de to bestevennene

daaawgs_1

Det er mange som har spurt om hundene den siste tiden, og det gjør meg så glad at dere bryr dere om dem og tenker på dem, så jeg hadde litt lyst til å skrive litt om de to skjønne pelsdottene våre. De dukker kanskje ikke opp på bloggen så veldig ofte for tiden, men på snapchat er de begge to titt og ofte – Hugo kanskje hakket oftere enn Ronaldo, fordi Ronaldo er ekstremt trøtt og sliten og ganske lat, så han sover store deler av døgnet 😉 Det er bare sånn han alltid har vært og alderen hans har ikke akkurat gjort ham sprekere, for å si det sånn! Haha! Han er en skjønning! Uansett! Disse to henger fortsatt sammen som erterris, de elsker hverandre så høyt, det er lett å se! Og jeg er så glad for at de fortsatt har hverandre, jeg drømmer om at det skal være sånn i mange år fremover! Uten den ene er jeg redd den andre ikke vil trives i livet i det hele tatt, de har blitt så avhengig av hverandre.

daaawgs_3

For å ta det helt grunnleggende: Hugo er en langhåret chihuahua og Ronaldo er en tibetansk spaniel. Hugo ble født 10. september 2006 og ble født nesten bevisstløs. De måtte rett og slett dunke livet frem i ham og jeg er så glad for at han overlevde. Uten Hugo ville livet aldri vært det samme! Tenk at han har vært hos meg i over 10 år! Jeg elsker den hunden så høyt at jeg ikke tror at jeg forstår det selv engang. Måtte han leve evig! Hugo veier snart 3 kilo, han veide 2.6 i mange år, men alderen har vel tatt i et tak tenker jeg 😉 Hos veterinæren forrige gang veide han 2.9 – jeg synes det er en fin vekt for Hugogutt! Ronaldo er det litt verre med, han sliter skikkelig med noen kilo ekstra og slik har det vært en stund. Det er virkelig vanskelig å slanke ham! Ikke så rart, ettersom han elsker mat kanskje hakket høyere enn han elsker Hugo, og vi fant ut at han har lusket avgårde til gamlenaboen vår i årevis og spist opp kattematen nede på låven. Haha, den luringen!  Men nå blir det andre boller! Han er satt på slankefôr og går turer hver dag, men vi kan ikke ta i for hardt, for jeg er redd de små beina hans og det lille, litt gamle hjertet hans ikke orker det. Så små steg, og så er vi nok der etter hvert! Vi har ikke dårlig tid ♥ 

daaawgs_4

Ronaldo har bursdag en uke etter Hugo, han er født 17. september 2005 og veier hele 9 kilo! Men han er en relativt stor tibbe, det har han vært hele tiden, så veterinæren så ingen faresignaler. Men han må ned i vekt. Ronaldo er virkelig så god! Han sliter fortsatt med aggresjon mot andre hunder, men jeg merker at turer i Kulåsparken hvor han møter andre hunder litt oftere enn langt ute i Siljan, gjør ham godt. Det går allerede bedre føler jeg! Han er en skikkelig kosegutt og elsker å både få og gi gode klemmer! Ronaldo er litt usikker på seg selv (jeg tuller ikke, det kan faktisk merkes), men jeg tror likevel at han er sjefen når det kommer til forholdet mellom Hugo og han – han elsker nemlig å ligge så trangt som mulig og av en eller annen grunn (eller rett og slett av den grunn at han er sjefen) så ligger han alltid i Hugo sin seng når jeg kommer inn til dem om morgenen. Ronaldo liker å ligge for seg selv, men han virkelig elsker å få kos når han søker det. 

daaawgs_2

Teksten begynner kanskje å bli for lang allerede, men jeg kunne skrevet en hel bok om disse to skjønningene! De betyr så mye for oss alle sammen, og jeg er så glad for at både Nelia og Naia får lov til å vokse opp med de beste pelsdottene i verden! 


Når det gjelder jentene, så vet jeg det er mange som lurer på hvordan hundene har reagert nå som vi har blitt enda flere. Og vet dere hva? Det går veldig fint! Da Nelia kom til verden var de litt skeptiske begge to. Ronaldo var kanskje den som taklet det best, Hugo suret masse under sofaen og nektet å komme frem i månedsvis! Selvsagt var han med ut på tur og kom frem for å spise, men han suret for det meste og virket oppriktig skuffet og supersjalu. Kanskje ikke så rart når han alltid har vært den lille gutten min. Men vi tok det veldig med ro og presset ikke Nelia på ham, så har det gått av seg selv – sakte, men sikkert. I dag er de i ferd med å bli skikkelig bestevenner! De leker sammen og han kommer til og med og legger seg i fanget til Nelia! Det er så herlig å se! Endelig! Det tok bare 3 år liksom.. Haha! Og Ronaldo er jo bare der og vimser rundt, kommer når han vil ha kos og aksepterer veldig mye. Han har godtatt henne helt fra starten, men vil være i fred når han vil være i fred. Sengen hans er hans hellige sted, så vi er forsiktige med å kose for mye når han ligger der. 

daaawgs

Så kom plutselig Naia og det føler jeg faktisk at begge hundene var klar over – altså at vi ble enda flere. Hugo har ikke suret en eneste gang og Ronaldo har bare vært veldig nysgjerrig. De var SÅ nysgjerrige da vi kom fra sykehuset! Holdt jo på å løpe meg ned – de to små der! Da kan du tenke deg entusiasmen 😉 Så jeg tror at Naia var veldig velkommen i deres øyne og hun har allerede hilst masse på dem begge to. Strøket på begge og til og lugget Hugo skikkelig i pelsen! Hah! Det gikk veldig fint altså ♥ 


Nå som vi har flyttet et nytt sted er de litt forvirret begge to. Spesielt Hugo. Ronaldo bare aksepterer ser det ut til, men Hugo skjønner ikke helt hva som foregår, så han er hakk i hæl på meg hele tiden – døgnet rundt! Uansett hvor jeg går, går han: ned i kjelleren, inn på badet, ut i stuen… nesten opp på loftet, hadde det ikke vært for at trappen er så bratt, så hadde han gått dit. Det er kanskje ikke så rart at de er litt forvirret nå, de bodde jo i Siljan i 5 år og nå er det ganske mye kaos og fremmede folk i huset. Vi bor litt hos mamma og pappa, litt på hotell. Det blir nok mye å fordøye, men jeg tror nok at de vil forstå når bare alt kommer på plass 🙂 

daaawgs_6

Begge hundene går til dyrlegen en gang i året, men siden i sommer har Hugo besøkt legen to ganger – han har så dårlig tannhelse! Stakkar liten Så han har pusset tennene, fjernet tannstein OG trukket flere tenner med bare 5 måneders mellomrom. Stakkar lille venn har nesten ikke tenner igjen. Uff. Men han slipper jo å ha det vondt og det er viktigere enn noe annet. Det er det viktigste Og enda bedre – ingen dårlig ånde! Dette har ingenting å gjøre med dårlig vedlikehold av tenner fra vår side, i følge dyrlegen er det noe som ikke kan hindres i hans tilfelle, han er bare ekstra utsatt rett og slett. Da vi var hos dyrlegen i sommer tok vi en utvidet blodprøve for å sjekke helsetilstanden hans ellers og jeg ble så glad da jeg fikk beskjed om at han var like sprek som en 2-åring! Men da vi var hos dyrlegen nå for et par uker siden, fikk jeg beskjed om at han hadde en suselyd på hjertet på grunn av alderdom og at han kanskje må starte med hjertemedisiner. 

daaawgs_5

Jeg ble så knust at jeg gråt da vi var på vei hjem, enda hun sa at han hadde mange år igjen til tross, ettersom han er så sprek ellers. Dessuten må vi ta en ultralyd først for å sjekke om hjertemedisin faktisk er nødvendig. Likevel forstår jeg ikke helt at det har kommet så fort..  Jeg kommer nok aldri til å klare å gi slipp på verken Hugo eller Ronaldo. Den dagen de ikke er lenger kommer jeg til å være i sånn sorg at jeg ikke orker tanken. Jeg vet at tiden kommer, men den er heldigvis lenge til ennå. Det må det bare være! 


Det var litt om de firbeinte våre ♥ De beste i verden!  

37 kommentarer

  1. Så fine hunder du har <3

    Mister min i høst, da han måtte avlives. Begynner forsatt å gråte hver gang jeg tenker på han.

    Er utrolig hvor glade man blir i pelsdottene sine.

  2. Kristin

    Så fineBlir bare så utrolig glad i de.

  3. De er så utrolig søte begge to! Heldige hunder som har dere, og dere de:-)

  4. Dette var et sååå koselig innlegg! Da jeg hadde lest meg ned til «teksten begynner kanskje å bli for lang allerede…» tenkte jeg: ååneei.. men så var det heldigvis mye igjen 🙂
    Har også en hund som sliter med tennene, og må jevnlig til dyrlege for fjerning av tannstein, men heldigvis er det godt for dem etterpå. Vi fikk anbefalt Dentastix som visstnok skulle hjelpe på tannstein.
    Må bare si at jeg elsker bloggen din, og det er så hyggelig å se hvordan du sprudler på Snapchat. Å når det kommer til flytting, jeg vet hvor kjekt det der er, og skjønner godt hvorfor du skriver innlegg om dette.
    God helg til dere 🙂

  5. Awe de firbeinte altså <3. Da jeg var gravid sa alle til meg at jeg kom til å glemme den lille jentevovsen min når babyen kom og at hunden kom til å bli supersjalu. Jeg skal si jeg stresset med det gjennom heeeele svangerskapet. Ikke sjalusien, men at hun ikke skulle være viktig for meg lenger. Hunden vår har vært litt av en energiball som helst vil leke og kose heeele tiden. Men da riene startet la hun seg intil meg og lå der hele dagen til mannen min kom hjem fra jobb. Og på sykehuset var jeg så i fra meg for jeg savnet henne så fælt og enda var frykten at alle hadde rett. Da vi kom hjem med den lille tror jeg at hunden først trodde det var en ny leke vi kom med. Hun var så giret og ville så gjerne hilse på. Nå er de sååå gode venner og jeg er ikke noe mindre glad i hunden enn før. Vi koser oss sammen alle sammen. Og når baby har lagt seg er det vår tid. Tiden alene med hunden er bare blitt bedre. Turene våre, stellestundene og kosingen. Jeg kan ikke forstå at man glemmer kjæledyrene fordi man utvider familien. Awwww jeg kunne ønske jeg kunne ha henne for alltid. Så kjekt å få vite mer om dine to ❤

  6. Så koselig å se et innlegg om hundene, de er jo så skjønne 🙂 Og så utrolig vakre bilder!
    Kanskje vi sees i Kulåsparken en dag, er der en del med lille mopsen min <3
    Har dere funnet dere en dyrlege i nærheten enda? Hvis ikke så anbefaler jeg Fredrikstad dyrehospital, de er de flinkeste jeg har vært borti. Har dessverre vært en del hos dyrleger med mine, så har litt erfaring.

  7. For noen nydelige hunder! Så gøy å lese om dem. Har selv to hunder som blir 3 år i mai, og det er helt utrolig hvor glad man blir i dem. Visste jeg kom til å bli glad i dem, selvfølgelig, men at det skulle bli på denne måten.. Jeg er jo helt tussete! Tror alle barn har godt av å vokse opp med dyr rundt seg. Nelia og Naia er heldige 🙂

  8. Så utrolig morsomt å lese om hugo og ronaldo, spesielt når man er hundeelsker selv! De er bare så skjønn 🙂

  9. Åå.. dette innlegget var utrolig hyggelig å lese! Så skjønne de er <3 Kunne ønske du viste litt mer film av de, på snapchat feks! De ser jo bare sååå herlige ut 🙂 Klem

  10. Fine begge to ❤ de er glad i oss uansett hva de, en betingelsesløs kjærlighet.
    Og man kan virkelig ikke se for seg livet uten, det blir en tomhet når de er borte.. som et familiemedlem.
    Elsker dyr

  11. <3

  12. skulle ønske jeg kunne skrive like bra som deg Caroline! Jeg har selv aldri hatt dyr, og forstår egentlig ikke hvilken tilknytning, eller hvilket forhold man kan få til slike firbeinte, men måten du skriver på får meg på en måte til å skjønne det bedre! <3

    lykke til med oppussingen! <3 Klem

  13. Kristine

    Så koselig å lese om vovsene. Vi har selv 3 store vovser, å de er familie. Godt å lese at hundene betyr så mye selv om dere har fått barn. Kjenner fler som har kvittet seg med hundene når de blir foreldre for da er de bare til bry. Det er så hjerteskjærende. Dyra ber ikke om å få komme til noen, det er vi som velger de. Klem

  14. Å, de er så skjønne! Vår hund er bare i underkant av tre år, men hører helt og holdent med i familien. Stakkars lille Hugo, så på snap at han bare vil være med deg! En annen ting, vi skal reise til Karpathos i sommer, søkte på det og så kom et blogg-innlegg fra deg opp! Så at det var sponset, men siden foreldrene dine har vært der mange ganger, så er det vel bra? Vi er litt usikre, men tok sjansen på å reise dit. Er det noe spesielt du vil anbefale der? Klem

  15. Lee-Anne Remen Fjeldahl

    Skjønner veldig godt hva du mener. Måtte la vår lille Heelergutt Timba slippe for to år siden pga sykdom. Det var kjempetøft! Jeg lå i senga og gråt i dagesvis og trodde aldri jeg skulle komme over han. Jeg hadde kjent han siden han ble født, han var minst i kullet på 7 ( Vi hadde mamman ) og veide bare 87 gram så han trengte litt ekstrahjelp både under fødselen og etterpå. . Med en flott mammatispe og tilleggsfor fra meg ble han en nydelig og verdens rareste lille sjarmtroll. Kjenner nå også at savnet vil alltid være der, men kan endelig kose meg med bilder og masse minner om mammas lille rare og søte gutt.

    Ps. Passet de små like rosa kjolene jeg sydde til jentene. Kan godt sy nye til sommeren som kommer ByLee

  16. Gode bofser <3

    Da min eldste katt fylte femten i august kom ordføreren innom. Jeg regner med at det blir audiens på Slottet når hun fyller tretti, og da med Fugleværelset fyllt med levende fugler 😉

    De firbeinte setter store spor, det er sikkert og visst 🙂

    1. Fantastisk !! 🙂 Jeg støtter den !

  17. Ikke så ofte jeg kommenterer på blogger, men synes dette innlegget var så koselig! Er straks ferdig utdannet veterinær, så er forferdelig glad i dyr selv! Skulle bare ønske de levde evig, det gir så mye glede å ha dyr:)

  18. Elisabeth h

    Jeg har ikke hund selv,men min gode venninne har alltid hatt hund og katt (kattene har blitt hhv 23 og 25 år,så det sier noe om hvor godt hun har stelt med dem!). Chihuahuaen hennes hadde også mye trøbbel m tennene de siste årene, OG måtte på hjertemedisin samtidig, men levde i ca to år til etter han startet med den som 10-åring, og hadde det veldig fint, så det går nok bra med Hugo også. Håper han er flink til å ta medisin, da, for akkurat det var en daglig liten vilje-kamp hos min venninne, he he.

    1. Elisabeth h

      Ha, sjekket nå, hunden hennes levde TRE år m hjertemedisin, ble 13 år og hadde et aktivt liv helt til det siste. Så trøst deg med det, Caroline!

  19. Så vakkert skrevetLivet blir rikere med dyr.

  20. Kristine

    Så koselig å lese om hundene deres <3
    Jeg hadde hunden min i 14 år og han betydde så mye for meg at det ikke kan beskrives, så jeg skjønner hva du mener. Han ble også plutselig gammel, fra å være supersprek til å få suselyd på hjertet og voksende hjerte (hjertesvikt). Han fikk hjertemedisiner og brått var han som en treåring igjen <3 fikk forlenget livet hans med skikkelig kvalitet, men var forberedt på at han ikke ville leve evig.. han levde et års tid og hadde det kjempebra, men ble brått dårlig. Fikk magesjau og det tålte ikke den lille kroppen. Da raste liksom alt utfor på et par dager. Dyrlegen sa det ikke var så mye vi kunne gjøre når han var så gammel og svak, så vi måtte la han slippe 🙁 savner han fortsatt hver dag og dette er to år siden.. Håper han er der oppe i himmelen sammen med de andre jeg savner og at vi ses igjen en dag… <3 Håper Hugo og Ronaldo lever lenge og har det bra. Heldige er dere, som har så gode pelsdotter. 🙂
    God helg!

  21. Nydelige hunder 🙂 Har selv to små (chi hua hua og en pommeranien) som betyr alt i verden for meg 🙂

  22. Hej Caroline

    Sikke et fin indlæg om 2 dejlige hunde – det var skønt at læse om både Hugo og Ronaldo.
    Det er 2 smukke hunde og dejligt, at de har hinanden og at de har Nelia og Naia.
    Jeg har selv en chihuahua på snart 10 år som bare er den bedste i verden. Jeg kan heller ikke klare tanken om, at han endda ikke er her længere, han er bare den mest loyale og hengivne hund. Hvis man en dag er en lille smule trist, så bliver man glad igen når man kommer hjem til sin hund. Vi fik vores hund, da vores børn var teenagere. Alle ved at teenagere til tider kan synes at deres mor og far er stygge og pinlige og at teenagere kan være sure og mutte, derfor var det ekstra dejligt at have en lille hund, som ALTID er glad for at se en.

    A home without a dog is just at house 🙂

    Fin helg til dig Caroline og din familie – både 2-benede og 4-benede

  23. Så fint med et innlegg om hundene. Jeg har også hund og barn og det er så fantastisk når de blir venner. Min datter på 1 år elsker dyr av alle slag og må bort å kose med hunden hver dag. Det er så koselig å se. Håper du får beholde hundene dine i mange år til!

  24. Så hyggelig lesning,du skriver så godt og levende. Dyr er berikende og trofaste følgesvenner…små poter setter spor.Disse to er høyt elsket,det er helt sikkert. Håper dere får mange fine år sammen videre i det nye vakre hjemmet deres.

  25. Hva hadde dere egentlig gjort om en eller begge jentene hadde vært allergisk?

    1. Helene Einlien

      For et tåpelig spørsmål… Kan du ikke heller være glad på deres vegne for at det ikke er tilfellet?

      1. Det er et helt reelt spørsmål som jeg lurer på. Selvfølgelig er det det beste at det ikke er tilfelle, men det er interessant å høre hva de hadde gjort om det ikke hadde vært på den måten.
        Det er en risiko som er der når man velger å få barn, for det er faktisk ikke alle barn som blir født helt friske og uten allergier.

  26. Jeg synes det er koselig å se glimt av dem på snap og nå å lese om dem her. Jeg har hund selv, så vet godt hvor glade man blir i dem og hvordan redselen for å miste dem er <3

  27. Mariann

    Jeg blir så utrolig imponert av deg. Det virker som du har så stort hjerte og er så takknemlig for familie, venner og hunder. Det er en nydelig egenskap! Blir helt rørt jeg <3

  28. Søte pelsdottene deres 🙂 God helg 🙂

  29. Hei

    Din Chihuahua er helt lik den jeg har vokst opp med å hatt som bestevenn. Jeg mistet min Donna i fjor etter det vi tror var hjertet. Hun hadde vi trukket alle tennene på å vært regelmessig inne til fjerning av tannstein. Grunnen til at jeg kommenterer er at du skal være glad dere har funnet ut av hjerteproblemet å at hunden kan starte på hjertemedisiner. Min Hund ble 11 år å døde helt uten forvarsel. Jeg kunne ønske vi hadde fått sjekket hjertet så hun kunne startet på medisiner. Jeg er veldig sikker på at det var det som var dødsårsaken til vår hund. Masse lykke til å måtte dere få glede av hundene i mange år til <3

  30. Så hyggelig innlegg og fint å lese om de firbente 🙂
    Vår Cavalier på 7 år, har gått på hjertemedisin i tre år – og han er sprek som en fole.. Jeg ble hysterisk da det ble oppdaget bilyd på hjertet hans, og var overbevist om han kom til å dø innen kort stund- Men han er i høyeste grad med enda, og bilyden har ikke forverret seg sist vi var på kontroll heller.. Vi er skikkelig nøye med medisinene, alle tre sorter på faste tider hver dag , tror det er viktig ! Og nå passer han på at vi husker det selv( selv om jeg tror kjeksen han får etter tablettene er det han er ivrig på) 😀
    For snart to år siden fikk til en cavalier-gutt til, fryktelig mye styr til å begynne med, gamlefar var sur og tverr og ikke spesielt positiv til den lille.. Men nå- elsker de hverandre – og stortrives i hverandres selskap..og det er helt utelukket for den ene, å gå tur uten den andre 🙂 Hunder trives nok sammen de også !
    Ha en fin helg i flyttekaos !!

  31. Katrine

    Så fint å lese, vi hadde to hunder før, lik aldersforskjell som Hugo og Ronaldo. Han ene måtte vi desverre avlive siden han var så syk og vi tenkte mye på hvordan et ville gå med han yngste siden han aldri hadde vært helt alene, men det gikk så fint! Begge var med til dyrlegen da han skulle avlives og etter bedøvelsessprøyte var satt hentet vi yngstemann og lot han lukte litt, tror han skjønte hva som holdt på å skje og slikket sin bror rundt munnen før han ville ut igjen. Tror han skjønte lenge at storebror var syk. Desverre ble lillebror syk han å og til mandag er det to uker siden vi måtte avlive han å, litt over 9 år gammel, oppi alt dette gleder vi oss nå over å hente en ny søting i dag 🙂

  32. Hei Caroline!

    Dette var et koselig innlegg.
    Fikk meg til å savne hunden «min», som familien fikk da jeg var seks år.
    Var en stor sorg da han døde. Men det er så utroligmange fine minner!
    Er så glad i hunder altså, de har så personlighet og er så vare for hvordan man har det.
    Virkelig en god venn å ha for både barn og voksne.

    Huff, nå har jeg vært inne på forumet på kvinneguiden og lest.
    Jeg må være ærlig å innrømme at jeg tidligere har syntes det har vært litt interessant å følge kommentarer både her på bloggen og på diverse forum/aviser, men da har det vært om sak og ikke person! Det er mange saker rundt dete med blogging som er viktig å ta i en samfunnsdebatt – og at man har forskjellige meninger om ting, det må være lov.

    Men herremin da, så smålig som diskusjonen der inne er- jeg blir målløs og oppgitt.
    Hva gir du meg? Ikke skal du skrive at dere pusser opp, for det har dere jo satt bort, og da er det ikke «dere» som pusser opp. Ikke bruker du nok tid på valgene interiør- og fargemessig (eller, du bruker for mye tid, men for sent, dette burde du jo kost deg med), parketten er ødelagt for all tid og det er så mye personkarakteristikker på deres stil. Og argumentet for å kommentere er at dette har du skrevet at du ønsker tilbakemeldinger om på bloggen, så da er det fritt frem!??
    Jeg har tidligere tenkt at dere har vært litt «hårsåre», men jammen er det mye dritt og lite konstruktive tilbakemeldinger altså!

    Jeg personlig synes dere i det aller meste er flinke til det som er enklest å gi saklig kritikk på, nemlig dette med merking. Men det er jo alltids rom for forbedringer.

    Klem fra Tonje

  33. <3 <3 <3 <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *