vi trenger en ny reform

Dette innlegget hadde jeg egentlig tenkt til å skrive i forbindelse med priskrigen på påskegodteri, men så eksploderte både sosiale medier og media rundt det samme temaet, så jeg valgte å la det ligge. Jeg synes tross alt at både påske og jul er de to høytidene hvor en del godteri faktisk hører hjemme, så vi trenger ikke moralistiske pekefingre når vi er midt i kosen 😉 Men det er lenge siden det siste påskeegget ble fortært, så nå synes jeg det er på tide å snakke litt om dette. 

interoptik_1

I Norge drives det en aktiv helsepolitikk, røykeloven og tobakksavgiften er gode eksempler på tiltak som har hatt en positiv effekt på folkehelsen. Myndighetene har også ført en aktiv helsepolitikk mot nordmenns kostholdsvaner, og studier viser at rådene totalt sett er gode og har en positiv effekt på helsen. Jeg er kanskje over snittet opptatt av kosthold og helse, så jeg lurer på hvor vellykket den aktive helsepolitikken innenfor kosthold egentlig er? 


For en tid tilbake publiserte Folkehelseinstituttet en rapport som virkelig ikke ser bra ut for kostholdsvanene til Ola og Kari Nordmann: før røyket vi oss ihjel, men nå spiser vi oss ihjel. Usunt kosthold er den viktigste livsstilsfaktoren som bidrar til risiko for tap av leveår. Sykdommer som diabetes er nær firedoblet på verdensbasis de siste 35 årene, og i Norge anslås det at 4 prosent av befolkningen er diagnostisert med diabetes type 2. I tillegg kommer mørketall som i verste fall kan doble det virkelige antallet som har diabetes type 2. En av de viktigste risikofaktorene for å utvikle diabetes type 2 er overvekt, og da er det virkelig skremmende å lese at WHO ser på fedme blant barn som en av de største utfordringene i fremtiden. Fedme i ung alder er en sterk risikofaktor for overvekt eller fedme i voksen alder. WHO slår også fast at den største trusselen mot fremgang på dette feltet er mangelen på politiske tiltak og at myndigheter og andre aktører ikke tar ansvar, viser lederskap og gjennomfører de nødvendige tiltakene. 

neli-fruktfat-carolinebergeriksenno

Det er mange tiltak som kan gjøres, men løsningen er ikke å finne i ett konkret tiltak: her må flere sektorer jobbe sammen mot et felles mål, noe WHO også påpeker. Selv forsøker jeg å ha et bevisst forhold til dette på bloggen ved å promotere et kosthold med mye frukt og grønnsaker, lite rødt kjøtt, mye fisk og lite sukker.

sunn mat2

Sistnevnte er noe jeg ønsker å skrive litt om i dette innlegget, for selv om myndighetene aktivt jobber for å redusere inntaket av sukker i befolkningen, er det fortsatt tiltak som kan gjøres for at sukkerinntaket reduseres ytterligere.


Det skal sies at sukkerinntaket har gått drastisk ned de siste 15 årene, og den siste store NORKOST-undersøkelsen viste at de som er mellom 18 og 79 år i snitt ligger under de anbefalte 10 energiprosentene fra tilsatt sukker. Men undersøkelsen viser også at så mange som 25 prosent ligger OVER det anbefalte inntaket. Det er MANGE, spesielt når vi tar i betraktning at undersøkelsen ikke tar for seg dem under 18 år, hvor vi fra tidligere undersøkelser vet at inntaket fra sukker i snitt kan være så mye som det dobbelte, dvs. 17-18 energiprosent. I store deler av befolkningen er altså sukkerinntaket altfor høyt, men hvilke negative effekter har dette på helsen vår?

IMG_0122

tannhelse: WHO konkluderte med at det er overbevisende dokumentasjon for at et hyppig og høyt inntak av sukker bidrar til karies. Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderte med at sammenhengen er godt dokumentert.

overvekt og fedme: World Cancer Research Fund konkluderte i 2007 med at det er sannsynlig dokumentert at et høyt inntak av blant annet sukkerholdige drikker og juice bidrar til vektøkning, overvekt og fedme.

diabetes type 2: American Diabetes Association og European Association for the Study of Diabetes har konkludert med at det er en mulig sammenheng mellom inntak av sukker og type 2 diabetes.

Kilde: Nasjonalt råd for Ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer.

Sukker er altså satt i sammenheng med en rekke negative helseeffekter, og har ingen nytteverdi med tanke på helse. Det gjøres mye fra offisielt hold for å redusere inntaket av sukker hos de gruppene som spiser for mye, og Lars-Kristian har blant annet vært med rundt på skoler i Telemark hvor han sammen med Ernæringsfysiologer fra kommunen har snakket med unge skoleelever om viktigheten av sunt kosthold og lavt inntak av sukker. Men det kan gjøres mer ved å føre en bevisst avgiftspolitikk, som det gjøres med f.eks tobakk. 

sukkeravgift_3

Visste du at vi i Norge har to skatter som rammer sukker? Vi har sukkeravgiften som rammer sukker, sirup og sukkeroppløsninger, og så har vi sjokolade- og sukkervareavgiften som rammer sjokolade, drops, tyggis, brus, osv. Det interessante med disse avgiftene er at ingen av dem er helsemessig begrunnet, men fiskalt begrunnet: noe som betyr at det er avgifter kun ment for å genere inntekt til staten, slik som f.eks. merverdiavgiften. Dette gjør utslag ved at produkter som faktisk ikke inneholder sukker, beskattes på samme måte som lignende produkter med sukker. Kjøper du lettbrus betaler du like mye i skatter og avgifter som om du kjøper brus med sukker. Det gjør seg også gjeldende ved at produkter med høyt innhold av sukker ikke får noe i avgift. Bransjen vet å utnytte dette, noe som resulterer i en rekke merkelige eksempler på hvor dumt disse avgiftene rammer. Se bare her:

1. marsipangris får avgift fordi den er formet som en figur, mens marsipanpølse IKKE får avgift fordi den ikke er formet som en figur, til tross for at marsipanpølsen inneholder 29 prosent mer sukker enn marsipangrisen.

2. sjokoladen Snickers får avgift fordi det er sjokolade, mens iskremen Snickers ikke får avgift fordi is er fritatt  denne avgiften – til tross for at isen faktisk inneholder 33 prosent sukker.

3. Freia melkesjokoladekjeks som inneholder 56 gram sukker per 100 gram får IKKE avgift fordi den inneholder mindre enn 50 prosent sjokolade og sjokoladen er i biter, ikke overtrukket. 

sukkeravgift1

uten avgift / med avgift 

Dette er jo helt fjernt, og jeg kunne fortsatt lenge med eksempler på hvor lite egnet denne avgiften er for å få folk til å velge bort matvarer med sukker. 


Vi vet at inntaket av salt er for høyt i befolkningen og at en reduksjon vil ha stor effekt på folkehelsen. Her har staten tatt skikkelig tak og dannet et saltpartnerskap med matvare- og dagligvarebransjen hvor målet er en kraftig reduksjon i inntaket av salt. Hvorfor ikke gjør noe lignende med tilsatt sukker? Et fornuftig sted å begynne er en total reform på beskatningen av sukker og sjokolade, som faktisk påvirker folk til å velge bort produkter med mye sukker. For det har faktisk effekt: en samleanalyse viste at man kan redusere inntaket av sukret brus med opp til 24 prosent om prisene øker med 10 prosent. Hva om det samtidig ble kuttet i avgiften på sukkerfri brus også? I stedet for at butikkene har priskrig på sukkertøy, kunne et «sukkerpartnerskap» motvirket alt dette og dermed forhindret at vi kjøpte dobbelt så mye godteri i år som i fjor.

Å nei, ikke mer avgifter, tenker sikkert du. Vi har nok avgifter i Norge. Og ja, det er godt mulig at vi har mange avgifter i Norge, men det er det som får en velferdsstat til å gå rundt. Det er uansett ikke sikkert at dette behøver å bety mer avgifter. Det beste hadde vært om økte avgfiter på sukkervarer ble etterfulgt av lavere avgifter på sunne alternativer. Vi vet at sukker har negativ effekt på helsen vår, så hvorfor skal ikke de som velger å kjøpe mye av nettopp sukker, også betale for de økte helseutgiftene som vil komme dersom befolkningen har et høyt inntak av dette? 

202 kommentarer

  1. Cecilie Thorbjørnsen

    Hei

    Vil bare si meg enig i de fleste andre her i kommentar-feltet og synes dette var et bra innlegg fra deg! Synes forøvrig du er flink til å profilere en sunn livsstil med både trening- og mattips. Jeg har laget flere av rettene, med stort hell.

    1. Caroline

      Tusen takk, Cecilie 🙂

  2. Veldig godt innlegg, Caroline!
    Må også applaudere hvordan du svarer på (uvitenskapelige) spørsmål/påstander om Aspartham og økologisk vs ikke-økologisk 🙂
    #tommelopp

    1. Caroline

      Tusen takk for tilbakemeldingen din, Sunniva 🙂 Ja, det er mye uvitenskapelig rundt aspartam spesielt :/

  3. Martine

    JA!! Kjempebra Caroline! Nordmenn bruker generelt lite av lønna på mat så vi har ikke noe å klage over. Dg dette gjelder strengt tatt ikke nødvendig mat heller. Godt at du belyser dette! Som flerer her sier, en skatt som dekker opp noe av de økenden helseutgiftene på dette området skulle bare mangle!

    1. Caroline

      Det har du helt rett i 🙂 Vi bruker svært lite sammenlignet med hva vi gjorde for 20-30 år siden.

  4. Dette var virkelig verdt lesetiden, og helt klart arbeidet du har lagt ned. Håper mange av dine ellers kritiske lesere virkelig tar dette innlegget innover seg, for slik å se hvilken oppegående, reflektert og profesjonell kvinne du er! Flott innhold, argumentasjon og budskap. Stå på, Caroline!

    1. Caroline

      Tusen takk, det var en hyggelig tilbakemelding å få 😀

  5. Prøver igjen: Hei 🙂 Når du sier at du løper langkjøring 60 min hvem hastighet og stigning har du på mølla?
    Hvordan kjører du forresten intervallene dine på 30 min?

    1. Caroline

      Jeg kjører litt forskjellig når det kommer til intervaller, på 30 min. er jeg mest fan av disse to som beskrevet her (minus 4×4) http://www.carolinebergeriksen.no/2015/06/04/3-favoritter-innen-intervaller-pa-molle/

      Når det kommer til langkjøring, så tar jeg det helt etter dagsformen 🙂 Det kan variere med alt fra 9.5 til 10.5 eller mer i fart, og noen ganger kjører jeg drag på høy hastighet innimellom også. Stigningen har jeg som regel på 2 🙂

  6. Oj, her var det mye nytt. Fører sukker til fedme? Og karies? Takk for at du opplyser oss – dette ville jeg aldri visst uten deg!

    1. Caroline

      Det er synd at du forsøker å være nedlatende, Bianca. Det er jo virkelig ikke dette innlegget handler om :/

  7. Flott skrevet, du er så reflektert og profesjonell med bloggen din 🙂 Fryd og klikke seg inn her, hver dag 🙂

    1. Caroline

      Tusen takk, Anita 🙂

  8. Caroline Larsen

    Hei! Supert innlegg! Helt enig! Men spørsmål: Når det er snakk om juice i artikkelen din, mener man vanlig «100% frukt uten tilsatt sukker-juice» eller andre typer «tilsatt sukker-juice»?Vet at det er sukker i den vanlige appelsinjuicen, men har alltid tenkt at det er fruktsukkeret som man likevell ville fått ved å spise appelsinen. Står på pakken at et glass tilsvarer 1 av 5 om dagen og har derfor tenkt at et glass til frokosten bare er bra. Har jeg misforstått?

    1. Caroline

      Jeg tror det er snakk om alle typer juice :/ Husk at juice har et høyere innhold av sukker enn hva brus har, og selv om det er sukker som kommer naturlig fra f.eks appelsin, og ikke tilsatt sukker, så fungerer det på samme måte :/

      Forskjellen mellom brus og juice, med unntak av et litt høyere innhold av sukker i juice, er jo at du får med en god del vitamin c fra juicen. Ved å ta et glass til frokosten, hvor du kanskje spiser en brødskive, hjelper du også kroppen med å ta opp ekstra jern fra brødet. Når du spiser frukten får du i tillegg en helt annen metthetsfølelse pluss mer fiber enn om du drikker den i form av juice.

      1. Gjelder dette hjemmelaget juice også? Jeg lager f eks juice hjemme av eple, spinat og ingefær, eller noen ganger bare av grønnsaker, til frokost et par ganger i uken, sammen med et knekkebrød. Jeg skjønner jo at jeg får i meg en del sukker fra eplet, men jeg tenker allikevel at med næringen fra ingrediensene gjør at det ikke er en usunn vane. Har jeg bomma helt?

      2. Kjære Lixil.
        Jeg håper virkelig du har fått svar på det du spør om. Jeg synes det er utrolig trist at vi i det hele tatt må stille spørsmålstegn om hjemmelaget, ferskpresset juice er sunt? Selvfølgelig!!
        Fortsett å kos deg med juicen din. Du får i deg masse gode næringsstoffer og sukker du snakker om er av det naturlige slaget. Bare nyt!

      3. Generelt et veldig bra innlegg! Takk!

        Men… Jeg trodde du visste bedre enn å påstå at rødt kjøtt er usunt. Rødt kjøtt er faktisk ikke bevist usunt hvis du ser nærmere på studiene. De skiller ikke mellom å spise en pølse/hamburger (som ofte kommer med hvitt brød, pommes frittes og masse ketchup), og det å spise en biff (som ofte kommer med sunnere tilbehør).

        Og jeg må dessverre informere at det ikke er mye C-vitamin i juice. C-vitamin er skrøpelig og tåler ikke varme eller luft. Vitaminet er beskyttet så lenge det ligger i cellene i frukten, men så fort det blir juicet så starter oksideringen. Juice er ofte varmebehandlet og har ikke vært i vakuum siden det ble juicet. Ca en time etter at det er juicet er mesteparten av C-vitaminet oksidert. Ferskpresset juice og smoothie blir noe annet. Men det bør drikkes fort altså for å få i seg C-vitamin.

        Dessuten må jeg også nevne at fruktsukker er det aller verste sukkeret. Det har lav GI fordi det må innom leveren, men det er ikke alltid at karbohydrater med lav GI er bedre… Fruktose kan ikke metaboliseres direkte og må innom leveren for å bli til blodsukker. Leveren klarer kun ca 50g fruktose -> glukose om dagen. Det går greit så lenge man spiser lite fruktsukker, men spiser man mer enn leveren klarer å konvertere til glukose, så blir det i stedet lagret som fett i leveren. Dette er absolutt ikke bra.. Gjør dette over tid, og du kan ende opp med ikke-alkoholisk fettlever!

        Og kan jeg også legge til at det ikke bare er sukker som blir til sukker i kroppen? Alle karbohydrater som blir fordøyd blir til sukker. Uansett om det er fra marshmallows eller fra brokkoli. Stivelse er bare en lang kjede sukkermolekyler for eksempel. Skal man kutte ned på sukker bør man også kutte ned på alle karbohydrater.

      4. Caroline

        Rødt kjøtt innenfor normale mengder er ikke usunt, men i de mengdene som inntas i dag er det både dårlig for klima og helse :/ Men jeg er enig med deg at det er stor forskjell på behandlet og ubehandlet rødt kjøtt 🙂

        I ett glass appelsinjuice får man dekket 60 – 80 prosent av dagsbehovet for vitamin C. Det er selvfølgelig andre kilder som er vesentlig bedre, som f.eks paprika og frukten i seg selv. Du må nesten legge ved en kilde på at det ikke er vitamin c igjen i juice, for om det var tilfellet så er jeg temmelig sikker på at det ikke hadde blitt anbefalt et glass juice fra offentlig hold.

        Fruktsukker (fruktose) er annerledes enn glukose, og metaboliserer på andre måter, men både fruktose og glukose går til lever. Det er ikke spesielt for fruktose. Fruktose kan også metaboliseres i de fleste vev, ikke bare lever. Uansett er det dette kun relevant for tilsatt sukker, ikke sukkeret du får i deg fra frukt 🙂

        Alle karbohydrater brytes ned til glukose, men det er stor forskjell fra matvarer til matvare hvordan dette foregår. Det er bare å ta en titt på en GI-tabell så ser man hvor ulikt ulike matvarer påvirker blodsukkeret i kroppen vår 🙂 Så at man bør kutte ned på alle karbohydrater om man skal kutte ned på sukker, stemmer ikke. De ulike karbohydratkildene kommer med mange ulike typer vitaminer, mineraler og fiber, det handler ikke kun om hvordan det påvirker blodsukkeret.

      5. Ida M.T.

        Jeg lurer veldig på om du har noen kilder til å begrunne påstandene dine? Jeg er medisinstudent og har hatt både biokjemi, fysiologi, patologi og pathofysiologi og har aldri hørt om noe av dette som du påstår.

        Har du noe forskning som backer opp alle påstandene du kaster rundt deg her?
        Universitetet jeg studerer ved driver med masse forskning og det meste av det man lærer på medisin er forskningsbasert. Så hadde vært veldig interessant å se noen kilder på dette.

  9. Janicke

    Fantastisk lesning! Dette er så utrolig viktig!!

  10. LES HVA KUNSTIG SØTT KAN GJØRE MED KROPPEN HER:
    http://beritnordstrand.no/hva-kan-kunstig-sott-gjore-i-kroppen/

    » Effekten av søtningsmidlet aspartam på hjernen er særlig omdiskutert.» (Fernstrom, JD 2008, European journal of clinical nutrition).

    1. Lars-Kristian Eriksen

      Effekten aspartam har på hjernen er IKKE omdiskutert, tvert i mot er det bred enighet om at det er trygt.

      Berit Nordstrand kommer med en rekke kontroversielle påstander, men har som regel lite grunnlag for å hevde det hun gjør. Den linken du la ved er ikke noe unntak. Jeg ser hun legger ved kilder, og jeg kjenner godt til de kildene hun viser til. Problemet er bare at det finnes studier av langt høyere kvalitet som viser totalt motsatt resultat. Det overrasker meg for eksempel at hun benytter seg av obervasjonsdata, når det finnes randomiserte intervensjonsstudier som viser at resultatene fra de obervasjonelle studiene er feil. Overser hun disse studiene med vilje? Ta f.eks dette med økt appetitt og overvekt. Obervasjonsstudier viser som hun skriver en sammenheng mellom lettbrus og overvekt, men når man studerer dette under kontrollerte forhold så viser det seg at lettbrus fører til lavere inntak av kalorier og dermed vektnedgang, sammenlignet med drikke med sukker.

      http://ajcn.nutrition.org/content/100/3/765.full

      At man ikke har sikre data på tryggheten til de kunstige søtstoffene, er heller ikke riktig. Aspartam, som er det mest brukte søtstoffet, er det tilsetningsstoffet som er mest studert. Det finnes over 1000 publiserte artikler om aspartam på Pubmed.

      Hun hevder også at honning har helsebringende effekter, noe som ikke stemmer: https://sunnskepsis.wordpress.com/2015/09/19/honning-ikke-sunnere-enn-vanlig-sukker/

      Effektene av honning er på lik linje med sukker.

      1. Mener du L.K at honning er like skadelig som sukker?

      2. Lars-Kristian Eriksen

        Jeg mener at det ikke er noe grunnlag for å si at det har noen helsefremmende egenskaper, sammenlignet med sukker. Om det har like negative effekter, har jeg ikke sett nærmere på 🙂 Men ut i fra studien jeg linket til, så er effektene på inflammasjon, blodsukker og lipider likt, sammenlignet med sukker.

      3. Astrid

        Honning er faktisk helsefremmende når den brukes riktig på sår som ikke vil gro.

      4. Honning brukes i behandling av sår og har påvist effekt. Det er sikkert ikke den helsefremmende effekten du mener i dette tilfellet, men morsomt å vite uansett om det er irrelevant til diskusjonen 🙂

      5. Uff så trist at du mener det da honning er naturens antibiotika 🙂
        Har selv brukt honning på hunden min sitt våteksem og ble raskt borte, tror man må stole litt mer på naturen og ikke bare det forskere skriver om 😉

      6. Lars-Kristian

        Ja, jeg mener det fordi det ikke er noen som tyder på noe annet :/ Om det skulle komme noen studier som viser at det har effekt, så skal jeg forandre mening 🙂

        Jeg ser at det er flere som påpeker at det har antibakteriell effekt på sår. Søkte litt på det og fant noen in vitro-studier som viste god effekt. Det kan godt hende at det finnes andre studier av bedre kvalitet, da jeg ikke søkte så godt, men akkurat det der vet jeg lite om. Det er kanskje greit å påpeke at det er snakk om honning som er sterilisert, ikke vanlig honning som kjøpes i butikken 😉

        Jeg ville vært forsiktig med å stole blindt på naturen, det er ikke alltid naturen vil oss godt 😉 I årevis trodde man årelating var en universalkur som kurerte en rekke med sykdommer, helt til man oppdaget (via systematisk innsamling av data, også kalt forskning) at behandlingen faktisk tok liv av svært mange av pasientene.

      7. En annen Astrid

        Jo da, LK, honning er antibakteriell og har vært en del av sårbehandling i mange år. Litt av og på siden antibiotika kom og tok over, da ble problemet løs, men det vet vi jo var kortvarig. Nå som antibiotika har gjort bakterier resistente er honning på vei inn igjen. Søk på sykepleierforskning i stedet for på Googel ( som jeg vil anta du har gjort siden et av de første treffene du da får er til legeforeningen sine sider og en omtale av in vitro-stuer). Det er sykepleiere som stort sett har ansvaret for sårbehandlingen. Du kommenterer at det er medisinsk honning som blir brukt og det er jo en selvfølge sv mange årsaker, men de tilsetter ikke virkestoff. Virkestoffet er også i honningen du kjøper på butikken, i større eller mindre mengder. Kanskje du har hørt om «kjærring-rådet» melk med honning? Slike råd er ofte ikke tatt fr løse lufte.

      8. Supert innlegg, jeg er utrolig stor fan av bloggen for tiden!

        Må bare trekke frem én setning i det du skriver, Lars Kristian: «Jeg ville vært forsiktig med å stole blindt på naturen, det er ikke alltid naturen vil oss godt ;)» Jeg syns dette virker som en utbredt misoppfatning, og er så glad for at du presiserer det! Hvor mange som leser det er en annen sak, hehe.

        Keep up the good work begge to 🙂

      9. Jeg har tro på at naturlig er bedre enn kunstig, og da minst mulig urafinert og ubearbeidet, som f.eks rørsukker i stedet for hvitt sukker og høy kvalitets honning i fornuftige mengder, noe som i tillegg inneholder mange gode næringsstoffer, kontra kunstig søtt. Men det er selvsagt lov å ha hver sine oppfatninger. Selv har jeg god erfaring med Berit Norstrand sine råd.

      10. Honning er et mye bedre valg en sukker fordi den kommer med både vitaminer, mineraler og plantestoffer som trengs når honningen skal forbrennes til energi i cellene dine. Selv om glykemisk belastning i honning varierer mellom ulike typer (32-85), ser man at sukkerbelastningen på kroppen etter inntak av en spiseskje (25g) av de aller fleste honningtyper er lav. Den sikrer deg et stabilt blodsukker, styrker bakteriefloraen i tarmen din, styrker immunforsvaret, virker betennelsesdempende og beskytter mot infeksjoner. Daglig bruk av honning er gunstig både for kolesterolet og kroppsvekten (ref. 12 uker 2014 for mer info) http://beritnordstrand.no/sjokolademousse-med-honning/

        Ja, jeg fortsetter å referere til Berit Norstrand;)

      11. Lars-Kristian

        Det er vanskelig å si noe på dette når det ikke er noen kilder, men kun en henvisning til en bok :/ En noe merkelig form for kildehenvisning.

        Vitamin og mineralinnholdet i honning er ut i fra hva jeg vet relativt ubetydelig.

      12. *Minst mulig rafinert og bearbeidet skulle det selvsagt stå.

      13. «Obervasjonsstudier viser som hun skriver en sammenheng mellom lettbrus og overvekt, men når man studerer dette under kontrollerte forhold så viser det seg at lettbrus fører til lavere inntak av kalorier og dermed vektnedgang, sammenlignet med drikke med sukker.»

        DET er ikke vanskelig å forstå, men spørsmålet er om det er et smartere alternativ å droppe både hvitt sukker Og kunstig søtning, og forholde seg til fornuftige menger naturlig søtt.

      14. For meg er det ganske logisk at det er naturlig, urafinert søtt vi bør spise fra naturens side. Frukt, honning, fiken, dadler , urafinert sukker i fornuftige menger. Men for all del, peis på med aspartam den som vil;)

      15. Marita

        Du sa det Ida!! Jeg er helt enig.

      16. Kjære Lixil.
        Jeg håper virkelig du har fått svar på det du spør om. Jeg synes det er utrolig trist at vi i det hele tatt må stille spørsmålstegn om hjemmelaget, ferskpresset juice er sunt? Selvfølgelig!!
        Fortsett å kos deg med juicen din. Du får i deg masse gode næringsstoffer og sukker du snakker om er av det naturlige slaget. Bare nyt!

      17. Caroline

        Lixil:

        Hjemmelaget og ferskpresset juice er selvfølgelig sunt så lenge en ikke overdriver inntaket, i motsetning til brus som ikke er sunt i det hele tatt 🙂 Jo mer fruktkjøtt du får med, jo sunnere blir den også! 🙂

  11. Kamilla

    Supert innlegg! Blir glad når det kommer slike på bloggen innimellom også. Jeg syns du er et utrolig godt forbilde, særlig når det kommer til mat og helse 🙂 Stå på!

  12. Hei Caroline,
    Fulgt bloggen i mange år og sjeldent jeg kommenterer, men synes at dette innlegget virkelig fortjente en kommentar. Kjempe fint innlegg med et viktig tema, og veldig bra du setter fokus på dette! Kunne ikke vært mer enig med deg vedrørende priser på mat, sunn mat burde være billigere enn usunn. Det burde være enda større fokus på kosthold og hvordan kroppen fungere i skolen. Det må ansettes flere helsesøstre som kan ta tak i dette , jobbe helsefremmende og forebyggende. Siden medisin faget stadig blir bedre, får man bedre behandling og leverer lengre med sykdommer. Helsearbeidere er det mangel på og behovet blir bra større med årene som kommer. Derfor er det viktig at vi kan leve lenge, men også klare oss selv så lenge som mulig. Da er riktig kosthold og fysisk aktivitet som du setter en god del fokus på igjennom bloggen kjempe viktig. Keep up the good work!;) PS; Jeg liker isen din , kjempe god og ikke minst fin pris;)

  13. Elisabeth

    Preaching to the choir much? Har du noen som helst lesere som ikke vet at sukker er usunt? Angående tolkning av resultater: Du kan ikke slutte fra forskning som viser at sukker gir overvekt til at økte avgifter fører til redusert overvekt. Har du noen forskning som viser en sammenheng her? Dette er politikk, ikke forskningsbaserte slutninger.

    1. Caroline

      Poenget her er ikke at sukker er usunt, Elisabeth 🙂

      http://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.1001353

      Based on modelling studies, taxes on carbonated drinks and saturated fat and subsidies on fruits and vegetables would be associated with beneficial dietary change, with the potential for improved health. Additional research into possible compensatory purchasing and population health outcomes is needed.

      1. Elisabeth

        Den er basert på modellering, og prediksjoner er sketchy vitenskap. Den metastudien sier som du selv siterer at «additional studies … is needed» og at: «Most of the studies were of low to moderate quality and provided uncertain and varying estimates of the impact of pricing on food consumption».

        Poenget her er at du trekker konklusjoner på sviktende grunnlag.

      2. Caroline

        Joda, du har rett i det 🙂 Og det kan også diskuteres hvor overførbart resultatet er til Norge.

        Men jeg har aldri konkludert med det du påstår over her, da leser du i så fall mellom linjene og ilegger meg meninger jeg ikke har. Men jeg vil ikke bli overrasket hvis økte priser på usunn mat, og lavere priser på sunnere alternativ, fører til mer fornuftige valg fra forbrukerne, som igjen vil redusere risikoen for økte helseutgifter.

      3. marita

        hvorfor det? det er da ikke prisen som avgjør om man har lyst på noe søtt.

  14. Elisabeth

    Hei, lurer på om det er Lars Kristian som har skrevet store deler av innlegget? Eller hjulpet deg? Spør fordi skriver «stilen» høres ikke ut som deg. Og om Lars – Kristian er involvert er det fint for leserne og vite hvem «journalisten» er. Har spurt deg om dette i to tidligere anledninger men kommentar blir ikke besvart. Forøvrig bra innlegg.

  15. Natalie

    Hei. Jeg synes dette var et veldig godt og gjennomarbeidet innlegg! Mer slikt 🙂
    En ting jeg har reagert på flere ganger er spørsmålene du får om Lars Kristian jobber sammen (om han «hjelper deg», eller egentlig er personen bak) med deg. Hva er det for en merkelig beskyldning? Dette er begge deres interesseområde, og det er naturlig at dere jobber sammen (hvis dere gjør det). Jeg betviler overhodet ikke at dette er ditt arbeid likevel, Caroline. Ville noen sagt det samme til en mann? «Her har du fått hjelp av kona til å leke smart» liksom… Underforstått shame on you..

  16. Utrolig bra skrevet om interessant tema!

  17. Dette fikk opp øynene mine er gooood del. Jeg har vanligvis en ganske sunn livsstil, men jeg finner lett unnskyldninger for å spise kos med alt for mye sukker i! Jeg syns det er dødsbra at du tar opp denne kampen og opplyser oss! Dette innlegget likte jeg. Og: AMEN til det siste avsnittet! Kjempebra, Caroline:)

  18. MaiaHelene

    Så fint innlegg!
    Jeg lurer på en ting: du lager jo en del kosemat med sukrin osv. Jeg synes ikke det smaker godt, og er heller ikke interessert i å erstatte det usunne søte med noe annet søtt! Kanskje du kan friste med flere snacksretter som ikke inneholder søtning også? 🙂

  19. Benedikte

    Så bra at du skriver om dette! Selv er jeg utdannet innen ernæring og blir mer og mer frustrert over hvor lite fokus staten har på dette, og egentlig på forebyggende helsetiltak ift livsstilsykdommer generelt. Mulig dette er ulikt fra kommune til kommune, men f.eks. burde alle frisklivssentraler (for de som er så heldig å i det hele tatt ha det i sin kommune) ansette flere faggrupper som ernæringsfysiologer som er best på sitt felt når det kommer til kosthold. Ofte er det fysioterapeuter som får disse stillingene ene og alene. Det burde være et teamarbeid! Samtidig burde det være kostholdsundervisning i barnehager, skoler, for foreldre, idrettslag osv. De gode vanene må komme tidlig inn i bildet, og ikke når lille Ola allerede har utviklet overvekt og diabetes. Bare et sukk fra meg…..

  20. Som mange skriver her, JA, alle sammen vet at sukker ikke er bra for kroppen, men det er kjempeviktig at det ikke blir en greie som ikke trengs å prates om, det er SÅ godt å bli litt påminnet, og beholde fokuset på helse og ernæring. Jeg har selv diabetes (type 1) og ser det «svart på hvitt» hver dag, hvor giftig sukker er for kroppen, og vet altfor godt hvordan mengder sukker bryter ned kroppen.

    Utrolig bra skrevet, du er god i det du gjør, Caroline! Det er fantastisk å følge bloggen din. Elsker at den er så variert, og at du tar for deg så mange forskjellige interesseområder. Personlig så liker jeg best innleggene dine om helse og kosthold og familieliv.

    Selv har jeg 3 barn, og tenker at hvis jeg kan være halvparten så god som deg, så er det godt nok. Du er rå! Keep up the good work.

  21. Hei Caroline!
    Jeg lurer på hvor du finner informasjon om beskatninger på sjokolader? Det var veldig interessant å se eksempler på dette! Veldig bra innlegg forresten, det er helt klart at de som spiser mest sukker også bør betale for belastningen det gir på samfunnet.

    Takk på forhånd 🙂

    1. Caroline

      Det er kildehenvisning i teksten til de ulike lovene 🙂

  22. Veldig bra skrevet, Caroline! Så får vi se om det finnes politikere der ute som tør følge opp 😉

  23. Bra du bruker din posisjon til helserelaterte saker. Synes det er topp. Mange som ikke har anelse om hva som faktisk kan skje med kroppen,- og tror at det å bli syk ikke vil skje dem. Kosthold er veldig viktig. Selv er jeg bevisst, men av 20 års erfaring med alvorlig sykdom så vet jeg jo at det er mye som er like verre enn å tenke på innholdet i juice og hvor mye man får i seg ved å spise en is. Det er nok detaljer som man reflekterer over når man har vært der at det ikke er mulig å svelge et glass juice, eller Ikke kan fordøye en is, og da i tjueåra. Det er naturligvis en uvanlig posisjon og forstår du taler til det som er vanlig! Det er veldig sant at det er mange som er uvitende om hvor skadelig sukker er , og at store statlige midler kan spares ved å opplyse om kosthold. Først og fremst bra du engasjerer deg i en helsepolitisk sak og ingen tvil om at du er dyktig ! 🙂

  24. Kristianne

    Dette var utrolig bra lesing, og jeg er så enig i at det burde komme en ny reform. Jeg er er selv student og har jobbet i butikk, og det er så mange som kjøper usunt godteri, chips, sjokolade osv. fordi at det er billig, de tror i alle fall det er billigere enn frukt, grønt og andre sunne alternativer. Men de glemmer jo at det bare er i det korte løp, i lengden er det mye dyrere å spise usunt. Så ja til «sukkerskatt», jeg har faktisk tenkt på det selv og. Det ville nok vært lettere for mange å ta sunne valg dersom det sunne var billigere, og det usunne dyrere.

  25. Wow! Vanligvis kommenterer jeg ikke på bloggen og jeg har ikke alltid vært din største fan, men nå imponerte du meg. Du skriver et godt innlegg med referanser til offentlige dokumenter med en reell oppfordring til myndighetene. Jeg håper mange politikere leser dette. Overvekt er i dag hovedsakelig en utfordring for mennesker og familier med lav inntekt. Jeg mener det er en uakseptabel konsekvens av relativ fattigdom som resultat av politiske føringer.
    Stå på Caroline, her har du mange i ryggen 🙂

  26. Nå er ikke økte skatter og avgifter nok til å få velferdsstaten til å gå rundt, mtp at vi må spise av oljefondet 5-6 år før vi egentlig måtte, 200 mrd i året ca for å ivareta dagens standard. Så poenget mitt var bare at hvis du skal bruke vedlikehold av velferdssamfunnet som argumentasjon i ernæringspolitikk så bør du kanskje studere litt mer om statsvitenskap 😉

  27. Ja, hurra, Caroline! Ja til skatter og velferdsstaten, ja til mer frukt og grønt og ja til godteri når det virkelig gjelder. Heier på deg!

  28. Virkelig elsket dette innlegget og er takknemlig for at du som er så profilert tør å ta opp et så sensitivt tema på en fornuftig og moralsk måte. Håper du skaper vei i vellinga! Du er et flott forbilde når det gjelder ernæring og trening<3

    Har du forresten hørt om lavfoodmap? Det er mat for de med IBS. Hadde vært artig å høre hva du mener om det:-)

  29. Tror ikke noe på at sukkerskatter får folk til å legge fra seg sjokoladen og colan dessverre. Men dersom de pengene går til å kutte skatten på frukt og grønnsaker blir det noe annet! I dag koster brus og vann like mye. Vannet burde kostet 5 kr og brusen 50, da kan vi begynne å snakke om at hvermannsen endrer valgene sine.
    Du har selv veldig god råd så du merker det vel ikke, men det er faktisk kjempedyrt å spise sunt!! Særlig når man også vil velge økoligiske og dyrevennlige alternativ. For meg som er uføretrygdet pga sykdom går urimelig mye av pengene til mat pga at jeg vil spise så sunt jeg kan så jeg ikke er sykere enn nødvendig, sammenlignet med hva det ville kostet meg å spise usunt. :/

  30. Helt enig, kunne ikke sagt det bedre selv. Livsstilssykdommer koster også samfunnet enormt i form av penger og ressurser, så synes det er på sin rette plass at de det gjelder er med på å dekke deler av de kostnadene gjennom høyere skatter og avgifter. Skulle tro folk var mer opplyste i dagens samfunn med tilgang til all mulig informasjon.

  31. Kjerstin

    jeg tror på vanlig sunt vett …. datteren vår på 10 år har ei venninne som er så tynn, det ser ut som hun skal knekke sammen … når hun kommer til oss , fyker hun inn i gottehyllen … Faren henne står foran speilet og viser muskler ,noe som vår datter får helt fnatt av…. ( de er ekstremt opptatt av mat og helse )
    Det å lære ungene at gotteri er lørdag ,dessert er søndag er en god ting , men om det er noen unntak… tror ikke det gjør noe som helst ..
    Vi spiser kjøtt ,2 dager i uken , fisk 1 dag , suppe 1 dag , kylling 1 dag resten vegetariansk ( vi var vegetarianer i flere år men sluttet det av ) …. salat til hvert måltid…
    Etter middag tar vi en rute sjokolade til kaffen, datteren vår får som regel om hun er hjemme ….
    Vi drikker alle aloevera juice hver dag … og avslutter dagen med skive og melk..

    Enig i at vi må tenke oss om ift det vi putter i oss, men det er en middelvei ….

    klem 🙂

  32. Tommel opp for bloggere som engasjerer seg 🙂

  33. Kristin

    Jeg synes det er veldig viktig at det settes fokus på dette og sunnere alternativer. Ser at noen skriver at det er ikke prisen som avgjør. Kanskje ikke for alle, men noen hadde kanskje kjøpt sunnere alternativer om de var priset lavere. Karbonadedeig og rent kjøtt er mye dyrere enn farseprodukter som pølser og lignende. Og priskrigen på smågodt var helt hinsides. Folk sto i kø og det ble trillet inn paller med smågodt. Jeg pleier aldri å kjøpe smågodt, men jammen ble jeg påvirket til å ta med meg en liten pose siden det var så billig. Vi kan ikke tvinge folk til å leve sunt, men vi kan gjøre det enklere og billigere å velge sunnere alternativer.

  34. Charlotte

    FOR et bra innlegg!! Dette er så viktig. Kunne ikke vært mer enig. Dette innlegget burde vært sendt rett til regjeringen. Amen

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *