Dette innlegget hadde jeg egentlig tenkt til å skrive i forbindelse med priskrigen på påskegodteri, men så eksploderte både sosiale medier og media rundt det samme temaet, så jeg valgte å la det ligge. Jeg synes tross alt at både påske og jul er de to høytidene hvor en del godteri faktisk hører hjemme, så vi trenger ikke moralistiske pekefingre når vi er midt i kosen 😉 Men det er lenge siden det siste påskeegget ble fortært, så nå synes jeg det er på tide å snakke litt om dette.
I Norge drives det en aktiv helsepolitikk, røykeloven og tobakksavgiften er gode eksempler på tiltak som har hatt en positiv effekt på folkehelsen. Myndighetene har også ført en aktiv helsepolitikk mot nordmenns kostholdsvaner, og studier viser at rådene totalt sett er gode og har en positiv effekt på helsen. Jeg er kanskje over snittet opptatt av kosthold og helse, så jeg lurer på hvor vellykket den aktive helsepolitikken innenfor kosthold egentlig er?
For en tid tilbake publiserte Folkehelseinstituttet en rapport som virkelig ikke ser bra ut for kostholdsvanene til Ola og Kari Nordmann: før røyket vi oss ihjel, men nå spiser vi oss ihjel. Usunt kosthold er den viktigste livsstilsfaktoren som bidrar til risiko for tap av leveår. Sykdommer som diabetes er nær firedoblet på verdensbasis de siste 35 årene, og i Norge anslås det at 4 prosent av befolkningen er diagnostisert med diabetes type 2. I tillegg kommer mørketall som i verste fall kan doble det virkelige antallet som har diabetes type 2. En av de viktigste risikofaktorene for å utvikle diabetes type 2 er overvekt, og da er det virkelig skremmende å lese at WHO ser på fedme blant barn som en av de største utfordringene i fremtiden. Fedme i ung alder er en sterk risikofaktor for overvekt eller fedme i voksen alder. WHO slår også fast at den største trusselen mot fremgang på dette feltet er mangelen på politiske tiltak og at myndigheter og andre aktører ikke tar ansvar, viser lederskap og gjennomfører de nødvendige tiltakene.
Det er mange tiltak som kan gjøres, men løsningen er ikke å finne i ett konkret tiltak: her må flere sektorer jobbe sammen mot et felles mål, noe WHO også påpeker. Selv forsøker jeg å ha et bevisst forhold til dette på bloggen ved å promotere et kosthold med mye frukt og grønnsaker, lite rødt kjøtt, mye fisk og lite sukker.
Sistnevnte er noe jeg ønsker å skrive litt om i dette innlegget, for selv om myndighetene aktivt jobber for å redusere inntaket av sukker i befolkningen, er det fortsatt tiltak som kan gjøres for at sukkerinntaket reduseres ytterligere.
Det skal sies at sukkerinntaket har gått drastisk ned de siste 15 årene, og den siste store NORKOST-undersøkelsen viste at de som er mellom 18 og 79 år i snitt ligger under de anbefalte 10 energiprosentene fra tilsatt sukker. Men undersøkelsen viser også at så mange som 25 prosent ligger OVER det anbefalte inntaket. Det er MANGE, spesielt når vi tar i betraktning at undersøkelsen ikke tar for seg dem under 18 år, hvor vi fra tidligere undersøkelser vet at inntaket fra sukker i snitt kan være så mye som det dobbelte, dvs. 17-18 energiprosent. I store deler av befolkningen er altså sukkerinntaket altfor høyt, men hvilke negative effekter har dette på helsen vår?
tannhelse: WHO konkluderte med at det er overbevisende dokumentasjon for at et hyppig og høyt inntak av sukker bidrar til karies. Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderte med at sammenhengen er godt dokumentert.
overvekt og fedme: World Cancer Research Fund konkluderte i 2007 med at det er sannsynlig dokumentert at et høyt inntak av blant annet sukkerholdige drikker og juice bidrar til vektøkning, overvekt og fedme.
diabetes type 2: American Diabetes Association og European Association for the Study of Diabetes har konkludert med at det er en mulig sammenheng mellom inntak av sukker og type 2 diabetes.
Kilde: Nasjonalt råd for Ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer.
Sukker er altså satt i sammenheng med en rekke negative helseeffekter, og har ingen nytteverdi med tanke på helse. Det gjøres mye fra offisielt hold for å redusere inntaket av sukker hos de gruppene som spiser for mye, og Lars-Kristian har blant annet vært med rundt på skoler i Telemark hvor han sammen med Ernæringsfysiologer fra kommunen har snakket med unge skoleelever om viktigheten av sunt kosthold og lavt inntak av sukker. Men det kan gjøres mer ved å føre en bevisst avgiftspolitikk, som det gjøres med f.eks tobakk.
Visste du at vi i Norge har to skatter som rammer sukker? Vi har sukkeravgiften som rammer sukker, sirup og sukkeroppløsninger, og så har vi sjokolade- og sukkervareavgiften som rammer sjokolade, drops, tyggis, brus, osv. Det interessante med disse avgiftene er at ingen av dem er helsemessig begrunnet, men fiskalt begrunnet: noe som betyr at det er avgifter kun ment for å genere inntekt til staten, slik som f.eks. merverdiavgiften. Dette gjør utslag ved at produkter som faktisk ikke inneholder sukker, beskattes på samme måte som lignende produkter med sukker. Kjøper du lettbrus betaler du like mye i skatter og avgifter som om du kjøper brus med sukker. Det gjør seg også gjeldende ved at produkter med høyt innhold av sukker ikke får noe i avgift. Bransjen vet å utnytte dette, noe som resulterer i en rekke merkelige eksempler på hvor dumt disse avgiftene rammer. Se bare her:
1. marsipangris får avgift fordi den er formet som en figur, mens marsipanpølse IKKE får avgift fordi den ikke er formet som en figur, til tross for at marsipanpølsen inneholder 29 prosent mer sukker enn marsipangrisen.
2. sjokoladen Snickers får avgift fordi det er sjokolade, mens iskremen Snickers ikke får avgift fordi is er fritatt denne avgiften – til tross for at isen faktisk inneholder 33 prosent sukker.
3. Freia melkesjokoladekjeks som inneholder 56 gram sukker per 100 gram får IKKE avgift fordi den inneholder mindre enn 50 prosent sjokolade og sjokoladen er i biter, ikke overtrukket.
uten avgift / med avgift
Dette er jo helt fjernt, og jeg kunne fortsatt lenge med eksempler på hvor lite egnet denne avgiften er for å få folk til å velge bort matvarer med sukker.
Vi vet at inntaket av salt er for høyt i befolkningen og at en reduksjon vil ha stor effekt på folkehelsen. Her har staten tatt skikkelig tak og dannet et saltpartnerskap med matvare- og dagligvarebransjen hvor målet er en kraftig reduksjon i inntaket av salt. Hvorfor ikke gjør noe lignende med tilsatt sukker? Et fornuftig sted å begynne er en total reform på beskatningen av sukker og sjokolade, som faktisk påvirker folk til å velge bort produkter med mye sukker. For det har faktisk effekt: en samleanalyse viste at man kan redusere inntaket av sukret brus med opp til 24 prosent om prisene øker med 10 prosent. Hva om det samtidig ble kuttet i avgiften på sukkerfri brus også? I stedet for at butikkene har priskrig på sukkertøy, kunne et «sukkerpartnerskap» motvirket alt dette og dermed forhindret at vi kjøpte dobbelt så mye godteri i år som i fjor.
Å nei, ikke mer avgifter, tenker sikkert du. Vi har nok avgifter i Norge. Og ja, det er godt mulig at vi har mange avgifter i Norge, men det er det som får en velferdsstat til å gå rundt. Det er uansett ikke sikkert at dette behøver å bety mer avgifter. Det beste hadde vært om økte avgfiter på sukkervarer ble etterfulgt av lavere avgifter på sunne alternativer. Vi vet at sukker har negativ effekt på helsen vår, så hvorfor skal ikke de som velger å kjøpe mye av nettopp sukker, også betale for de økte helseutgiftene som vil komme dersom befolkningen har et høyt inntak av dette?
Preach girl! Preach! Med dette innlegget viser du hvorfor den offentlige debatten og samtalen trenger din stemme. Til tross for at du sannsynligvis har en en del middelaldrende lesere vil jeg også tro at en stor andel av dine lesere er ungdom og unge voksne som lett lar seg påvirke av kjøpepress, trender og reklameplakater og mindre av tinge fagartikler fra WHO og Folkehelseinstituttet. Med dette innlegget befester du din posisjon og bruker din påvirkningskraft på best tenkelige vis – du når ut til en gruppe som i utgangspunktet er «skjermet» for denne debatten. Du engasjerer og tar opp et tema som det er nødvendig at blir tatt opp – det at bloggen din har et fokus på trening og et sunt kosthold gir deg også veldig mye kredibilitet i denne saken og motiverer på et annet plan enn hva en artikkel i VG eller Dagbladet ville gjort.
Jeg gir deg en enorm tommel opp og veldig mange klapp på skulderen for dette innlegget – heia deg og hurra for at du tørr å ytre deg og for at du tørr å ta et standpunkt! 🙂
– Knut Laurits
Tusen takk, det var hyggelig å høre 🙂
Helt enig! Utviklingen er skremmende, og en eventuell beskatning vil være positiv for andre utgiftsposter i statsregnskapet som at folk er så overvektige at de ikke klarer å jobbe osv. Jeg tenker at ettersom en stor del av befolkningen ikke evner å begrense seg/ ikke skjønner eller vet sitt eget beste må noe gjøres for å hjelpe dem med å ta riktige valg, som for eksempel at sukker blir dyrere.
Helt enig, Oda 🙂
Bra innlegg i folkehelsedebatten! Vil imidlertid påpeke at sukkerfri brus ikke nødvendigvis er et bedre alternativ da disse ofte inneholder andre søtningsstoffer som eksempelvis stevia, som også kan være skadelig i store doser for blant annet nyrene. Kombinert med mange andre produkter som i dag er tilsatt kunstig søtning/sukkeralkoholer kan man risikere å komme opp i ganske store mengder her også, uten selv å være klar over det. Når det kommer til kaloriinnhold er det jo ganske tydelig at sukkerfribrus er bedre. Så jeg tenker at disse kan behandles på lik linje når det kommer til avgifter, da ingen av de er spesielt gode for helsa på generell basis – brus er fortsatt brus. Kullsyra er heller ikke bra for tennene. Poenget rundt de andre matvaretypene er helt korrekt, og det bør være lik avgift og ikke så tilfeldig som det er per dags dato 🙂
Sukkerfri brus er som regel søtet med aspartam, ikke Stevia. De produktene som er søtet med Stevia er som regel et kombinasjonsprodukt hvor det er brukt både Stevia og sukker, fordi de som drikker mye fort kan komme over grensen som er satt for inntak av Stevia. Det er gjennomført flere studier som ser på effekten Stevia har på blant annet nyrene, uten at man har klart å finne noen negative effekter selv ved ekstremt høye doser over lengre perioder.
Når det gjelder aspartam så er det det mest studerte tilsetnigsstoffet vi har, og det finnes ikke noe grunnlag for å påstå at det er skadelig innenfor de grensene som er satt.
Når det gjelder tannhelse, så er sukkerfri brus et bedre alternativ enn sukkerbrus mtp. karies, som i hovedsak forårsakes av sukker. Syreskader derimot er like aktuelt når det gjelder sukkerfri vs sukret brus.
Ja sukkerfri brus er et noe bedre alternativ (vann er derimot det beste alternativet), men det er ikke smart å legge det fram som et alternativ til sukkerholdig brus, nettopp på grunn av syreskader.
Det er mye vanskeligere å reparer syreskader en kariesskader, ikke bare rent teknisk, men også økonomisk er det dyrere å reparere syreskader.
Utrolig mange tror sukkerfri brus ikke er skadelig og drikker dermed mer av dette en de kanskje ville gjort med sukkerholdig brus – som de vet er skadelig, så å legge fram det som et alternativ er ikke særlig gunstig uansett hvor mye man gjerne skulle ønske alt som er sukkerfritt er bedre.
Nå handler helseperspektivet om mer enn bare tannhelse, men for å fokusere på akkurat tannhelse så vet du mye mer om helseeffekten på akkurat det området enn det jeg gjør 🙂
Men ut i fra overvekt, diabetes, kreft, hjerte- karsykdom osv. så er lettbrus med kunstig søtning et langt bedre valg enn brus med vanlig sukker 🙂
Deilig å lese at du holder tunga rett i munnen når det gjelder Stevia og aspartam! Det er så mye feilinformasjon og skremme»fakta» ute og går om dette. Takk for bra kommentar!
Hehe 😀 Det er mange som bommer her, Jabbadabbadu 😉
«I 1974 ble aspartam godkjent av FDA (Food and Drug Administration) for bruk som sukkererstatning og i tørre matvarer som tyggegummi. Først var det ikke tillatt å bruke aspartam for baking, matlaging eller i karboniserte drikkevarer. Senere ble det også godkjent til tross for faktumet at FDA forskere oppdaget at det kan oppstå negative bivirkninger, som genetiske skader, ved bruk av aspartam.»
Det er ALT for tidlig å påstå at det ikke er farlig eller ingen grunn til å tro at det kan være skadelig. Du burde være klar over at forskningsresultater blir utelatt og forandret på, man skal ikke stole blindt på det. Du burde lese «Matrevolusjonen».
Kristine: Aspartam er kanskje det tilsetningsstoffet som er best studert av alle de som er godkjent for bruk, og det er svært lite grunnlag for å tvile på at det er helt trygt innenfor den mengden som brukes i dag. Aspartam brytes ned i tarmen til to aminosyrer som er helt vanlige og som finnes i langt større mengder i f.eks fisk og kjøtt.
https://www.efsa.europa.eu/en/press/news/131210
Jeg er helt enig i at Det meste av informasjonen som finnes lett tilgjengelig sier at Aspertam ikke er skadelig innen for gitte rammer. Men det er nå kunstig og vi har ikke sett virkningen på kroppen over tid. Så selv om du mener det er det søt søtningsstoffet som er mest studert betyr ikke det at det er uten negativ bivirkninger over tid. Det finnes det som sagt ikke dokumentasjon for og skulle du ha det hadde jeg vært kjempe glad om du kunne legge ut lenke. Legg også gjerne ut lenger til gode forskningsartikler som viser at det ikke er skadelig også.
At det er kunstig er ikke et argument, Emilie. Appeal to nature er en logisk tankefeil, og om noe er kunstig eller naturlig sier ingenting om det er bra eller dårlig for oss.
https://en.wikipedia.org/wiki/Appeal_to_nature
Vi vet godt hvordan aspartam virker over lang tid, da det har vært i bruk over mange år og består av tre helt naturlige komponenter som finnes i en lang rekke andre matvarer uten at noen hever et øyebryn. Vi kjenner godt til hvordan det metaboliseres, noe som også viser at det er trygt innenfor ADI. Om aspartam er skadelig innenfor ADI må også frukt, kjøtt og fisk opp til vurdering, ettersom man finner phenylalanin, aspartat og metanol også i disse produktene, og da i langt større mengder enn i kunstig søtet drikke.
https://www.efsa.europa.eu/en/press/news/131210
Hvor lenge har Aspertam blitt brukt som søtningsmiddel i den grad det benyttes i dag? Siden du vet hvordan det virker over lang tid?
Logisktankefeil?? Siden det ikke er naturlig har vi ikke spist det over generasjoner og kan derfor ikke se langtidseffekter. Dette var nok en stråmann fra din side.
lDet er ingen stråmann, Emilie. Å appellere til at noe er naturlig, eventuelt unaturlig (kunstig), for så å basere seg på det for å avgjøre om det er sunt eller ikke sunt er en logisk tankefeil og ikke et argument i seg selv. Mat er kjemi, og hvordan kroppen vår behandler maten vi spiser er også kjemi, og kjemi bryr seg ikke om det er naturlig eller ikke. Mye av det giftigste vi har er å finne i naturen.
«Nature is not an entity, it has no intentions, and it doesn’t give a flying crap whether you live or die. »
«Nature is not a generous being with your best interest at heart. It is a bloody and violent slaughterhouse that is full of parasites, predators, diseases, disasters, toxic chemicals like cyanide and arsenic, etc.»
«Unless you live in a cave or crude makeshift shelter, don’t wear clothing, eat only wild animals and plants, etc. you don’t get to argue that “nature knows best” because you clearly don’t actually think that it does.»
Dette og mer til i denne glimrende artikkelen: https://thelogicofscience.com/2016/04/12/dying-the-way-that-nature-intended-appeal-to-nature-fallacies/
Vi kjenner til hvordan aspartam metaboliseres, og hva det består av. Derfor kan man med stor sikkerhet slå fast at det er trygt. Det tas opp i kroppen som tre helt naturlige komponenter som finnes i en rekke andre matvarer.
Jo det er en stråmann for jeg har aldri hevdet at det er usunt fordi det er kunstig. Jeg skriver at vi ikke vet virkningen på kroppen over tid, nettopp fordi vi ikke har vært «utsatt » for stoffet over tid.
Men tannlegeregninga betaler vi jo strengt tatt selv. Det skal veldig, veldig store mengder aspartam til for at det er skadelig.
Fantastisk innlegg Caroline. Dette er så utruleg viktig!!!
Eg er så enig med deg i at her burde vore så mange reguleringar når det gjeld det farlige og sterk vanedannande sukkeret. Sukker som gjer oss overvektige og deprimerte, får hjernen til å spinne og hukommelsen til å svikte, i tillegg til alle sjukdommer som kjem med åra. En veldig ond sirkel som er blitt heilt normal for folk flest (ja faktisk) i dag. 80 % av helsa ligg i kostholdet, så det er klart at her må det gjerast eit kjempeløft. Også av leger meiner eg, som bør bli mykje flinkare til å sette kostholdet i sammenheng med sjukdommen, og forskrive mosjon og kostendringar, heller enn alskens medisiner.
Einaste eg skulle ønske var at du ikkje foreslo lavere avgift på lettbrus, for sjølv om lettbrus ikkje inneheld sukker, så viser fleire undersøkelser at lettbrus ikkje er det spor bedre for helsa enn vanlig brus.
Tusen takk. så hyggelig å høre det 🙂
Jeg synes mange overdriver denne vanedannende og avhengighetsskapende effekten sukker visstnok skal ha. At det kan være vanskelig å kutte ned på inntaket for noen, og at man kan ha et visst søtsug er nok helt sant, men parallellene med blant annet narkotika som enkelte drar er sterkt overdrevet.
Når det gjelder lettbrus så viser årevis med forskning at det er et langt bedre alternativ enn brus med sukker. Observasjonelle studier viser ofte at det er en sammenheng mellom lettbrus og blant annet overvekt, men når dette studeres under kontrollerte forhold i studier av langt høyere kvalitet så viser det seg at effekten er motsatt.
Parallellen til narkotika er knyttet til den like stimuleringen det har av belønningssystemet i hjernen. Forsøk på rotter har også vist at de foretrekker sukkervann fremfor kokain når de blir stilt ovenfor valget. Enig at det er litt søkt, pga alle de andre områdene i hjernen som også blir stimulert av narkotika. Hvis man ser tiden det tar å fysiologisk «avruse» seg på feks heroin og sukker så er det for begge ca 1 uke. For herion er det derimot mange psykologiske faktorer som også innvirker på dette. Men med tanke på konsekvensene av de to er jeg enig i at det er søkt å sammenligne de. Det det kan fortelle oss er vel mer at sukker har en kraftig innvirkning på biokjemien i hjernen som gjør at vi lett kan stappe innpå med mer hvis vi lar lysten som kommer av biokjemien avgjøre heller enn fornuften.
Det er mange ting som påvirker hjernens belønningssystem, ikke bare sukker. Denne artikkelen her gir et godt innblikk i mekanismene: https://www.friskogfunksjonell.no/sukkeravhengighet/
Denne teksten var unødvendig komplisert skrevet og med veldig få punktum som gjør teksten vanskelig å lese. Dette likner ikke deg?
Herregud, tenk å henge seg opp i detaljer. Lytt heller til det budskapet hun har å si. Ikke hvordan hun pleier eller pleide å skrive punktum ofte eller ikke!!!
Jeg syns dette var veldig enkelt og lett å forstå. Hun forklarer alt sammen som gjør at en hver person klarer å skjønne budskapet hennes. Helt uenig i det du skriver Astrid.
Den siste setningen der
Bra! Endelig en blogger som viser til korrekte kilder for sine uttalelser rundt kosthold og helse!
Jeg må si at eksemplene du kom med ang avgifter høres helt absurd ut, spesielt den med marsipangrisen vs marsipanpinne..
Stå på, flere av slike innlegg!
Jeg skal ha eksamen i folkehelse om kun et par uker og vet hvor gjeldende dette temaet er. Et godt innlegg som viser til situasjoner vi alle kan gjenkjenne oss i, mer av dette! 😀
Så utrolig viktig poeng, veldig bra innlegg – flere av disse, det er interessant å lese 🙂
JA JA JA JA JA! Herregud dette er så viktig og jeg ER SÅ ENIG! *applaus*. Ikke nok med at det er nullnadaniks helsegevinster på å spise sukker, det er jo også påvist at det er mer avhengighetsskapende enn kokain, og da tenker jeg at det er noe grunnleggende feil med å selge dette til billigst mulig penge.
Har du lest boken «matrevolusjonen» av Andreas Eenfeldt? Utrolig interessant bok som blant annet tar for seg hva sukker har gjort og medvirket til rundt om i verden. Vi trenger billigere frukt og grønt og vann, og dyrere sukkerholdige produkter NÅ!
Tusen takk 🙂
Jeg kjenner ikke til noen studier som viser at det er mer avhengighetsskapende enn kokain :/ Det høres lite sansynlig ut.
Men jeg er enig med deg i at vi trenger billigere frukt og grønt sammenlignet med usunne matvarer med blant annet sukker.
Studier og studier, men ble forsket på det for noen år siden hvert fall: https://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/sukker-verre-enn-kokain/a/155129/ .
Og i det hele tatt, at sukker gir samme «rus» som både nikotin, alkohol og diverse narkotiske stoffer (påvist flere ganger) er bekymringsverdig nok!
Her er en god artikkel på temaet. Narkotika og sukker er to helt forskjellige ting, og de bør ikke sette i samme bås :/
https://www.friskogfunksjonell.no/sukkeravhengighet/
» A junk food addiction is a lot more like a drug addiction than researchers previously thought. They now claim sugar is eight times more addictive than cocaine.
Dr. Nicole Avena of the Icahn School of Medicine at Mount Sinai tells The Huffington Post that pizza is the most addictive food by far due to the hidden sugar you’ll find in just once slice. The tomato sauce on the pizza, for example, can have more sugar than a few Oreos.
Other extremely addictive foods are chips, cookies and ice cream.
Cucumbers are the least addictive food, followed by carrots and beans.
Dr. Avena found behaviors and attitudes toward some foods closely mirror addiction patterns. The most addictive foods are the ones which are high on the glycemic index.
«Several studies really do suggest that highly-palatable, highly-processed foods can produce behaviors and changes in the brain that one would use to diagnose an addiction, like drugs and alcohol,» Avena says. »
(Kilde: ABC13)
Her må det skilles mellom et SKAPT BEHOV (sukker) og AVHENGIGHET (kokain).
Det kan enklest forklares med at det skal ca. 10 dager til for å «avvikle» behovet kroppen skaper for å få sukker. 10 dager uten kokain er ikke samme greie, påenmåte…. 🙂
Det er en klisjésammenligning som tas ut av proporsjoner. Bør bare la det ligge, spør du meg.
Hilde
Helt enig med deg og for meg som ikke sitter på alt av denne gode kunnskapen, så er det ett flott «Aha» innlegg! Vil gjerne ha flere av disse, virker som du virkelig brenner for dette, som der igjen resulterer i kvalitetsinnlegg! Stå på, jeg heier på deg! Gjort det siden du startet på bloggformen «blogg.no»! 😀
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Chatrine 🙂
Dear Caroline, the olive of the jacket suits you so well!
xx from Bavaria/Germany, Rena
http://www.dressedwithsoul.com
Thanks Rena 😀
Yes! Takk for en god og nyansert «artikkel»! Er helt enig med deg! SÅ bra at du som har så mye påvirkning på mange mennesker i Norge skriver kunnskapsbasert om dette tema. Hilsen en som studerer ernæring og folkehelse 🙂
Tusen takk for tilbakemeldingen 🙂
Hei Caroline!
Jeg jobber som lege og må si at dette var veldig bra skrevet. Det er et enormt viktig tema du tar opp. Flott at du setter søkelys på sukker (og salt) inntak uten å moralisere, og at du har forslag til gode tiltak. Det er ingen tvil om at helsemyndighetene i Norge må ta tak i dette for å forebygge sykdom og bedre folkehelsen.
Veldig enig i det du skriver ! 🙂
Bra du tar opp dette temaet.Hvilke tiltak som gjøres i politikken for folkehelsen bør virkelig konkretiseres, for å oppnå et bedre helsefremmende og forebyggende arbeid på nasjonalt og lokalt nivå, slik at vi sikrer en bedre folkehelse generelt i fremtiden. Det som er interessant å diskutere i tillegg til kosthold, er aktivitetsnivået til nordmenn. Vi sitter mer på rumpa enn noen sinne, og har derfor for mye kalorier som kroppen ikke får nytte av. Bruk av mettet fett og sukker har faktisk blitt redusert siden besteforeldregenerasjonen, men det har definitivt også aktivitetsnivået vårt.
Helsedirektoratets «dine 30» er en god anbefaling for Ola Nordmann, men allikevel er det under 50% av Nordmenn som oppfyller denne anbefalingen – det er skummelt for folkehelsa!
Fortsett den gode jobben med å diskutere folkehelse 🙂
Hilsen en straks ferdig utdannet og engasjert folkehelsestudent:)
I England har de innført ren sukkerskatt, jo mer sukker, jo mer skatt. Noe vi virkelig skulle hatt i Norge når man ser hva som skjer med folkehelsa vår. Vi topper listene over livstilsykdommer, og det viser seg også at matintoleranser, ADHD, migrene etc som mange barn plages med, kan komme av den usunne maten vi spiser. Flott sak å skrive om Caroline, helt enig med deg! 🙂 Ha en fin dag videre 🙂
Jeg er helt enig! Det er selvsagt at terskelen for å kjøpe blir mye høyere jo dyrere det er. Det kan man jo bare se på priskrigen fra påsken av. Jeg merker jo selv at jeg kjøper mindre godteri – kun fordi det er dyrt, og om jeg først kjøper, så kjøper jeg en ting i stedet for flere som jeg kanskje hadde gjort om det var billigere.
Dessuten, godteri og sukker er ikke bra for oss i store mengder, så jeg hadde heller sett at dette ble dyrere og at sunnere ting som rene råvarer, frukt og grønt ble billigere.
Helt enig, Karo 🙂
«Fordelen» med å ha en 6åring med diabetes 1 er at man blir veldig bevisst sitt eget sukkerinntak og ikke bare hans. Bakdelen er at vi henger så vanvittig langt etter andre land i forhold til sukkerfrie/reduserte produkter. Godt vi bor nærme grensen for svenskene ligger milevis forran oss. Ikke bare i å redusere sukkeret men også økologisk. Visste du at vi får i oss vanvittig mye giftstoffer fra maten vi spiser?og at de stadig vekk øker grensen for hvor mye gift bonden får lov til å spraye på maten vår?visste du at all den giften vi har fått i oss gjennom årenes løp kan være grunnen til at flere barn får autoimune sykdommer enn før? (Slik som diabetes) hvis du skal fronte noe ikke så mange andre gjør enda, så front økologisk mat!jeg tror ikke folk er klar over hvor mye gift de faktisk har i kroppen sin!man trenger jo ikke å bytte ut alt med en gang, vi har gradvis byttet ut mer og mer av basisvarene våre med økologisk i tillegg til grønnsaker osv. I påsken hadde mange butikker priskrig på økologiske gulerøtter og INGEN skrev om det. DET hadde jo vært noe å skrive om. Kom igjen.
Det er godt man kan se det positive i det 😉
Det er viktig å huske at grensene økes fordi vi får mer kunnskap om disse sprøytemidlene og hvordan de påvirker helsa. Det er ikke sånn at de økes bare fordi bonden skal få spraye mer 🙂 Jeg har frontet litt økologisk, men sånn forskningsmessig så er det ikke spesielt godt grunnlag for å anbefale økologisk fremfor konvensjonelt. Det varierer veldig fra produkt til produkt, og ut i fra hva jeg vet så er kanskje gevinsten størst i produksjonen av egg og kylling.
Her vil jeg også anbefale Carolines lesere å ta en titt på oversikten over gjennomsnittlig antibiotikabruk i landbruket hvor Norge ligger desidert lavest i verden med et snitt på 3,7 mg pr kg kjøtt. Sverige til sammenlikning bruker i snitt 12,6 mg/kg, altså nesten fire ganger så mye, mens snittet i feks Danmark er hele 44,9mg/kg, Europa 122 mg/kg, USA 250 mg/kg osv… Norsk landbruk etterlever generelt helt andre standarder enn andre land og den norske bonden jobber hver dag for å levere ren mat i verdensklasse. Ingen norske bønder bruker mer enn ytterst nødvendige mengder av antibiotika og sprøytemidler for at dyr og planter skal holde seg friske og kunne bli til ren, norsk mat. Det finnes, som du sier Caroline, svært få bevis for at økologisk mat skal ha noen mer positive helsemessige effekter enn konvensjonelt dyrket norsk mat 😉
Helt enig, Kristine 🙂
Jeg er ikke helt enig i alt i innlegget ditt, fordi hva som er sunt for en ikke nødvendigvis er sunt for andre. Jeg står selv i en situasjon hvor jeg veldig gjerne skulle levd på fiber og grønnsaker fordi det smaker godt og er godt for helsa. Men det er ikke godt for kroppen min da jeg rett og slett blir syk av det, og på lengre sikt veldig syk og farlig for helsa.
Men uansett, jeg er unntaket, og blander meg derfor ikke inn i slike diskusjoner. Men der jeg er HELT enig er i forhold til tilsatt sukker i maten på lik linje med tilsatt salt. Vi som befolkning har blitt vant til alt for salt mat, og at det meste må smake søtt for å være godt. Så utrolig mye mat er tilsatt sukker helt unødvendig og dermed ofte skjult slik at man ikke alltid er klar over hvor mye sukker man får i seg. Et eksempel er brød. Jeg jobbet i en barnehage som bakte fantastisk gode brød selv. En dag ble det av ulike grunner kjøpt inn ferdig brød fra butikken, 75% grovt i følge brød-skalaen. De minste barna kastet fra seg brødskiven, ville ikke spise, og noen av de var enige i at de ikke ville ha bolle! Brødet var altså så søtt i forhold til hva de var vant med at de ikke syntes det var godt. Så hvorfor i alle dager trengs det sukker i brødene?
Også må jeg til slutt takke deg for at du via bloggen viser frem et fornuftig sunt kosthold. At snop hører med til påskekosen, samtidig som man kan være bevisst på hva man får i seg ellers! Sånt liker vi 😉
Hva som er sunt er selvsagt forskjellig fra person til person, men på generelt nivå kan man sette enkelte grunnprinsipp 🙂 Sukker er neppe sunt for noen, selv om f.eks idrettsutøvere kan ha godt av det i enkelte situasjoner.
Så bra at dere baker brød selv, det gjør de i barnehagen til Nelia også 🙂 Det er sukker i flere produkter enn man skulle tro :/
Supert innlegg, liker at du setter fokus på dette på en så saklig og oversiktelig måte!
Ha en fortsatt fin dag 🙂
Tusen takk, hyggelig at du synes det 🙂
Ha en fortsatt fin dag du også <3
Greit nok, men jeg lurer på hvorfor ikke Lars Kristian kan skrive under sit eget navn?
Det er jeg som har skrevet innlegget, men Lars-Kristian har selvsagt hjulpet meg med kilder og tolkning av disse 🙂
Et forslag: Når dere lager innlegg sammen så kan dere jo signere innlegget begge to, sånn at det kommer tydelig fram at ikke alle formuleringer/meninger/perspektiver/tolkninger er dine. Du legger det jo frem som en selvfølgelighet at Lars-Kristian har måttet hjelpe deg med det som utgjør substansen i artikkelen, så hvorfor ikke bare signere det med begges navn?
Mange blogger har jo gjesteinnlegg, og mange artikler har flere forfattere, og da er det veldig ryddig å gjøre det tydelig for leseren hvem som står bak artikkelen. Noen av formuleringene og poengene kan kanskje virke litt «typisk Lars-Kristian» (sier ikke at de ER det). Så hvis det er sånn at han har hjulpet deg med annet enn korrektur, så er min personlige mening at hans navn også bør stå som medforfatter. Mulig jeg er sær, og det er bare et vennlig forslag.
Uansett: Flott at du tar opp dette temaet, og innlegget har mange gode poeng! Er ikke alltid så lett å skrive slike artikler på en sånn måte at de passer inn på denne type blogg.
Nå har vi ikke skrevet innlegget sammen :/ Jeg har skrevet teksten, og Lars-Kristian har gitt meg referanser med stikkord og sammendrag av disse. Tolkningene fra disse kildene er helt å tråd med hva som står i rapportene, så det er jo like mye forskernes tolkning som Lars-Kristian sin.
Men takk for tilbakemeldingen, jeg skal ta det i betraktning neste gang 🙂
For et fantastisk innlegg! Så viktig at du tar det opp, da det er mange som tror at alle «må» ha sukker. Folk generelt er ikke klar over at hvitt raffinert sukker er noe vi ikke har behov for, og alle helseproblemene dette medfører. Bra jobba Caroline!
Klem 🙂
Caroline, endelig sier noen det på en fornuftig og ordentlig måte! Vi ble veldig bevisst på sukker når vi fikk barn for ett år siden, ettersom vi vil at han skal få riktig næring. Og da må man jo starte med seg selv som forelder:) Han får mariekjeks i ny og ne, og han får litt saft, men en gutt på ett år trenger ikke sjokolade på lørdag og slikt. Det får han smake litt av hos besteforeldre, og det har vi tenkt er greit. Det viktigste er vanene man har hjemmefra, og de tar man forhåpentligvis med seg videre i livet:)
Mange gode poeng her, og en ryddig og fin tekst som er en fryd å lese!
Stå på videre, Caroline. Du imponerer meg stadig<3
Klem fra Rygge
Tusen takk for fin tilbakemelding, Sarah 😀 Og jeg er helt enig med deg, og det høres ut som dere har en fornuftig tilnærming til dette 🙂
Klem <3
Veldig bra innlegg, Caroline, det er så forfriskende at bloggere tar del i slike viktige debatter!
Her vil jeg benytte sjansen og anbefale en dokumentar om akkurat sukkers effekter på kroppen. Den heter «Sockerfilmen» og kan spilles av gratis på svtplay.se. Ikke bare får den øynene opp for effektene sukker har på kroppen, men det belyser også hvor mye av vårt daglige inntak sukker som faktisk kommer fra vanlige, «sunne» matvarer som frokostblanding, yoghurt og fruktjuice. Den er også veldig humoristisk, så det blir ikke bare skremselspropaganda!
Tusen takk for tipset, Anja! 🙂
Great 🙂 I love every post 🙂
https://iniafashionblog.de/
https://iniafashionblog.de/
https://iniafashionblog.de/
Herlig å lese!!!!! 😀 SÅ sant! Og jeg lærte mye nytt og viktig som virkelig burde settes fokus på! Tommel opp Caroline <3
Bra belysning av et viktig tema! 🙂
Fantastisk at du tar opp dette temaet, Caroline! Er helt enig med deg i det meste du nevner ovenfor. Ironisk nok, og som du også er innpå, er at aldri har vi vært mer beviste på hva vi spiser/opptatt av trening, men alikevel har vi aldri hatt så høye målinger blandt befolkningen når det gjelder både diabetes og overvekt. Det er så fryktelig trist! For min del begynte jeg med små tiltak i hverdagen for å blir bedre på nettopp dette; i korporerer mer frukt og grønt i kosten, drikker for det meste vann, bedriver fysisk aktivitet 3-4 dager i uken og prøver å spise ren mat laget bra bunnen av med gode råvarer, oljer og krydder. Vil forså gjerne nevne at du er en inspirasjon i hverdagen min pg det takker jeg deg virkelig for! 🙂
Viktig tema, man kan jo spørre seg hvorfor dette ikke er blitt tatt tak i for lenge siden. Desverre så er «sukkerindustrien» stor og mektig og det skal vel litt til for å tvinge den i kne. Leste litt om hvorfor det har tatt så lang tid å få Stevia godkjent for bruk her i landet…. vi ligger laaangt etter mange andre land når det gjelder dette.
Hei! Jeg vil bare påpeke at irritabel tarm også er en folkesykdom, og mange produkter med sukkererstatninger (sorbitol, xylotol, inulin, etc.) vil for disse personene være vel skadelige for helsa i form av for eksempel magekramper og diare. Det beste er å erstatte sukkervarer med rene, naturlige matvarer.
Det har du helt rett i, og jeg sliter en del med dette selv :/
Men jeg skjønner ikke hvorfor du har bare tatt med bilder av godteri? Alle vet jo at verken sjokolade eller kjeks er sunt, men det som er verst er at selve MATEN vi kjøper inneholder sukker. Viste du at «skivet laks fra fiskemannen» er tilsatt sukker? Laks som skal være så naturilg og sunt blir tilsatt sukker. Også «Stabburet MAKRELL I TOMAT» inneholder sukker. Og hvem har vel ikke gitt barna sine den som pålegg?
Syntest innlegget kunne handlet mer om hvor mye sukker som er i hverdags maten istede for sjokolade og is for det er jo noe vi alle VET at inneholder sukker 🙂
Hensikten med innlegget er ikke å vise hva som er sunt og hva som ikke er sunt, men å fremme et forslag om en ny sukkerskatt og samtidig påpeke hvor dårlig den gjeldende sukkerskatten fungerer 🙂
Jeg er enig med deg i at mange vanlige matvarer inneholder mye «skjult sukker», men makrell i tomat er ikke en av de. Det er så lite som 0,7 prosent sukker, og det er et veldig sunt pålegg til tross for dette 🙂
Men hvis vi skal ha mer sukker skatt vil ikke da alle matvarene med sukker også øke i pris siden disse er tilsatt sukker?
En stor boks med makrell i tomat inneholder 4,93 gr sukker og det er vel pga tomatsausen, men jeg syntest at det fortsatt var litt mye. Jeg har begynt og prøve og se på ingrediensene til mye av det jeg kjøper og det er helt vanvittig hvor mye mat det er sukker i. Til og med bacon postei fra mils har jo sukker 🙁
Haha man får begynne og ha høner i hagen og en gris i garasjen så kan man produsere maten sin selv 😛
4,93 gram sukkerarter, ikke tilsatt sukker 🙂 Dette er som du skriver mono- og disakkarider fra tomater.
Nå har jeg ingen detaljplan på hvordan dette i beste fall kan løses, men om det skal gjelde alle produkter med tilsatt sukker, så vil jo avgiften bli ganske lav om produktet kun er tilsatt 0,7 prosent sukker 🙂
Ja ja ja JA JA!! Åh, Caroline. Brains. Gnistrende godt og deilig frigjørende, opplysende og skremmende. Dette var journalistikk. Takk!
Tusen takk 😀
Dette er en viktig sak, så flott at du tar dette opp på bloggen! Du har også mange viktige poeng som jeg er helt enig i. Bladet Foreldre og Barn har i den nyeste utgaven en artikkel som omhandler hvor mye sukker og salt som er tilsatt i vanlige dagligvarer. Det var skremmende lesning! Vi får i oss mye mer sukker enn vi er klar over, bare gjennom vanlig mat.
Det eneste jeg ikke er helt enig i, er det at man skal få flere til å drikke sukkerfri brus gjennom å øke prisen på brus med sukker. Jeg er litt skeptisk til stort inntak av kunstig søtstoff. Jeg kjenner til flere som har fått div helseplager pga stort inntak av sukkerfri brus, og når de kuttet ut lettbrusen ble de kvitt plagene. Kanskje det hadde vært bedre å øke prisene på all brus, både med og uten sukker. Det beste for helsa er jo helt klart å ikke drikke noe brus. Jeg forstår jo at det kan bli vanskelig for mange, men tror ikke det er noe godt alternativ å tømme i seg mengder av lettbrus.
Dette med lettbrus og brus er det forsket en god del på, og man kan med stor sansynlighet si at det er et langt bedre valg med lettbrus :/ At enkelte selvrapporterer negative effekter av f.eks aspartam, er kjent, og det er også forsket på uten at disse personene klarte å merke noen forskjell om de ble gitt kunstig søtning eller ikke. Om problemene er reelle så er det mest sansynlig noe annet de reagerer på enn den kunstige søtningen.
Mulig det er et bedre valg med lettbrus enn vanlig brus ja, med tanke på sukker og kalorier. Men det er jo flere aspekter ved dette, som feks tannhelse og mulige virkninger av kunstige søtstoff.
Jeg tenker at det er mye bedre å jobbe for å kutte ut brus enn å fremelske at folk skal drikke lettbrus. Og hvis lettbrus skulle være mye billigere enn sukkerholdig brus ville sannsynligvis mange flere drikke store mengder av dette. Og det tror jeg ikke ville vært så positivt sett fra et folkehelseperspektiv.
Dette er faktisk veldig viktig! Samtidig vil jeg påpeke hvor typisk selvsentrerte du og resten av oss er som snakker om hvor dårlig sukker er for oss og du stiller små spørsmål om hvorfor sukker ikke er angrepet på samme måte som alkohol/tobakk (selvom det også er utrolig avhengighetsskapende), men klarer ikke å dra parallellen til at dette er en av de skitneste industriene i verden. Importen av nye slaver fra Afrika ble forbudt på 1800- tallet, men de som ble født i diasporaen ble fortsatt brukt til å gro sukker i lang tid (vet ikke om det går an å sette en sluttdato en gang, google Angola prison), men sukker var hoved industrien slaver ble brukt til og det er derfor ikke bare en økonomisk industri, men pengene og makten ble/blir brukt til å opprettholde visse maktforhold i verden. Det i seg selv burde og gi grunn til å senke sukkerforbruket….
Tror ikke de menneskelige forholdene er så viktig. I går ble det tipset om å drikke sodastream dersom man sliter med å få i seg nok vann. At sodastream er etablert på okkupert palestinsk jord og slik sett hindrer tostatsløsning og bidrar til flyktningstrømmen ofres ikke en tanke.
Jeg er ikke perfekt selv, og forventer ikke at fotballfrue skal være perfekt heller, men visse ting er det lett å boikotte, og sodastream er en av dem.
Jeg skal ikke gå inn på å mene noe i selve debatten, men vil bare gi tommel opp for god journalistikk og saklig argumentasjon med kildebruk 😉
Tusen takk 🙂
Jeg har et forslag. Du bestemmer hva du spiser og jeg bestemmer hva jeg spiser? Er det greit? Du eller flertallet eller staten burde ha ingen rett til å true meg til å endre kosthold! La folk leve i fred!
Det er ingen som bestemmer hva andre skal spise her i Norge, ei heller meg 🙂 Det er heller ingen som truer med verken det ene eller det andre, så du skal selv få velge hva du ønsker å spise. Men her i Norge er det slik at fellesskapet er med på å betale helseutgifter til mennesker som har behov for å bruke helsesystemet, og da er det rett og rimelig at ting som vi vet er forbundet med økt risiko for negative helseeffekter, også avgiftsbelegges i større grad enn ting som vi vet ikke er forbundet med negative helseeffekter. Avgifter på alkohol og tobakk er gode eksempler.
Lite reflektert. Da kan man jo si at hvis DU ikke synes det er greitt at fellesskapet tar regningen for helseeffekter av kosthold, så synes JEG ikke det er greitt at fellesskapet tar regningen for idrettsskader. Debatten om hvem vi skal betale for er IKKE bra.
Gjest:
Det mener jeg 🙂
Men nå klarer jo de fleste voksne mennesker å skille mellom skader som oppstår som følge av en aktiv livsstil, som f.eks muskelstrekk og skader som oppstår i idretter der folk går inn og skader hverandre, som MMA. Min bekjent som driver med dette fikk frikort i februar… Syns absolutt samfunnet ikke skal behøve å betale for folk som spiser seg syke eller med viten og vilje skader seg, syns det er rart du gjør det. Som Caroline påpeker har idrett langt flere positive sider ved seg enn det har idrettskader, blant den fokus på fysisk aktivitet, sunn livsstil, lidenskapelig hobby for unge og samhold. Nevn en positiv ting med fedme da. Og spar oss for sykdommer som fører til fedme, her er vi alle oppegående nok til å skille mellom årsak og virkning.
Men nå er heldigvis Norge et velferdssamfunn der man ikke stiller spørsmål og hjelper alle. Det betyr dog ikke at det er riktig å ødelegge helsa si med vilje og så sende regningen til staten. Du er ansvarlig for hva du spiser. 🙂
Hva med personer som stresser seg syke for å oppnå et «perfekt» liv? hvem skal betale for det? Bloggeren som er med på dette presset? En selv? Eller samfunnet ?
Samfunnet-selvfølgelig! Vi må ta vare på velferdsstaten, ikke bruke den til å sette pasienter i båser og rangere båsene. Hva med bilulykke? Du kjørte tross alt bilen selv, så da må du betale selv…
Som regel er det greit å lese argumentene før man svarer tilbake, Emilie, da blir diskusjon så mye bedre 😉
For det første er det ingen her så vidt jeg har fått med meg som sier man skal rangere i båser. Ikke et sted snakker man om psykisk syke eller bilulykker, så jeg ser ikke sammenligningen din. Det er ingen som stiller spørsmål ved ulykker, tunge sinn eller tragiske sjebner. Du bør tenke deg om før du putter ord i munnen på motdebattant. Jeg skriver selv at vi heldigvis har en velferdsstat som ikke skiller, men det tar ikke fra mennesket ansvaret for hva de selv putter i seg. Samfunnet skiller allerede situasjoner fra dem som kræsjer bilen i en ulykke og får forsikringshjelp til den som kræsjer under fyllekjøring og ikke får forsikringspenger. Begge får selvfølgelig helsehjelp. Pasienter som får lungekreft pga arbeid får like god behandling som de som får kreft pga røyk. Men både alkohol og røyk er skattelagt mer enn andre varer. Det samme snakker vi om når det gjelder sukker. Ikke et eneste av dine argumenter svarer på nettopp det. Og BTW – vet ikke hvem du mener med «bloggeren» men hvis du mener at denne bloggen skaper press om perfekt liv, skjønner jeg ikke helt hva du gjør her 😉
Hvis avgiftene var øremerket til formålet så ja. Men det er de ikke, de er statens melkekuer.
Skal folk som trener og skader seg betale mer i helseutgifter enn andre?
Nå sparer vel trening og mosjon samfunnet for milliarder i helseutgifter, uten at jeg har noen kilder på dette, så det er en dårlig sammenligning :/ Eliteutøvere som skader seg har vel også private forsikringer og belaster ikke det offentlige helsevesenet ved skader da de ofte får behandling gjennom det private.
At idrettsutøvere har helseforsikring gjelder vel kun et lite utvalg toppidrettsutøvere i så fall. Jeg synes det er skummelt å skulle begynne å debattere hvem som skal være verdige og sunne nok til å motta helsehjelp uten forhøyet egenandel. Hvis vi begynner å snakke om at overvektige må bære egne helsekostnader, må jo en rekke andre også gjøre det. De som kjører uforsiktig, folk som drikker for mye en kveld og tryner, folk som får kreft på grunn av usunne vaner, folk med moderat, men jevnlig alkoholforbruk er jo mer utsatt for kreft enn avholdsfolk, for eksempel. Folk som har lav BMI et langt liv og utvikler benskjørhet og brekker noe – listen er jo endeløs – det er mange sykdommer og skader som kan forklares helt eller delvis ved livsstilsvalg. Overvekt er jo bare en av mange resultater av usunne vaner.
Jeg tenker forøvrig at det er bedre å belønne enn å straffe, så man kan jo gjøre gode, sunne matvarer rimeligere i stedet for sukkerskatt. Eller i tillegg til. Godtegalskapen før påske viste jo med all tydelighet at tilogmed rike nordmenn blir sjokkerende griske når de øyner en god deal.
Det er jeg helt enig i, og det er jo ikke det som er hensikten heller 🙂 Vi er så heldige i Norge at vi har et helsevesen hvor det ikke skal gjøres slike forskjeller, og det er bra. Da er det bedre at ting som vi vet er helseskadelig avgiftsbelegges på en så riktig måte som mulig 🙂 Og som du skriver trenger det ikke være mer i avgift, men kanskje lavere avgift på de sunnere alternativene 🙂
AMEN!
Jeg er faktisk enig! Er så FORBANNA LEI av å lese om dette, særlig på en blogg av en blogger som fordi hun er «over gjennomsnittet opptatt av kosthold og trening» føler seg kallet til å preke til folket.
Slutt, bare slutt.
Kjære Mine. Kan du ikke heller lese en annen blogg? Om du synes dette innlegget er så ille,så hopp glatt over det.
Det er flere som burde bli mer opptatt av helse og kosthold i Norge..
Kjempe bra skrevet Caroline. Godt du tar det opp
Bestem hva du selv spiser, men hvis du utvikler diabetes type 2 eller får høyt kolesterol pga dårlig kosthold og manglende trening, kan du SELV betale og ta det med privat lege. Jeg er helt og holdent for at skattepenger skal gå til helsehjelp, men når folk selv kan styre hvorvidt de pådrar seg enkelte livsstilsykdommer, syns jeg ikke det er ok, at andre skal belastes for dette…
Jøss, så hvem skal bestemme om noe er selvpåført livsstilssykdom eller ikke? Psykisk stress kan føre til en mengde sykdommer, det samme kan feil sittestilling på jobb f.eks.. Hvilket helsesystem får vi med en slik tankegang? Ikke mange som hadde fått dekket behandlingen!
Bra innlegg.
Sjokoladen i seg selv er ikke skadelig heller helsebringende. Det er sukker som er den skadelige parten. Så JA til sukkeavgift. Og det ikke bare I «snop og gotteri» men også i kaker, is osv osv…
Som jeg skulle sagt det selv
Reguleringer, reguleringer og enda litt mere reguleringer. Det er alltid venstresidens svar på ting. Hvor ble det av troen på at enkeltmennesket er i stand til å ta valg som er best for seg selv, uten innblandelse fra staten? Å bruke skatter, avgifter og reguleringer for å hindre folk i å misbruke en vare går ut over de med minst, og de som klarer å bruke varen fornuftig. Hvorfor skal jeg straffes med høye priser på sjokolade bare fordi noen ikke klarer å kontrollere inntaket sitt? Jo høyere avgiften er på slike varer, jo hardere rammer det norsk næringsliv, og jo mer smugling fra utlandet vil forekomme. Ønsker man å forbedre folkehelsen ved å minimere inntaket av sukker, så er opplysningsarbeid og lavere pris på sunne varer og subsitutter for sukker bedre løsninger enn høyere avgifter. Og ikke minst et bedre alternativ til sunn snacks som ikke koster skjorta enn det er i dag. Gulrot fremfor pisk.
Nå er vel jeg plassert godt på høyresiden, og jeg ser poengene dine! 🙂 Jeg mener heller ikke at dette utelukkende kan løses med mer i avgifter, men en mer fornuftig avgiftspolitikk hvor det stimuleres til sunnere valg. Det behøver ikke å bety mer i avgift, men kanskje slik som du illustrerer det 🙂
Du skrev mine tanker, Silje. Helt enig.
Jeg ser godt poenget ditt, men tenker mye på meg selv, min mann og barn. Vi er av den veldig slanke typen og har høy forbrenning. Greit nok å fjerne salt, men fettet er så og si helt vekke det og. Nesten ingen fett i kjøtt, alt er magert osv. Ender opp med å betale store summer for å kjøpe original cottage cheese som er dyrere enn mager.. Ellers blåser vi overende hele gjengen 🙁
Fettet er på ingen måte borte, Julie 🙂 Tvert i mot så økte Helsedirektoratet sine anbefalinger for fett ved siste revidering av kostrådene.
Vil minne deg på at selv om dere er «naturlige» slanke, og kan tilsynelatende spise hva dere vil fordi dere ikke legger på dere, så er ikke det spesielt bra! Da legger du på deg på «innsiden» ved usunt kosthold. Høyt kolestrol, tarmsjukdommer osv. Da er det bedre å se at buksa begynner å bli stram…
Tommel opp for et godt innlegg, veldig enig! 🙂
Bra at du setter fokus på dette og etter hva jeg vet og kan er det meste av dette fakta, men jeg klarer ikke å ta deg helt seriøst siden du mener at forskning kan tolkes slik du vil/ønsker. .
Tusen takk, Emilie 🙂
Jeg er litt usikker på hva du mener med den siste delen av kommentaren din, men forskningsresultater er åpen for tolkning og hvordan man tolker dem kommer an på øyet som ser. Men det betyr ikke at du kan tolke det akkurat som du vil uten å ha en god begrunnelse for det 🙂 Det er ikke uvanlig at forskere møter motbør for hvordan de har tolket et resultat, det er tvert i mot ganske vanlig.
Du har selv skrevet at man selv kan folke forsking som man vil. Så da er ikke forskning mye verdt.
Jeg er fult klare over at forskere kan bli tatt i å tolke forsknigen sin feil, men forskningsartikler skal man liksom ikke tolke litt her litt der og litt datt 🙂 da er det ofte en konklusjon man må forholde seg til.
Man må forholde seg til konklusjonen, men man må ikke nødvendigvis være enig med den. Om det er gode grunner kan man helt fint være uenig med hva forskerne konkluderer med.
Jeg tror du tolker påstanden min i verste mening. Jeg mener ikke at man bare kan tolke forskning slik som det passer deg, du må argumentere for hvorfor du tolker det som du gjør. Mangler du argumenter for hvorfor du tolker som du gjør, så er sjansen stor for at du tolker feil. Det er ikke slik at om en konklusjon ikke passer din mening, så kan du bare snu resultatet på hodet og mene noe helt annet.
Dette her synes jeg var et veldig bra innlegg Caroline!
Tusen takk, Emmeli 🙂
Hei Caroline! Supert at du skriver om dette – særlig fordi du når ut til et annet publikum enn artikler om kosthold i mer tradisjonelle «tyngre» medier. Jeg synes du fronter et bra kosthold på bloggen din – (med unntak av at du bruker mye sukrin og stevia). Jeg tenker nemlig at 1) vi vet ikke nok om hva slags virkning de ulike søtningsstoffene vi erstatter sukker med, har på kroppene vår på lang sikt. (Jeg får dessuten hodepine av sukrin. L) Og 2) at vi burde la være å spise så mye søt mat i stedet for å lage godterierstatninger, rett og slett for å venne oss av med å spise søtsaker i det store og hele. Men ellers spiser du slik jeg må spise – lite karbohydrater og mye protein. Jeg spiser litt mindre fett enn deg, men kan bruke alle oppskriftene dine, og synes du tar utrolig fine bilder av alt det gode du lager. J
Når du skriver om slik som dette, hvordan samarbeider du med LK? Jeg regner med at det er han som har funnet frem til og tolket de vitenskapelige kildene? Hvor ofte jobber dere sammen på denne måten og er det noe dere kommer til å gjøre mer av i fremtiden? (Eller skapstuderer du også ernæring, slik at vi plutselig har to med bachelorgrad i ernærning i Siljan? ;))
Takk for tilbakemeldingen, Helene 🙂
Det varierer jo veldig, men i dette tilfellet så har vi jo pratet en god del om dette gjennom årenes løp og har ganske lik oppfatning. Lars-Kristian vet jo mye om utvikling i norsk kosthold og resultater fra ulike undersøkelser, og dette plukker jo jeg opp når han prater om det. Dette med diabetes, WHO og FHI har det vært skrevet en del om i media, så det har jeg fått med meg selv. Så da ber jeg Lars-Kristian finne frem kildene og skrive noen notater og stikkord til hva disse viser, og så skriver jeg innlegget.
Men som utdannet journalist, trenger du virkelig en «assistent» til å finne frem/tolke kilder for deg?
Nei, men det sparer meg mye tid når jeg har en «assistent» som vet hvor kildene er uten å måtte bruke tid på å lete dem frem 🙂
JA, JA, JA!!! Noe av det beste jeg har lest på bloggen din og jeg kjenner jeg kunne tenke meg å gi deg en stor klem nå! Dette er så ufattelig viktig i dagens samfunn som har sporet helt av på dette området. Det MÅ ropes mye høyere om dette for å beskytte oss og våre barn. Sukker og dårlig mat er så gjennomgripende i dag 🙁
Er selv mor i 40-årene med to barn og dette er en evig kamp! Anledninger for sukker og kaker overalt og det går omtrent ikke lenger å KOSE seg uten!
Haha 😀 Ja, det er bare å komme det :p
Jeg var ikke klar over mye av det du skrev. Selv spiser jeg noe godis hver dag og er en vane jeg har fra da jeg var yngre. Det er i tillegg veldig lett når det alltid er tilgjengelig…
Prøvde etter jul å kun spise sukker i helgene, hvor jeg først hadde to uker uten sukker. Men jeg sprakk – det er virkelig så vanskelig. Skjønner at selvdisiplinen må skjerpes, men hvis du har noen gode tips hadde det vært et supert oppfølgingsinnlegg 🙂
Jeg er jo ikke Caroline, men spiser selv mye sukker i perioder slik at jeg føler jeg MÅ ha det. I stedet for å kutte det helt ut, synes det er mye greiere å kutte sukker i ukedager, og bare spise litt én dag i helgen. Det er forskjellig hvilke mål man vil sette seg, men jeg tror det er lettere å kutte ned enn å kutte helt ut etter lengre perioder med godteri hver dag.
Kromtabletter har jeg hørt skal dempe søtsuget. Har ikke prøvd det selv, men er kanskje verdt å sjekke ut?
Hipp hipp, årets beste innlegg!!! Dette var veldig bra skrevet, og vi trenger din stemme i denne debatten. Jeg er sikker på at dette blir lagt merke til langt utenfor din «lille» bloggverden. Det er noe som er riv ruskende galt når det for mange blir for dyrt å velge en sunn livsstil, mens muligheten til å hive innpå med all verdens usunn og sukkerholdig dritt er mulig for langt fler. Stå på videre Caroline, bloggen din blir bare bedre og bedre! En flott og dyktig forretningskvinne er du:-)
Tusen takk, Pernille 🙂 Takk for fin tilbakemelding!
Dette her er jo fantastisk lesestoff!
Godt at noen tar saken i egne hender og faktisk gjør researchen.
Dette visst ikke jeg feks.
Selv har jeg lavt sukkerinntak, men vet mange rundt meg gir blaffen. Det finnes flere eksempler med høy sukkerinnhold, som feks alkohol også. Det er jo desto farligere igjen, spesielt i store mengder!
Bloggen din er fantastisk, stå på! <3
Den siste setningen der!!!!! Aldri før klart å sette skikkelig ord på det, men den var prima ass
Hei
Vil bare si meg enig i de fleste andre her i kommentar-feltet og synes dette var et bra innlegg fra deg! Synes forøvrig du er flink til å profilere en sunn livsstil med både trening- og mattips. Jeg har laget flere av rettene, med stort hell.
Tusen takk, Cecilie 🙂
Veldig godt innlegg, Caroline!
Må også applaudere hvordan du svarer på (uvitenskapelige) spørsmål/påstander om Aspartham og økologisk vs ikke-økologisk 🙂
#tommelopp
Tusen takk for tilbakemeldingen din, Sunniva 🙂 Ja, det er mye uvitenskapelig rundt aspartam spesielt :/
JA!! Kjempebra Caroline! Nordmenn bruker generelt lite av lønna på mat så vi har ikke noe å klage over. Dg dette gjelder strengt tatt ikke nødvendig mat heller. Godt at du belyser dette! Som flerer her sier, en skatt som dekker opp noe av de økenden helseutgiftene på dette området skulle bare mangle!
Det har du helt rett i 🙂 Vi bruker svært lite sammenlignet med hva vi gjorde for 20-30 år siden.
Dette var virkelig verdt lesetiden, og helt klart arbeidet du har lagt ned. Håper mange av dine ellers kritiske lesere virkelig tar dette innlegget innover seg, for slik å se hvilken oppegående, reflektert og profesjonell kvinne du er! Flott innhold, argumentasjon og budskap. Stå på, Caroline!
Tusen takk, det var en hyggelig tilbakemelding å få 😀
Prøver igjen: Hei 🙂 Når du sier at du løper langkjøring 60 min hvem hastighet og stigning har du på mølla?
Hvordan kjører du forresten intervallene dine på 30 min?
Jeg kjører litt forskjellig når det kommer til intervaller, på 30 min. er jeg mest fan av disse to som beskrevet her (minus 4×4) https://www.carolinebergeriksen.no/2015/06/04/3-favoritter-innen-intervaller-pa-molle/
Når det kommer til langkjøring, så tar jeg det helt etter dagsformen 🙂 Det kan variere med alt fra 9.5 til 10.5 eller mer i fart, og noen ganger kjører jeg drag på høy hastighet innimellom også. Stigningen har jeg som regel på 2 🙂
Oj, her var det mye nytt. Fører sukker til fedme? Og karies? Takk for at du opplyser oss – dette ville jeg aldri visst uten deg!
Det er synd at du forsøker å være nedlatende, Bianca. Det er jo virkelig ikke dette innlegget handler om :/
Flott skrevet, du er så reflektert og profesjonell med bloggen din 🙂 Fryd og klikke seg inn her, hver dag 🙂
Tusen takk, Anita 🙂
Hei! Supert innlegg! Helt enig! Men spørsmål: Når det er snakk om juice i artikkelen din, mener man vanlig «100% frukt uten tilsatt sukker-juice» eller andre typer «tilsatt sukker-juice»?Vet at det er sukker i den vanlige appelsinjuicen, men har alltid tenkt at det er fruktsukkeret som man likevell ville fått ved å spise appelsinen. Står på pakken at et glass tilsvarer 1 av 5 om dagen og har derfor tenkt at et glass til frokosten bare er bra. Har jeg misforstått?
Jeg tror det er snakk om alle typer juice :/ Husk at juice har et høyere innhold av sukker enn hva brus har, og selv om det er sukker som kommer naturlig fra f.eks appelsin, og ikke tilsatt sukker, så fungerer det på samme måte :/
Forskjellen mellom brus og juice, med unntak av et litt høyere innhold av sukker i juice, er jo at du får med en god del vitamin c fra juicen. Ved å ta et glass til frokosten, hvor du kanskje spiser en brødskive, hjelper du også kroppen med å ta opp ekstra jern fra brødet. Når du spiser frukten får du i tillegg en helt annen metthetsfølelse pluss mer fiber enn om du drikker den i form av juice.
Gjelder dette hjemmelaget juice også? Jeg lager f eks juice hjemme av eple, spinat og ingefær, eller noen ganger bare av grønnsaker, til frokost et par ganger i uken, sammen med et knekkebrød. Jeg skjønner jo at jeg får i meg en del sukker fra eplet, men jeg tenker allikevel at med næringen fra ingrediensene gjør at det ikke er en usunn vane. Har jeg bomma helt?
Kjære Lixil.
Jeg håper virkelig du har fått svar på det du spør om. Jeg synes det er utrolig trist at vi i det hele tatt må stille spørsmålstegn om hjemmelaget, ferskpresset juice er sunt? Selvfølgelig!!
Fortsett å kos deg med juicen din. Du får i deg masse gode næringsstoffer og sukker du snakker om er av det naturlige slaget. Bare nyt!
Generelt et veldig bra innlegg! Takk!
Men… Jeg trodde du visste bedre enn å påstå at rødt kjøtt er usunt. Rødt kjøtt er faktisk ikke bevist usunt hvis du ser nærmere på studiene. De skiller ikke mellom å spise en pølse/hamburger (som ofte kommer med hvitt brød, pommes frittes og masse ketchup), og det å spise en biff (som ofte kommer med sunnere tilbehør).
Og jeg må dessverre informere at det ikke er mye C-vitamin i juice. C-vitamin er skrøpelig og tåler ikke varme eller luft. Vitaminet er beskyttet så lenge det ligger i cellene i frukten, men så fort det blir juicet så starter oksideringen. Juice er ofte varmebehandlet og har ikke vært i vakuum siden det ble juicet. Ca en time etter at det er juicet er mesteparten av C-vitaminet oksidert. Ferskpresset juice og smoothie blir noe annet. Men det bør drikkes fort altså for å få i seg C-vitamin.
Dessuten må jeg også nevne at fruktsukker er det aller verste sukkeret. Det har lav GI fordi det må innom leveren, men det er ikke alltid at karbohydrater med lav GI er bedre… Fruktose kan ikke metaboliseres direkte og må innom leveren for å bli til blodsukker. Leveren klarer kun ca 50g fruktose -> glukose om dagen. Det går greit så lenge man spiser lite fruktsukker, men spiser man mer enn leveren klarer å konvertere til glukose, så blir det i stedet lagret som fett i leveren. Dette er absolutt ikke bra.. Gjør dette over tid, og du kan ende opp med ikke-alkoholisk fettlever!
Og kan jeg også legge til at det ikke bare er sukker som blir til sukker i kroppen? Alle karbohydrater som blir fordøyd blir til sukker. Uansett om det er fra marshmallows eller fra brokkoli. Stivelse er bare en lang kjede sukkermolekyler for eksempel. Skal man kutte ned på sukker bør man også kutte ned på alle karbohydrater.
Rødt kjøtt innenfor normale mengder er ikke usunt, men i de mengdene som inntas i dag er det både dårlig for klima og helse :/ Men jeg er enig med deg at det er stor forskjell på behandlet og ubehandlet rødt kjøtt 🙂
I ett glass appelsinjuice får man dekket 60 – 80 prosent av dagsbehovet for vitamin C. Det er selvfølgelig andre kilder som er vesentlig bedre, som f.eks paprika og frukten i seg selv. Du må nesten legge ved en kilde på at det ikke er vitamin c igjen i juice, for om det var tilfellet så er jeg temmelig sikker på at det ikke hadde blitt anbefalt et glass juice fra offentlig hold.
Fruktsukker (fruktose) er annerledes enn glukose, og metaboliserer på andre måter, men både fruktose og glukose går til lever. Det er ikke spesielt for fruktose. Fruktose kan også metaboliseres i de fleste vev, ikke bare lever. Uansett er det dette kun relevant for tilsatt sukker, ikke sukkeret du får i deg fra frukt 🙂
Alle karbohydrater brytes ned til glukose, men det er stor forskjell fra matvarer til matvare hvordan dette foregår. Det er bare å ta en titt på en GI-tabell så ser man hvor ulikt ulike matvarer påvirker blodsukkeret i kroppen vår 🙂 Så at man bør kutte ned på alle karbohydrater om man skal kutte ned på sukker, stemmer ikke. De ulike karbohydratkildene kommer med mange ulike typer vitaminer, mineraler og fiber, det handler ikke kun om hvordan det påvirker blodsukkeret.
Jeg lurer veldig på om du har noen kilder til å begrunne påstandene dine? Jeg er medisinstudent og har hatt både biokjemi, fysiologi, patologi og pathofysiologi og har aldri hørt om noe av dette som du påstår.
Har du noe forskning som backer opp alle påstandene du kaster rundt deg her?
Universitetet jeg studerer ved driver med masse forskning og det meste av det man lærer på medisin er forskningsbasert. Så hadde vært veldig interessant å se noen kilder på dette.
Fantastisk lesning! Dette er så utrolig viktig!!
LES HVA KUNSTIG SØTT KAN GJØRE MED KROPPEN HER:
https://beritnordstrand.no/hva-kan-kunstig-sott-gjore-i-kroppen/
» Effekten av søtningsmidlet aspartam på hjernen er særlig omdiskutert.» (Fernstrom, JD 2008, European journal of clinical nutrition).
Effekten aspartam har på hjernen er IKKE omdiskutert, tvert i mot er det bred enighet om at det er trygt.
Berit Nordstrand kommer med en rekke kontroversielle påstander, men har som regel lite grunnlag for å hevde det hun gjør. Den linken du la ved er ikke noe unntak. Jeg ser hun legger ved kilder, og jeg kjenner godt til de kildene hun viser til. Problemet er bare at det finnes studier av langt høyere kvalitet som viser totalt motsatt resultat. Det overrasker meg for eksempel at hun benytter seg av obervasjonsdata, når det finnes randomiserte intervensjonsstudier som viser at resultatene fra de obervasjonelle studiene er feil. Overser hun disse studiene med vilje? Ta f.eks dette med økt appetitt og overvekt. Obervasjonsstudier viser som hun skriver en sammenheng mellom lettbrus og overvekt, men når man studerer dette under kontrollerte forhold så viser det seg at lettbrus fører til lavere inntak av kalorier og dermed vektnedgang, sammenlignet med drikke med sukker.
https://ajcn.nutrition.org/content/100/3/765.full
At man ikke har sikre data på tryggheten til de kunstige søtstoffene, er heller ikke riktig. Aspartam, som er det mest brukte søtstoffet, er det tilsetningsstoffet som er mest studert. Det finnes over 1000 publiserte artikler om aspartam på Pubmed.
Hun hevder også at honning har helsebringende effekter, noe som ikke stemmer: https://sunnskepsis.wordpress.com/2015/09/19/honning-ikke-sunnere-enn-vanlig-sukker/
Effektene av honning er på lik linje med sukker.
Mener du L.K at honning er like skadelig som sukker?
Jeg mener at det ikke er noe grunnlag for å si at det har noen helsefremmende egenskaper, sammenlignet med sukker. Om det har like negative effekter, har jeg ikke sett nærmere på 🙂 Men ut i fra studien jeg linket til, så er effektene på inflammasjon, blodsukker og lipider likt, sammenlignet med sukker.
Honning er faktisk helsefremmende når den brukes riktig på sår som ikke vil gro.
Honning brukes i behandling av sår og har påvist effekt. Det er sikkert ikke den helsefremmende effekten du mener i dette tilfellet, men morsomt å vite uansett om det er irrelevant til diskusjonen 🙂
Uff så trist at du mener det da honning er naturens antibiotika 🙂
Har selv brukt honning på hunden min sitt våteksem og ble raskt borte, tror man må stole litt mer på naturen og ikke bare det forskere skriver om 😉
Ja, jeg mener det fordi det ikke er noen som tyder på noe annet :/ Om det skulle komme noen studier som viser at det har effekt, så skal jeg forandre mening 🙂
Jeg ser at det er flere som påpeker at det har antibakteriell effekt på sår. Søkte litt på det og fant noen in vitro-studier som viste god effekt. Det kan godt hende at det finnes andre studier av bedre kvalitet, da jeg ikke søkte så godt, men akkurat det der vet jeg lite om. Det er kanskje greit å påpeke at det er snakk om honning som er sterilisert, ikke vanlig honning som kjøpes i butikken 😉
Jeg ville vært forsiktig med å stole blindt på naturen, det er ikke alltid naturen vil oss godt 😉 I årevis trodde man årelating var en universalkur som kurerte en rekke med sykdommer, helt til man oppdaget (via systematisk innsamling av data, også kalt forskning) at behandlingen faktisk tok liv av svært mange av pasientene.
Jo da, LK, honning er antibakteriell og har vært en del av sårbehandling i mange år. Litt av og på siden antibiotika kom og tok over, da ble problemet løs, men det vet vi jo var kortvarig. Nå som antibiotika har gjort bakterier resistente er honning på vei inn igjen. Søk på sykepleierforskning i stedet for på Googel ( som jeg vil anta du har gjort siden et av de første treffene du da får er til legeforeningen sine sider og en omtale av in vitro-stuer). Det er sykepleiere som stort sett har ansvaret for sårbehandlingen. Du kommenterer at det er medisinsk honning som blir brukt og det er jo en selvfølge sv mange årsaker, men de tilsetter ikke virkestoff. Virkestoffet er også i honningen du kjøper på butikken, i større eller mindre mengder. Kanskje du har hørt om «kjærring-rådet» melk med honning? Slike råd er ofte ikke tatt fr løse lufte.
Supert innlegg, jeg er utrolig stor fan av bloggen for tiden!
Må bare trekke frem én setning i det du skriver, Lars Kristian: «Jeg ville vært forsiktig med å stole blindt på naturen, det er ikke alltid naturen vil oss godt ;)» Jeg syns dette virker som en utbredt misoppfatning, og er så glad for at du presiserer det! Hvor mange som leser det er en annen sak, hehe.
Keep up the good work begge to 🙂
Jeg har tro på at naturlig er bedre enn kunstig, og da minst mulig urafinert og ubearbeidet, som f.eks rørsukker i stedet for hvitt sukker og høy kvalitets honning i fornuftige mengder, noe som i tillegg inneholder mange gode næringsstoffer, kontra kunstig søtt. Men det er selvsagt lov å ha hver sine oppfatninger. Selv har jeg god erfaring med Berit Norstrand sine råd.
Honning er et mye bedre valg en sukker fordi den kommer med både vitaminer, mineraler og plantestoffer som trengs når honningen skal forbrennes til energi i cellene dine. Selv om glykemisk belastning i honning varierer mellom ulike typer (32-85), ser man at sukkerbelastningen på kroppen etter inntak av en spiseskje (25g) av de aller fleste honningtyper er lav. Den sikrer deg et stabilt blodsukker, styrker bakteriefloraen i tarmen din, styrker immunforsvaret, virker betennelsesdempende og beskytter mot infeksjoner. Daglig bruk av honning er gunstig både for kolesterolet og kroppsvekten (ref. 12 uker 2014 for mer info) https://beritnordstrand.no/sjokolademousse-med-honning/
Ja, jeg fortsetter å referere til Berit Norstrand;)
Det er vanskelig å si noe på dette når det ikke er noen kilder, men kun en henvisning til en bok :/ En noe merkelig form for kildehenvisning.
Vitamin og mineralinnholdet i honning er ut i fra hva jeg vet relativt ubetydelig.
*Minst mulig rafinert og bearbeidet skulle det selvsagt stå.
«Obervasjonsstudier viser som hun skriver en sammenheng mellom lettbrus og overvekt, men når man studerer dette under kontrollerte forhold så viser det seg at lettbrus fører til lavere inntak av kalorier og dermed vektnedgang, sammenlignet med drikke med sukker.»
DET er ikke vanskelig å forstå, men spørsmålet er om det er et smartere alternativ å droppe både hvitt sukker Og kunstig søtning, og forholde seg til fornuftige menger naturlig søtt.
For meg er det ganske logisk at det er naturlig, urafinert søtt vi bør spise fra naturens side. Frukt, honning, fiken, dadler , urafinert sukker i fornuftige menger. Men for all del, peis på med aspartam den som vil;)
Du sa det Ida!! Jeg er helt enig.
Kjære Lixil.
Jeg håper virkelig du har fått svar på det du spør om. Jeg synes det er utrolig trist at vi i det hele tatt må stille spørsmålstegn om hjemmelaget, ferskpresset juice er sunt? Selvfølgelig!!
Fortsett å kos deg med juicen din. Du får i deg masse gode næringsstoffer og sukker du snakker om er av det naturlige slaget. Bare nyt!
Lixil:
Hjemmelaget og ferskpresset juice er selvfølgelig sunt så lenge en ikke overdriver inntaket, i motsetning til brus som ikke er sunt i det hele tatt 🙂 Jo mer fruktkjøtt du får med, jo sunnere blir den også! 🙂
Supert innlegg! Blir glad når det kommer slike på bloggen innimellom også. Jeg syns du er et utrolig godt forbilde, særlig når det kommer til mat og helse 🙂 Stå på!
Hei Caroline,
Fulgt bloggen i mange år og sjeldent jeg kommenterer, men synes at dette innlegget virkelig fortjente en kommentar. Kjempe fint innlegg med et viktig tema, og veldig bra du setter fokus på dette! Kunne ikke vært mer enig med deg vedrørende priser på mat, sunn mat burde være billigere enn usunn. Det burde være enda større fokus på kosthold og hvordan kroppen fungere i skolen. Det må ansettes flere helsesøstre som kan ta tak i dette , jobbe helsefremmende og forebyggende. Siden medisin faget stadig blir bedre, får man bedre behandling og leverer lengre med sykdommer. Helsearbeidere er det mangel på og behovet blir bra større med årene som kommer. Derfor er det viktig at vi kan leve lenge, men også klare oss selv så lenge som mulig. Da er riktig kosthold og fysisk aktivitet som du setter en god del fokus på igjennom bloggen kjempe viktig. Keep up the good work!;) PS; Jeg liker isen din , kjempe god og ikke minst fin pris;)
Denne linken kommer med et forslag for merking av usunne matvarer:
https://www.bt.no/100Sport/sprek/–Dette-blir-matstress_-det-motsatte-av-det-vi-har-behov-for-726511_1.snd?xtor=RSS-2
Preaching to the choir much? Har du noen som helst lesere som ikke vet at sukker er usunt? Angående tolkning av resultater: Du kan ikke slutte fra forskning som viser at sukker gir overvekt til at økte avgifter fører til redusert overvekt. Har du noen forskning som viser en sammenheng her? Dette er politikk, ikke forskningsbaserte slutninger.
Poenget her er ikke at sukker er usunt, Elisabeth 🙂
https://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.1001353
Based on modelling studies, taxes on carbonated drinks and saturated fat and subsidies on fruits and vegetables would be associated with beneficial dietary change, with the potential for improved health. Additional research into possible compensatory purchasing and population health outcomes is needed.
Den er basert på modellering, og prediksjoner er sketchy vitenskap. Den metastudien sier som du selv siterer at «additional studies … is needed» og at: «Most of the studies were of low to moderate quality and provided uncertain and varying estimates of the impact of pricing on food consumption».
Poenget her er at du trekker konklusjoner på sviktende grunnlag.
Joda, du har rett i det 🙂 Og det kan også diskuteres hvor overførbart resultatet er til Norge.
Men jeg har aldri konkludert med det du påstår over her, da leser du i så fall mellom linjene og ilegger meg meninger jeg ikke har. Men jeg vil ikke bli overrasket hvis økte priser på usunn mat, og lavere priser på sunnere alternativ, fører til mer fornuftige valg fra forbrukerne, som igjen vil redusere risikoen for økte helseutgifter.
hvorfor det? det er da ikke prisen som avgjør om man har lyst på noe søtt.
Hei, lurer på om det er Lars Kristian som har skrevet store deler av innlegget? Eller hjulpet deg? Spør fordi skriver «stilen» høres ikke ut som deg. Og om Lars – Kristian er involvert er det fint for leserne og vite hvem «journalisten» er. Har spurt deg om dette i to tidligere anledninger men kommentar blir ikke besvart. Forøvrig bra innlegg.
Jeg har svart på dette to ganger 🙂
https://www.carolinebergeriksen.no/2016/04/12/vi-trenger-en-ny-reform/comment-page-1/#comment-465970
https://www.carolinebergeriksen.no/2016/04/12/vi-trenger-en-ny-reform/comment-page-1/#comment-465963
Hei. Jeg synes dette var et veldig godt og gjennomarbeidet innlegg! Mer slikt 🙂
En ting jeg har reagert på flere ganger er spørsmålene du får om Lars Kristian jobber sammen (om han «hjelper deg», eller egentlig er personen bak) med deg. Hva er det for en merkelig beskyldning? Dette er begge deres interesseområde, og det er naturlig at dere jobber sammen (hvis dere gjør det). Jeg betviler overhodet ikke at dette er ditt arbeid likevel, Caroline. Ville noen sagt det samme til en mann? «Her har du fått hjelp av kona til å leke smart» liksom… Underforstått shame on you..
Utrolig bra skrevet om interessant tema!
Dette fikk opp øynene mine er gooood del. Jeg har vanligvis en ganske sunn livsstil, men jeg finner lett unnskyldninger for å spise kos med alt for mye sukker i! Jeg syns det er dødsbra at du tar opp denne kampen og opplyser oss! Dette innlegget likte jeg. Og: AMEN til det siste avsnittet! Kjempebra, Caroline:)
Så fint innlegg!
Jeg lurer på en ting: du lager jo en del kosemat med sukrin osv. Jeg synes ikke det smaker godt, og er heller ikke interessert i å erstatte det usunne søte med noe annet søtt! Kanskje du kan friste med flere snacksretter som ikke inneholder søtning også? 🙂
Så bra at du skriver om dette! Selv er jeg utdannet innen ernæring og blir mer og mer frustrert over hvor lite fokus staten har på dette, og egentlig på forebyggende helsetiltak ift livsstilsykdommer generelt. Mulig dette er ulikt fra kommune til kommune, men f.eks. burde alle frisklivssentraler (for de som er så heldig å i det hele tatt ha det i sin kommune) ansette flere faggrupper som ernæringsfysiologer som er best på sitt felt når det kommer til kosthold. Ofte er det fysioterapeuter som får disse stillingene ene og alene. Det burde være et teamarbeid! Samtidig burde det være kostholdsundervisning i barnehager, skoler, for foreldre, idrettslag osv. De gode vanene må komme tidlig inn i bildet, og ikke når lille Ola allerede har utviklet overvekt og diabetes. Bare et sukk fra meg…..
Som mange skriver her, JA, alle sammen vet at sukker ikke er bra for kroppen, men det er kjempeviktig at det ikke blir en greie som ikke trengs å prates om, det er SÅ godt å bli litt påminnet, og beholde fokuset på helse og ernæring. Jeg har selv diabetes (type 1) og ser det «svart på hvitt» hver dag, hvor giftig sukker er for kroppen, og vet altfor godt hvordan mengder sukker bryter ned kroppen.
Utrolig bra skrevet, du er god i det du gjør, Caroline! Det er fantastisk å følge bloggen din. Elsker at den er så variert, og at du tar for deg så mange forskjellige interesseområder. Personlig så liker jeg best innleggene dine om helse og kosthold og familieliv.
Selv har jeg 3 barn, og tenker at hvis jeg kan være halvparten så god som deg, så er det godt nok. Du er rå! Keep up the good work.
Hei Caroline!
Jeg lurer på hvor du finner informasjon om beskatninger på sjokolader? Det var veldig interessant å se eksempler på dette! Veldig bra innlegg forresten, det er helt klart at de som spiser mest sukker også bør betale for belastningen det gir på samfunnet.
Takk på forhånd 🙂
Det er kildehenvisning i teksten til de ulike lovene 🙂
Veldig bra skrevet, Caroline! Så får vi se om det finnes politikere der ute som tør følge opp 😉
Bra du bruker din posisjon til helserelaterte saker. Synes det er topp. Mange som ikke har anelse om hva som faktisk kan skje med kroppen,- og tror at det å bli syk ikke vil skje dem. Kosthold er veldig viktig. Selv er jeg bevisst, men av 20 års erfaring med alvorlig sykdom så vet jeg jo at det er mye som er like verre enn å tenke på innholdet i juice og hvor mye man får i seg ved å spise en is. Det er nok detaljer som man reflekterer over når man har vært der at det ikke er mulig å svelge et glass juice, eller Ikke kan fordøye en is, og da i tjueåra. Det er naturligvis en uvanlig posisjon og forstår du taler til det som er vanlig! Det er veldig sant at det er mange som er uvitende om hvor skadelig sukker er , og at store statlige midler kan spares ved å opplyse om kosthold. Først og fremst bra du engasjerer deg i en helsepolitisk sak og ingen tvil om at du er dyktig ! 🙂
Dette var utrolig bra lesing, og jeg er så enig i at det burde komme en ny reform. Jeg er er selv student og har jobbet i butikk, og det er så mange som kjøper usunt godteri, chips, sjokolade osv. fordi at det er billig, de tror i alle fall det er billigere enn frukt, grønt og andre sunne alternativer. Men de glemmer jo at det bare er i det korte løp, i lengden er det mye dyrere å spise usunt. Så ja til «sukkerskatt», jeg har faktisk tenkt på det selv og. Det ville nok vært lettere for mange å ta sunne valg dersom det sunne var billigere, og det usunne dyrere.
Wow! Vanligvis kommenterer jeg ikke på bloggen og jeg har ikke alltid vært din største fan, men nå imponerte du meg. Du skriver et godt innlegg med referanser til offentlige dokumenter med en reell oppfordring til myndighetene. Jeg håper mange politikere leser dette. Overvekt er i dag hovedsakelig en utfordring for mennesker og familier med lav inntekt. Jeg mener det er en uakseptabel konsekvens av relativ fattigdom som resultat av politiske føringer.
Stå på Caroline, her har du mange i ryggen 🙂
Nå er ikke økte skatter og avgifter nok til å få velferdsstaten til å gå rundt, mtp at vi må spise av oljefondet 5-6 år før vi egentlig måtte, 200 mrd i året ca for å ivareta dagens standard. Så poenget mitt var bare at hvis du skal bruke vedlikehold av velferdssamfunnet som argumentasjon i ernæringspolitikk så bør du kanskje studere litt mer om statsvitenskap 😉
Ja, hurra, Caroline! Ja til skatter og velferdsstaten, ja til mer frukt og grønt og ja til godteri når det virkelig gjelder. Heier på deg!
Virkelig elsket dette innlegget og er takknemlig for at du som er så profilert tør å ta opp et så sensitivt tema på en fornuftig og moralsk måte. Håper du skaper vei i vellinga! Du er et flott forbilde når det gjelder ernæring og trening<3
Har du forresten hørt om lavfoodmap? Det er mat for de med IBS. Hadde vært artig å høre hva du mener om det:-)
Tror ikke noe på at sukkerskatter får folk til å legge fra seg sjokoladen og colan dessverre. Men dersom de pengene går til å kutte skatten på frukt og grønnsaker blir det noe annet! I dag koster brus og vann like mye. Vannet burde kostet 5 kr og brusen 50, da kan vi begynne å snakke om at hvermannsen endrer valgene sine.
Du har selv veldig god råd så du merker det vel ikke, men det er faktisk kjempedyrt å spise sunt!! Særlig når man også vil velge økoligiske og dyrevennlige alternativ. For meg som er uføretrygdet pga sykdom går urimelig mye av pengene til mat pga at jeg vil spise så sunt jeg kan så jeg ikke er sykere enn nødvendig, sammenlignet med hva det ville kostet meg å spise usunt. :/
Helt enig, kunne ikke sagt det bedre selv. Livsstilssykdommer koster også samfunnet enormt i form av penger og ressurser, så synes det er på sin rette plass at de det gjelder er med på å dekke deler av de kostnadene gjennom høyere skatter og avgifter. Skulle tro folk var mer opplyste i dagens samfunn med tilgang til all mulig informasjon.
jeg tror på vanlig sunt vett …. datteren vår på 10 år har ei venninne som er så tynn, det ser ut som hun skal knekke sammen … når hun kommer til oss , fyker hun inn i gottehyllen … Faren henne står foran speilet og viser muskler ,noe som vår datter får helt fnatt av…. ( de er ekstremt opptatt av mat og helse )
Det å lære ungene at gotteri er lørdag ,dessert er søndag er en god ting , men om det er noen unntak… tror ikke det gjør noe som helst ..
Vi spiser kjøtt ,2 dager i uken , fisk 1 dag , suppe 1 dag , kylling 1 dag resten vegetariansk ( vi var vegetarianer i flere år men sluttet det av ) …. salat til hvert måltid…
Etter middag tar vi en rute sjokolade til kaffen, datteren vår får som regel om hun er hjemme ….
Vi drikker alle aloevera juice hver dag … og avslutter dagen med skive og melk..
Enig i at vi må tenke oss om ift det vi putter i oss, men det er en middelvei ….
klem 🙂
Tommel opp for bloggere som engasjerer seg 🙂
Jeg synes det er veldig viktig at det settes fokus på dette og sunnere alternativer. Ser at noen skriver at det er ikke prisen som avgjør. Kanskje ikke for alle, men noen hadde kanskje kjøpt sunnere alternativer om de var priset lavere. Karbonadedeig og rent kjøtt er mye dyrere enn farseprodukter som pølser og lignende. Og priskrigen på smågodt var helt hinsides. Folk sto i kø og det ble trillet inn paller med smågodt. Jeg pleier aldri å kjøpe smågodt, men jammen ble jeg påvirket til å ta med meg en liten pose siden det var så billig. Vi kan ikke tvinge folk til å leve sunt, men vi kan gjøre det enklere og billigere å velge sunnere alternativer.
FOR et bra innlegg!! Dette er så viktig. Kunne ikke vært mer enig. Dette innlegget burde vært sendt rett til regjeringen. Amen