slik kom du til verden

Jeg våknet av et lynnedslag, i hvert fall føltes det slik fordi det var akkurat som om noen slo på lyset inni hodet mitt, under øyelokkene mine. Men da jeg slo opp øynene var det helt mørkt i rommet. Det var verken lyn eller torden ute, det var vindstille og klokken var bare litt før fire. Midt på natten. Jeg snudde meg rundt og forsøkte å sove videre, men nok et lynnedslag hindret meg. Denne gangen forstod jeg at det ikke var i hodet mitt, men i underlivet. Det var rier! Og plutselig var jeg for oppspilt. Tenk om det faktisk var på ordentlig denne gangen og tenk om jeg snart skulle få møte henne? Riene tok seg opp i intensitet, men jeg turte ikke å håpe på noe. Jeg hadde jo vært gjennom noen runder med modningsrier for bare noen uker og dager siden. Lars-Kristian skulle spille kamp dagen etterpå og jeg ville heller ikke vekke ham i tilfelle det skulle vise seg å være falsk alarm denne gangen også, så jeg tenkte hele tiden at jeg bare måtte vente litt til. Og litt til. Og litt til. Og så ble jeg liggende slik og kjenne etter smertene i nesten to timer. Så sovnet jeg. Da jeg våknet igjen var klokken blitt syv, og nok en rie skylte gjennom meg. Nå stod Nelia plutselig ved sengen min og var lys våken. Hjelpe meg å ta på kjolen, mamma? sa hun og holdt den nye Sofiakjolen opp foran meg. Da våknet Lars-Kristian også, så da var det jo like greit å spørre hva vi burde gjøre med hele rie-situasjonen jeg hadde vært og var gjennom. Han ble så oppgitt for at jeg ikke hadde vekket ham før slik at vi kunne dra til sykehuset, men jeg følte liksom at det var for tidlig. De var jo ikke vonde selv om de var regelmessige, og det var fortsatt så mange minutter mellom dem. Dessuten hadde jeg sovnet fra det, selv om det bare var en times tid. Likevel, tenk om jeg kom til å føde i løpet av dagen og han gikk glipp av det fordi han spilte kamp i Lillestrøm? Vi måtte finne ut av om noe var i gang og hadde egentlig ikke tid til å vente så lenge siden han skulle reise fra stadion allerede klokken tolv. Ettersom riene fortsatte å komme med rundt 10 minutters mellomrom, bestemte jeg meg for å ringe til føden, og fikk beskjed om å komme inn for en sjekk. Typisk nok stoppet det opp rett etter telefonsamtalen og plutselig hadde det gått 12 minutter uten en eneste rie. Så jeg droppet å ta med sykehusbagen og hele pakka, vi skulle jo uansett hjem igjen og jeg hadde fortsatt et par ting jeg ville ha med meg. Mamma og pappa var her hele denne helgen, så sånn sett passet det veldig bra. Vi sa kjapt ha det til alle sammen, jeg forsikret Nelia om at vi snart var tilbake og så dro vi avgårde. 

fodsel_6

På føden virket det å være stille og rolig denne søndagsmorgenen, så vi kom ganske fort inn til en sjekk. Min absolutt ikke-favorittdel i hele svangerskapet er å få sjekket åpningen, jeg tar gjerne 10 sterke rier og pressrier i stedet, men det må jo gjøres, så det var bare å stålsette seg. Det var god aktivitet i magen, men riene hadde ikke kommet noe særlig tilbake siden telefonsamtalen jeg hadde tatt tre kvarter før, så jeg var overbevist om at dette var en bomtur og gruet meg litt til å høre dommen. Etter en sjekk fikk jeg likevel beskjed om at jeg hadde åpning og moden livmorhals, og ettersom jeg hadde hatt noen runder med modningsrier et par ganger i svangerskapet OG hadde hatt såpass tette rier så lenge den dagen, kunne fødselen starte når som helst – og som de fleste sier angående fødsel nummer to: du vet aldri hvor kjapt det kan gå. Jordmor kunne ikke gi meg noe sikkert svar. Vi var virkelig usikre på hva vi skulle gjøre: skulle Lars-Kristian reise avgårde til Lillestrøm og risikere å gå glipp av fødselen? Skulle vi reise hjem eller skulle vi bare bli på sykehuset i tilfelle ting skulle skje fort? Vi synes avgjørelsen var veldig vanskelig, men landet tilslutt på at det lureste i hvert fall var at Lars-Kristian stod over kampen. Han skulle starte og jeg vet at denne telefonen var vanskelig for ham å ta – som jeg har nevnt tidligere er det lite som kommer i veien for fotballen og det er ikke alltid man møter forståelse uansett hva slags situasjon man er i, men hvor ofte i livet blir man pappa? Det gikk heldigvis fint og jeg vet at Lars-Kristian aldri hadde reist uansett, noe vi selvfølgelig er uendelig glad for, med tanke på utfallet av denne søndagen 😉 

fodsel

Spørsmålet videre var jo om vi skulle reise hjem eller bli på sykehuset, og sammen med jordmor ble vi enige om å bli litt til. Vi hadde tross alt barnevakt og det var deilig å slippe tanken på 30 minutter i bil både frem og tilbake, spesielt tilbake, i tilfelle riene skulle komme tettere etter at vi hadde kommet hjem igjen. Da jeg fortalte ønskene mine for fødselen, endte vi opp på fødestue nummer 5: et stort og deilig rom med en kjempefin seng til alle 3 etter endt fødsel, muligheten for å se på TV, et deilig og stort badekar i tilfelle vannfødsel (denne gangen hadde jeg så lyst til det) og tilgang til lystgass. 

fodsel_1

Etter sjekken tok rie-aktiviteten seg opp igjen og nå var riene tilbake med jevne mellomrom. De var fortsatt verken vonde eller altfor tette, så vi spiste litt mat og jeg fikk til og med oppdatert bloggen! Og så bestemte oss for å gå en tur for å få tiden til å gå. 2 timer ble vi borte, det var så utrolig deilig vær ute og det var så godt å bare være oss to sammen med den lille store hemmeligheten om at noe kanskje ville skje snart. Riene kom med 4 minutters mellomrom da turen nærmet seg slutten og det var jeg så glad for! Da vi kom tilbake på sykehuset var det klart for nok en sjekk og gjett hva? Åpningen var på litt over 3… Bah. Fullstendig nedtur og jeg var ganske oppgitt for at vi ikke bare hadde reist hjem. Vi snurret en film og jeg stod og så på i frykt for at riene skulle stoppe opp igjen dersom jeg satt meg ned. Klokken nærmet seg allerede seks, hele dagen hadde liksom gått uten store fremgangen bortsett fra at riene faktisk sakte, men sikkert ble sterkere og tettere. Jeg tenkte hele tiden på kampen som Lars-Kristian burde ha reist til og var nesten bekymret om det ikke skulle komme noen baby. Jeg var ganske nær ved å foreslå hjemreise, men tenkte det var greit å bli sjekket en gang til først. Men det kom vel aldri til å skje noe så langt ut på dagen, når alt hadde gått så sakte frem til nå?! Det ble gjennomført en siste sjekk og det er jeg glad for at vi gjorde, for nå hadde jeg endelig litt over 4 centimeter og jordmor ville ta vannet mitt. Klokken var kvart på syv og den aktive fødselen var endelig i gang! Fra vannavgang skal jeg si at riene virkelig tok seg opp… Som lyn fra klar himmel kom de brått med bare 2 minutter mellom og de var virkelig kraftige – endelig begynte jeg å kjenne at kroppen gjorde seg klar! 

fodsel_8

For å avlaste litt brukte jeg en diger medisinball å sitte på. Det hjalp da riene var på toppen og jeg trengte fokus. Det var utrolig behagelig å hoppe litt på ballen med beina i bakken og roterende bekken. Jeg satt slik og var også oppe og gikk litt i rundt tre kvarter før jeg kjente at det var på tide med lystgass. Nå begynte riene virkelig å rive i meg, pausene ble plutselig veldig korte og jeg måtte ha litt pustehjelp for å komme over kneikene. Jeg kan forresten ikke huske at jeg ble SÅ svimmel forrige gang jeg brukte lystgass, etter den første rien med gassen kjentes det ut som jeg hadde vært på tidenes vinparty og jeg holdt på å LE MEG IHJEL da jeg slapp apparatet. Akkurat dette har vi på film, så det er jeg nesten litt glad for, det må ha vært et sinnsykt syn. Nå så jeg frem til å knaske noen cookies, for de lå fortsatt i baggen min, men så langt kom jeg aldri. Klokken nærmet seg ni og det var på tide med en ny sjekk. 6 centimeter! Det kunne jeg nesten kjenne, for riene var veldig intense og hadde tatt seg opp kraftig siden vannet gikk. Og så, helt uten forvarsel hendte det noe.

fodsel_3

Riene kom som digre vindkast, de hadde lange topper og lange nedoverbakker, de varte og varte og varte og jeg klarte nesten ikke å puste meg gjennom dem. Pausen jeg fikk var på maks 5 sekunder og jeg fikk i tillegg serierier – de kunne vare i 2 minutter uten en eneste pause. Jeg pustet dype drag som en gal, men hadde så smerter at jeg ikke lenger klarte å holde i lystgassapparatet. Det var jo mye verre uten, men jeg hadde ingen kontroll på noe som helst. Lars-Kristian var en enorm støtte hele veien og spesielt nå, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten og husker at jeg tenkte at jeg helt sikkert skremte vettet av ham. Både han og den fantastiske jordmoren Tone var heiagjengen min, men jeg forstod nesten ikke hvem de var på et punkt fordi jeg hadde så vondt. Jeg hallusinerte og så for meg scener fra månelandingen (hva, sa du?!) og Exorcisten og jeg kan sverge for at både Lars-Kristian og jordmor hadde månehjelm på et punkt. Ehe. Ikke spør meg hvorfor, men jeg så i hvert fall syner og husker at jeg var redd for å besvime og aldri våkne igjen. Gjennom de tidligere riene mine klarte jeg å holde fokus på både pusten, maratonløpingen som jeg visste jeg hadde som et klart mål og ikke minst så jeg hele tiden for meg hva som ventet meg. Premien min, Nelia og alle de fine minnene vi hadde sammen og skulle få sammen. Nå var jeg ikke tilstede i det hele tatt. Hele kroppen verket og jeg måtte legge meg ned for å ikke falle sammen, jeg ristet jo i rier. Lars-Kristian holdt hardt i hånden min og det hjalp å kjenne at han bare var der. Disse riestormene ga seg ikke og jeg tenkte at jeg aldri i verden kom til å klare å gjennomføre dette uten å besvime. Da fikk de bare skjære meg opp og få ut Naia på en annen måte og det var helt greit for meg. Alt hadde vært greit for meg der og da, bare det kunne være over snart. Jeg hadde nesten gitt opp og tryglet og ba Lars-Kristian om hjelp, han måtte gjøre NOE for å hjelpe meg for det kjentes ikke ut som jeg skulle klare en eneste rie til. Men det nyttet jo ikke å ønske det, de kom og de kom like stormende uansett. Vi hadde snakket litt om epidural tidligere og jeg var jo ganske bestemt på at jeg ikke ville ha det fordi jeg var redd for at effekten av den skulle gjør meg mer vondt enn godt, men som jeg også hadde sagt tidligere, så var jeg klar for det dersom det ikke fantes en annen utvei eller at det rett og slett var nødvendig av en eller annen grunn. Jeg tror Lars-Kristian så på denne tilstanden som nødvendig, for han spurte tilslutt jordmor om epidural og hun forklarte at det mest sannsynlig var for sent, men hev seg rundt og sa hun måtte sjekke meg da hun kom tilbake. Klokken var allerede halv ti og jeg følte hun var borte i en hel evighet, det likte jeg ikke og jeg ble enda mer bekymret. Så var hun plutselig tilbake igjen, blide og flinke Tone, og jeg ble roligere. Nye runder med serierier ventet og da anestesilegen dukket opp hadde jeg lyst til å begynne å grine. Gjør hva som helst for å gi meg en liten pause, tenkte jeg. Hva som helst. Jeg trengte en pause hvis jeg skulle klare dette. Og dere vet hvor redd jeg er for epidural, men der og da hadde jeg ikke brydd meg om de kappet av meg beina, jeg var så sliten. Utrolig nok klarte jeg å sitte i ro da han skulle få den på plass, og rett etter klokken ti var den endelig der. Nå kommer det til å ta rundt 20 minutter før du merker full effekt sa de, men jeg hadde allerede full åpning og kunne snart starte å presse. HÆ?! På bare 1 time hadde jeg gått fra 6 til 10 centimeter, ikke rart det var så ubeskrivelig smertefullt. Så stilnet stormen og jeg var så glad. Jeg kunne puste igjen. Slappe av og få tilbake kontrollen. I ettertid har vi lurt på om det faktisk var epiduralen som virket så fort eller om det var placebo, men det spiller ingen rolle, for jeg fikk en pause! Kanskje 3 sterke, men normale rier MED pause. Så kom pressriene og de var virkelig ingenting! Det gikk så fint. 2-3 pressrier fikk jeg, og så.. Naia var ute i verden! Glatt, grålilla, skrikende og så uendelig vakker. Så utrolig perfekt og så innmari liten og skjønn  Å få henne på brystet etter noe av det mest utmattende og intense jeg har vært gjennom i hele mitt liv, var virkelig en følelse jeg aldri i verden kan beskrive med ord. Det var så sterkt og så følelsesmessig altfor mye, og ikke minst så ekstremt deilig å endelig kunne slappe av. Jeg var helt salig i kroppen. Selv om hun kom med rekordfart fikk jeg ingen rifter eller sår som måtte syes, men akkurat der og da hadde jeg ikke brydd meg fela om jeg så hadde eksplodert. Hun var hos oss og det var så godt. Klokken var 22.25 søndag 11. september. 

fodsel_4

Resten av historien kjenner dere jo til. Vi fikk flagg og rød saft, og så lå vi og koste oss i en time. Jeg ammet og NÅ kunne jeg spise cookies! Og om jeg spiste cookies! Haha, de har vel aldri smakt så godt før! 

Naia_fot_2

De sier jo at ingen fødsler er like og det kan jeg skrive under på! Med Nelia hadde jeg kontroll hele veien, med gode pauser mellom hver rie som jeg klarte å jobbe meg gjennom. Pressriene var mange og «utdrivelsesfasen» var vond og lang – det vondeste synes jeg. Denne gangen var det veldig annerledes. Pressriene gjorde meg ingen verdens ting, hun var ute på bare 2 av dem, men til gjengjeld mistet jeg helt kontrollen i disse stormriene. Uansett, jeg sitter likevel igjen med gode opplevelser fra begge fødslene, men skal innrømme at den siste her var ganske grusom og hakket for intens ♥ 

179 kommentarer

  1. Selv født 2 barn i Skien og hadde tone som jordmor begge gangene. Super fantastisk om det er samme tone da☺ gratulerer så masse med 2 skjønne jenter

    1. Caroline

      Tusen takk 🙂

  2. Lena haugen

    Selv født 2 barn i Skien og hadde tone som jordmor begge gangene. Super fantastisk om det er samme tone da☺ gratulerer så masse med 2 skjønne jenter

  3. Marianne T

    Så fin og spennende fødselshistorie! Utrolig bra skildret. Så fint av deg å dele den med oss <3

    1. Caroline

      Tusen takk 🙂

  4. Så fint at du deler. Rått og brutalt, men så vakkert – alt på en gang.

  5. Slik var min epidural og. Tok 30 sekund så fungerte den. Beste noensinne! Amen for epidural 🙂

    1. Caroline

      Haha 😀

  6. Gratulerer så mye 🙂

    1. Caroline

      Tusen takk 🙂

  7. Fin historia – tack för att du delar 🙂

    Jag personligen tycker att det är trist att du känner ett så stort behov för att exponera dig så att du måste posera i underkläder när du precis har fött. Jag läste din text på instagram och jag håller helt med dig, alla ska få vara stolta oavsett kroppsform och reaktionen från andra ska vara lik. Men… Varför lägga ut en bild över huvud taget – oavsett om man är smal, stor, kort eller lång? Vad spelar det för roll hur man ser ut? Det viktiga här är ju barnet!! 🙂 alla som lägger ut såna bilder bidrar till ett ytligt samhälle, ett samhälle som jag inte unnar någon att växa upp i. Trodde att du var smartare och vuxnare än så.

    Var stolt och lägg ut fina texter om vad du tänker och fina bilder, men spara dig själv från att sälja dig själv i underkläder. Det är min åsikt i alla fall 🙂

    1. Så enig med deg.

    2. Så enig, så enig! Når man er jentemamma og ser at de allerede som små fireåringer begynner å bli usikker på sitt eget utseende, treffer det et sårt punkt hver gang noen bidrar til dette kroppspresset som er idag. Jeg er helt enig i det du skriver og mener du har all grunn til å være stolt over deg selv, det er bare denne eksponeringen og dette behovet for å vise det til alle andre som er så himla uheldig! Kanskje du blir mer oppmerksom på det etterhvert når dine jenter begynner å bli store og du ser hvordan dette faktisk påvirker dem ? Og ja, man kan og bør som mamma og pappa prøve å sørge for at dette ikke skjer. Det er bare det at samme hvor mye man prøver å både lære og vise dem om hva som er viktig, er det dessverre ikke alt man kan styre over. Sånn som for eksempel hva en toppblogger med ekstremt stor påvirkningskraft velger å dele av bilder i media ……..

    3. Kristin

      Gratulerer med nr. 2! 🙂

      Jeg er forøvrig helt enig med kommentaren over. Det er i mine øyne veldig selvmotsigende å jobbe for at alle burde akseptere seg selv – samtidig som man kler av seg for å vise frem en kropp som ser perfekt ut. I den rette vinkelen med fokus på flat mage. Du skaper et press, og det må du selv skjønne at du gjør. Du leverer et glansbilde som bidrar til at folk som prøver å leve opp til fasaden din føler seg mislykka. Det er lite ekte over det, dessverre, og jeg håper at flere klikk på bloggen virkelig er så viktig for dere at det gir dete et meningsfullt liv oppi alt det overfladiske.

      1. Helt enig med dere over her. Jeg bryr meg ikke om det er Helene Drage (eller hva hun heter) eller Caroline som legger ut lettkledde bilder. I mine øyen så er det like feil uansett. Skjønner rett å slett ikke hvorfor man har så mye behov for å kle av seg sine klær å vise seg opp for alle? For meg så lyser det av bekreftelsesbehov. Å da kan du i bunn å grunn ikke ha særlig mye selvtillit. For har du selvtillit å er stolt over seg selv så trenger du jo ikke vise det opp for hele verlden? Men det er vel sånn det blir når man skal konkurrere om mest oppmerksomhet å klikk på blogg. Jeg får ofte spørsmål fra min 8 år gamle niese: syns du jeg er tjukk? (!!!!) Å det er det kun media som har skylden for. For rundt henne finnes det de som er slanke å de som har litt mer runda former. Å vi spiser både sunt å koser oss i helgene. Slutt nå med kroppsfokus (lettkledde bilder) å fokuser heller på det som du gjør mye av : trening å sunne vaner. Men ikke som mål for å se perfekt ut, men for å ha god helse. Alle gjør selvfølgelig som de vil, men jeg skjønner det bare ikke.

      2. Hvorfor er det lite ekte? Hva slags kropp er ekte da og greit å vise frem? Og hvorfor skal man skjule kroppen sin? Man skal være stolt av hvordan man ser ut-uansett. Og det er også det jeg skal lære min datter når hun blir større. Ikke minst skal jeg lære henne at det er IKKE greit å kritisere andre bare fordi man er ikke enig med det de gjør. Og, jo, foreldre kan lære hva som er riktig. I mean, min mor gjorde en kjempejobb – jeg klarer å se på bilde av vakre Caroline 4 dager etter fødselen og tenkte, wow, for en flink og tøff dame! Stolt av sånne kvinner!

      3. Ja, hvorfor skal man skjule kroppen sin? Hvorfor gidder vi i det hele tatt gå rundt med klær? Hvorfor går vi ikke rundt i bare undertøy alle mann, det er jo like mye klespress som det er kroppspress?

      4. …»håper at flere klikk på bloggen virkelig er så viktig for dere at det gir dere et meningsfullt liv oppi alt det overflatiske.» Herlighet, det må være noe av det styggeste jeg har lest. Så fordi Caroline stolt poster et bilde av seg selv i undertøy noen dager etter fødselen, kan vi konkludere med at de lever et overflatisk liv som ikke er meningsfyllt…. Hva er det egentlig folk tror? At det som legges ut på bloggen og media forøvrig er alt som foregår i Carolines liv? Man kan virkelig IKKE ha lest bloggen om man påstår at Caroline er overflatisk og kun opptatt av glansbildefasade. Er det noe som har imponert meg, er det evnen til å både vise ting som mote, trening, interiør etc. med et nært og godt familieliv, tanker og følelser, positivitet og glede. Det blir aldri rett, uansett! Det fine med en blogg, er at den skal passe for alle og enhver, derfor vil alle finne innlegg som ikke alltid passer for dem. Akkurat som i et ukeblad. Og da kan man faktisk velge å ikke lese.

        Når det gjelder å være fornøyd med seg selv og «skryte», som noen velger å kalle det, så skal vi ikke få gjøre det fordi andre kan få problemer med det og greier ikke leve opp til samme standard i egne øyne. Da kan vi vel heller ikke skrive at vi er lykkelige, fordi det alltid er folk er deprimerte. Vi kan ikke skrive at har økonomisk frihet, fordi det alltid er noen som er fattige. Vi kan absolutt ikke skrive at vi er friske, for tenk hvor mange det er som er syke!! Altså…!! Det blir så absurd. Caroline fronter at alle skal være fornøyd med og glad i den kroppen de har, uansett form og størrelse – hadde hun vært utrent og overvektig, ville et samlet leser og -pressekorps bejublet bildet hun la ut. Men siden hun er slank og veltrent, med flat mage, så kan hun ikke det..?? Fordi da vil noen føle kroppspress og bli såret? Jeg FORSTÅR det ikke.

        Hilsen sykepleier med fire voksne barn, i alle størrelser og fasonger, med gode holdninger og verdier som blant annet innebærer at de har lært at det du ikke kan si til folk ansikt til ansikt, skriver du heller ikke på nett.

      5. Men hvorfor er det så viktig å vise frem kroppen!? Det skulle jeg gjerne hatt et godt svar på. Det er ikke en prestasjon å ha en kropp. Alle har en. Bloggere har et stort ansvar. Jeg synes ikke alltid de det så bevisst dessverre.

      6. Det er viktig å vise det man er stolt av, uavhengig av om det er kropp eller ikke!! Når folk viser en halvnaken, rund mammakropp med heng både her og der så applauderes det i fleng. Men heaven forbid – er man slank og veltrent så får pipa en helt annen lyd. Hvorfor er det så viktig å hele tiden kritisere andre? Det skulle JEG gjerne ha et godt svar på.

      7. AndrineK

        Amen!

      8. Dagen før Caroline la ut sitt bilde, var det ei annen dame som la ut et bilde av en «ikke perfekt» mage etter fødsel. Ble delt av VG og det hele.

        og INGEN rakker ned på hu!

        Så lenge du ikke ser så bra ut så er det greit, men ser du ut som Caroline etter fødsel så er du ute etter oppmerksomhet og du ødelegger alle jenters oppvekst. Dobbeltmoralen lenge leve…

    4. Så enig i det som blir skrevet her. Det handler ikke om at man ikke har lov til å være stolt!!

    5. Veldig godt formulert og jeg er veldig enig. Det handler om verdier og hva som er viktig og hvilket samfunn man ønsker. Jeg tror man slår inn åpne dører om man kjemper for retten til å posere sylslank i undertøy.

    6. Når man leser bloggen til Caroline, så ser man at hun faktisk jobber for kroppen sin! Både innvendig og utvendig! Hun trener mye og spiser sunn mat. Hvorfor skal ikke hun få lov til å dele bildet? Hvorfor bryr folk seg så masse?
      Om en dame som var «rundere» en Caroline hadde delt et bilde av seg selv fire dager etter fødselen, hadde hun fått applaus for at hun turde dele bildet! Så hvorfor er det slik at om man har jobbet for kroppen sin og faktisk ser sinnsykt bra ut, selv fire dager etter en fødsel, ikke skal få lov å dele det? Hadde gjort det samme selv om jeg så slik ut etter min fødsel! Tror det er mye sjalusi ute å går også, kansje ikke fra deg men fra mange andre som kommenterer dritt om bildet!
      Jeg personli synes bildet gir meg motivasjon til å tene å spise sunt for å kunne se bra ut selv! Alle burde kunne dele noe de er stolt av uansett hvordan dem ser ut 🙂

    7. Jeg er helt enig! Da du la ut bilder av da du gikk tur med begge jentene i kjolen, tenkte jeg «wow! Hun ser fantastisk ut til å akkurat ha født! Helt flat mage, så flott hun er!» Da jeg så bilde på instagram, ble det for meg bare for dumt. Ja, selvfølgelig kan du være stolt! Men det blir som å spør om et kompliment. Kan du si at jeg er pen nå?? Da får man ikke så lyst! Vi ser det, jeg tror du vinner mer på å ikke eksponere så ekstremt…

  8. Gratulerer med den lille <3 Alltid gøy å lese fødselshistorier, spesielt etter å ha selv født (for bare 5 mnd).
    Kan sååå godt kjenne igjen riestormene du forteller om, og den plutselige åpningen som er full og man kan presse. Måtte dessverre presse i 1,5time og til slutt få hjelp med klipping/vakum – men gutten kom ut og er perfekt 😉
    Nyt tiden fremover 🙂

    1. Caroline

      Tusen takk 😀

      Uff, godt å høre at det gikk bra til slutt <3

  9. Hvor mye veide hun og hvor lang?

  10. Elisabeth L

    Man skulle nesten trodd at den andre fødselen skulle gå mer smertefritt, men har hørt mange si at den nesten er verre! Er uansett glad for at du delte en så fin historie med oss:-) høres veldig intens og vondt ut, med bilder fra exorcisten og alt, haha! Du må føle deg super stolt <3 og så nettopp instagram posten din, utrolig bra skrevet, og du ser helt strålende ut 4 dager etter fødselen 🙂

  11. Intenst og vakkert. Hvor stor og lang var Náia?

  12. Nàia forresten et samisk navn?

  13. Veldig rørende at du forteller fødehistorien deres 🙂 Inspirerende for oss andre som også har født, eller skal føde! Det er jo en magisk reise som er så ulik for oss alle 🙂

    1. Caroline

      Det er det uten tvil 🙂

  14. Takk for at du deler dette med oss 🙂 Har hatt to vidt forskjellige fødsler selv så vet hvor ulikt det kan være 🙂 Uansett, godt det er over og dere kan kose dere med Naia!! 🙂

  15. Gratulerer så mye! Jeg kjente meg litt igjen hvordan de lange riene var, med nr 1, tok de vannet of det tok en time,med nr 2 da de tok vannet på 6cm gikk det 12minutter så var barnet ute.. Og nr tre gikk vannet på natta etter premature rier, og baby kom ut etter ingen regelmessige rier og kun en presset 🙂 kos deg masse med barseltiden! Du ser forresten fantastisk ut etter to fødsler. Og det kan du være stolt over!

    1. Caroline

      Tusen takk 🙂

  16. Spennnde ! Takk for denne historien. Hvor stor var lille Naia?

  17. Jennifer

    I am so happy for you both!! Congratulations, there is nothing more beautiful than the birth of a child. She’s very blessed to have you both as parents. I had 4 babies with no epidurals or any medications, all natural and excruciating pain…but so worth every minute of pain. I too almost fainted with my last birth, it was too much pain. But I survived and he is now 9 years old on Sept. 23! You gave birth on my wedding anniversary, Sept. 11 🙂 xoxo

    1. Caroline

      Thank you so much Jennifer <3

  18. Fødsel er så fantastisk, helt utrolig hva kvinnekroppen kan!
    Jeg fikk selv sønn nummer 2 nå i juli, han kom også veldig fort. Klokken 05.05 gikk vannet, halv 6-6 kom riene å han var ute 07.08
    Så hevy med hurtige fødsler, husker jeg så på mannen å sa «jeg vil ikke, jeg klarer ikke mer!»
    Jeg ba relativt fort om epidural faktisk, så hun målte meg å jeg var 3 cm, jo hun kunne jo få den satt nå, jeg gikk i dusjen i mellomtiden mens vi ventet på legen som tok 5 minutter, når epiduralen var ferdig satt så sa jeg nå kommer han! Å jordmor bare nei det går ikke, jeg sjekket deg for under 20 minutter siden å da var det 3 cm, å jeg bare Jo NÅ kommer han! Legger meg tilbake i senga å der ser jordmor hodet på lille. Legen som satt epiduralen så lettere sjokkert ut og gutten kom som ett lyn. Mye bedre for 4 år siden når storebror ble født. Det tok lengre tid ja, men da hadde jeg en helt annen kontroll over kroppen min.

    Nyt barseltiden, mini er 8 uker nå å det føles som igår <3

    1. Caroline

      Tusen takk 🙂 Ja, det er virkelig helt utrolig!

      Gratulerer så masse med nr.2, og takk for at du deler 🙂

  19. Gratulerer så mye med din lille, og den store som plutselig er blitt så stor<3
    Jeg vet du er sterk, men du skal vite at jeg står bak deg 100% når det kommer til din side av kroppspresset. Den siden som viser en fin, trent og sunn kropp, en kropp du med all rett skal være stolt av. Men, det får du ifølge nettet og dagens overbeskyttende samfunn ikke lov til. Du hetses fordi du legger ut bilde av en slank kropp etter fødsel, imens en dame samme dag hylles både her og der fordi hun viser en hengete mage. Begge deler er like vakkert og unikt, og det nye "tynne jenter er stygge" kroppspresset er like grusomt som om man skulle sagt at alle overvektige ikke var fine. Håper verden vokser opp en dag og ser det..

    1. Caroline

      Tusen takk, V 🙂

  20. Marianne

    Kjenner meg sååå igjen i de serieriene uten pause. Under min andre fødsel gikk det tre timer fra 3cm til hun var ute, det var heftig og intenst, husker bare glimt av de siste to timene. Men det er utrolig hvor fort man glemmer de smertene i ettertid. Kunne gjort det 100 ganger igjen:-) gratulerer så masse til dere alle tre, nå må dere nyte tiden!

    1. Caroline

      Haha, jeg kjenner meg så godt igjen i beskrivelsen din 😉 Man glemmer utrolig fort!

      Tusen takk! 🙂

  21. Gratulerer. Hun kom akkurat i tide til fødselsdagen sin

  22. Gratulerer så mye en gang til!!!!! Lille kom med brask og bram!!! Hvor stor var hun? ( cm og kg).

    1. Caroline

      Tusen takk 🙂 Vi har valgt å ikke dele høyde og vekt fordi med Nelia ble dette misbrukt. Jeg forstår heller ikke hvilken relevans dette har for andre enn barnet og foreldrene selv 🙂 Hun hadde normal vekt og høyde, og var frisk og rask.

      1. Men undertøysbilde kan du dele! Hadde hun vært over sine 3200g hadde du nok delt, så da skjønner vi jo at hun var under. Ingen skam det, mine var 2490 og 2410, nydelige var de!

      2. Caroline

        Hva mener du med «sine 3200»? Normal fødselsvekt er 2500 – 4500 og både Nelia og Náia var godt innenfor dette 🙂 Det er ingen skam å føde barn som er utenfor normalvekt, det finnes jo mange naturlige årsaker til at det kan skje.

      3. Ha ha, vil tro de var det ja., de fleste er det nemlig..

      4. Rebekka

        Caroline velger selv hva hun vil dele av sitt liv. Vi velger å lese. Vi kan når som helst slutte å gjøre det. Men å sitte å kommentere stygt, eller bare dumt og uvitende – det er så lite smart. En offentlig person, er en person først og fremt. Jeg forstår utrolig godt om hun ikke vil dele vekt og høyde, og det har fint lite å si for meg uansett. Hun ser helt perfekt ut! Og om Caroline vil dele bilde av seg selv i undertøy etter fødselen – you go girl! Hun har født to perfekte barn med den kroppen, i tillegg til at den bærer henne rundt hele dagen og funker som bare det. Stolt skal man klare å være uansett hvordan man ser ut. Samfunnet vårt har store holdningsproblemer når det gjelder kropp og kvinner, og det kan virke litt som om vi sitter klare hjemme i stua til å angripe – og da spesielt kvinner. Løfte hverandre opp og frem, ikke prøve å finne feil.

      5. Det er mye mer naturlig å dele barnets vekt og lengde enn undertøysbilde av seg selv…

      6. Caroline

        Det kommer vel helt an på hvem du spør 🙂 Hvilken interesse har andre av barnets vekt og høyde? Ingen har noe som helst interesse av det, annet enn å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet. Hun hadde helt normal fødselsvekt og lengde, akkurat som Nelia hadde. Mer enn det er det ikke noe poeng å fortelle om 🙂

      7. jeg tror trygt vi kan fastslå at det er en ytterst liten gruppe som synes det er mer naturlig å dele undertøysbilde av seg selv etter fødsel, enn barnets vekt og lengde. Det er ingen tvil om at du befinner deg VELDIG langt utenfor normalen når det gjelder synet på det spørsmålet.

      8. Caroline

        Ikke på en offentlig blogg, Hege. Til venner og familie, ja. Det er merkelig hvor opptatte enkelte er av barns personvern, dette ser tydeligvis ikke ut til å gjelde fødselsvekt.

      9. Astrid

        Apropo interesse. Hvilken interesse har andre av morens utseende etter fødsel?

      10. Caroline

        Ut i fra reaksjonene og tilbakemeldingene så var det tydeligvis en god del som hadde interesse av det 🙂

      11. la meg presisere at
        1. jeg gir beng i Naias fødselsvekt, men jeg synes du fortjener kritikk for det bildet, og det var vel egentlig det jeg prøvde å formidle
        2. jeg tror ikke de som er opptatt av barns personvern er de samme som er nysgjerrige på vekt og lengde. Du må lære deg at forskjellige personer mener forskjellige ting.

      12. Caroline

        Poenget er at det er både mer naturlig og mer relevant å dele bildet, enn å dele fødselsvekt. Har heller aldri sagt at det er de samme personene. Du må også lære deg at for en offentlig person så gjelder det litt andre spilleregler enn for andre. Vekten til Nelia ble misbrukt i flere forum, og derfor bestemte vi oss lenge før Naia kom at det ønsket vi ikke å dele.

      13. Vekt og lengde pleier sågar å være nevnt i fødselsannonser i avisen. Så LITT mer innenfor normalen kontra mor i undertøy er det vel lov å påpeke at det er…

      14. Caroline

        Som nevnt over her, det kommer helt an på hvem du sikter til. Når det sitter mennesker og tripper etter å misbruke den informasjonen, så ville det vært uklokt å dele den.

      15. Naimah

        Er så enig. Hva slags formål tjener det å oppgi barnets lengde og vekt? Det viktigste er at barnet er friskt. 🙂
        Barns personvern er noe vi alle burde være mer bevisst på. Dette være seg gjennom eksponere barna gjennom bilder på sosiale media; eksempelvis når de er syke, sinte, lei seg, deres vekt, størrelse på klær ol og andre settinger som utleverer deres privatliv. Kanskje særlig når de selv ikke er store nok til å forstå konseptet med sosiale medier.

      16. Lurven

        Hvem har interesse av å lese alle detaljer om fødselen? Muligens de samme som har interesse av å vite vekt og lengde.. Haha, hvorfor holde DET skjult?

      17. Skjønner ikke hvorfor noen er så opptatt av høyde/vekt ? Det viktigste er at barnet er friskt og har det bra 🙂

      18. kristin

        Fy pokker, skjerp dere. Hvilke type mennesker sitter og kverulerer over at Caroline ikke deler hva den lille veide eller hvor lang hun var. Jeg skjønner hun veldig godt og syntes det er en fornuftig avgjørelse. Det sitter stygge nett troll på diverse forum og diskuterer alt ,det vris og vrenges på alt og disse dritt trådene stenges til stadighet fordi de diskuterer kropp, mage og nyfødte barn. Alle de kommentarene over mage størrelsen til Caroline og at hun ikke kommer til å få et normal vektig barn. Blir så vanvittig kvalm av disse trollene som sitter og bare venter på noe de kan bruke så de kan fylle dagene sine med mer søppel.
        At Caroline deler bilde på Instagram som vi selv velger å klikke oss inn på , eller åpne og lese hva media måtte dele er også frivillig. Det er stor forskjell, fordi det er caroline som selv deler og vet det kommer diskusjoner, disse kan hun helt sikkert både forutse og takle (ikke at det er greit å diskutere og kommentere stygt uansett)men at vekt og lengde på hennes nyfødte datter skal diskuteres det er virkelig IKKE greit. Ikke noe poeng å fore trollene . Så tommel opp for deg Caroline, jeg og de aller fleste heier på deg og støtter deg fullt ut i den avgørelsen. Virkelig tommel opp !

      19. Caroline

        Tusen takk, Kristin 🙂 Svært overraskende at enkelte ikke klarer å se dette :O

      20. Catrine

        Ja, jeg er HELT enig med deg kristin! Disse nett trollene venter på å bli foret med all slags dritt 🙁

      21. Enig!!! Hva er så viktig med å vite vekt og høyde til en annen sin nyfødt? Det gjør meg så sjokkert :O Herlighet, ikke bry deg Caroline. Det er jo veldig spesielt at noen er SÅ vanvittig interessert i bitte lille sin høyde og vekt… Stå på!

      22. Hvorfor gidder dere i det hele tatt å bry dere om datteren til Caroline sin høyde og vekt?! SÅÅ viktig er det ikke?!

      23. Det jeg finner utrolig er at en nybakt mor bruker tid på å diskutere dette i det hele tatt! Vær med ungene dine du, Caroline 🙂

  23. Marthe Cecilie

    Takk for at du deler 🙂 Har gleda me til å lese 🙂 ❤️

  24. Kathrine

    Godt å høre at alt gikk bra til slutt 🙂 Kjenner meg veldig igjen i det du forteller! Med førstemann gikk jeg fra 4-10 cm på 20 min og andremann ble jeg sjekket (akkurat kommet inn på sykehuset) kl 18.15, hadde da 4-5 cm. Kl 19.17 var hun ute! Intenst mens det står på, og jeg kunne bare glemme å få noe annet enn lystgass for det gikk altfor fort, men utrolig deilig etterpå! Slippe å være helt utslitt 🙂 Kos dere masse med lillesøster 🙂

  25. Martine

    Kjenner meg igjen i mye av det du skriver – forrige barnet hadde jeg full kontroll over smertene, rask og intens fødsel på kun noen få timer, men jeg hadde liksom litt oversikt og kontroll likevel. Men siste fødsel tok det bare 15 minutter så det ble en styrtfødsel. Jeg hadde ikke kontroll over meg selv eller hva som skjedde, kroppen ristet ukontrollert og jeg BRØLTE når de trillet meg over korridoren til fødestuen 😉 ikke så rart det blir veldig vondt egentlig når alle smertene og prosessen blir komprimert til så få minutter. Trodde jeg skulle dø på et tidspunkt, men hadde jeg visst at det bare var 15minutter jeg måtte tåle disse smertene hadde jeg nok følt det annerledes. Men i etterkant; jeg tar heller en rask styrtfødsel og blir ferdig med det, enn å gå med rier i flere døgn :S

    Gratulerer med enda en nydelig jente, fin familie dere er <3 koselig å følge øyeblikk av livene deres 🙂

  26. Så vakkert å lese, Caroline! Gratulerer så mye<3

  27. Gratulerer!
    Må innrømme at fødselshistorier ikke er særlig spennende, men skjønner at det er noen som syns det..

    1. Marianne

      Jeg syns der er veldig spennende å lese fødselshistorier jeg! Alltid gøy å høre om andres opplevelser, og får meg til å mimre over mine egne fødsel. Det er jo det største man kan oppleve!

  28. Utrolig flott lesning. Du er tøff som deler slik en personlig erfaring. Virkelig nydelig! Og gratulerer så mye med den lille. For en fantastisk familie dere er! All lykke til dere!

  29. Tusen takk for at du deler slike historier med oss. Utrolig bra gjort av deg og også slenge med noen bilder fra fødestuen. Setter stor pris på det.
    Hilsen din daglige følger 🙂

  30. Hvorfor kan du ikke dele opp teksten i mindre avsnitt? Dette er utrolig tungt å lese..

    1. Så la vær å lese da….

    2. Er sikker på at hvis du sier det på en finere måte, så gjør hun det helt sikkert 😉

  31. For en utrolig vakker historie på noe så brutalt og fantastisk som en fødsel kan være.
    Masse gratulerer til dere alle, Nelia blir sikkert en fantastisk storesøster. Må og si at Nàia er det fineste navnet jeg har hørt om! Før var favorittnavnet på jente Nomi, men nå er det jammen Nàia <3

  32. Skulle ønske folk ikke la ut lettkleddbilder av seg selv etter fødselen! Det er så urelevant for situasjonen!! Vi driter i hvordan dere ser ut! Jeg blir gal av dette fokuset på kropp HELE TIDEN.

    1. Marianne

      Er du sikker på at du driter i det? For det virker jo som du får en sterk reaksjon av bildet, og det er vel ikke helt naturlig for en som ikke bryr seg?:)

      Man har lov å være stolt av kroppen sin, i allefall om den ser sånn ut etter en graviditet!!

  33. Congratulations! You are an inspiration. Thank you for sharing precious moments of your life. <3

  34. Så vakkert beskrevet. Jeg fikk tårer i øynene av å lese dette. Tusen takk for at du delte fødselen din. For oss som ikke kan få barn, gjorde denne vakre fortellingen et stort inntrykk <3

  35. Christine

    Gratulerer så mye til dere 🙂 Det er rart hvor forskjellige fødsler er. Jeg synes pressriene absolutt var de verste. Helt forferdelig 🙁 Jeg presset i en time. Men alt er verdt det selvfølgelig 🙂

  36. Så flott med slike fødselshistorier og bilder. Du har virkelig talent for å skrive – det oppleves så ekte, ærlig og levende. Gratulerer med den lille jenta!

    Samtidig har jeg bare lyst til å legge igjen en kommentar vedrørende undertøysbildet du publiserte noen dager etter fødsel. Du har gode og sunne refleksjoner når du skriver at hver enkelt kropp er flott og unik, og at vi skal være stolt av å bære den kroppen vi har.

    Likevel syns jeg det er urovekkende at denne stoltheten må dyrkes ved å publisere undertøysbilder av seg selv – uansett om man er formfull eller ei. Jeg forstår ikke helt hva et slikt oppstilt undertøysbilde har å gjøre med den nybakte mammarollen? Kan ikke fokuset i stedet rettes mot tilværelsen som nybakt mor – som du så fint gjør i dette innlegget? Hvorfor må det i tillegg bakes inn et kroppsfokus som tar opp så alt for mye plass i sosiale medier fra før av?

    Samfunnet har dessverre utviklet seg i retning av et voldsomt jag etter den «perfekte» kropp, der mange anser tynne og stramme kropper som idealer – slik som din kropp er et eksempel på. De fleste har et sunt forhold til dette, og tar antageligvis ingen skade av bildene du eller andre publiserer. Men så finnes det enkeltpersoner som står i risiko for blant annet utvikling av spiseforstyrrelser. Noen av disse personene vil antageligvis – selv om du oppfordrer til å ikke gjøre det – sammenligne sin egen kropp med din, som det forbildet du er. Og i den sammenheng kan publisering av slike bilder være skadelig.

    På bakgrunn av disse refleksjonene tenker jeg at det kan være nyttig å tenke nøye over hvilke bilder man publiseres og hvilket fokus man er med på å fronte som toppblogger. Jeg mener at kroppslige bilder bare bør publiseres i de sammenhenger det er naturlig – som for eksempel feriebilder som er tatt på stranden og ikke oppstilte selfies på soverommet (og dette gjelder alle former og fasonger). Til slutt tenker jeg at det er flott å fremme verdier som aksept for den man er, sunn helse og treningsglede. Dette mestrer du på mange måter, men jeg opplever dessverre at du noen ganger tråkker feil.

    Beste hilsen
    Aurora

    1. Jeg håper så inderlig at du tar deg litt tid til å tenke over og kanskje også svare på kommentarer som denne. Poengene her er viktige! Gratulerer med fødsel og lille Naia btw!:)

      1. Naimah

        Det er få ting som er så irriterende som maler på hvordan vi kvinner skal se ut, gravide eller ikke. Vi er flotte hele alle sammen, og det gjør meg så uendelig trist at vi skal bruke så masse tid på å rakke ned på hverandre. Tykke som smale. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor vi forsøker å bekjempe dette kroppspresset med å vise mere kropp? Snålt.
        Det jeg reagerte på med bildet er at det er noe misvisende at man fire dager etter fødselen går rundt i en stringtruse. Synes Caroline godt kunne tatt seg bryet med å poengtere at den var tatt på for anledningen. 😉 De fleste av oss labber dag fire rundt i litt mer comfy gevant nedentil med et digert bind. Etter en så fysisk kraftanstrengelse som en fødsel faktisk er, er man MYE kropp etterpå. Just sayin’. 😉

      2. Det har du helt rett i, Aurora! 🙂

    2. Veldig enig i dette. Jeg har lenge ønsket meg noen refleksjoner fra Caroline angående dette med kroppsfokus. I dagens samfunn flashes det kropp overalt, og uansett hva intensjonen bak posting av slike bilder er, kan vi ikke komme bort fra den effekten dette har, spesielt på de som er unge og usikre.

      Mitt inntrykk er at Caroline velger å overse dette (særlig sett i lys av at hun ikke stiller seg bak Sunn fornuft-plakaten). Det er nok dessverre slik at pengene rår – slike bilder får masse oppmerksomhet, masse klikk og likes og mer penger i kassa. Så enkelt er det. Jeg etterlyser mer gjennomtenkte holdninger til dette, og hadde blitt veldig glad (også for min snart-tenåringsdatters skyld) hvis Caroline ville vise at hun tar dette inn over seg, og slutter å fokusere såpass mye på lettkledd kropp. Du ser fantastisk ut, og du trenger ikke å bevise det for noen. Det går fint an å fronte en sunn livsstil, trening og god helse uten å vise seg i undertøyet.

      Og er det en periode i livet hvor dette burde stå aller minst i fokus, er det vel akkurat rundt fødsel og barseltid. Nyt den lille, og kos deg som tobarnsmamma.

    3. Den klokeste kommentarer jeg har lest ang. undertøysbildet. Håper du er enig i at veien bort i fra kroppsfokus, ikke er å legge ut flere undertøysbilder, Caroline? Fint om du hadde tatt deg tid til å kommentere på Aurora sitt innlegg. Dette handler ikke om misunnelse eller at du ikke har lov til å være stolt!

  37. Hei Caroline! Fantastisk historie, takk for at du forteller. Jeg må bare si at jeg synes det er så forståelig at du ikke deler vekt og høyde. Har selv termin i disse dager og jeg kommer ikke til å dele det med andre enn familie og venner. Synes ingen andre har noe med det faktisk. Men jeg også hadde heller delt undertøysbilde som du gjorde. Du ser jo helt fantastisk ut:)) stor klem.

  38. For en fin og tøff historie, takk for at du deler❤️ Jeg blir så glad for at du forteller oss hele historien, selv om det endte med epidural. Har selv en liten datter, å jeg ble overraska over hvor mye folk ser ned på en, pga de ikke fødte 100% naturlig.. Håper jeg rekker å få epidural med neste, for jeg trodde jeg skulle dø med første..

    Jeg er også nysgjerrig på vekt og lengde, men Caroline og LK vil holde det privat, så kan ikke alle bare respektere det? Ja, ho legger ut unertøysbilde, å deler mye av seg selv, men ho må da få lov til å holde størrelsen på babyen for seg selv, det handler om datteren sitt privatliv !

    Å ikke minst, gratulerer så mye med enda en liten prinsesse❤️ Jeg blir så babysyk

  39. Så spennende lesning. Fødselshistorier er virkelig noe for seg selv. Nok ei nydelig liten prinsesse Gratulerer til dere alle Jeg fikk mitt første barn i november i fjor og leste din fødselshistorie med Nelia om og om igjen i forkant Men det hjalp godt på den mentale forberedelsen, fødselen ble som jeg ønsket og hadde sett for meg. Så «løpet» for meg som en intens spinningtime.
    Så kjekt at du deler, tusen takk for god lesning til alle tider

  40. Hei Caroline!

    Jeg er bare nysgjerrig på hvor trøtt du var i svangerskapet, evt andre plager som gjorde allmenntilstanden dårlig?
    Lurer på dette pga. at jeg vet jo at du alltid har noe på tapetet nesten uansett hvordan formen din er og jeg er i en situasjon hvor jeg MÅ stå på for å klare å fullføre studieåret, men vi vurderer å lage barn før året er over.

    Koselig å lese om fødselen!

  41. Gratulerer så masse! Fin fødselshistorie og skjønn liten jente. <3
    Jeg liker å lese kommentarfeltet ditt og synes det er fint at du slipper gjennom noen litt kritiske kommentarer også. Jeg liker imidlertid ikke å lese sinte kommentarer fra folk som liksom skal forsvare deg og snakker om nett-troll og ulike forum og masse rart som jeg ikke helt skjønner hva er – det blir for internt og ungdomsskolekranglete, synes jeg. Og det ser litt dumt ut at du takker folk som er ufine mot leserne dine. Jeg tenker at du må ha vært fullstendig klar over at du ville få kritikk for å poste et nytt undetøysbilde etter all oppstandelsen som ble sist. Og da virker det litt rart at du blir snurt over at ikke alle synes at det var en god ide. Og enda verre at du lar leserne dine kjefte på de som ikke er helt enig med valgene dine. Synes jeg. 🙂

    1. Helene. De som forsvarer Caroline er vel ikke mot de som ikke er helt enig i valgene . De som folk skriver igjen mot er gjerne meget ufine kommentarer som både er hetsing og direkte stygt og ufint. Hadde noen oppført seg mot andre i din nærhet eller lignende så håper jeg du ville sagt ifra. Om du mener mange av kommentarene er litt kritiske så tar du grundig feil. Du bør sette deg ned og lese gjennom en gang til om du mener det er kommentarer som er litt uenige i valget som det blir «kjeftet»tilbake på, det er direkte angrep på Caroline og skjønner du ikke det så lurer jeg på hva du mener er stygt. Regner med at du skjønner mer enn du skriver her, bl.a nett troll er vel et ganske kjent begrep etter hvert

  42. Henriette

    Så fantastisk at du deler fødselshistorien din, Caroline! Vi er i prøvefasen ennå, og håper at vi skal få en liten en i løpet av 2017. <3 Det er så fint med mye babysnakk på bloggen synes jeg, blir ordentlig glad av å titte innom 🙂

    Ser forresten at flere og flere av våre venner som blir foreldre lar være av å si noe om høyde/vekt når de publiserer nyheten om at barnet er født. Whatever floats your boat tenker nå jeg. Foreldre i dag har utrolig mange avgjørelser de må ta mtp. personvern av barnet, og hva foreldrene bestemmer seg for har ikke vi andre noe med 🙂 Om det er noe verdt kommer nok ikke vi til å si noe om høyde/vekt vi heller, forstår ikke helt poenget med det så lenge barnet er friskt og har det bra.

  43. Hvordan har folk misbrukt Nelias fødselsvekt/lengde?
    Og hvorfor?
    Hun var jo innenfor «normalvekt/lengde», så hva er vitsen?
    Noen har dessverre litt lite å gjøre på om dagene, hvis en baby sin størrelse er noe de må diskutere…
    (Måtte bare kommentere det).

    Tusen takk for at du deler fødselshistorier din. Kjenner meg igjen i smerteriene/riestormene.. Jeg ble satt i gang med nr 1. Riene startet «bang» rett på 1-1,5 minutts varighet, og med max 2 minutters mellomrom, det er så forferdelig å miste all kontroll.. Så jeg er også glad for at epidural funket så fort.

    1. Ser nå at det kan tolkes som om at jeg mener at hvis vekten var utenfor «normalen», så kan det misbrukes på en eller annen måte, men det er ikke det jeg mener. Tenkte det kunne være greit å få med.

  44. Gratulerer så masse<3 Elsker å lese fødselshistorier, akkurat som man blir dratt inn i det selv, å kan kjenne smertene;p Ved fødsel nr 1 her så var det rier i 48 timer, de siste 24 timene vonde!! Fødsel nr 2 – gikk fra 2 cm til barn på brystet på 50 minutter:O Trodde virkelig at jeg kom til å dø!!! 🙂

  45. Gratulerer med familieforøkelsen og enda ei lita prinsesse! Du er både storhjertet, strategisk og skapende, Caroline, og jeg har plukket opp mang et tips og inspirasjon fra deg. Vedrørende siste bildet, tenker jeg i utgangspunktet at det er opp til hver enkelt, og at det ikke er noe jeg trenger å legge meg opp i eller engasjeres av. Du ser fantastisk ut! Virkelig! Tommel opp for et aktivt svangerskap! Så er det dette med påvirkning og du alene er naturlig nok ikke grunn til den anstrengte og økende streben som gjennomsyrer samfunnet og spesielt unge jenter idag. Likevel er det noe du velger å hive deg inn i. Fra dine egne refleksjoner rundt forrige bilde, var dette noe du selv uttrykte at du ikke ville gjøre igjen – og at du tok lærdom av det. Når du på nytt legger ut et bilde, er det i seg selv en svikt i troverdigheten din. Jeg- personlig – syns at dette er noe som har gått som en rød tråd gjennom dine innlegg – nettopp troverdighet(tross små episoder og utstikkere) Du er et menneske som alle andre, og jeg beundrer både din produksjon, din formidlingsevne og ditt vinnende vesen, likevel virker det som siste bildet er noe lite gjennomtenkt og noe forhastet, greit nok. Det har sin effekt – på meg- både ift troverdighet og oppgitthet. Jeg ser at mange trekker frem det at overvektige eller normalvektige slipper unna – uten kritikk for sine bilder. Det er jo nettopp fordi vi trenger en normalisering – en motpol til all hysterien som herjer, med en ‘overdose’ normale kvinner( størrelsesmessig) Fordi det ikke lenger er en balanse og et syn som rommer alle kvinner. Det er det du skriftlig fronter- jeg ser det. Du trenger ikke kjempe de slankes rett! Den retten har du allerede! Når du vet hva som går igjen som en evig søken for de aller fleste, så er det nettopp det- å se ut som deg! Den kampen har du vunnet for lenge siden! Det er allerede skjevt nok som det er, ift kroppspress og idealer – om ikke det nye blir at det
    Normale er flat mage og sixpack også 4 dager etter fødsel. Jeg sitter ikke med fasiten, det er det vel ingen som gjør. Du har all grunn til å være stolt av deg selv, likevel har du en enorm andel lesere hver dag og med det en enorm påvirkning med hvert eneste bilde du legger ut. Ift hvordan bloggen din har tatt seg opp kvalitetsmessig, var dette overraskende.

  46. Gratulerer med jenta!
    Fikk selv nr 6 i juni og gikk fra 3 cm til og ha født på 10 min,det gikk unna på lystgassen da kan man si:-)

  47. Gullagong

    Gratulerer så mye med nok en flott jente!!

    Et par ting jeg ikke kan unnlate å kommentere dog…

    Kropp er ikke estetikk. Kropp er funksjon. Det har ingenting å si hvordan en kropp ser ut, da utseende på kropp ikke nødvendigvis sier noe som helst om funksjon av nevnte kropp. Hvorfor må kropp så ofte «se ut»? Du ser flott ut, javisst, i likhet med alle andre som har en kropp. Jeg gremmes over alle som kommenterer omkring utseende av kropp; «vær stolt, du SER stunning ut»; «ikke bry deg om haterne, de er bare misunnelige over hvordan du SER ut»… KROPP ER IKKE ESTETIKK!!! Kroppsidealet har endret seg mangfoldige ganger opp gjennom tidene, men i bunn og grunn er ikke kropp estetikk. Kroppen er en «maskin» hvis oppgave er å ivareta/opprettholde organ- og livsfunksjoner. Du har en funksjonell kropp – du er kvinne som har blitt gravid og gjennomgått en fødsel – som for mange kan sies å være et ultimat mål på en godt fungerende kvinnekropp. Men å «nedverdige» kropp til å være et estetisk målemerke hvis utforming må blottes for, i ditt tilfelle, «å vise og akseptere/tolerere at alle er forskjellige» blir bare tøv.

    1. Du kan ikke legge føringer for andre, Gullagong. Verden er ikke i svart eller hvitt, det finnes mange nyanser. Kropp er både funksjon og estetikk. Kropp er det den er for det enkelte menneske. Hvis noen er stolte over å ha tatt godt vare på kroppen sin både under et svangerskap og ellers, så skal de få være det. Du har ingen rett til å legge føringer for andre. For ikke å snakke om at når man tar vare på kroppen sin, så blir kroppens funksjon forbedret – samtidig som mange synes den er estetisk vakker.

  48. Sandra Lærum

    Gratulerer så mye med lille, søte Nàia, til dere begge to! 🙂

    Jeg håper du har det bra etter noe som virket som en ganske heftig fødsel?
    Jeg vil også si at jeg er så utrolig enig i det du skrev på instagram, og er helt sjokkert her jeg sitter og leser hva folk kan få seg til å skrive over her :O Å reagere på at du legger ut et sånt bilde må være lov, men å sammenligne det med å dele personlig informasjon til det kjæreste i livet ditt blir helt feil. De glemmer nok at så snart man har blitt mamma er det ingenting i verden som er viktigere enn barna, og misbruk av informasjon/bilder av barna vil nok være mye mer ubehagelig enn kritikk mot seg selv.. Man gjør jo det man kan for å beskytte det mest verdifulle i livet sitt (regner jeg med uten at jeg er mamma selv, hehe..).
    Og forresten: at du deler et sånt bilde etter fødselen ER faktisk av interesse, av den enkle grunn at det er mange som følger deg på grunn av det du deler om din livsstil/treningshverdag/kosthold osv. Mange går jo inn på bloggen din for å bli inspirert, og man blir ikke særlig inspirert av tips og fine bilder i treningsklær, om ikke disse innleggene blir fulgt opp der man faktisk ser at det funker, det gir resultat! Nå har jo du en slank figur fra før, men du hadde vel kanskje ikke sett sånn ut 4 dager etter fødsel om det ikke hadde vert for din livsstil? Og siden det er ditt liv og din livsstil vi følger, så er det jo DET som er interessant! Du gir oss bevis på at det funker!

    Det her ble jo nesten en hel stil, men jeg blir bare så utrolig oppgitt over hva folk kan henge seg opp i, og skape et sånt «drama» her inne hvor hovudfokuse burde vert; TUSEN TAKK for at du deler en så ærlig, heftig men vakker historie med oss. Jeg håper du klarer å se forbi disse bråkmakerne, og ta innover deg det positive istedenfor! Du er vakker!!
    Som sagt, håper du har det bra. Og så må du og Lars Kristian koose dere som nybakte tobarnsforeldre. Klem 🙂

  49. Elisabeth

    For et herlig innlegg! Jeg har fulgt bloggen din siden du fortsatt bodde i Oslo, og syntes det var utrolig spennende nå når det nærmet seg fødsel. Tusen takk for at du igjen deler denne fabtastiske opplevelsen slik med oss, godt skrevet var den også. Jeg satt med frysninger når jeg las.

    Jeg må nesten le litt av de som kommenterer over her, om ting som ikke har noe med fødselshistorien din i det hele tatt. Men det skal du ha, du ser smashing ut, og du stråler om dagen ♡ kos deg ned dine fine og jeg gleder neg til å høre mer om hvordan ferden deres blir videre 😀

  50. En fin historie 🙂 Jeg er vel en av de som ble sjokkert over at du atter en gang delte det berømte mage bildet!! Du sa jo selv på et eller annet program at hadde du visst, hadde du ikke gjort det igjen!

    Jeg skjønner heller ikke at man ikke heller viser et bilde av hva som var inni magen, enn selve magen, da den bør være uten intresse for de fleste, men babyen som er født er jo mirakelet <3

    Men heldigvis er vi alle forskjellige og har forskjellig oppfatning av hva som er viktig 🙂 Lykke til videre 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *