Det er flere som har spurt og som fortsatt spør meg hvordan det går med studiene, så i stedet for å svare hver enkelt hver gang spørsmålet dukker opp i kommentarfeltet, tenkte jeg at jeg kunne ta det opp her.
Jeg meldte meg på PT-studiene ved starten av året. Dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre i flere år, med en lidenskap for trening, en aktiv hverdag og et ønske om å hjelpe andre mennesker til å finne treningsglede, har det lenge vært et ønske for meg å få dette til – både for min egen del, men også for å få økt kunnskap og for å kunne formidle dette riktig på bloggen og dermed til dere. Men jeg har en ekstremt hektisk hverdag med alt jeg skal få gjort, jeg har alltid hodet fult av tanker, en liste med gjøremål som aldri tar slutt og eposter som hele tiden skal besvares. I tillegg var jeg midt i samarbeidet med Adax om å designe min aller første veskekolleksjon, noe jeg var ekstremt gira på og veldig stolt over. Jeg var så heldig å få være med på hele prosessen, så det krevde også møter i Danmark og Oslo, samt en tilstedeværelse og ikke minst photoshoot og planlegging av eventer. Men jeg tenkte at det å starte med studier kanskje er litt som å få barn: det passer liksom aldri? Så jeg tok en sjans, hoppet i det med begge beina og tenkte at det kom til å gå fint. Jeg hadde tross alt sjonglert det å være programleder med deltakelse i Skal Vi Danse og pendlevei fra Siljan til Oslo nesten hver dag, ved siden av en bloggejobb på heltid i tillegg til å være nybakt mor. Dette kunne vel ikke toppe det?
Jeg bestemte meg for å ta studiene på deltid med eksamen i september og november. I starten gikk det veldig fint, dette er jo et studie jeg finner veldig interessant og jeg elsker å lære. Jeg stresset ikke med det, men jeg prioriterte som jeg alltid hadde gjort, og studerte når det passet meg. Sommeren kom og da vi var tilbake fra 1 uke i Hellas var planen at jeg skulle øke innsatsen litt. Jeg hadde med meg bøker da jeg kom hjem for å være på hytta med familien og jeg leste og skrev notater i stedet for å jobbe videre med bloggen etter dagens første oppdatering. I tillegg droppet jeg ofte et andre eller tredje blogginnlegg for å lese i stedet. Etter hvert fikk jeg mildt sagt panikk av å føle på at jobben jeg gjorde med bloggen var så halvveis. Jeg fikk jo ikke tid til å planlegge på samme måte som før og det likte jeg svært dårlig. Jeg tenkte hele tiden at det ville være en investering for både meg selv og bloggen, og at dette ikke ville gjøre noe for en så kort periode. August kom og nå hadde vi kommet dit hvor vi hentet Nelia i barnehagen klokken fire, kom hjem, laget middag, spiste og var sammen med henne til leggetid klokken syv. Så satt jeg meg opp for å lese mens Lars-Kristian satt nede for å lese. Vi så hverandre nesten ikke, og jeg merket hvor utrolig kjipt jeg synes det var. Det var noe som manglet når vi satt sånn. I starten gikk det greit, men jeg kjente for hver dag som gikk at jeg slet med å ha hodet på flere steder. Å være kreativ nok til å skape innhold på bloggen, å konsentrere seg om å lære pensum, å være en god mor og en god kone, det var rett og slett utrolig vanskelig for meg. Jeg hater å gjøre ting halvveis, så jeg gikk hele tiden med en dårlig følelse inni meg. I tillegg fikk jeg jevnlig spørsmål fra dere om hvorfor oppdateringene ble sjeldnere og jeg fikk så dårlig samvittighet.
Det nærmet seg fort både eksamen og lansering av veskekolleksjon min, og nå kjente jeg at var utrolig sliten. Jeg klarte ikke å glede meg ordentlig over det å skulle lansere min egen kolleksjon, for jeg visste at eksamen nærmet seg og tenkte at jeg egentlig burde lese. Jeg klarte ikke å ha hodet på flere steder samtidig. Jeg var sliten og kjente på følelsen av å ikke strekke til. Verken her eller der. Jeg følte ikke at jeg fikk til noe. Lars-Kristian kjenner meg godt, og en kveld da han kom opp for å spørre hvordan jeg hadde det, satt jeg bare i sofaen og gråt. Jeg hadde ikke lyst til noe fordi jeg følte meg så nytteløs. Vi hadde en lang og god samtale hvor vi kom frem til at den beste løsningen var å fokusere på jobben og veskelansering, å gå tilbake til hverdagen slik den hadde vært før studiene var påtenkt, og å jobbe seg derfra. Dagen etter følte jeg meg tyve kilo lettere, og sakte men sikkert kom både skriveglede og annen hverdagsglede tilbake igjen – og ikke minst, jeg koste meg så fælt med lanseringen av Adax-kolleksjonen og med alle eventene etterpå.
Nå skal det sies at jeg periodevis slet under Skal vi Danse og alt som skjedde da. Jeg gråt ofte og var mye lei meg fordi jeg savnet Nelia, jeg savnet å være tilstede for familien min og på bloggen. Jeg var så lei av å aldri være hjemme, og også da følte jeg meg utilstrekkelig. Dette har ingenting med folkene rundt Skal vi Danse eller programmet å gjøre, men jeg hadde virkelig aldri gjort det igjen når jeg ser tilbake på den situasjonen jeg var i da. Jeg skulle bare ha utsatt det. Men selvfølgelig er det lett å være etterpåklok, og det har jeg lært av. Derfor var jeg egentlig ikke i tvil om at det å utsette studiene var det beste valget jeg kunne ta når jeg begynte å føle det sånn igjen. Er det én ting jeg har lært etter den hektiske perioden i fjor, så er det at du skal lytte til den indre stemmen din som forteller deg at du er nødt til å ta noen skritt tilbake, puste og tenke over hva du får igjen for å slite deg ut. Du har bare ett liv. Det er lov til å prøve seg frem og det er lov til å ha et ønske om å få til alt samtidig, men det er viktig å innse når det ikke går.
Det jeg prøver å si med dette innlegget, er vel egentlig at ingen kan klare å gjøre alt perfekt, selv om du har aldri så lyst. Du kan klare mye med den rette innstillingen, men det er så viktig å lytte til kroppen sin og hodet sitt. Det finnes ingen superwoman som mestrer alle livets oppgaver og utfordringer helt prikkfritt. Vi har alle en grense, og selv om den kanskje kan tøyes langt, vil det en dag si stopp. Jeg vet at dagens unge ofte møter utfordringer på skolen, at de føler at de ikke strekker til med lekser, prøver, tid til venner og fritidsaktiviteter, oppdateringer på sosiale medier, kanskje jobb ved siden av og krav til karakterer. Jeg forstår godt at det kan bli mye, og jeg vil bare si at dere er ikke alene. Det samme gjelder hverdagsheltene. Foreldrene som har lange dager på jobb, kjører barn hit og dit, lager middag og trener. Det er helt ok å ikke få tid til alt hele tiden. Når kvelden eller helgen kommer er det lov til å være sliten, å kjenne at sofaen frister i stedet for å invitere venner over på kaffe eller middag. Vi er bare mennesker og vi har lov til å si stopp. Lær deg å kjenne dine egne grenser og ikke press deg selv til det går på helsen løs. Du er ikke alene om følelsen av å ikke strekke til.
Og du, med tanke på studiene, så er dette noe jeg ser for meg at jeg vil gjøre i fremtiden. Det må bare finnes litt mer rom for det. Jeg vet at jeg kan hvis jeg vil når den tiden kommer 🙂
første gang jeg kommenterer: Fint innlegg caroline 🙂 helt forståelig. tommel opp for de siste blogginnleggene du har! gøy å lese meninger, litt mer personlige innlegg:)
Tusen takk, Anne 🙂 Koselig at du liker de <3
Og tusen takk for din første kommentar 😀 <3
Veldig fint innlegg! Det er flott at du også deler innlegg som dette 🙂 Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg har lyst til å strekke til på alle områder, men det går bare ikke..
Det er nok mange som sitter med den følelsen :/ For meg var det en befrielse å legge studiene på hyllen, men det skjer fortsatt at jeg føler jeg må gjøre ting halvveis, men totalbelastningen har blitt mye bedre 🙂
Hei! Så godt å høre at du har funnet livsgleden tilbake. Jeg kjenner ofte på det selv med studier kjæreste og jobb en annen plass en der familien min bor. Og det at du i tillegg er mor – jeg er utrolig imponert over alt du utretter, over alt du får til og den viljen du har! Jeg tar opp tips fra deg hele tiden og det er jeg sikker på at fler gjør. Takk for gode ord igjen caroline! <3
Jeg har også er spørsmål til deg, til sommeren skal jeg være forlover. Da kommer jo selvfølgelig kjoleproblemet. Jeg har ikke den enkleste formen da jeg er det som kalles en.omvendt triangel (?) eller v-form ( kjært barn har mange navn). Men du skjønner, jeg er stor oventil men liten fra rumpa og ned. Beina er lange og tynne, men overkroppen stor og mektig. Ønsket er en lang kjole som jeg virkelig kan stråle og føle meg vel i. Har du noen tips til meg? Eller kunne du laget et "lang kjole til ulike fasonger "-innlegg.
Tusen takk for svar
Stor klem og takk for all inspirasjon fra Åshild
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Åshild 😀 Glad for at jeg kan inspirere deg! 🙂
Jeg kikket litt rundt på nett og fant ikke ut så mye annet enn at draperinger og folder «hjelper deg med å få kurver på de riktige stedene» :O
Lykke til! Stor klem <3
Et tips fra min side (føler jeg har litt brede skuldre selv) er ikke å ha kjole uten stropper! Da vil man få bare enda bredere skuldre.
– V
hei!
Jeg vet du ikke spurte meg, men jeg ville valgt en lang kjole med empire-liv! Jeg har samme problem som deg og den beste kjolen jeg har hatt på meg EVER er denne: https://www.zalando.no/cinque-cifaro-jerseykjole-schwarz-ci121c01f-q11.html
anbefaler også å bruke spanx/hold inn undertøy for finere linjer 🙂
Caroline! Det her innlegg elsker Jeg bare!! Veldig bra! For at Du tar frem saken som er problem hos mange mange andre! Flott flott 🙂
Tusen takk 🙂 Hyggelig at du likte det, Hanna <3
Skjønner deg såå godt, jeg føler at jeg ikke strekker til og jeg jobber kun 30% ved siden av fulltidsstudium, det er hvertfall mer enn nok for meg. Du er enda ung og kan ta det studiet senere, det er jo ikke noe vits å gjøre det halvveis, da er det bedre å vente. Klem til deg <3
Helt enig, Mari <3 Klemmer!
Hei! stå på Caroline!! jeg lurte på, er det medisin Lars-Kristian studerer? hvor langt et han kommet egentlig? skal han utdanne seg videre til noe spesialisert? 😀
takk for svar
Han tar en bachelor i ernæringsfysiologi 🙂 Holder på med biokjemi nå, og han ELSKER det (fikk jeg beskjed om å skrive) :p
haha! så koselig! dere er flotte, elsker foresten den fantastiske pengeboken du har designet, er så heldig å eie den nydelige skatten
Så fint innlegg med kjempeviktige ord!
HURRA! Dette er et innlegg jeg lenge har ventet på! Kjempeflott at du endelig viser dine virkelige, sårbare og menneskelige sider, i mine øyne er du bare (om mulig) enda vakrere nå enn før! Utrolig flott at du tør å «rive ned muren» litt, jeg kjenner meg igjen i alt du skriver, og det digger jeg!
😀
Takk for at du deler dette med oss❤️
Det skulle bare mangle <3
Hei, en ærlig sak å legge det på is når det blir for mye for en 🙂
Men siden du fikk utdannelsen gratis mot reklamering på bloggen lurer jeg bare på hvordan active education forholder seg til at du har sluttet? 🙂
Vi var enig om en totalpakke som inkluderte utdanning pluss betaling pr. innlegg. Når jeg nå avslutter så slipper de å betale for de siste innleggene 🙂 De tok det helt fint 🙂
Takk! Dette var akkurat det jeg trengte. Uansett hvor dramatisk og patetisk det høres ut, så har jeg brukt hele dagen på å gråte over hvor håpløst det er og at jeg ikke strekker til. Ingenting er bra nok, og det føles ut som om alle er misfornøyd og sint over alt jeg gjør. De siste dagene har jeg så vidt kommet meg ut av senga fordi det har føltes altfor tungt ut, og det har ikke vært noe gøy med verken jobb eller trening eller å være en venn.
Dette forandrer ikke at ting er tungt i perioder, som nå. Men jeg ble ihvertfall påminnet at jeg ikke er alene, og at det ikke er helt uvanlig. Takk igjen, Caroline. Jeg kommenterer sjeldent, men leser alt. Dette betydde mye for meg nå.
Jeg vet jeg ikke kommenterte noe av det du faktisk skreiv, men sånn ble det bare.
Uff, det hørtes ikke noe morsomt ut :/ Jeg kan trøste deg med at det er mange som har det slik du beskriver! Jeg har det av og til, og Lars-Kristian har hatt lignende perioder for noen år siden hvor alt bare var et ork :/
Jeg er fulltidsstudent, jobber flere dager i uka, trener så ofte jeg kan, og forsøker å være sosial. I blant føler jeg også at jeg ikke strekker til like godt som jeg føler jeg burde, og går ofte med en klump i magen fordi jeg sa nei til en ekstravakt, eller føler jeg ikke har lest nok, eller dårlig samvittighet fordi jeg ikke fikk trent i dag fordi noe dukket opp. I blant blir det alt for mye for meg, og da ender jeg opp i senga eller på gulvet i full gråt. Så tusen takk kjære Caroline, for at du belyser dette temaet! Det er godt å se at jeg ikke er den eneste som i blant føler jeg ikke strekker til. <3 Når det er sagt, så er jeg enige med dere i at studiene bør vente til en tid hvor du faktisk kan nyte studiene. Er ikke hver dag man lanserer en veskekolleksjon, hva? 😉
Skjønner så alt for godt hva du mener, Christine <3 Nei, det var akkurat det jeg tenkte også! Studiene forsvinner aldri, og jeg har muligheten til å ta det opp senere. Men veskekolleksjonen var nå 🙂
Kjære du!
Takk for åpenheten rundt dette temaet. I dagens samfunn forventes det at man skal man være 100% tilstede både i den virkelige og i den digitale verden. Det vil si, det er oss selv som skaper disse forventningene i hodet vårt, verden rundt aksepterer oss jo selv om ikke alt er 100% og på skinner hele tiden. Jeg jobber med meg selv stadig vekk for å klare å lytte til kroppen min, det er nesten rart det skal være så vanskelig. Jeg heier på deg og tror det var et lurt valg. Jeg skal prøve å gjøre litt lurere valg i fremtiden selv, sier alt for ofte ja. God kveld videre og god november. Iiiik fra en som er like førjulscrazy som det jeg tror du er. Jingle jingle;)
God kveld til deg også <3
Helt enig! Tommelen opp, studerer selv og kombinerer med jobb, og d gir ingen god følelse om man aldri får kontinuitet. Er en grunn til at man får studielån så man kan konsentrere seg om studier( Selvom ikke de helt strekker til.. :p)
Ha en fin kveld 🙂
Både godt og vondt å lese dette! Trist at du har måtte gi opp kor du ønsket – godt å se at du klarte å ta gode valg for deg og dine! Fint at du deler med oss, spesielt for de som ser opp til deg og tror det er mulig å gjøre ALT på samme tid. Det går bare ikke.
Føles som om den egentlig Caroline er på vei tilbake til bloggen – det blir verdsatt! Takk for at du deler! Klem fra en sliten 100%arbeidende tobarnsmor som akkurat har lagt seg på sofaen. Med god samvittighet 🙂
Åååh for pokker! Kor=noe
Damn you autocorrect 😉
Haha 😀 Kjenner til den :p
Bare hyggelig, Katti! Kos deg på sofaen <3
Lurt valg! Men, PT var jo sponset, hva gjør man da, når det er lagt på hylla? Må man betale? Dette er vel noe som er greit å skrive før alle hylekorene melder seg til tjeneste? 🙂
Active og jeg var enige om en totalpakke, så da jeg avsluttet studiet før avtalen var ferdig, slipper de å betale for resten 🙂
Så da meldte du deg som den første i hylekoret…? Bra du tar ansvar, assa.
Var det en nødvendig kommentar Rikke? Dårlig dag?
Dette var ett veldig ærlig og bra innlegg! Takk for at du er så «romslig» at du viser en slik sårbar side av deg. Det hjelper faktisk meg mye å lese at andre heller ikke alltid klarer å få til alt, selv om man aldri så mye ønsker det! til tider kan det bli for mye, og da må man bare roe ned, jeg er dårlig på det dessverre – og bruker da bare å gire opp ett hakk istedet. det går jo ikke i lengden! vit hva som Gjør deg glad og rolig innvendig i hverdagen og prioriter det<3
Kjære Caroline.
Det å være en seriøs student innbærer faktisk at man i perioder må ha hodet flere steder. Sånn er virkeligheten. Fatter ikke hvilken planet du tror du lever på?
Jeg har vært student, så det kjenner jeg veldig godt til 🙂
Har du ikke evne til å fatte at ikke alle har det likt???? Litt empati hadde vel kanskje ikke skadet deg. Det du synes er lett synes kanskje andre er vanskelig og omvendt. Vær ydmyk mot menneskene rundt deg og tenk igjennom sitatet » everyone you meet is fighting a battle you know nothing about».
Blir nesten målløs av hvor ignorant man klarer å være. Hvis du, Mina, klarer å kombinere et studie med en jobb som fulltidsblogger med såpass god kvalitet på hvert innlegg, store prosjekter, en familie med en liten jente og en mann du ønsker å ta vare på, og fortsatt mener du klarer å gi 100% på alle disse tingene – så hatten av for deg. De fleste studenter har faktisk ikke alt dette. Det går en grense for hvor mye hver enkelt klarer å kombinere og fortsatt klare å tilfredstille sine egne krav til hvor godt disse skal gjøres, og her er åpenbart Carolines grense nådd. Personlig hadde nok også dette vært for mye for meg, men det er helt opp til hver enkelt, og det finnes ingen fasit på hvor mye som er for mye. Fatter ikke hvilken planet du tror du lever på, folk må få lov til å innrømme at de har tatt på seg mer enn de klarte, uten å få sånne kommentarer som dette.
Mine: Hvor mange studenter, er selvstendig næringsdrivende 100 %, mamma og har flere pågående prosjekter? Er få studenter som jobber 100% ved siden av studiene, og av de som muligens jobber fulltid, er det vel enda færre som har en familie å ivareta. Kjenner jeg er litt drittlei av studenter som på død og liv, skal «krangle» om hvem som har det mer travelt enn den andre.
Jobber 100%, fullfører mastergrad deltid, har en gutt på 13 mnd og er gravid i 3. Mnd med oppkast og kvalme. Men, fullføre studiet skal jeg klare 🙂
Har sittet bakerst i forelesning og gått inn og ut for å kaste opp, samt skrevet oppgave etter våkennetter. En klarer det en vil med litt hjelp fra de rundt seg 🙂
Mine og Gf: Det går kaldt gjennom meg av behovet dere har for å tråkke på noen som viser seg ærlig og sårbar. Flott at dere er selverklærte superkvinner, men dette blir bare et skinnende skall hvis dere mister medmenneskelighet og omsorgsfølelse på veien. Håper inderlig at dere evner å vise en annen side av dere selv når mennesker som står dere nær viser seg hudløs og sårbar for dere. Gjelder særlig deg som har barn. En slik mangel på empati skremmer meg.
Hvor mange såkalte seriøse studenter tror du har like mye å sjonglere som Caroline? Seriøst, skjerp deg!
Jeg er også student. Jeg bor i kollektiv, og har ingen andre enn meg selv å ta vare på. Jeg jobber ikke, lever på stipend og oppsparte midler. Tiden min går til studier, venner, og frivillige verv på siden, som jeg selv har valgt å bruke tiden min på. Situasjonen min er kanskje annerledes, men jeg kjenner meg igjen i følelsen av at tiden ikke strekker til, og det er en veldig kjip følelse. Det handler om empati(evne til å leve seg inn i andres situasjon, hvis det var uklart)
Poenget er ikke hva slags situasjon man er i, for alle mennesker er ulike. Poenget er at hvis man kjenner på at ting er tungt, så er det som regel en grunn til det, og det at man klarer å finne ut hva som er problemet og løse det står det respekt av. Det står lite respekt av å rakke ned på andre mennesker for å løfte seg selv. Heia deg, Caroline!
Takk for et fint og nyttig innlegg. Godt at du tok det rette valget og lyttet til kroppen din. Det får du igjen for!!! Du er jo allerede så utrolig travel og har så mange jern i ilden.
Jeg leste dette innlegget akkurat nå når jeg hadde fått lillegull i seng og leiligheten ser ut som en svinesti. Jeg er så sliten at jeg knapt orker å gå på do. Men samtidig føler jeg meg så dum som ikke har ryddet eller brettet klær i dag. Derfor gjorde det godt å lese at du og kan føle deg utilstrekkelig. Jeg har en svært dårlig helse i tillegg og det sliter meg ut i hverdagen. Og det gir mye dårlig samvittighet.
Men ingenting er bedre enn å være tilfreds med valgene man tar og samtidig innse at det er godt nok.
Du er fantastisk. Stå på!!!
Kjære Caroline,
jeg vil gjerne begynne med å takke deg for alle gangene du er helt ærlig og klarer å være sårbar på bloggen. Jeg kan bare se for meg hva det koster, med så mange som er ute etter å ta deg fordi du er blitt et symbol på «kvinnen som får til alt». Og det er ikke rart at folk kan bli sjalu, for det du får til er imponerende og du har en kapasitet som overgår de fleste. Likevel er det så godt når du påpeker at det også handler om å få til noe, ved å innse at noe ikke går og blir for mye. Da får man til å ha selvinnsikt, fortåelse og viktigst av alt: man får til å ta vare på seg selv. Slik jeg ser det er det nettopp det bloggen din handler om. Det handler ikke om at du mener at alle skal få til de samme tingene som deg, men at folk skal inspireres til å strekke seg mot sine mål og drømmer – og få til det som passer for seg, samtidig som de tar vare på seg selv. Du er opptatt av trening og kosthold, og når det kommer til det er dette noe alle til en viss grad bør prøve å være – i alle fall når man kommer opp i en viss alder- fordi dette handler om å ta vare på seg selv på lenger sikt. Jeg har aldri følt at du har påstått at du står med fasiten på hvordan man bør gjøre dette, men du deler og gir inspirasjon ved å gi innblikk i hva som fungerer for deg, med et ønske om at de som leser skal finne ut hva som fungerer for nettopp de i deres unike livssituasjon. Du har aldri sagt at «sånn bør en kropp se ut», «man er dårlig om man ikke trenger 5 dager i uka» eller «du er en elendig kone om du ikke lager mat fra bunnen til mannen din». Du er deg og deler av ditt liv, og så er det opp til leseren å finne ut om det er elementer fra hvordan du løser din hverdag som kanskje kan bidra med å gjøre deres hverdag enklere og bedre. Synes du opp gjennom har fått unødvendig mye kritikk. Problemet ligger nok i at folk blir så opphengt i hvordan de oppfatter det du poster, fremfor å reflektere over hva som var din intensjon og hva du la i det du postet. Ting som «jeg føler meg feit fordi fotballfrue..» blir tullete. Ja, du er langt slankere enn gjennomsnittet, men dersom man tar noen runder med seg selv trenger en virkelig ikke være rakettforsker for å innse at det ikke var derfor du postet et sånt bilde. Det å vise at man faktisk kan komme i form igjen etter å ha født er med på å gjøre det langt mindre skummelt for alle de som nettopp frykter forfallet etter fødsel. For ja, det er kanskje overfladisk, men det et faktum at det ER skremmende å få beskjed om at kroppen din blir aldri det den en gang var. Særlig om du er opptatt av trening, og fornøyd med fysikken du har opparbeidet deg som konsekvens av dette. Jeg finner det merkelig hvordan et portrettbilde aldri får kritikk, mens et bilde av en trent kropp får folk til å koke. Personen på portretter har MAX brukt en time på å sminke seg, men hylles for sin skjønnhet. Å få en trent kropp derimot, krever dedikasjon i langt over en time, og likevel er det de bildene som kritiseres mest. Jeg er glad for at du ikke lar deg stoppe av kritikken, at du fortsetter å dele og inspirere, og ikke minst: TAKK for at du minner oss på at det å innse egen utilstrekelighet i blant, også er å få til noe.
Jeg synes det er så bra å se hvor mye mer komfortabel du virker nå! Innleggene er mer ærlige og du virker så mye mer «menneskelig» om du forstår hva jeg mener:) det gleder meg å se, og det har i tillegg tatt bloggen din til et nytt nivå! Vær stolt av deg selv! Klem til deg 🙂
Så fint innlegg, jeg tror det er noe mange kan kjenne seg igjen i! Det gjør i hvertfall jeg, som lærerstudent på fulltid med deltidsjobb, trener 4-5 ganger i uka og i tillegg skal prøve å være sosial. Noen ganger føles alt håpløst 🙂 jeg gleder meg i hvertfall til å bli ferdig utdannet, og slippe å tenke på deltidsjobb! Ha en fin kveld 🙂
Det var trist å høre, at du har hatt en slik periode, Caroline! Allikevel vil jeg si tusen tusen takk, for at du setter ord og belyser noe så viktig i en verden og en hverdag hvor man skal få til alt, helt perfekt! Det å høre dette fra deg gikk virkelig inn i hjerteroten. Du som utad ellers beskriver livet som en nokså dans på roser, er det for å være helt ærlig en liten lettelse å lese at selv ikke du kan få til absolutt alt til enhver tid. Ikke at jeg unner deg motgang, på noen som helst måte- men livet består jo for alle av både oppturer og nedturer. Det jeg mener er at å lese at du også opplever at livet kan butte litt i mot, gir meg følelsen av å kunne relatere meg mer til deg. Ved et slikt innlegg får du meg til å innse at vi i bunn og grunn er like, vi er mennesker 🙂 Vet at du liker å ha en positiv og inspirerende blogg, og det har du for all del, men ved et slikt innlegg får du iallefall meg til å sette enda større pris på de ellers så positive innleggende. For at du ikke skal arrestere meg, så leser jeg de fleste innleggende dine, og vet at det tidvis kommer slikt som: «I dag var det tungt og stå opp», » i kveld fristet det bare å slenge seg på sofaen». Jeg forstår at dagene er der for deg også, men ved å skildre det slik du har gjort nå, gir det et bedre innblikk. Avslutningsvis… Jeg vet du en dag vil smykke deg med tittelen «personlig trener», det tviler jeg overhode ikke på. Allikevel høres det virkelig ut som du gjorde det rette valget for DEG nå. Igjen, tusen takk for åpenheten og ærligheten din, og ellers en fantastisk fin blogg:) Jeg heier på deg!
veldig bra skrevet 🙂
Takk for fint og ærlig innlegg 🙂 du er bare et menneske du også 🙂 støtter deg! Fint å høre at du er lykkelig 🙂 du er rå!
Så bra og viktig innlegg!:-) Jeg jobber som lærer og kjenner at jeg holder på å bli utbrent. Jeg har en veldig krevende jobb for tiden og jeg presser meg på jobb også på dager hvor jeg er dårlig og burde holdt meg hjemme. (Hvis det ikke er noe smittsomt.) fordi jeg HATER å være syk, jeg får så dårlig samvittighet av en eller annen grunn.
De siste dagene har jeg hatt ekstremt vondt i magen og kroppen, men allikevel gått på jobb. Nå fikk du meg faktisk til å innse at jeg må bli hjemme en dag eller to. Jeg trenger å komme meg. Det er jo bedre det for alle, enn at jeg blir utbrent og langtidssykemeldt?
Takk, Caroline!:)
Hei, Caroline! Første gang jeg kommenterer, men har lest bloggen i mange år. For et fantastisk flott innlegg! Kjenner meg veldig godt igjen i det du forteller, og det er så beroligende å høre at også andre feller tårer når stresset begynner å tære på. Fortsett å ha en fin balanse av forskjellige typer innlegg på bloggen, jeg digger den og deg! Hilsen Katharina
Så utrolig flott at du kom til den konklusjonen og at du deler det på bloggen! 😀 Jeg tenker at du er en rollemodell for mange, og det er så mange som er altfor perfeksjonistiske. Hurra for deg! Og nyt livet!
Hva studerer Lars-Kristian?
Sånn er det bare noen ganger, det er fort å gape over for mye. Jeg har selv prøvd meg på å ta ekstra fag i tillegg til normert studieprogresjon, og har måttet innse at jeg rett og slett ikke strakk til. Ingen ting var bedre enn når kjæresten foreslo at jeg skulle utsette et av fagene, det var akkurat som at jeg endelig fikk puste igjen når jeg tok avgjørelsen om å melde meg av.
Et tips fra meg, nå som du har meldt deg av; kos deg med det som er pensumlitteratur likevel i ny og ne (å lenge interessen er der), det er utrolig hvor godt det er å lese faglitteratur man interesserer seg for når man ikke har eksamen hengende over seg 🙂
Hilsen Tine
Takk for at du skrev dette innlegget! Hurra for åpenhet, ærlighet, og å tørre å vise sine mer sårbare sider.
Du er så vakker og ser så snill ut! Måtte bare si det:) ha en fin kveld!
Tusen takk Caroline.
Jeg har lest bloggen din i mange år Caroline , og kun den. Etterhvert har jeg funnet andre blogger jeg og leser, og klart det blir litt sammenligning av de forskjellige bloggerne. Etterhvert syntes jeg du ble for perfekt; aktivitetsnivå og livsstilen din tok i mine øyne en retning jeg ikke klarte relatere meg til. For meg ble du en blogger i en boble, en som bare viste voldsom treningsiver, perfekt mat, perfekte klær, møbler, turer, barn etc. Rett og slett litt voldsomt. Livet er jo ikke så perfekt, og selvsagt har du din rett til å «levere ett perfekt bilde» av livet ditt, vi kan jo bare droppe å lese. Men, på et vis blir det til at jeg likevel dropper innom, og da jeg kikket innom og leste siste innlegget så ble jeg så glad for at du endelig ble litt mer personlig! At nettopp du er ærlig på dette vil nok hjelpe mange som sliter med kjas og mas I hverdagen. Det er hårda bud dette livet;)
Fornuftig og riktig av deg å sette det på vent. Man kan ikke klare alt! Det viktigste er å ha overskudd til lille jenta deres og familien spør du meg. Du har jo ikke dårlig tid ☺
Og PRØV å ikke føl det som et kjempenederlag, eller at du ga opp. Konsekvensen kunne vært utbrenthet og alt som følger med, og det er ikke til å spøke med.
Stor klem fra meg
Så utrolig ærlig og fint innlegg, Caroline. Synes det var modig og riktig av deg å ta et sånt valg. Det er jo umenneskelig å sjonglere så mye på en gang. Kvalitet fremfor kvalitet, hva? 🙂 Alle kan ikke klare alt (selv om du er veldig nærme 😉 ). Heier på deg! <3
Jeg vet ikke helt hva som skjedde nå, men dette traff meg. Har selv til tider følt meg utilstrekkelig på flere plan, og selv om jeg er hele 23 år gammel, blir også jeg til tider påvirket av det perfekte imaget mange bloggere streber etter. Jeg får et litt nytt syn på deg som person, og på ett vis kjennes det litt godt at selv ikke du er superwoman bestandig. Takk <3 For ett fint innlegg og en fin blogg.
Dette trengte jeg virkelig å lese nå Caroline. Godt å høre at man ikke er alene om å jonglere for mye innimellom og vi mødre burde være flinkere til å slappe av, fire på kravene og si at av og til må halvveis bare være godt nok! Virkelig tommel opp for mer personlige innlegg for tiden, jeg synes det er så ekte og flott å lese om deg utenom den glossy siden:)
Kjempeflott innlegg Caroline! Du skal ha tommelen opp for alt du greier å utrette med den knappe tiden du har. Og jeg (og helt sikkert flere) setter stor pris at flere snakker om dette temaet. Det er og blir et samfunnsproblem alt det presset vi opplever. Kall det i-landsproblem, men hei, det er faktisk en stor utfordring for mange i hverdagen. Det er liksom ikke nok å være på det samme «nivået» over lengre tid, vi skal hele tiden prøve å bli en bedre utgave av oss selv. Men en gang må det bare si stopp. Gjør det som gjør deg lykkelig! Hvorfor gjøre noe annet? 😉
Tommel opp for de siste innleggene dine! Jeg kommenterte for første gang da du ba om tilbakemelding, og må bare si at du virkelig har tatt til deg innspillene på en super måte 🙂 Ønsker deg en flott kveld!
Dette innlegget følte jeg meg igjen i. Jeg sjonglerer småbarn og en hektisk jobb (og partner stakkars..) og har følt på stresset som bare sluker deg hel til slutt.. Immunforsvaret svikter, humøret blir svart, lunta kort og ingenting er morsomt lenger. Følelse av å komme til kort på ALLE områder. Og da slår spørsmålet meg ofte… Er dette meningen med livet?! Det tviler jeg veldig sterkt på.. Jeg støtter deg fullt ut i å ta grep du har mulighet til, når du ser at hverdagen konstant er på bristepunktet og gleden er borte! Hva som er for mye (eller for lite) for deg er det bare du som kan bedømme.
Jeg håper å følge i dine fotspor snart og riste av meg det hersens stresset.. 😉 Hilsen frynsete multitasker 😉
<3<3<3
Første gang jeg kommenterer på bloggen, men jeg vil bare si at jeg kjenner meg så igjen! Er student selv og ble mor for første gang i sommer med planer om å fortsette studiene fra hjemmet fordi jeg ikke ønsket å ta permisjon fra studiene. Det gikk dårlig, men jeg holdt ut et par måneder før jeg gav opp uken før eksamen. Har ikke angret et sekund på den avgjørelsen! Nå får jeg mye mer tid til å nyte tiden med babyen min, og føler meg 20 kg lettere! Tror også samboeren min har merket en stor endring da jeg er i mye bedre humør og har mye mer energi. Studiene får jeg heller ta igjen til høsten når lillegull begynner i barnehagen.
Elles vil jeg bare si at jeg alltid har likt bloggen din og har vært fast leser siden før du giftet deg, men etter du ble mor liker jeg den ekstra godt! Føler du byr mer på deg selv, og den gode personligheten din kommer mer frem! Ha en fin onsdagskveld!
Veldig bra skrevet Caroline!
Har du noen tips til hva man kan gi til husets pappa på farsdag?:) hva ga Nelia til Lars-Kristian i fjor?:)
klem:D
Det er nettopp sånne innlegg jeg vil ha. Ekte, med en historie å fortelle. Jeg etterlyste innlegg som engasjerte og/eller provoserte. Dette gjør vel kanskje ingen av de delene, men det gir masse annet i stedet. Du viser deg mer menneskelig og sårbar. At heller ikke du er såkaldt perfekt. Tror dette gjør noe positivt med bloggen og for deg som person. Dette er jo interessant å lese om og ikke minst forholde seg til/relatere seg til. Du skulle åpnet deg før, fortsett sånn! Endelig noe annet enn en perfekt kaffekopp og nøtter 😉
Skjønner godt du har hatt mye og gjøre, og viktig å si stopp når det blir for mye. Tusen takk for det flotte eventet vi hadde sammen i Fredrikstad:)
Takk for et godt og ærlig innlegg! Det var et klokt og modig valg av deg å utsette studiene. heier på deg!
Takk for at du deler! Det er så bra å tenke hva som gir en energi og hva som tapper en for energi, vi har alltid valg her i livet og kan alltid ombestemme oss uten at det skal være et nederlag. Jeg sjonglerer også barn, mann, hus, jobb og deltidstudier.. Det hender jeg får følelsen av å ikke strekke til, og det er en vond følelse. Nå har jeg en grunntanke som er «jeg gjør så godt jeg kan» og «jeg er god nok som jeg er». Når jeg daglig minner meg om dette har jeg det mye bedre med meg selv og trives godt med det jeg gjør. Det er dødt løp å jage etter å være perfekt, ingen kan være det.
Klem til deg, og takk for at du lager en super blogg <3
Du har nok tatt riktig avgjørelse! Den magefølelsen har som regel rett 🙂
For et fantastisk innlegg. Jeg kjenner meg så godt igjen fra da jeg var student. Da følte jeg svært ofte at jeg ikke strakk til. Tipper mange kjenner seg igjen i det du skriver. Heldigvis er det ikke like ofte at jeg føler det slik, men det har nok med at jeg kjenner meg selv godt. Som du også sier, viste du at det var rett valg med tanke på studiet akkurat nå. Takk for at du delte dette med oss 🙂
Hei! Jeg tror dette er et innlegg som mange kan kjenne seg igjen i. Det er så mange ulike krav på alle områder i livet, og det er forferdelig vanskelig å vite når man skal sette grenser, og når man skal kjempe videre. Men jeg lurer på en ting, har du journalistutdanning? Hvis ja, hvordan var det å studere det?
Har ikke annet å si enn at du bare er ei fantastisk jente!Du viser det igjen og igjen. Du er virkelig et forbilde Caroline <3 Det kommer ei tid for alt! Klem til deg 🙂
Ærlig og fint skrevet 🙂 Helt klart at du tok riktig valg når du følte som du gjorde, du er ikke annet enn menneske du heller! Magefølelsen på ting slår aldri feil, så den er viktig og følge 🙂 Fint å lese at du har det fint med deg selv igjen, det er viktigst 🙂 Kos deg med Nelia, bloggen, trening og det som måtte gjøre deg godt fremover 🙂 Varm klem
Takk for at du delte dette innlegget med oss Caroline! 🙂 Jeg kjenner meg svært godt igjen i det du skriver. Treninger, jobber turnus i hjemmesykepleien, underviser på skoler, være en god samboer, ha et skinnende hus og en skinnende bil til en hver tid….. Det er tungt, jeg har lært meg å legge lista litt lavere nå 🙂 Jeg er bare 19 år men jeg har blitt syk pga alt dette presset. Jeg har en diagnose som heter Bipolar type 2, også kalt manisk depressiv. Jeg fikk denne sykdommen mye pga hendelser i livet men også pga presset i dagens samfunn. Håper etterhvert jeg tørr å være helt åpen om min sykdom og hverdagens mas om perfeksjon i alle retninger. Tror mange unge hadde hatt godt av å lese om mine erfaringer. Håper på å tørre å poste et blogginnlegg en gang 😉
Du er fantastisk Caroline!
Klem
Herlig og ærlig innlegg!Stå på,du har fått til så utrolig mye.Og jeg håper jo du engang får fullført PT-studiene,det hadde vært utrolig kult å ha mulighet til å booke deg som PT hvis du vil jobbe som det:)
Du,jeg lurte på en ting angående veske-kolleksjonen din.Jeg fikk»Caroline» vesken i gave og har brukt den hver dag siden.Den er så perfekt på alle måter,men desverre oppdaget jeg etterhvert at det røde foret inni farger av på lyse ting jeg har i veska.Lurer på om du har opplevd det samme,ellers er det mulig det er en produksjonsfeil ved min veske?
Ha en fortsatt fin kveld!
Blir mye med mange baller i luften! Jeg har selv en datter på 2 år og studere heltid på sykepleien og jobber 60% på sykehus! mitt mål er sommeren 2017….da er jeg ferdig! men min måte å komme meg gjennom på er «hemmlig» dager. 2 ganger i mnd er jeg hjemme på dagtid uten at noen vet det. Gjør ingen ting, ser bare på tv serier, sover og går tur i skogen med hunden! de dagene får meg gjennom lange dager og netter. Du er flink Caroline
Så flott innlegg! Jeg er mamma til ei under 2, alenemor i halve året, uten nettverk der vi bor… Jeg sliter til tider bare med å rekke kaffe til meg selv på morran, langt mindre å ordne meg selv utover tannpuss, og har mange ganger lurt på hvordan du klarer det. Du har d samme som meg, men i tillegg har du krav til både utseende og tekstproduksjon oppå der, ikke rart at du blir sliten! Mitt motto er at det skal være gøy å leve, og at det er bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på at du ikke gjorde det!;) Ha en fin uke!
Hei Caroline! Syns det er så bra at du deler dette. Det er et viktig tema du tar opp. Jeg er sikker på at det er mange som føler det slik, meg selv inkludert. Du har en veldig inspirerende blogg, og det er morsomt å følge med deg. Stå på, du er flink! Klem
Så tilfeldig at du skrev dette innlegget akkurat idag! Føler veldig med deg, fordi jeg er i akkurat samme båt. Har ei på 16 mnd, jobber 80% og begynte å studere nå i høst etter å ha tenkt på det i 2 år. Har en samboer som er borte en del gjennom jobb så er da alene en del med barn, hund og hus. Det startet veldig bra med studiene og jeg trivdes godt, men ettersom det ble mer og mer å gjøre og samboeren i tillegg var ekstra mye borte i denne perioden, kjente jeg det var noe som skjedde for en måneds tid siden. Jeg var kjempe sliten, ville bare sove, fungerte ikke på jobb og ikke på hjemmebane. Tok omsider en tur til legen (igår faktisk) hvor jeg knakk helt sammen og hun sykmeldte meg med engang da hun skjønte hvor utslitt jeg var.
Har tenkt å ta 3 eksamen og en prosjektoppgave nå i nov/des men forventer ikke mye av meg selv, og tenker at det går alltids an å ta det opp igjen. Nå er det tid for å slappe av, gå tur i skog og mark med lille vovsen og vie mer tid til både barn og mann, samt skole når jeg kjenner jeg har energien til det!
Tusen takk for innlegget Caroline!
Vi ønsker alle å være en «supermom» men som du sier er det absolutt viktig å lytte til kroppen, vi har jo bare en.
Ha en kjempe fin uke videre med dine <3
For ett flott innlegg Caroline. Er så godt å lese dette og at du vil dele dette med oss. Kjenner meg så utrolig mye igjen i det du skriver. Hadde selv mange vanskelige stunder ved å kombinere diverse og har selv sittet å gråtet. Håper du kan skrive flere slike innlegg for det viser en så god side av deg og jeg liker at alt ikke er så perfekt hele tiden for det du beskriver det er slik livet er.
Stå på med det du liker og vent med studiene 🙂
Takk for at du skriver dette innlegget! I dag forventes det at en skal strekke til på mange arenaer på samme tid, og det er ikke alltid like lett. Av og til må en ta et pust i bakken, fokusere på seg selv og gjøre seg opp en mening om hva en virkelig har lyst til å satse på. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Klem!
Takk for at du skriver dette innlegget! I dag forventes det at en skal strekke til på mange arenaer på samme tid, og det er ikke alltid like lett. Av og til må en ta et pust i bakken, fokusere på seg selv og gjøre seg opp en mening om hva en virkelig har lyst til å satse på. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Klem!
Klapp på skulderen til deg!!
Flott innlegg. Når du fikk tilbakemeldinger på hva vi syntes manglet? Så tok du det jaggu til deg,og jeg syntes det er utrolig bra gjort.
Bare det,er ganske sterkt!:-)
Så kjekt å lese at det er lettere nå.
Stor klem 🙂
Du er uansett ett stoooort forbilde for meg 🙂
Jeg synes det er fint at du er så åpen og ærlig i de siste innleggene dine, men jeg synes det er rart og litt trist at det kommer nå. Hvor var innlegget som sa at du ikke helt klarte å følge med på studiene når det skjedde? Eller at du syntes det var trist at du og lk satt i forskjellige etasjer og studerte? På bloggen var det som vanlig bare la-di-da-di..»jeg og lk sitter med hvert vårt studie og det er så koselig»..tar meg en løpetur og en kort styrkeøkt før frokost og hjemmekontor og bhglevering og veskesamarbeid. Etterpå er det middag og studier, sykt bra og produktiv dag! Og egentlig sitter du hjemme og griner… Mener ikke være ufin, ønsker ingen å ta på seg for mye og føle på stresset av det. Skulle bare ønske ikke alle disse «åpne og ærlige» innleggene dine kom etter et titalls lesere spesifikt sa de ville se en mer åpen og ærlig side av deg. Blir liksom litt falskt. Vær deg selv hele tiden! Syns du noe er dritvanskelig, så si det. Tydeligvis er det jo utrolig mange som kjenner seg igjen i det du skriver. Ønsker deg en fin dag:)
Jeg vil bare gi deg en tilbakemelding da jeg har vært der C var. En stund prøver man å si til alle at alt er OK, holder en liten fasade for andre men også seg selv! Man ønsker jo egentlig å nå målet og vil ikke bryte seg selv ned. Det gjorde vertfall jeg en god stund før jeg tok et valg i min livssituasjon, og følte meg 10 kg lettere dagen etterpå 🙂
Det beste innlegget på lenge. Elsker ærligheten din. Stooooor klem.
Første gang jeg kommenterer, men i natt klarte jeg bare ikke å la være.
Nå sitter jeg her på tredje natt, nesten uten søvn, jeg er syk med influensa og oppkast og jeg er såå sliten. Jeg har to herlige barn, en søt liten vovs, en fantastisk mann og en kjempegod jobb, men jeg er så utmattet. Har hatt en laaang sommer og høst med familieproblemer (ikke meg og mannen, lenger ut i familien), og det var tøft å begynne på jobb igjen etter sommerferien – spesielt når jeg har en jobb hvor mennesker er avhengige av at jeg er 100% tilstede. De siste ukene har jeg vurdert for og mot å sykemelde meg, da jeg hver dag må velge om jeg skal yte på jobb eller hjemme. Jeg klarer rett og slett ikke å gjøre begge deler. Likevel prøver jeg hver dag, og det ender stort sett med at jeg sitter i sofaen og griner fordi jeg føler at jeg ikke klarer noe av det jeg skulle gjort. Her om dagen så jeg Vennebyen med minstemann, og begynte å stortute for noe som skjedde.
Takk for at du deler av deg selv Caroline, det er så godt å se at flere har vanskelig for å vite hvor mye som er nok i perioder 🙂 Nå skal jeg absolutt ta meg en pause og få hodet over vannet!
Klem <3
Hei vakre deg! ville bare si at det var et flott innlegg, og jeg kjente meg veldig igjen fra tiden jeg studerte. tror du tok et veldig riktig valg! herved fått min stemme som årets blogger! <3
Takk! Fikk veldig mye godt ut av å lese dette innlegget. Føler skolen sluker meg, hele tiden, og at jeg ikke har tid til noe annet. Man må finne det pusterommet, og tenke at man ikke klarer alt på en gang, som du fikk fram her. Takk!
Ærlig og fint innlegg 🙂
Hvordan er det du får lagt til andre snapper på din mystory?
Å, så godt å lese dette. Jeg studerer ernæring på Bjørknes og bestemte meg for å ta PT ved siden av. Jeg tenkte at det sikkert var mye likt pensum, og at jeg ville ta det lett. Men det å gå fra et studie til et annet, ble bare alt for mye for meg. Jeg satt også i sofaen og gråt før jeg ringte skolen for å utsette eksamen. Det er så viktig å kjenne på hva som virkelig er viktig for deg! Jeg har hatt ME i åtte år og det aller viktigste for meg er å holde meg frisk og gjennomføre ernæringsstudiet slik jeg selv ønsker, med toppresultater. Jeg har hele tiden kjent at jeg burde klart PT ved siden av. Vi har jo alle så utrolig høye krav til oss selv, samtidig har vi lyst til å være flinke, fordi vi er flinke. Det hjelper jo ikke for deg å ha det rotete hjemme, gjøre bloggen halvveis og ikke stelle deg. Da føler du deg bare værre! Akkurat slik er jeg også, vi må bare gjøre det som kjennes riktig for oss!
Takk for dette innlegget Caroline <3
Å lytte til kroppen og den vonde kvalmen som brer seg i magen når det blir for mye er faktisk det beste man kan gjøre for seg selv 🙂 Hvis ikke møter man brått veggen. Godt valg av deg! Klem
Fantastisk. Jeg er overbevist om det finnes så mange som får så mye ut av at andre tørr å vise seg som et uperfekt, sårbart, men HELT menneske, slik som du gjør her. Å innse egne begrensninger og gi slipp, kan være minst like store seiere som det å kjøre løpet ut, når det tar meg et skritt nærmere det å akseptere meg selv som jeg er.
Man kan ikke klare alt hele tiden, sånn er det bare. Syntes det er kjempe sterkt og bra at du er ærlig om slike ting. Det er nok mange lesere som føler eller har følt det på samme måte. Takk for at du lager en veldig bra blogg 🙂 Når jeg nå skal inn i eksamensperiode selv så er det veldig kjekt å kunne klikke seg inn her i lesepausene og glemme studier et lite øyeblikk.
Kjempebra innlegg! De fleste foreldre kjenner seg nok godt igjen at man ikke får tid til å gjøre alt 100%, og man må faktisk velge bort ting innimellom for å holde hodet over vannet. Det fint å lese noe som man kan relatere til egen hverdag, og ikke kun «glossy» bilder.
Et viktig tema du tar opp. Jeg hadde intensjoner om å studere (et fulltidsstudium på deltid) ved siden av full jobb og den vel så kjente hverdagen, men merket allerede et par uker ut i studiene at det ikke fungerte for min del. Jeg er gravid og har en del svangerskapsplager så jeg klarte absolutt ikke å konsentrere meg. Jeg sovnet under gruppearbeid på kveldstid og kjente det bygde seg opp et enormt press, så den dagen jeg bestemte at jeg skulle kaste inn håndkleet var en lettelsens dag! Nå har jeg mer enn nok med å være gravid (og komme meg gjennom dagene med ekstrem kvalme og bekkenløsning) og glede meg til babyen som kommer til våren <3 Takk for et godt innlegg! 🙂
Hei!
Flott innlegg, men fortsatt en ting som er lott uklart for meg og som jeg håper du kan svare på. Sluttet du fordi det ble for mye eller fordi kun A er godt nok? Er det slik at du tror du ville ha strøket hvis du tok eksamen?
Jeg vet ikke helt :/ Jeg hadde nok fint klart å stå, og det var på ingen måte frykten for ikke å få A som gjorde at jeg sluttet. Men jeg ønsket i det minste en mestringsfølelse, og en opplevelse av god forståelse for pensum. Jeg var rett og slett ikke sikker på om det var oppnåelig :/
Må bare gi deg applaus for så ærlig og personlig innlegg! Alt kan ikke være perfekt , og her treffer du utrolig mange når du snakker om det å kombinere studie, jobb og familieliv vil jeg tro! Jeg føler selv, at i allefall nå under eksamenstiden at kjæreste tid blir noe nedprioritert, og blir så lei av pga det, jeg vet jo at det tar man igjen etter eksamen, men det er likevel leit! Ikke minst så kommer jobben midt oppi alt også! Lange arbeidsdager og lite søvn og kjærlighet er ikke den beste kombinasjonen! Derfor er jeg så utrolig glad for at du deler dine tanker, det fikk i allefall meg til å ikke føle meg helt alene! Takk fine deg, du er utrolig flink <3
Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver, følelsen av å ikke strekke til slik man ønsker er noe av det verste i verden, og den eneste måten å unngå den på er å ikke stille for høye krav til seg selv og ikke legge opp til å ha for mye oppå hverandre som skal presteres i. Det er helt riktig av deg å kjenne på at noe blir for mye for deg, og i din situasjon der du allerede er «på jobb» hele tiden, og ikke minst er mamma på fulltid, må du virkelig ikke presse inn altfor mye annet som krever det du har av krefter. Hvis og når du først begynner å studere for fullt synes jeg heller ikke du fortjener å få kritikk for å redusere oppdateringene på bloggen din med en liten andel; å være student og samtidig ha fulltidsjobb er nesten et umulig regnestykke. Ta vare på deg selv først og fremst.
Fantastisk innlegg! Stå på 🙂
Akkurat hva jeg trengte å lese idag! Tusen takk for så fine og ærlige ord! 🙂
Bare hyggelig 🙂
Så utrolig riktig av deg å lytte til kropp og hjertet<3 Det er aldri for sent å snu:-) Uff tenk om du hadde endt opp med å måtte ha Nelia i barnehagen hver dag til kl.16.00, og bare hatt tre timer med ditt eget barn hver dag:-( Hva skulle da vært vitsen? Jeg beundrer deg stort for å snu i tide<3 Nyt tiden med det viktigste i livet. Familien<3
Ja, jeg føler virkelig at det var en avgjørelse jeg kan se tilbake på og være fornøyd 🙂
Tusen takk <3
He-he, mange som må ha barna i barnehagen til minimum kl 16.00 hver dag Thea!
Et modig og reflektert innlegg som jeg ser har truffet veldig mange. Jeg har fulgt bloggen din en stund, men aldri kommentert noe. Nå måtte jeg bare gjøre det, for dette traff meg rett i mammahjertet mitt. Selv er jeg over 40 og har tre aktive barn i alderen 10 til 18 år. Hverdagen er full av prioriteringer. Det er så mye man har lyst til å gjøre, men så strekker ikke alltid tiden til. Det er utfordrende å finne en god balanse mellom jobb, egne behov og familiens behov. Småbarnsperioden er en spennende, men travel periode av livet, og ofte også en tid hvor man er i starten på en arbeidskarriere. For meg har det alltid vært viktig å tenke på at denne tiden med barna får jeg aldri igjen. Det er så viktig å være til stede i deres oppvekst. De venter ikke på meg med å vokse opp. Jeg synes du har tatt en veldig klok beslutning. Nelia er heldig som har en mamma som deg :).
Dette er det beste du noensinne har skrevet!!!
Synes faktisk at det hadde stått mere respekt av deg om du hadde fullført dette studiet framfor å lånt ditt navn til disse veskene, men det er jo, som du skriver, en prioriteringssak…
Nå har jeg gjort mer enn å låne bort navnet mitt, jeg har brukt flerfoldige timer på designutvikling og promotering. Studiene vil alltid være der, dette prosjektet kan det hende aldri hadde dukket opp igjen :/
STOR tommel opp for dette innlegget Caroline! Jeg er tilhenger av å være ambisiøs, gå ut av komfortsonen, lage lister og bare kjøre på. Ingen tvil om at man må pushe seg selv for å få til det man vil her i livet. Men det har tatt litt av i dagens samfunn, at man skal prestere på absolutt alle områder. Jeg tror det er et veldig viktig signal du sender ut med dette innlegget, at alt ikke trenger å være så perfekt. Jeg kjenner meg veldig igjen av følelsen du sitter med, det er nok den «flinke piken» i oss som snakker. Men jeg tror det kan være farlig å bare lytte til den stemmen – viktig å stoppe opp og lytte til kroppen før man møter veggen. Godt å høre at du føler deg bedre etter å ha tatt avgjørelsen om å flytte studiene frem i tid 🙂 bloggen din er superinspirerende og du må aldri føle at du ikke er god nok for oss lesere, for du er i mine øyne tidenes superwoman! Klem fra Anne
Stå på Caroline, det er kun du som vet hva de rette valgene er for deg:-)