er du der inne?

Er du der inne med dine 3 kilo og snart 50 centimeter? Det er helt utrolig hvor stille det kan være noen ganger, som om du ikke klarer å bevege på deg fordi det har blitt så trangt. For liten plass og så mange timer å ta av. Da blir jeg så bekymret. Dette er jo mitt ansvar å kjenne på dine bevegelser. Jeg skal liksom vite hva som er bra nok og hva jeg er fornøyd med, og akkurat dette er kanskje noe av det vanskeligste med hele svangerskapet. Hvordan skal jeg vite hva som er bra nok? 

waiting_2

For en uke siden i dag var Lars-Kristian og jeg en tur på føden i Skien. Det var sent, klokken var nesten ti på kvelden og jeg var så usikker. Hele lørdag og søndag følte jeg liksom at det hadde vært så stille der inne. Absolutt bevegelse, men kanskje ikke nok? I hvert fall ikke slike bevegelser det pleier å være. Jeg husker at det var slik en gang i løpet av svangerskapet med Nelia også, og da dro vi avgårde. Vi ble tatt imot med åpne armer, jeg ble undersøkt og ble forsikret om at alt var bra. Slik var det heldigvis denne gangen også. Det er ingenting galt med den lille skatten som ligger inni der, men jeg er så glad for at det finnes hjelp og for at terskelen for å få en undersøkelse er såpass lav. For hvordan skal vi vite? Kanskje er det faktisk den ene som ligger inni der, som trenger hjelp? Kanskje er det for lite fostervann eller for svak hjerterytme. Vi vet aldri. Jeg sier ikke at vi skal være hysteriske, selv om jeg helt ærlig skal innrømme at jeg føler meg hysterisk fordi jeg ringer og forteller at jeg synes det har vært litt lite liv i noen dager. Men når jeg blir tatt så på alvor, da blir jeg så glad. Bærer vi ikke på livets mirakel kanskje? Vi har et enormt ansvar og det skal vi ta på alvor. Så dersom du er gravid eller blir det noen gang – ikke føl på at du er hysterisk bare fordi du ringer til fødeavdelingen og uttrykker bekymring. Dette er ditt livs viktigste oppgave og det er din rett å bli fulgt opp på en måte som gjør at du føler deg trygg. Jeg har dessverre lest flere triste historier på nett og i blader, om de som har bedt om hjelp for sent fordi de har følt seg til bry, og det skal ikke være sånn. Så med dette innlegget vil jeg bare si ifra til deg som kanskje føler at det har vært litt lite liv, men som ikke helt har turt å ta kontakt med helsevesenet for å få hjelp: gjør det! Det er bedre å sjekke en gang for mye, og så vil du føle deg hundre kilo lettere etterpå. 

waiting_1


Ellers skal jeg innrømme at natten som nettopp var, var ganske spesiell for meg. Jeg fødte jo Nelia denne natten før termin. Natt til 25. november startet riene, 6 dager før jeg hadde fått termindatoen min av legene – men faktisk bare 1 dag etter min egen termindato. Altså den du regner ut via første dag i siste menstruasjon. Denne gangen har termindatoen stilt seg litt annerledes, så selv om jeg var veldig spent på om det skulle skje noe i natt, var det en stemme inni meg som sa at det ikke kom til å hende noe som helst. Herlighet, jeg har ikke sovet SÅ dårlig på ukesvis! Haha, jeg lå jo bare og ventet 😉 Uansett, min egen utregnede termindato denne gangen er nemlig ikke før 8. september, det vil si at den jeg har fått fra dag 1 på sykehuset, 4.september, egentlig er litt for tidlig ut fra hva som egentlig er riktig i forhold til  min syklus. Selv om det faktisk er litt rart at denne datoen ikke har endret seg én eneste gang i løpet av ultralydene vi har vært på. Legen har fått 4. september hver gang, mens det med Nelia vinglet mellom flere datoer før den endelige ble satt den 1. desember. Uansett. Det gjelder vel bare å vente. Kanskje jeg faktisk går over termindato denne gangen, i hvert fall om det skal klaffe med min egen beregning som forrige gang 😉 

93 kommentarer

  1. Karoline

    Hvilken neglelakk har du på tærne? 🙂

  2. Masse masse lykke til med fødselen! Det er litt magisk å gå å vente på at noe skal skje også:)
    Jeg fikk 12 dager før med første og 8 dager før med lillesøster (11 dager før i følge min egen termin). Begynte å vente veeldig 38+4 denne gangen siden det var da det startet med storebror! Rart med det:)
    Håper fødselsopplevelsen blir like fantastisk for dere nå som sist 😀 Sannsynligvis går det ganske mye fortere;) He he.. Klem<3

  3. Suzanne

    Jeg ble født to dager etter termin selv så jeg hadde hele tiden sett for meg at kiddo på ingen som helst måte kom til å bli født for tidlig – og det stemte faktisk! Jeg hadde termin 31.august for 3 år siden, men hadde selv regna meg frem til 4.september (og var ikke i tvil om den datoen i det hele tatt). Tidlig om morgenen den 6.september gikk vannet. 😀 (Han ble riktignok ikke født før nesten 2 dager senere, men det er en annen historie…)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *