår så godt hva du mener! Jeg fikk ikke til ammingen i det hele tatt. Hadde en som var totalt uinteressert fra dag 1, og gikk stadig vekk høre fra andre at jeg burde prøve mer, og at amming er det beste.!og jeg prøvde og prøvde:( Så jeg fullpumpet i 5 mnd for at sønnen min skulle få morsmelk, men fikk fortsatt høre at amming hadde jo vært best. Skulle gjerne ammet, det er jo så koselig. Men babyen var så fornøyd når han fikk flaske, så vil jo si det er det aller beste<3 mamming før amming<3

    1. Caroline Berg Eriksen

      Uff, det er så leit at enkelte absolutt skal si sånne ting, du gjør jo bare det beste for barnet ditt <3 Ah, elsker den siste der!

  45. Liker at du åpner deg litt igjen, Caroline! Kanskje du kunne laget et innlegg der du linket til flere at dine tidligere personlige innlegg? <3

    1. Caroline Berg Eriksen

      Mye av grunnen til at jeg kanskje ikke er så privat lenger er rett og slett fordi det blir mer og mer sårt å «åpne seg» for så mange, å vite at alle skal vite og mene noe om hva jeg tenker og føler på innsiden. Men samtidig er det godt når det føles riktig å gjøre det, spesielt når jeg får tilbakemeldinger om at vi er flere som føler det og spesielt når jeg kan hjelpe noen andre 🙂 <3

  46. Christine

    Huff, slike ting blir det flere av når man har barn og det er lov å kjenne på vonde følelser i forhold til det.

    Jeg fikk min sønn når jeg var veldig ung. Jeg er nå 35 og han 16. Om ett på år flytter han for å gå på skole, DET er vondt det. Nesten så jeg ikke orker å tenke på det.

    Nyt tiden med de Caroline, den går så utrolig fort!!

    1. Caroline Berg Eriksen

      Det forstår jeg så godt og jeg forstår mine foreldre bedre nå som jeg har banr selv – jeg vet at de synes det var tungt da vi flyttet ut og spesielt da jeg dro, for da var vi plutselig ute av redet begge to og de var helt alene. Litt godt var det kanskje også da 😉 Men ja, det går virkelig veldig fort. Jeg skjønte liksom ikke helt greia med at folk maste om dette da jeg var yngre, at tiden går fort og så videre, men jeg ser det så godt nå! Stor klem 🙂

  47. Du har de søteste småjentene og ta godt vare på tiden med dem. Mens de er små så gleder man seg til de kan gå, til de kan prate osv. Hele tiden noe det fremme, i steden for å ta vare på NÅ. Plutselig er de skolebarn og før du vet ordet av det er de ferdige på videregående også. Husk derfor å ta vare på NÅ. Du har jo ammet lenge og alt til sin tid. Det går nok godt.

    Beste hilsen Ingrid på http://www.ingridtunheim.no

    1. Caroline Berg Eriksen

      Takk for fine tanker, Ingrid! Noen ganger trenger man en påminnelse om akkurat det <3

      Klem!

  48. Jeg har ikke barn selv men kan godt se for meg at det føles vemodig og trist. Jeg har jo fulgt deg lenge og syntes det er helt utrolig hvor store de begynner å bli. Håper de vonde følelsene avtar snart og at de fine, gode følelsene ved å se utviklingen hennes kan lindre 🙂 Skryt til deg, forresten, som tør å være åpen rundt det, sikkert mange som føler på det samme.

    1. Caroline Berg Eriksen

      <3

  49. Yngste sluttet blått her hun også, hadde ønsket å amme noen mnd til men sånn ble det ikke.
    Kjenner igjen følelsene du beskriver, det er vemodig når baby epoken er over. Men heldigvis har alle aldre sin sjarm <3

  50. <3 <3 <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *