10 tips til en god fødselsopplevelse

Jeg hadde en veldig fin fødsel med Nelia og jeg skal innrømme at nettopp fødsel er noe som kverner i hodet mitt veldig ofte for tiden, men det er kanskje ikke så rart. Så dere er advart – dette innlegget er kanskje for spesielt interesserte 😉 Jeg husker så godt at jordmoren min og jeg snakket om rier i månedene rett før fødsel, og den gangen var det så vanskelig for meg å forstå eller å i det hele tatt forestille meg hva hun mente da hun snakket om topper og intensitet og dalende kurver. Men da det stod på og fødselen var i gang for alvor, var jeg ikke i tvil om hva hun hadde ment. For de av dere som ikke har den minste anelse om hva en rie er, er det rett og slett sammentrekninger i livmoren som kommer oftere enn hvert 10 minutt og som er så effektive at de påvirker livmorhalsen og mormunnen. De har altså en viktig rolle i å få babyen ut og riene er gjerne det som er selve fødselen: det starter med åpningsrier og går gjennom rier med en hel masse navn før du kommer til siste del som er pressriene i selve utdrivningsfasen. Det hele går av seg selv og utrolig nok så vil du forstå når riene er i gang, for som min jordmor sa til meg, kan de beskrives som høye fjell. Det starter i bunnen av bakken og bygger seg opp i intensitet etter hvert som du går opp fjellet. Når rien er på toppen har du nådd toppen av fjellet og derfra går det nedover igjen. Og slik fortsetter det med jevne mellomrom. Pressriene har gjerne litt lenger topp enn de du opplever å ha i starten og det er på denne toppen du virkelig skal jobbe – altså presse. 

carolinebergeriksenno juli

Angående smerte så tror jeg nok dette oppleves så forskjellig fra person til person at det ikke finnes noe svar som er riktig om hvorvidt det er smertefullt eller ikke fullt så smertefullt. Selv opplevde jeg de første riene som sterke mensensmerter og kraftige kynnere. Jeg var sikker på at det var noe normalt som hendte mot slutten av et svangerskap, helt til jeg ringte føden. Deretter lastet jeg ned en rieteller-app som ga meg litt mer oversikten og når jeg startet å se et mønster i hva som foregikk, så forstod jeg også at dette var rier og at jeg kanskje ikke ville komme tilbake fra sykehuset den natten likevel. Riene blir selvfølgelig vondere og øker i styrke utover i fødselen, det sier seg selv, men jeg synes nok pressriene, altså de som kommer når babyen skal ut, var vondere enn de jeg hadde tidligere – om jeg ikke bare blander pressrier og det faktum at et helt barn var på vei ut. Au. Hah! Nå skriver jeg bare rett fra hjertet og er redd ting blir litt rotete her, så for å komme til poenget: det er ting du kan gjøre for å få en så god fødselsopplevelse som mulig, så sant du ikke opplever komplikasjoner underveis, slike ting er jo umulig å forutse. La meg bare understreke at jeg ikke sitter på en fasit, men dette er punkter som fungerte virkelig godt for meg. Alle fødsler er forskjellig og oppleves forskjellig, men likevel kan det jo hende at noen av disse tipsene kan komme godt med for noen av dere 🙂 


my best tips to baby mama

1. pakk fødebagen i god tid – eller bare skriv en liste på dataen som du har tilgjengelig. På den måten kan mannen din, eller den som bor med deg, hjelpe deg å pakke dersom dere plutselig må fort avgårde. Å stresse sånn rett før en så stor ting er ikke særlig lurt.

2. ha med det beste du vet i bagen – gjerne det som gir mye energi i form av mat og drikke. For min del var dette hveteboller og cafécookies. Skal du skeie ut og fråtse, er søren i meg dette dagen altså! Slik tenke i hvert fall jeg og jeg tror jeg fordøyde 3 hveteboller og digre 2 pakker cafécookies på 4 timer da fødselen stod på. Jeg koste meg skikkelig med det, Lars-Kristian og jeg var mye alene, snakket og pustet oss gjennom riene så cookiesmulene føk 😉 Haha, sånn nesten! Kjøp forresten inn lageret ditt 1 uke i forveien, så har du det liggende. Det kan være vanskelig å få tak i det du vil ha om fødselen skulle skje midt på natten for eksempel. Jeg hadde ikke kjøpt inn hveteboller og endte opp med noen tørre fra bensinstasjonen som vi kjøpte på vei inn til sykehuset. Litt kjipt ettersom jeg hadde forestilt meg de myke, gode som du kjøper i pose på dagligvarebutikken – men de gjorde susen likevel altså 😉 

3. last ned appen rieteller – så har du oversikten om du skulle være i tvil. 

new born nelia

4. ta gjerne et bad – jeg la meg i badekaret da fødselen var i gang. Der fikk jeg kald saft og ble liggende så lenge som 2 timer. Bare slappet av (forsøkte i hvert fall) og pustet meg gjennom riene. I tiden før fødsel hadde jeg vært litt inne på det å føde i vann, men da jeg lå i vannet og følte meg nesten vektløs, forstod jeg fort at jeg ikke ville klare det. Jeg trengte tyngdekraften, det følte jeg på meg. Så jeg var glad det ble med tanken, men det var likevel deilig å ligge der. 

5. be om klyster med en gang du blir skrevet inn – joda, denne er kanskje litt for direkte for noen, men vær så snill og be om klyster så snart du kan, om du ikke får tilbud om det når du kommer. Det er liksom greit å føle seg gjennomgående ren etter hvert som riene tar helt av. Ehe. 

6. gå og stå – jeg gikk og stod absolutt hele tiden fra jeg reiste meg fra badekaret til klokken nærmet seg åtte, det vil si litt over tre timer. Tyngdekraften og bevegelse hjelper på! Husk å ta med deg gode sko om du ikke får gå barbeint. 

anette nelia dag 1

7. visualiser – dette er kanskje det viktigste punktet for min del og dette er også noe jeg kommer til å bruke denne fødselen. Nå som sist vil fokus være på det samme, nemlig løping. I forkant av forrige fødsel hadde jeg blitt enig med meg selv om at trening og maraton var det jeg ønsket å visualisere når riene ble vanskelige og smertefulle, så disse bildene hadde jeg klart i hodet mitt og på toppen av hver pressrie fant jeg fram bildene av at jeg løp opp bakketopper gjennom regn, sol og vind og alt slags vær i norsk terreng. Det var faktisk en befrielse og hjalp meg helt enormt de siste timene. 

8. pust – jeg er ikke den beste til å puste meg gjennom hverdagen, det skal jeg lett innrømme, men likevel: pusten kom helt naturlig med dype, gode drag da jeg trengte det som mest. Selv om det kan være vanskelig å puste når du har så vondt, så er det bedre å forsøke. Trekk pusten så dypt du kan rett før du kjenner at en rie når toppen og pust deretter ut så snart du kjenner at toppen er nådd. Lange, dype drag. Mot slutten av fødselen kan det være vanskelig å hente seg inn mellom hver rie og du blir fortere sliten av det, men forhåpentligvis betyr dette at du veldig snart får møte babyen din ♥ 

new born

9. lytt til de rundt deg – ikke få panikk selv om det gjør uendelig vondt. Snakk med de rundt deg og lytt til rådene deres. Dersom de sier at du er flink og bare skal fortsette som du gjør, så stol på det de sier! Det vil få deg til å føle deg tryggere. Og KLEM mannen din eller en annen HARDT i hånden. Det hjelper! 

10. vær åpen for tips – dersom du som meg er redd for bedøvelse og ikke ønsker epidural, er mitt beste tips å ta imot tips fra jordmor eller lege som er i rommet. Etter rundt 3 timer på sykehuset kjente jeg at riene begynte å ta en HELT annen vending, så jeg brukte lystgass fra da av og til jeg ikke klarte å holde i apparatet lenger, altså når jeg kunne begynne å presse. Men i den fasen var alt litt tåkete uansett, så det gikk fint likevel. Jeg fikk også tilbud om et slags apparat som skulle massere korsryggen om jeg trykket på en knapp for eksempel på toppen av en rie, men akkurat det følte jeg ikke ga noen effekt. Likevel, det skader ikke å prøve! Jordmor bygget opp en masse puter til meg på sengen, så jeg kunne stå der og lene meg gjennom de verste toppene. Det var godt. 


Kanskje du har noen gode tips som jeg kan ta med meg på veien til å møte den nye verdensborgeren vår? Del gjerne 🙂 Og masse lykke til til alle vordende mødre der ute ♥ 

99 kommentarer

  1. Kjempefint innlegg! Som du sier er det jo veldig individuelt, og jeg har også en litt annen opplevelse som jeg også har lyst til å dele. Min fødsel var ganske rask til å vere første, og riene var så intense at jeg trodde jeg skulle dø. Jeg kastet opp på hver rie, vrei meg så kroppen stod i helspenn og fikk nesten ingen pause mellom. Så fikk jeg epidural. Ikke virket den så godt, påsto jordmor, og den ene foten sovna, men for meg var det en helt annen opplevelse. Jeg gikk fra å ikke ha kontroll over verken smerter eller meg selv til å faktisk mestre fødselen, og jeg sitter derfor igjen med en fantastisk fødselopplevelse. akkurat som deg. så jeg vil slå et slag for å være åpen for epidural. Jeg synes ikke det er verdt å være (fast) bestemt på å ikke få epidural for kanskje kan det vere det som gir mestringsfølelsen. Nå sier jeg ikke at du var/er det, men jeg vet at noen er det. Ikke er jeg veldig for epidural heller, men jeg mener bare at det kan være verdt å vere åpen for det! 🙂 Lykke til med innspurten!!

    1. Kristin

      Word!
      Denne jenta var fast bestemt på å kjøre fødsel uten medikamenter av noe slag, men takket være et råskinn av ei jordmor ble det bestemt over hodet på meg at epidural skulle til! En helt ny verden på fødestua åpenbarte seg, til tross for bein som sov her også, men bare følelsen av kontroll…
      Ja til å ta avgjørelser underveis i en så ekstrem situasjon.
      En annen ting verdt å nevne: med førstemann endte fødselen med akutt keisersnitt etter 14 timer hardt arbeid og 20 min pressrier… Det kan være greit å ha tenkt gjennom at dette KAN skje også, det hadde ikke jeg. Jeg trodde jeg var født til å føde barn; hvilket der og da viste seg å ikke stemme. Jeg er sikker på at jeg ikke ville vært like vettskremt underveis og lei meg for å «mislykkes» etterpå hvis jeg hadde forberedt meg på at alt kan skje!
      Lykke til- verdens fineste opplevelse 🙂

      Hilsen mamma til to fine stjernekikkere

  2. Det jordmødre ofte ikke forteller er at epiduralen har flere trinn, og at helt smertefri fødsel eksisterer. Epidural satt på 1 cm åpning og slått på straks du kjenner rier som ikke er håndterbar. Ellers hender det anestesi er opptatt med andre pasienter når du trenger det, så du ikke får epidural. Straks jordmor sier «pust» er det tid for å slå opp styrken på epiduralen. Så er det bare å kysse far, før du selv fornøyd og smertefritt tar imot din egen baby etter at hodet er forløst av jordmor (selverfart). Forsikre deg også om at jordmor bruker og behersker Ritgens håndgrep ved forløsning av hodet for å ungå rifter og klipp totalt, og sjekk statistikk for fødselsskader på nett. Noen sykehus er verstinger, og det kan gi et liv med lekkasje både av avføring og urin. Ved Ritgens må du ligge på rygg de siste minuttene av fødselen. Noen undersøkelser tilsier at vannfødsel gir økt risiko for alvorlige rifter hos mor, andre ikke. Et annet tips er å kjøpe Xylocain til eventuelle rifter etter fødselen, bedøvende krem (respetfri). Jeg tok også med Paracet så jeg slapp å be om smertestillende i etterkant. Jordmødre må ha hjelp av leger for å gi smertefri fødsel, og underkommuniserer ofte at det er et alternativ. All respekt for ABC-fødsler, men ingen fødende bør velge langt mer smertefulle keisersnitt (i etterkant av forløsninga) for å unngå fødselssmerter. Da bør de kunne forlange en velfungerende epidural på full styrke. Tidligere undersøkelser tilsa at epidural ga flere operative inngrep, men de inneholdt en feilkilde fordi det for få år siden kun var ved kompliserte fødsler i utgangspunktet det ble gitt epidural. Det var komplikasjonene og ikke epiduralen som trolig forårsaket det.

    1. Hei var det veldig mye, det er veldig tydelig at du ikke har peiling på! *himler med øya*

    2. Helt enig, Ine! Jeg hadde også en helt smertefri fødsel med epidural. Men den må være på helt til barnet er ute —jeg ba dem om å skru den opp på pressriene.

  3. Marie O

    Fine tips Caroline 🙂 Det som hjalp meg veldig da jeg fødte for 2 år siden var pusting. Jeg pusta og pusta meg gjennom riene og på slutten da du får beskjed om å ikke trykke tok jeg inn tipset jeg fikk da jeg gikk på gravid yoga i svangerskapet: da skal du se for deg at du skal blåse og holde en fjær i luften rett foran deg. Altså korte utpust slik at fjæra holder seg oppe. Da er det umulig å presse samtidig 🙂
    Masse lykke til når tiden er der, det går helt sikkert kjempefint 🙂

  4. Carine Hagen

    Åå dette innlegget passer meg ypperlig termin om 5 uker, og nesten det eneste jeg tenker på om dagen er fødselen! Takk for tips og lykke til med fødselen 🙂

  5. Åhhh, nå ble jeg tankefull! Mitt yngste barn ble født for 10 år siden, men jeg husker alt som om det var i går 🙂 Gode tips du kommer med! Jeg husker at den største smerten for meg var akkurat da hodet stod i åpningen og jeg ventet på den aller siste rien. Au! Lykke til med alt dere har i vente!

  6. Tusen takk for tips! Jeg skal bli satt igang om 3 uker og begynner å kjenne nervene.. Men jeg luer litt på en ting. Når du sier du forestilte deg at du var på joggetur – er det sånn at jeg også må forestille meg noe fysisk krevende? For det eneste jeg forbinder med fysisk anstrengelse er et stort savn siden jeg ikke er i stand til det på grunn av en uhelbredelig sykdom. Måtte i tilfelle forestille meg å være på spa eller ligge på en strand, men det har jo ingen sammenheng med smertene jeg kommer til å kjenne.. What to do..

    Masse lykke til i tiden fremover og fødsel som nærmer seg med stormskritt! Husker enda du sa du absolutt måtte gå med søpla før du dro på sykehuset, og jeg ser for meg at jeg er akkurat lik

    1. Visualisering som jeg lærte på gravidyoga: Tips til deg Silje!
      Du kan fint visualisere at du ved innpust (starten på ria) hjelper kroppen vie ut plassen inne i bekkenet, og at du slipper lufta ut av musklene og lar de slappe av på utpust. (del to av ria). Dette gjorde jeg i tre døgn (ja, det stemmer) med rier. Uansett, ikke tenk at den er «slem» men at ria er til hjelp og vil deg vel. Ikke tenk at den må «bort». Embrace it!

      Min fødsel:
      Jeg ble igangsatt på dag 9 på overtid, noe som er litt ubehagelig men gikk bra. Jeg måtte være på sykehuset, det var nok det som gjorde de to dagene jeg var der før fødselen kom inn i aktiv fase som gjorde at jeg ble temmelig ødelagt og sliten. På dag 3, morgenen, gikk ENDELIG vannet kl. 07 og jeg hadde fått 4-5 cm og jeg møtte jordmor Nina og fikk fødestue istedet for barselrom. Hadde ikke optimal fremgang, men det gikk sakte men sikkert fremover. Tror jeg åpnet med 1-2 cm på 5 timer eller noe. Jeg sånn ut fra mitt eget syn var i god flyt men begynte å bli sliten etter litt tid og begynte etterhvert å skjelve, spy og klarte ikke slappe av fysisk i det hele tatt. Sammen med legen som satte meg igang bestemte vi ca kl 14 at det måtte testes å sette riehemmende, da riene var litt vel sterke. Dette gav null effekt. Jeg ble spurt om jeg ikke kunne tenke meg epidural. Jeg ville egentlig ikke det, hadde tenkt MYE på dette på forhånd – både ville jeg klare det uten og jeg mener jeg tåler smerte bra. Det jeg ikke tok høyde for var sååå lang fødsel og all spyinga…

      Epidural ble satt (med mitt samtykke) og jeg gikk fra å ligge å skjelve til å lese bok mellom rietoppene, spise full middagsposjon og faktisk kose meg! Underveis her ble det også kjørt på med riestimulerede… Uten at det heller ga den store fremgangen.

      Hele natta gikk, jeg var gjennom min tredje jordmor. Satt på huk i 20 minutter, hoppet på stor ball, gynget og var ved godt mot. Da dagvakta (Nina) kom på igjen neste morgen ble det imidlertid stilt spørsmålstegn ved hvorfor jeg var der enda (og snakket høyt om hun som hadde sittet på huk i evigheter!) Jordmor Nina tilkalte overlegen på Ultralyd, han hadde et prosjekt der de forsket på å bruke UL i aktiv fødsel for å se hvordan den skrider fremover. Hos meg kunne de se at lille sto på skrå, stanget liksom til siden. Hun var akkurat 3,6 cm unna å komme ut, men det hjalp ikke når hun ikke var riktig «skrudd». Det ble derfor – ved 9 cm åpning – bestemt at det ikke var mer å prøve på. Lille måtte få komme ut «Nødutgangen». Jeg ble skuffa over det. Tøft å komme til siste runde i denne tre dagersmaraton og ende med hastekeisersnitt. Under hks ble jeg temmelig ør og rar og husker ikke så veldig godt hele greia. Eller, jeg husker nok alt – men gjennom tåka.

      Keisersnitt er topp, som en løsning for de som ikke kan, er i stand til eller har store utfordringer med å føde naturlig. Selv drømmer jeg om å slippe en eventuell neste gang.

      Mine topp tre tips:
      1. Stellebagen er et must! Du kan virkelig måtte trenge det du har i den. Jeg spiste opp nesten alle muslibarene, drakk opp både sportsdrikke, proteinshake med mer.
      2. Ikke bestem deg HELT for dette med smertelindring. Det er vanskelig å spå hva kroppen din trenger. Epidural kan hjelpe en treg fødsel i gang.
      3. Hver fødsel er unik. En helt egen «reise».

  7. Kristin

    For meg hjalp det godt å telle meg gjennom riene. Som du sier er det en topp, de begynner lavt, blir vondere og vondere og vondere opp til toppen hvor de er vondest også blir de svakere, svakere, svakere til de slipper taket. Jeg fant et tempo og telle i og telte inni meg, da visste jeg at rien varte til 12, og var vondest på 7. Mentalt var jeg da forberedt på å holde ut til 7, det var toppen, også slapp den gradvis taket igjen. Det holder panikken borte når du på 6-7 synes det gjør så ubeskrivelig vondt, da vet du at du er på toppen og vips slipper det taket og blir lettere….

    Et annet tips er å fokusere på hendene dine, knytter du hendene knytter du flere muskler i kroppen og du vil ikke knyte deg og jobbe mot riene. Åpne hendene og vær avslappet i dem gjennom rien, da er du mest sannsynlig også avslappet der barnet skal presse seg vei 😉

    Ønsker deg masse lykke til med forestående fødsel. Har selv født tre ganger og det er virkelig noe av det mest intense man kan oppleve, et helt fantastisk øyeblikk i livet.

  8. Fine tips! Spesielt viktig med noe god snacks! Jeg fikk ikke tid til å spise noe under min fødsel (intense 5 timer), men etter fødselen var det helt fantastisk med sjokolade og energidrikk! Tørr skive med brunost var også himmelsk! 🙂
    En fødsel kan være ganske uforutsigbar (bortsett fra den intense smerten), så best å ikke planlegge alt for mye. Dette er min erfaring 🙂

  9. Kristin

    Åh, så ikke med en gang at det var Nelia på bildet, hihi <3 SÅ søt!! Hvem er det som holder henne på bilde nr. 3 ? 🙂

    STOR klem og MASSE lykke til!! Dette går bra! Det lover jeg deg. 😀

  10. Hehe, dette var gøy å lese for det var akkurat på en prikk sånn jeg hadde sett for meg at fødselen min skulle være. For ikke å snakke om hvor romantisk og fint mannen min og jeg skulle ha det hjemme mens vi ventet på å dra på sykehuset!

    Endte opp med at vannet gikk 6 uker før termin. Mamma og pappa ble bestyrtet og kom kjørende i en fart. Haha! Mamma var stresset fordi hun hadde styrtfødsel med meg og mente vi måtte dra. Jeg holdt igjen fordi jeg kjente jo nesten ikke noe. Der satt vi to spente kommende foreldre og to nervøse kommende besteforeldre. Jeg veiledet mannen rundt for å pakke fødebaggen. Kjemperomantisk 😉 mamma dro på butikken for å kjøpe fødemat, nøtter og kjeks, men sa at hun tvilte på at vi kom til å rekke å spise noe av det der. fire timer etterpå dro mamma og pappa igjen. Jeg gikk i dusjen og mannen dro på butikken for å kjøpe litt mat. I dusjen kom plutselig riene så til de grader. De var så tette at jeg ikke rakk å såpe meg inn mellom registreringen på rietelleren og jeg angret intenst på dusjen. Jeg stod på badet og fønet håret og sminket meg mens riene raste, men tenkte at siden jeg faktisk prioriterte det kunne det ikke være skikkelige rier. da jeg var ferdig sminket ringte jeg føden og sa jeg ville komme pga hodepine. Ble bedt om å komme på observasjonsposten pga symptomer på at svangerskapsforgiftningen utviklet seg. Siden jeg ikke hadde ordentlige rier trengte jeg ikke komme på føden.

    Ti minutter senere var vi på sykehuset og da jordmor så meg mente hun at jeg nok skulle på en fødestue likevel. Jeg måtte få epidural og ta masse blodprøver pga svangerskapsforgiftningen, og hadde 4 cm åpning. 30 minutter senere var gutten vår ute, uten at jeg egentlig hadde forstått at jeg fødte og uten at en eneste blodprøve eller smertelindring var gitt. Jeg fikk hverken brukt tyngdekraft, visualisering, badekar eller spist en eneste kjeks. Mannen min sitter med yttertøy på på de første bildene av han og babyen. Hehehe! Jeg håper det blir litt mer som din fødsel neste gang, så jeg får nyte stunden litt. På den annen side hadde jeg jo bare vondt i ca 30 minutter.

  11. mammsen

    Jeg gikk fra å ha 3 cm åpning til å være ferdi på 12 minutter,men heldigvis, rett før jeg trodde jeg skulle dø så var det over 🙂 kroppen er noe eget, den blir man aldri klok på.
    Masse lykke til framover 🙂

  12. For et flott innlegg! Som 2 barnsmor vil jeg støtte opp under alle disse punktene. Så tenkte jeg også å komme med et lite moment til de som kanskje ikke trener så mye eller lignende i forhold til visualisering. Visualisering er nok et utrolig viktig punkt å ha i bakhodet dersom man skal føde. Det kan hjelpe det langt i fødselsforløpet. Da jeg fødte mitt første barn i 2009 visualiserte jeg noe så «merkelig» som sudoku hehe. Når hver rie kom lukket jeg øynene og visualiserte en sudokuoppgave som jeg forsøkte å løse. Det høres sikkert helt fjernt ut, men for meg var det dette som fungerte. Takket være dette brukte jeg ikke annet enn lystgass en time før babyen var ute. Denne erfaringen tok jeg med meg videre til neste fødsel som varte dobbelt så lenge som første fødsel, men likevel fungerte dette med visualisering utmerket. Tommel opp til deg Caroline som hjelper og motiverer så mange mennesker som skal føde igjen eller som aldri har født og ikke vet hva de har i vente. Jeg skulle gjerne ønsket at jeg hadde lest dette innlegget før min første fødsel. Lykke til videre i svangerskapet ditt. Har lest bloggen din siden du begynte og må bare si at du stråler og kjærligheten dere har i din familie bringer meg smil om munnen hver dag.

  13. Noen ganger funker ingen tips, og man må bare ta det som det kommer.

    Jeg skulle føde på ABC i august i fjor. 12 dager over termindato, i september, fikk jeg time på vanlig fødeklinikk for igangsettelse (da gikk drømmen om ABC føyken), og fikk ikke legesjekk/igangsettelse før 9 timer etter dette igjen pga travelt sykehus. Merket ingenting til igangsettelsen før jeg virkelig merket det, for å si det sånn. Gikk fra å ikke være i fødsel, til full åpning og pressrier ila to timer, innimellom der rakk de også å sette epidural av alle ting (skulle jeg jo i hvert fall ikke ha!). Stormrier uten pause ble for hardt for babyen, de mista pulsen, og hastet ut med meg fra fødestua opp til operasjonssalen. Mannen så på klokka da jeg forsvant, 00:05, og 00:09 var babyen ute, i en annen etasje og frisk og rask, full score på alle tester. Selv lå jeg i narkose i halvannen time til. Ti minutter etter at babyen var tatt ut, fikk mannen den overlevert nede utenfor fødestua, på kjøkkenet, der han satt og ventet og ikke ante hva som skjedde.

    Som løper selv prøvde jeg å følge tipsene dine da du fikk Nelia, men riene mine var jo absolutt ikke slik i det hele tatt. Det var ingen topper og daler, det bare økte og økte og jeg hadde ingen pauser, men jeg husker at epiduralen hjalp veldig. Kanskje for godt, slik at babyen ikke kom ut på pressriene? Aner ikke. Begynte for alvor å gråte da jeg hørte overlegen sa «gjør klar til hastekeisersnitt», men husker at jeg tok meg sammen i heisen på veien til operasjonssalen og tenkte at om noe, så blir iallfall narkose j… digg nå. Tanken om at jeg kanskje aldri våkner igjen streifet meg så vidt da jeg fikk maska over fjeset, men jeg hadde sluttet å bry meg. Håpte bare babyen var i orden. Våknet en times tid etterpå, da, og var frisk og raskt og maste hull i hodet på sykepleieren på oppvåkninga om hvordan alt hadde gått og om jeg snart kunne få treffe familien min. Det tok atter en time eller to før de fikk komme opp til meg, og det var laaaange minutter, gitt. Jeg maste og maste og reiste meg opp og sånn for å vise at jeg var i knallform 😀

    So much for å forberede seg på en naturlig fødsel, liksom.

    Det viktigste er at alle kom fra det med livet i behold, at vi har sååå dyktige leger og sykehus som vet nøyaktig hva de skal gjøre i slike situasjoner. Legen tok seg til og med tid til å ha et møte med meg og mannen og babyen på rommet et par dager etterpå, hvor vi fikk svar på alle spørsmålene vi hadde. Hele greia hadde tatt i underkant av 2,5 timer. Fra første rie, til full åpning, epidural og akutt keisersnitt.

    Man kan ikke planlegge noe som helst, annet enn at man skal stole på de rundt seg at de faktisk vet hva de gjør.

    Jeg har ikke blitt redd for å gjøre det igjen, men noen forbehold kommer det nok til å bli ved neste fødsel. Håper iallfall at jeg slipper igangsettelse igjen, for det tok bare heeeelt av.

  14. Spennende lesing, spesielt med tanke på at slimproppen gikk i går, og fordi jeg ligger her på sofaen og er litt usikker på om jeg faktisk har rier:-)
    Men jeg gruer meg sånn og.. Så skummelt å lese kommentarer om at det er ubeskrivelig vondt:-( spesielt siden jeg ikke aner hva jeg går til som førstegangsfødende.. Men det går vel som regel bra 🙂

  15. finally some real text and pics

  16. Hurra for Gode tips og fint innlegg!
    Pusten er utrolig viktig spør du meg. Jeg hadde aldri klart meg uten epidural, hadde det ikke vært for pusten.
    Jeg hadde så tette, lange og rotete rier som begynte med en gang jeg brukte en muskel, så jeg klarte ikke bevege meg ut av sengen, og klarte nesten ikke snakke.
    Dype åndedrag var veldig hjelpsomt. Pressriene kom fra fem cm, da hjalp det veldig med korte pust, som «bikkjepust» for ikke å presse! Det vondeste for meg var fra 8-10 cm, og det var en lettelse da jeg kunne begynne å presse.8-) som du sier, dette er så forskjellig!

    For min del var det også viktig å ikke ha for klare planer på akkurat hvordan fødselen ble, men ta den som det kommer. Du vet aldri hvordan det blir og hva som kan oppstå. Jeg skulle egentlig på ABC, men på grunn av misfarget forstervann kunne jeg ikke det likevel. I ettertid var det flere jordmødre som sa at mange tar det svært tungt um fødselen ikke blir som de hadde sett for seg. uansett om du havner et annet sted enn du hadde tenkt, om det blir hastekeisersnitt, om du må bruke smertestillende likevel eller noe annet. Man må bare stole på helsepersonellet, og tenke at de tar den avgjørelsen som er best for deg og barnet. Det viktigste er å få ut et friskt barn, ikke hvordan det kommer!

    Det er ikke til å gjemme under en stol at det gjør vondt, men du vet hvorfor du har vondt og at det ikke er farlig. Og det eeer så vert det! Nå tenker jeg på fødselen for sju uker siden som det mest fantastiske jeg noensinne har vært med på, og jeg gleder meg til neste gang!

  17. Jordmor Marianne

    Fint innlegg Caroline! Spennende å følge svangerskapet ditt her på bloggen. Veldig gode tips du kommer med her, som er vesentlig for en god fødsel, uavhengig av hvordan forløpet blir. Pusteteknikk, aktivitet/tyngdekraft, næring og godt samarbeid med partner og jordmor, er viktig! Er selv jordmor, og ser daglig hvordan kvinnekroppen jobber seg gjennom de sterke fødselsriene, før vi løfter det lille mirakelet opp på mors bryst. Masse lykke til med innspurten av svangerskapet!

  18. Fikk andremann i sept -15. Og førstemann nov-13! Jeg prøvde modningsakupunktur for hadde hørt det gjorde åpningsprosessen mindre smertefull. Tenkte det varierer ett forsøk! (Me 1mann gikk det 12tfra vannet gikk til han var ute. Og fikk epidural. Ganske grei fødsel) SÅ, med da nr 2, så gikk vannet halv fire på natta, var på sykehus halv fem, og ti på fem var han ute! Fyttikatta å vill den 1,5t var! «Dør jeg ikke nå så dør jeg aldri» sa jeg til samboern! Fikk panikk fordi jeg ikke kunne få epidural, så sa: jeg skal iallefall ha lystgass og paralgin supp! OG ett klyx! Rakk jo bare ett klyx!! Haha! Tipper den stikkpillen hadde kommet rett i retur midt i øyet på jordmor! Dvs jeg sov meg mest sannsynlig gjennom ca 6cm åpning… Lå å halvsov og hadde vondt i ryggen, men hjalp med varmeflaske da. Så… Kansje akupunktur er ringen å prøve! Ikke sikkert d var derfor d gikk som d gjorde da! Er jo individuelt!

  19. susanne

    Jeg bodde langt ute på bygda, og hadde 10 cm åpning! Trodde det var kynnere og venta på at det skulle gå over hehe.. (hadde 2 terminer og litt liten mage som du nesten så trodde ikke dette var födsel) ringte kl 0200 og sa hvordan det var, det gikk liksom ikke over disse kynnerne! Så de ville jeg skulle komme for en sjekk. Heldigvis var min bror hos oss og kjörte meg, og selvfölgelig ble vi stoppet i fartskontroll! Oj sånn tid det tok.. min bror ble sint til slutt og närmest ropte » ser du ikke at hun skal föde??» så kom vi oss omsider videre og det bar rett inn på föden fordi jeg hadde full åpning! Kl 0400 var min sönn födt! <3 Det verste var da hodet kom ut, trodde jeg skulle sprikke! Men smerten går jo fort over heldigvis – og fort glemt 🙂

  20. Nr 2 kom i en sånn fart at klyster ikke ble gitt på forrhånd og sånn blir det drittunge av Glad samboeren var tett i nesa

  21. Morsomt å lese andres fødselsopplevelser 🙂 jeg kom inn med 8 cm og dritvonde rier. Husker jeg gruet meg sånn til pressriene, men så kjente jeg dem på en måte ikke. For min del var ikke pressefasen vond, mest ubehagelig og veldig tungt å få jentungen ut. Følte ikke at kroppen hjalp meg å presse, måtte gjøre jobben med ren makt 😉 Lykke til med fødselen 🙂

  22. Hei! Veldig fint innlegg!
    Jeg vil skyte inn et lite tips: det kan være lurt å få jordmor til å gå igjennom hva og hvordan ting skjer om man plutselig må ha keisersnitt. Jeg hadde først en krabat som lå i seteleie og fikk derfor time til planlagt keisersnitt. Men den dagen vi kom inn hadde luringen snudd seg, og vi ble sendt hjem for å vente på at ting skulle skje av seg selv 🙂 da ting begynte å skje av seg selv, 2 uker senere, dro vi på sykehuset. Det ble 2 utrolig raske (og lange) døgn med bare tullrier. Jeg hadde 0 fremgang etter 4 cm, og tilslutt begynte de da å snakke om keisersnitt. Da var det utrolig deilig for en sliten førstegangsfødende å allerede vite hva som skulle skje. Det gjorde opplevelsen veldig fin, på tross av at det ikke ble helt slik jeg forestilte med 🙂

    Lykke til med innspurten av svangerskapet!

  23. Ingeborg

    Jeg har tre tips;
    1) Slapp av i munnen – den har ringmuskulatur (det samme som er i fødselskanalen) og ved å slappe av i munnen vil også ringmuskulaturen i fødselskanalen avslappes.
    2) Se på riene som intervaller – det vil si utnytt pausene til å slappe av.
    3) Visualiser at babyen sklir ut og tenk: «Pain i temporary and glory is forever».

    Lykke til 🙂

  24. Tusen takk for fint innlegg! Så fint å lese, kjente meg godt igjen og det er fint å bli minnet om ting som gjør opplevelsen bedre. Jeg er gravid med nummer to nå, med termin en måned etter deg.
    Fødsel er virkelig det råeste jeg har opplevd noensinne, og jeg ser på en måte frem til å føde igjen. Selv om jeg også gruer meg. Før min første fødsel så forventet jeg at det kom til å være så vondt at jeg ikke kunne forestille meg smerten på forhånd, og jeg var redd fordi min mor hadde veldig kompliserte fødsler. Men det gikk fint selv om fødselen varte lenge. Riene bygget seg opp så gradvis at jeg kjente jeg hadde kontroll mesteparten av tiden (bortsett fra en liten stund før pressriene hvor jeg visstnok skrek til mannen at jeg angret og at de bare kunne stappe bebis opp igjen ). Brukte mye yogapust og telling, så liksom for meg at jeg pustet gjennom store bølger… Og pressriene var en lettelse! Var så lykkelig da jeg endelig fikk bruke kreftene mine. Synes det er et kjempegodt tips fra deg å ta med mat du vet at du liker. Jeg glemte det forrige gang, og på sykehuset hadde de bare kjeks og saft. Så denne gangen blir det salt mat, chips og sure grønne epler i fødebagen!
    Takk for innlegget og lykke til med tiden fremover. Unner deg en ny, god opplevelse!

  25. Åh jeg er sååå uenig angående klyster!! *hahahahahaha* det var min store angst. Under fødselen med min andre(med førstemann hadde kroppen min tømt seg dagen før) sa jeg på et tidspunkt «må jeg få klyster nå?» hvorpå jordmora sa at nei det måtte jeg ikke. «Da driter jeg mest sannsynlig på deg» var min neste respons. Jordmora ser på meg med et smil og sier «det driter jeg i!;)»

  26. Har alltid hatt enorm fødselsangst, helt til jeg ble gravid, så tenkte jeg at det får gå som det går og kan uansett ikke bli så ille som fryktet. Det ble så ille som fryktet! 😛 19 timer fra vannet gikk og første rie kom, til gutten var ute. 5 timer med 10 cm åpning, da gutten satt bom fast. Måtte ha hjelp med vakuum på slutten, men slapp heldigvis keisersnitt. Jeg synes riene var så vonde at jeg ikke klarte å jobbe med tyngdekraften ved å stå mye oppreist, så det er beundringsverdig at du klarte det!! 🙂 Rart med det, men har allikevel lyst på en liten en til, og tenker igjen- det kan umulig bli så ille som forrige gang. Så får vi se da.. 😛

  27. Et par ting jeg skulle ønske folk sa til meg , om du ikke får morsfølse med en gang du får det på bryste er det helt normalt . Pågrunn av komplikasjoner kan det hende det tar litt tid før du får barnet hos deg. Stol på deg selv og kroppen din, det er ditt barn og din fødsel, gjør det som er best for deg .

  28. Takk for dette innlegget! 🙂

  29. Anette S.

    For et fint innlegg:-) Jeg har en gutt på 2 år og ei lita tulle på 3 uker. Begge mine fødsler var styrtfødsler så det er mange av tipsene her jeg rett og slett ikke hadde tid til å prøve ut. Men jeg hadde to veldig fine fødsler til tross for at de var ekstremt intense, og det tror jeg var fordi:

    1. Jeg hadde forberedt meg på fødselen, men uten å legge noen bastante planer da man aldri vet hva som kan skje og jeg ikke ville stresse med at ting evt ikke gikk etter planen. Jeg valgte å stole helt på at folkene rundt meg viste hva som var best for meg og å stole på at kroppen min visste hva den skulle gjøre. Dette gjorde at jeg taklet det fint at fødselen min tok 2 timer kontra de 12-24 timene jeg hadde blitt forespeilet som førstegangsfødende. Gang nummer 2 var jeg innstilt på enda en rask fødsel, men åpen for at det plutselig kunne ta lang tid denne gang.

    2. Lystgass ( brukt på rett måte) hjalp meg med å puste skikkelig og tok bort den værste toppen av smertene.

    3. Jeg hadde en fantastisk støttespiller i mannen min:-)

    En ting jeg ikke var forberedt på med med første mann var at etter fødselen var over så ble det mye styr og vondt fordi jeg blødde en del uten at de fant ut hvor det kom fra. Denne smerten føltes unødvendig og urettferdig etter fødselen og jeg skulle ønske at jeg hadde blitt forberedt på at dette kunne komme (både sying og klemming på mage/livmor var smertefullt). Har snakket med andre som har opplevd det samme, så det kan være greit å ha i bakhodet så man ikke blir tatt helt på senga slik jeg ble. Med nummer to nå så var jeg forberedt på at det kunne skje igjen, men slapp heldigvis unna denne gangen:-) Masse lykke til Caroline og alle andre vorende mødre!

  30. Jeg har hatt to fødsler, begge fine på hver sin måte og begge helt uten smertelindring. Første fødselen var over så kjapt at jeg ikke fikk tid til noe. Fødsel nummer to var seigere og jeg brukte noen timer på de første fasene. Da hadde jeg veldig mye hjelp i å sitte å gynge på en pilatesball. På den måten var bekkenet hele tiden i bevegelse og tyngdekraften hjalp på neddriften. Dette anbefaler jeg virkelig til alle!

  31. Dwightinha

    Fantastisk innlegg. Takk.

  32. Karoline

    For noen gode tips! Dette skal jeg ta med meg! Jeg har termin om 1 uke, så da passet det bra med noen tips jeg kan prøve ut! Jeg er andregangsfødende, men likevel er det like spennende hver gang å skulle være igjennom en fødsel. Det gikk veldig bra med nr.1 som ikke tok mer enn 4 timer! Håper virkelig denne fødselen går like bra. Og utrolig nok har jeg termin på bursdagen min! Hehe. Nr.1 kom en uke etter bursdagen min! Herlighet! Jaja, kanskje jeg får den beste bursdagsgaven jeg kunne fått på dagen min?!

  33. Karoline

    Masse lykke til forresten! 🙂

  34. Ser en over her har nevnt det allerede, men hjemmefødsel er absolutt mitt beste tips også.
    Er doula og er altså med på fødsler, og hjemmefødsler er noe helt eget. Det er de desidert beste fødslene jeg er med på. The businesses of Being Born på youtube (samt More businesses of being born) er veldig gode dokumentarer.
    Hjemmefødsler er jo også beviselig tryggere enn sykehusfødsler her, mye lavere risiko for intervensjoner og komplikasjoner.
    https://www.nrk.no/urix/norsk-professor_-_-tryggere-a-fode-hjemme-1.12220935

    En del av det er også forberedelse, ser mange nevner at man ikke burde forberede seg fordi man ikke vet hvordan det går. Men det stemmer overhodet ikke med min erfaring. De som er best forberedt (selv ved sykehusfødsel) er de som har den beste fødselsopplevelsen. Man vet jo heller ikke hvordan det vil gå på eksamen, eller ved oppkjøring, men ingen sier at du ikke bør forberede deg av den grunn.
    Ina May Gaskin sin Guide To Childbirth og Susanna Heli sin Föda Utan Rädsla er kjempegode bøker.
    Så lenge man er klar over at ting kan oppstå så alt ikke nødvendigvis går slik man vil så er forberedelse veldig bra. Et fødebrev med ønsker er kjempefint, det er ikke alt man tenker over at man kan velge engang.
    Her har en jordmor skrevet et fint innlegg om det:
    http://jordmorkroken.blogspot.no/2014/02/8-ting-du-kan-takke-nei-til-pa-fdestuen.html?m=1

    En ting som ikke står i det innlegget er pitocin sprøyten mor får etter fødsel, den gies ikke rutinemessig ved foreks en hjemmefødsel, kun ved behov. Jeg takker alltid nei til den, siden den forstyrrer egen oxytocin produksjon, og oxytocin er en av de viktigste hormonene under og etter fødsel.

    Har selv født fire ganger, tre ganger helt naturlig uten noe som helst smertelindring, og et katastrofe keisersnitt. Jeg har raske, enkle fødsler. Som også er smertefrie. Jeg synes ikke det gjør vondt å føde. Det er veldig intenst, og kraftfullt, helt overveldende rått. Og jeg kjenner at det hodet kommer ut, man kjenner jo det, men det er samtidig så veldig lettende og befriende, jeg synes bare det er helt fantastisk og fascinerende. Jeg gleder meg til hver fødsel.
    Nest siste fødsel var 1.5 time og siste var 41 minutter. Sistnevnte var hjemme, og det var bare oss til stede siden det gikk så fort, men det var helt klart den beste fødselen.
    Jeg er enig i mange av punktene, pust, bevegelse, tyngdekraft, næring, vann, visualisering og støtte rundt deg.
    Jeg har hatt en fantastisk vannfødsel på 1.5 time, hvor vannet var himmelsk. Under den siste fødselen tenkte jeg at jeg skulle ønske jeg hadde vannet igjen, men satt på gym ballen og gynget og det var også veldig godt, før jeg stod på alle 4 i siste fase. Men 41 minutter er så raskt at jeg rakk ikke tenke noe særlig og det var bare fantastisk uansett.
    Men tyngdekraften og bevegelse er kjempefint å bruke, bare det å vugge på hoftene kan hjelpe.

    For meg har visualiseringen alltid hjulpet, ser for meg riene som bølger, de kommer, bygger seg opp, har en topp, og går ned igjen. Visualiserer at de åpner meg opp når de er på vei ned.
    Det er jo kjempeviktig å være «på lag» med kroppen, ikke stritte i mot riene eller motarbeide de. Men bare la de komme og embrace it.
    Åpen munn og kjeve, åpne hender. Spenner man seg i munn/kjeve område har det direkte link til lukkemusklatur i underliv. Og hender er også veldig lurt å ha åpne og avslappet. Le gjerne mellom rier.
    Pust er viktig, dype åndedrag. Hvis man føler for å vokalisere så gjør gjerne det, da det hjelper mange. Men det må være dype lyder, dype «mmmm» el. Ikke noe high pitch. De dype lydene hjelper bare til, mens blir man high pitch er det for anspent og jobber mot deg.

    Spis når man kan! Ofte orker man ikke helt i siste fase, men næring er fint gjennom fødsel dersom man klarer det. Honey sticks er kjempefint, fåes ikke her i Norge såvidt jeg vet, men kan enkelt bestilles.
    Drikke også, drikk når man kan, gjerne mellom hver rie. Gjerne noe med noe energi.

    Også er støttepersoner helt essensielt. Mange har gode partnere som er til stor hjelp. Og siden oxytocin er så viktig i fødsel er alt som får oxytocinet til å flyte bra, og der kommer partnere inn! Massasje, hudkontakt, klemming, berøring, stryking, kyssing, nipple stimulation osv. Dempet belysning. Rolig atmosfære. Man må føle seg trygg, ivaretatt, hørt og respektert.
    Doulaer er også kjempefint å bruke til foreks massasje, counter pressure, stillinger som hjelper, støtte osv. Samt hjelp til å være stemmen din hvis du ikke klarer og partner kan da fokusere på deg. Har selv hatt doula ved forrige fødsel, og det var supert! Skulle hatt det igjen denne gangen, men det rakk vi ikke.
    Doulaer reduserer risikoen for keisersnitt med 28%, reduserer risikoen for pitocin bruk med 31%, reduserer risikoen for medisinbruk med 9%, reduserer risikoen for at barnet må legges inn på nyfødt intensiv med 14% og reduserer risikoen for å være missfornøyd med fødselsopplevelsen med 34%. Samt øker sjansen for en spontan vaginal fødsel med 12%.
    http://evidencebasedbirth.com/the-evidence-for-doulas/

    Det aller viktigste er alikevel å stole på egen kropp! Vite at vi er skapt til dette, kroppen din og barnet ditt vet hva de skal gjøre. Lytt til kroppen og la den fortelle deg hva du skal gjøre. Hvilken stilling som føles best foreks. Ikke la noen andre bestemme hvilken stilling DU synes er best. Eller når du skal presse og ikke presse, ingen andre kjenner din kropp eller hva som skjer i den. I en naturlig, fysiologisk fødsel uten smertelindring vil man ofte oppleve Fetal Ejection Reflex som rett og slett er at kroppen din fører barnet ned og ut uten hjelp fra deg overhodet. Jeg har selv hatt det tre ganger. Jeg presser aldri barna ut, det gjør kroppen min helt selv. Det er absolutt det beste. Og det er ingen som kan overstyre den på noe vis. Det er utrolig kult.
    Ja, jeg kan skrive en novelle om dette temaet. Lykke til, alle som skal føde snart! Jeg er nesten missunelig selv om jeg gjorde det sist for under 2 uker siden.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *