jeg kvier meg for å kalle meg feminist

I går skrev jeg mitt første debattinnlegg, og det ble publisert hos NRK ytring. Litt skummelt skal jeg innrømme at jeg synes det er, men en gang må også bli den første til å faktisk ytre seg utenfor bloggen. Jeg vet ikke helt om jeg er komfortabel med det ennå, men det skader aldri å få sagt meningene sine og i går dreide det seg selvfølgelig om kvinnedagen. Ettersom artikkelen skulle på nett hos NRK måtte jeg holde meg til x-antall tegn og dermed ble artikkelen noe forkortet i forhold til originalen. Derfor synes jeg det er fint å poste artikkelen i sin helhet her. Jeg har i tillegg gjort noen justeringer i teksten basert på tilbakemeldinger, konstruktiv kritikk og så videre. Ting som kanskje ikke kom så godt fram i originalen er også forklart bedre her. Uansett så håper jeg du liker den! Og husk at ikke alle kan være enige 😉 

prlanseringkøben_1


I en kronikk 8. mars 2012 skrev Vibeke Larsen: «Det farligste for likestillingen er myten om at vi har likestilling! Likestilling mellom kjønnene er det bare sure kjerringer som hater verden som bryr seg om, er det noen som hevder. I 2012 er likestilling avleggs og har til og med gått for langt».

World Economic Forum kåret i vinter Norge til verdens nest mest likestilte land, kun slått av Island, og med Sverige og Finland hakk i hæl. En nesten total skandinavisk dominans. Norge er best i verden på «økonomisk deltagelse og muligheter» og tredje best innenfor «politikk». Er det lenger behov for likestillingskamp, feminisme, kvinnegrupper og kvinnedager i Norge? Ja, selvfølgelig er det det!

Vi må ikke bli så navlebeskuende at vi glemmer at det er land utenfor Norges grenser hvor likestilling ennå ikke er satt på dagsorden, hvor hver eneste dag i kvinners liv er en kamp for overlevelse. Likestillingskampen som drives her i Norge bør i aller høyeste grad også handle om dem. Ikke bare i solidaritet, men også i ord og handlinger. Men hva med kvinner her i landet? Hvor likestilte er vi egentlig bak disse flotte tallene og er det fortsatt behov for likestillingskamp? 

I Norge har vi hatt likestillingslov siden 1978. Den slår fast at diskriminering og trakassering på bakgrunn av kjønn er forbudt, den gir også kvinner rett på lik lønn for likt arbeid og stiller konkrete krav til andelen kvinner og menn i offentlige utvalg, styrer, råd, nemnder, delegasjoner mv. Vi har med andre ord hatt det formelle på plass i flere år og det finnes ingen unnskyldning for at kvinner i dag ikke skal stille like sterkt som menn. 


kjerringer som roper høyt 

Jeg skal likevel gi Vibeke Larsen rett i at vi ikke må innbille oss at vi har oppnådd full likestilling i Norge. For det har vi ikke, selv om vi har kommet langt på vei og er blant de mest fremtredende nasjonene på området. Til tross for at vi troner høyt på kåringen til World Economic Forum, har vi ikke oppnådd full likestilling på noen av områdene. På to av kategoriene (helse og utdanning) var vi heller ikke blant de 30 beste. Det er mange utfordringer, men slik jeg ser det er en av de største truslene mot likestilling her hjemme faktisk enkelte feminister og kvinner i seg selv. For blant alle landets feminister finner man faktisk flere «sure kjerringer som hater verden», og disse «kjerringene» er som regel de som roper høyest og gjør seg mest bemerket. Jeg har ofte fått spørsmål på bloggen om jeg ser på meg selv som feminist. Jeg har alltid kviet meg for å svare ja, av frykt for reaksjoner. Å svare nei ved hjelp av en hvit løgn ville definitivt vært galt, både i lys av den karrieren jeg har skapt meg, men også fordi flere av kampsakene er såpass innlysende i et vestlig samfunn at det ville vært kritikkverdig å være imot. Men jeg er også redd for å svare bekreftende, i frykt for at min kamp og mine meninger om likestilling skulle være feil i enkelte feministers øyne. Sistnevnte årsak har i vinter fått et ansikt, og det ansiktet tilhører Kari Jaquesson som helt siden Thomas Seltzers totalt unødvendige og undertrykkende pornostunt har fremstått som en slags dommer av hva som er godkjente og aksepterte, feministiske holdninger. For noen uker siden ba hun to politikere fra Unge Venstre om å «prøve å suge pikk ti ganger i døgnet i et helt år, for å se hvor gøy det er å selge sex», fordi de på et parolemøte i forbindelse med kvinnedagen foreslo å bytte ut parolen «Håndhev sexkjøploven». Det ser ikke ut til å være rom for liberale tanker og ideer som går på tvers av det som allerede er akseptert der i gården. Dette vil på sikt holde kvinnebevegelsen på stedet hvil, gjøre den lite nyskapende og på ingen måte gjøre den til en sterk part i kampen for kvinners rettigheter.


kritikk mot mor 

Jeg lever i stor grad av at andre mennesker, spesielt kvinner, mener noe om hva jeg gjør. Jeg aksepterer at mange er uenige i valgene jeg tar og ting jeg ytrer. Det er helt greit. Men jeg klarer likevel ikke å la være å legge merke til hvor skjevt kritikken rammer kvinner og menn. Jeg deler svært mye av livet til Lars-Kristian, Nelia og meg. Leserne mine vet i stor grad hvor vi er og hva vi gjør til enhver tid. Det er ikke sjelden at det skal menes og kommenteres på hvordan jeg kan reise bort fra Nelia «så ofte» de gangene jeg faktisk må i forbindelse med jobb, og det spares ikke på kritikken mot meg som mor i denne perioden.

Men selv om jeg reiser noe i forbindelse med jobb, har jeg en mann som i lys av sitt yrke som fotballspiller har langt flere reisedøgn borte fra meg og Nelia enn det jeg har fra dem. Likevel kan jeg ikke huske å ha mottatt en eneste kommentar fra lesere som påpeker at Lars-Kristian bare i løpet av årets to første måneder til sammen, er borte i mer enn tre uker fra Nelia på grunn av jobb. Er det fortsatt slik at det er større aksept for menn som bruker tid på yrket sitt, enn at kvinner gjør det? 


kvinner gjør lite for å hjelpe kvinner 

Kvinnekamp handler om inkludering, ikke ekskludering. Dette starter allerede i tenårene og gir grunnlag for hvordan f.eks. vi kvinner behandler hverandre i arbeidslivet, men også hvordan andre mennesker ser og vurderer oss. «Dronningbiesyndromet» er et begrep som handler om kvinner i lederstillinger som aktivt motarbeider andre, underordnede kvinner. Kvinner som jobber under andre kvinner finner det mer stressende enn hva menn gjør, og suksessfulle kvinner gjøre lite for å hjelpe andre kvinner til å oppnå suksess. Begrepet ble først dokumentert i 1973 og er senere bekreftet i flere studier. Utviklingen av dette syndromet starter ifølge forskerne allerede i tenårene hvor mobbing og utfrysing er vanlige taktiker, ofte iscenesatt av en såkalt «dronningbie».

I en studie fra 2013 av Sheppard og Aquino, ble 152 deltagere spurt om hvor ofte de hadde observert konflikter på jobb mellom kvinne og mann, mann og mann, og kvinne og kvinne. Resultatet viste at klart flest hadde observert konflikter kvinner imellom. Videre ble deltagerne delt i tre grupper og presentert for ett scenario hver hvor det oppstod en konflikt mellom to kollegaer. Scenarioene var identiske, med unntak av at det i det ene scenarioet var en konflikt mellom kvinne og kvinne, i det andre en konflikt mellom mann og kvinne, og i det tredje scenarioet en konflikt mellom mann og mann. Deltagerne skulle vurdere disse konfliktene ut ifra hvordan de trodde det ville påvirke relasjonen mellom de to, hvor lang tid det ville ta å reparere forholdet, hvordan jobbmiljøet ville bli påvirket, og så videre. Resultatet viste at konflikten mellom de to kvinnene kom desidert dårligst ut.

Om mine observasjoner, teorien og studiene om «dronningbiesyndromet» og resultatene fra denne studien er korrekt, hva forteller det oss? Det forteller oss at til tross for identiske scenarioer, vurderte omverdenen kvinner annerledes enn menn i en negativ retning, og årsaken til denne åpenbare stigmatiseringen kan ligge hos oss kvinner. Med andre ord forteller det meg at vi kvinner ofte kan være vår verste fiende i kampen for likestilling. 

108 kommentarer

  1. Jeg har gått utradisjonelle veier I mitt liv og har utdanning innenfor veldig mannsdominerte yrker. På min vei mot yrkestittelene mine så har jeg gått en tung vei I tillegg og banet vei for andre jenter. Noe jeg er stolt av idag. Men jeg liker ikke ordet likestilling. Det er ikke å komme unna at det vil alltid være fysiske forskjeller mellom mann og kvinne og for mann og kvinne å Være helt likestilt tror jeg er vanskelig. Det jeg liker er likeverd. Mann og kvinne er like mye verd med sine forskjeller. Det være innenfor jobb, holdninger, fødselspermisjon osv.

  2. Kjære Caroline
    Dette var veldig flott skrevet! Jeg syns det er fantastisk at du deler ditt engasjement og meninger, i hvert fall når det omhandler en så viktig sak. Du er en flott kvinne og burde være stolt av deg selv samt jobben du gjør. Stå på, du klarer deg veldig bra! Alt godt til deg og dine

  3. Ann Kristin

    Takk for god kronikk, Caroline!
    Gutta heier på hverandre, jenter tråkker hverandre ned.
    La oss slutte med det!

  4. Helenea

    hei Caroline! Så bra at du skriver om noe med litt mer substans – hurra for det og hurra for deg. Når det gjelder den studien du viser til, synes jeg det er interresant – men det som ikke kommer helt frem av teksten din, er ta det slett ikke er primært kvinner som er kvinne verst – men alle mener dette. Les denne kronikken av Elisabeth Grieg.http://www.nrk.no/ytring/karrierekvinne_-nei-takk_-1.12244552

    Både kvinner og menn har en tendens til å dømme kvinners handlinger som mer negative og ha vanskeligere for å få øye på positive egenskaper hos kvinner enn hos menn.

    jeg har forøvrig arbeidet i kvinnedominerte miljøer hele yrkeslivet, og har heldigvis opplevd dette som positivt, og jeg har opplevd å bli heiet frem av kvinner i mye større grad enn av menn. Det er forresten bare å lese kommentarfeltet under kronikken din på NRK.no, s ser du at det jammen er mange surmagede menn også. Særlig er det mange som ser rødt når de ser ordet «feminist».

    Jeg tenker forøvrig at bloggen din og kommentarfeltet ditt er et ypperlig eksempel på nettopp at kvinne IKKE er kvinne verst jeg – du får jo så mye hurrarop og ros og oppmuntring fra leserne dine hver eneste dag, og ved hjelp av dine i all hovedsak kvinnelige lesere, har du jo skaffet deg et solid levebrød og bunnsolid økonomi.

    At du også får kritikk er vel neppe til å unngå – du leses jo av så mange og at du noen ganger kan leses som et bidrag til et stort fokus på det overflatiske, utseende, forbruk og kroppsfokus er vel ikke så rart, da dette jo er det bloggen din handler om.

    Jeg tror du har rett i at mange kvinner får ekstra tyn i dag også i Norge fordi de er kvinner – men jeg tror ikke det er primært de andre kvinnenes skyld. Og jeg tenker at nettopp kvinner som deg, med stor påvirkning og rekkevidde, kan gå i bresjen for å fronte holdninger som avkrefter nettopp kvinne-er-kvinne-verst-myten. For det ER en myte – det som ikke er en myte, er at folk TROR at det er er sant at kvinne-er-kvinne-verst.

  5. Jenny Skouen

    Hei Caroline!

    Først og fremst vil jeg gi et solid klapp på skuldra for å kaste deg inn i den offentlige feminismedebatten – den har så absolutt godt av mer allsidighet og flere perspektiver. Du som sjonglerer egen business, morsrolle og samtidig er en offentlig person er definitivt en viktig stemme i en slik debatt, og jeg har stor respekt for alt du får til.

    Samtidig har jeg litt problemer med karakteristikken «kjerringer som roper høyt», selv om jeg antar den er satt litt på spissen, fordi jeg selv føler at disse såkalte kjerringene utgjør en veldig liten prosent av norske feminister i dag (selv om de ofte får greit med mediaomtale). Dessuten syns jeg heller ikke så mye om at damer kaller andre damer for kjerringer og lignende, men det er en annen diskusjon 🙂

    Mitt inntrykk av feminismemiljøet i Norge er at det er en gjeng med reflekterte, intelligente og også ydmyke kvinner i alle aldre – som ofte legger vekt på en sunn debattkultur der de er åpne for motargumenter og stiller spørsmål, selv når de er til de grader uenige. Dette gjelder både i diverse diskusjoner og debatter, feministisk litteratur og i egen vennekrets. Altså på ingen måte «kvinner er kvinner verst», det fenomenet tror jeg faktisk jeg er så heldig å aldri ha vært borti.

    http://gjest.blogg.no/1457629880_caroline_berg_eriksen.html
    Jeg leste også denne kritikken av din tolkning av forskningen til Sheppard og Aquino, og lurer på om du har noen kommentarer til dette? Det er jo ofte slik at både undersøkelser og statistikk kan leses og tolkes på flere måter, og det hadde vært interessant å høre hvilke flere tanker du har rundt dette.

    1. Caroline

      Tusen takk, det var hyggelig å høre 🙂

      Det sitatet er hentet fra kronikken til Vibeke Larsen, ingen beskrivelse jeg ville brukt selv. Jeg har ikke god nok oversikt, men jeg har ingen grunn til å betvile at dette ikke gjelder noen majoritet av norske feminister 🙂

      Jeg har lagt igjen en kommentar under blogginnlegget, men jeg kan poste den her også:

      Så synd å se at Magni Olaug Fuglerud har feiltolket teksten min hos NRK Ytring såpass mye. Det ser ut som hun har lagt mye arbeid ned i research, da er det overraskende at hun ikke har sett at jeg har publisert kronikken på min egen blogg, hvor jeg har lagt til punkter som måtte utelates i tillegg til å tydeliggjøre andre ting som ble misforstått, som f.eks det hun tar opp i dette innlegget.

      På bloggen skriver jeg følgende helt til slutt: «Om mine observasjoner, teorien og studiene om «dronningbiesyndromet» og resultatene fra denne studien er korrekt, hva forteller det oss? Det forteller oss at til tross for identiske scenarioer, vurderte omverdenen kvinner annerledes enn menn i en negativ retning, og årsaken til denne åpenbare stigmatiseringen kan ligge hos oss kvinner. Med andre ord forteller det meg at vi kvinner ofte kan være vår verste fiende i kampen for likestilling.»

      Fuglerud hopper dermed elegant over de premissene jeg legger til grunne for min, høyst subjektive, konklusjon. Hvorfor hun gjør det, vet jeg ikke. Jeg legger det heller aldri frem som noe opplest og vedtatt sannhet, men skriver tydelig at det KAN være sånn, ikke at det er det.

      I en kommentar tidligere i dag ble jeg også spurt følgende om studien til Sheppard og Aquinos:

      «Du sikter til en undersøkelse der det ble iscenesatt en uoverensstemmelse mellom to kvinner, to menn, osv. De fleste mente at resultatet mellom de to kvinnene kom til å være verst. Men tror du dette sier mest om hvordan kvinner behandler hverandre, eller sier det noe om hvordan vi oppfatter at kvinner behandler hverandre?»

      Hvor jeg svarte:

      «Den studien sier kun noe om hvordan studiedeltagerne oppfattet de ulike scenarioene, den sier ingenting om hvordan kvinner behandler hverandre :)»

      Med andre ord så konkluderer jeg på ingen måte noe annerledes enn det Fuglerud gjør, og hadde Fuglerud gjort en grundig og objektiv research så hadde hun helt sikkert fått det med seg.

      Når det gjelder resten av forskningen til Sheppard & Aquino så er det klart at det kan være mange årsaker til at resultatet fra studien ble som det ble, og studien er på ingen måte designet slik at det kan trekkes kausale slutninger om hvorfor disse scenarioene ble oppfattet annerledes. Derfor konkluderer jeg ikke, men skriver at det KAN være sånn og legger samtidig flere premisser til grunn:

      1. At resultatet fra studien er korrekt.
      2. At teorien om dronningbiesyndromet er korrekt.
      3. Mine egne observasjoner.

      De fleste kvinner er som folk flest, men min oppfatning av enkelte feminister er at de har en negativ påvirkning på andre mennesker, noe som igjen går utover engasjementet deres i kampen om likestilling. Og det er synd.

      1. Jenny Skouen

        Det er det nyttig å få en oppklaring i. Noe av kritikken kan handle om at selve kronikken din fremsto mer bastant enn hva blogginnlegget gjør – og ofte er det jo nettopp kronikken man tar fatt i siden de fleste ikke har mulighet for å redigere og oppklare videre på en annen plattform.

        Når det er sagt, så tror jeg at min umiddelbare skepsis da jeg leste kronikken, handler om nettopp det at jeg ønsker deg så hjertelig velkommen som en som anser seg som feminist, fordi det er et behov for flere tydelige stemmer der, som GJERNE er uenige, men som reflekterer mangfoldet i hva en feminist er.

        Så får noen reaksjonære stemmer (som setter likhetstegn ved et forslag om å fjerne en parole med et ønske om lovlige bordeller) uttale seg i media og være et feministisk fjes utad, men kanskje de ikke blir så definerende for oss alle sammen om det også er andre sterke mediepersonligheter som representerer andre feministiske fjes også. For feminisme er etter min mening viktig, både i nasjonal og global sammenheng, og et stigma og enkelte assosiasjoner burde ikke stå i veien for noe som er mye større.

        Og til slutt vil jeg trekke frem fokuset ditt på dine reisedøgn versus Lars-Kristian sine, for der merket jeg at det provoserte meg på dine vegne og er nettopp ett sånt innspill som det er så utrolig viktig å snakke om!

      2. Caroline

        Det kan jeg være enig i, Jenny 🙂 Jeg er mer fornøyd med hvordan det ble på bloggen, men så er det jo så mye enklere å være etterpåklok 😉 Det er uansett god lærdom til en eventuell neste gang!

  6. Fint at du engasjerer deg! Men;
    1) har du ikke forstått hvorfor Kari jaquesson kommentaren ble rabalder av? «suge pikk ti ganger om dagen»? Ikke noe man sier til unge jenter? HVORFOR ikke- hvis man mener at det skal vere et respektert og akseptert yrke på lik linje med alle andre yrker?! venstre-jentene var begge over seksuell lavalder og over alderen hvor de har lov til å jobbe. Hvis noen mener at salg av sex skal vere lov må de tåle å høre arbeidsbeskrivelsen.

    Synes som sagt at det er veldig kjekt at du engasjerer deg, men synes også at det er litt trist at teksten din som har et budskap om kvinner er kvinner verst egentlig i stor grad er et angrep på andre kvinner.. Selv om jeg skjønner at det gjerne er vanskelig å diskutere problematikken uten at det blir sånn.

    Ellers vil jeg gjerne ha flere debattinnlegg fra deg!!det er kjempeflott.

    1. Caroline

      Tusen takk, så hyggelig at du synes det 🙂

      Nå ble de ikke fremlagt arbeidsbeskrivelsen, de ble bedt om å gjennomføre den. Noe helt annet med andre ord :/ Jeg tror ikke disse jentene hadde behov for å få den beskrevet, jeg tror de fleste vet hva det går ut på :O

      Det innbyr ikke akkurat til en saklig diskusjon, og det finnes jo argumenter nok av til å diskutere både for og i mot 🙂

  7. Så bra at tar opp temaer som dette! Hurra for det. 🙂
    Må dog innrømme at jeg ikke skjønte overgangen fra «kjerringer som roper høyt» til «kritikk mot mor». I første avsnitt snakker du om hvordan de høylytte, sure feministene som kaprer definisjonsmakten av hva det vil si å være feminist for å så gå rett over til personlige refleksjoner over hva slags reaksjoner du møter på som mor med karriere. Mener du å si at det er feminister klager på at du er borte fra datteren din? At mor og far skal sees på som likeverdige omsorgspersoner er en viktig kampsak for feminister. At også mor skal ha en karriere og ikke skamme seg over å tidvis prioritere denne. At far, som mor, tar ansvar hjemme. Å kritisere at du er borte fra datteren din, men glatt overse at mannen din tidvis også er det vil jeg jo heller si passer inn i mer stereotypt kjønnbilde. Hvor mor er hjemme og yter omsorg, mens far er ute, skaper karriere og tjener penger.

    Til slutt skjønner jeg ikke helt dette skremselsbildet som tegnes av Ottar. Som om de er en gjeng rabiate, supersure kjerringer. Hvor mange her har faktisk lest om hva Ottar mener om viktige samfunnsproblemer, altså faktisk tatt seg bryet med å lese noe annet enn hva tabloid media referer til?

  8. martine

    AMENTO THAT!! Ha en strålende helg

  9. Ser at Magni har skrevet en bra respons på din kronikk. Noen tanker?

    1. Caroline

      Jeg har svart henne i kommentarfeltet under innlegget hennes 🙂

  10. Utrolig bra poeng og en viktig påminner til oss kvinner! Håper virkelig ikke de som kommenterer hvordan du er som mor utgjør en særlig stor prosentandel av norske kvinners attityde, det hadde jo vært utrolig trist.

    Synes også det er fint det du skriver innledningsvis, om den virkelige kvinnekampen der ute, i land der kvinner fortsatt til dels behandles som dyr. Det skremmer meg at mange av oss tenker at kampen for likestilling er over når barn lider, blir mishandlet, voldtatt og/eller drept hver dag bare fordi de ble født i en jentekropp. Det er i mine øyne grunnen til at vi aldri må gi opp kampen for like muligheter for begge kjønn.

    Håper det blir flere debattinnlegg fra deg! Du har en skarp penn og tilfører en saklighet til debatten som mange andre som uttaler seg dessverre mangler.

    Takk for ett superbra innlegg:)

  11. Takk..!! Takk for at du satte ord på noe jeg (og helt sikkert veldig mange) tenker, men holder på innsiden i frykt for at det skal høres «feil» ut for enkelte. Tusen takk:)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *