ukens leserspørsmål

Det er flere som har spurt og som fortsatt spør meg hvordan det går med studiene, så i stedet for å svare hver enkelt hver gang spørsmålet dukker opp i kommentarfeltet, tenkte jeg at jeg kunne ta det opp her. 


Jeg meldte meg på PT-studiene ved starten av året. Dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre i flere år,  med en lidenskap for trening, en aktiv hverdag og et ønske om å hjelpe andre mennesker til å finne treningsglede, har det lenge vært et ønske for meg å få dette til – både for min egen del, men også for å få økt kunnskap og for å kunne formidle dette riktig på bloggen og dermed til dere. Men jeg har en ekstremt hektisk hverdag med alt jeg skal få gjort, jeg har alltid hodet fult av tanker, en liste med gjøremål som aldri tar slutt og eposter som hele tiden skal besvares. I tillegg var jeg midt i samarbeidet med Adax om å designe min aller første veskekolleksjon, noe jeg var ekstremt gira på og veldig stolt over. Jeg var så heldig å få være med på hele prosessen, så det krevde også møter i Danmark og Oslo, samt en tilstedeværelse og ikke minst photoshoot og planlegging av eventer. Men jeg tenkte at det å starte med studier kanskje er litt som å få barn: det passer liksom aldri? Så jeg tok en sjans, hoppet i det med begge beina og tenkte at det kom til å gå fint. Jeg hadde tross alt sjonglert det å være programleder med deltakelse i Skal Vi Danse og pendlevei fra Siljan til Oslo nesten hver dag, ved siden av en bloggejobb på heltid i tillegg til å være nybakt mor. Dette kunne vel ikke toppe det?  

pt1

Jeg bestemte meg for å ta studiene på deltid med eksamen i september og november. I starten gikk det veldig fint, dette er jo et studie jeg finner veldig interessant og jeg elsker å lære. Jeg stresset ikke med det, men jeg prioriterte som jeg alltid hadde gjort, og studerte når det passet meg. Sommeren kom og da vi var tilbake fra 1 uke i Hellas var planen at jeg skulle øke innsatsen litt. Jeg hadde med meg bøker da jeg kom hjem for å være på hytta med familien og jeg leste og skrev notater i stedet for å jobbe videre med bloggen etter dagens første oppdatering. I tillegg droppet jeg ofte et andre eller tredje blogginnlegg for å lese i stedet. Etter hvert fikk jeg mildt sagt panikk av å føle på at jobben jeg gjorde med bloggen var så halvveis. Jeg fikk jo ikke tid til å planlegge på samme måte som før og det likte jeg svært dårlig. Jeg tenkte hele tiden at det ville være en investering for både meg selv og bloggen, og at dette ikke ville gjøre noe for en så kort periode. August kom og nå hadde vi kommet dit hvor vi hentet Nelia i barnehagen klokken fire, kom hjem, laget middag, spiste og var sammen med henne til leggetid klokken syv. Så satt jeg meg opp for å lese mens Lars-Kristian satt nede for å lese. Vi så hverandre nesten ikke, og jeg merket hvor utrolig kjipt jeg synes det var. Det var noe som manglet når vi satt sånn. I starten gikk det greit, men jeg kjente for hver dag som gikk at jeg slet med å ha hodet på flere steder. Å være kreativ nok til å skape innhold på bloggen, å konsentrere seg om å lære pensum, å være en god mor og en god kone, det var rett og slett utrolig vanskelig for meg. Jeg hater å gjøre ting halvveis, så jeg gikk hele tiden med en dårlig følelse inni meg. I tillegg fikk jeg jevnlig spørsmål fra dere om hvorfor oppdateringene ble sjeldnere og jeg fikk så dårlig samvittighet. 

ben-rangel-pt-

Det nærmet seg fort både eksamen og lansering av veskekolleksjon min, og nå kjente jeg at var utrolig sliten. Jeg klarte ikke å glede meg ordentlig over det å skulle lansere min egen kolleksjon, for jeg visste at eksamen nærmet seg og tenkte at jeg egentlig burde lese. Jeg klarte ikke å ha hodet på flere steder samtidig. Jeg var sliten og kjente på følelsen av å ikke strekke til. Verken her eller der. Jeg følte ikke at jeg fikk til noe. Lars-Kristian kjenner meg godt, og en kveld da han kom opp for å spørre hvordan jeg hadde det, satt jeg bare i sofaen og gråt. Jeg hadde ikke lyst til noe fordi jeg følte meg så nytteløs. Vi hadde en lang og god samtale hvor vi kom frem til at den beste løsningen var å fokusere på jobben og veskelansering, å gå tilbake til hverdagen slik den hadde vært før studiene var påtenkt, og å jobbe seg derfra. Dagen etter følte jeg meg tyve kilo lettere, og sakte men sikkert kom både skriveglede og annen hverdagsglede tilbake igjen – og ikke minst, jeg koste meg så fælt med lanseringen av Adax-kolleksjonen og med alle eventene etterpå. 

caroline-berg-eriksen-adax-steen-og-strøm-vip-night


Nå skal det sies at jeg periodevis slet under Skal vi Danse og alt som skjedde da. Jeg gråt ofte og var mye lei meg fordi jeg savnet Nelia, jeg savnet å være tilstede for familien min og på bloggen. Jeg var så lei av å aldri være hjemme, og også da følte jeg meg utilstrekkelig. Dette har ingenting med folkene rundt Skal vi Danse eller programmet å gjøre, men jeg hadde virkelig aldri gjort det igjen når jeg ser tilbake på den situasjonen jeg var i da. Jeg skulle bare ha utsatt det. Men selvfølgelig er det lett å være etterpåklok, og det har jeg lært av. Derfor var jeg egentlig ikke i tvil om at det å utsette studiene var det beste valget jeg kunne ta når jeg begynte å føle det sånn igjen. Er det én ting jeg har lært etter den hektiske perioden i fjor, så er det at du skal lytte til den indre stemmen din som forteller deg at du er nødt til å ta noen skritt tilbake, puste og tenke over hva du får igjen for å slite deg ut. Du har bare ett liv. Det er lov til å prøve seg frem og det er lov til å ha et ønske om å få til alt samtidig, men det er viktig å innse når det ikke går. 

fredrikstad-2


Det jeg prøver å si med dette innlegget, er vel egentlig at ingen kan klare å gjøre alt perfekt, selv om du har aldri så lyst. Du kan klare mye med den rette innstillingen, men det er så viktig å lytte til kroppen sin og hodet sitt. Det finnes ingen superwoman som mestrer alle livets oppgaver og utfordringer helt prikkfritt. Vi har alle en grense, og selv om den kanskje kan tøyes langt, vil det en dag si stopp. Jeg vet at dagens unge ofte møter utfordringer på skolen, at de føler at de ikke strekker til med lekser, prøver, tid til venner og fritidsaktiviteter, oppdateringer på sosiale medier, kanskje jobb ved siden av og krav til karakterer. Jeg forstår godt at det kan bli mye, og jeg vil bare si at dere er ikke alene. Det samme gjelder hverdagsheltene. Foreldrene som har lange dager på jobb, kjører barn hit og dit, lager middag og trener. Det er helt ok å ikke få tid til alt hele tiden. Når kvelden eller helgen kommer er det lov til å være sliten, å kjenne at sofaen frister i stedet for å  invitere venner over på kaffe eller middag. Vi er bare mennesker og vi har lov til å si stopp. Lær deg å kjenne dine egne grenser og ikke press deg selv til det går på helsen løs. Du er ikke alene om følelsen av å ikke strekke til. 

Og du, med tanke på studiene, så er dette noe jeg ser for meg at jeg vil gjøre i fremtiden. Det må bare finnes litt mer rom for det. Jeg vet at jeg kan hvis jeg vil når den tiden kommer 🙂 

120 kommentarer

  1. Hei! Jeg tror dette er et innlegg som mange kan kjenne seg igjen i. Det er så mange ulike krav på alle områder i livet, og det er forferdelig vanskelig å vite når man skal sette grenser, og når man skal kjempe videre. Men jeg lurer på en ting, har du journalistutdanning? Hvis ja, hvordan var det å studere det?

  2. Har ikke annet å si enn at du bare er ei fantastisk jente!Du viser det igjen og igjen. Du er virkelig et forbilde Caroline <3 Det kommer ei tid for alt! Klem til deg 🙂

  3. Ærlig og fint skrevet 🙂 Helt klart at du tok riktig valg når du følte som du gjorde, du er ikke annet enn menneske du heller! Magefølelsen på ting slår aldri feil, så den er viktig og følge 🙂 Fint å lese at du har det fint med deg selv igjen, det er viktigst 🙂 Kos deg med Nelia, bloggen, trening og det som måtte gjøre deg godt fremover 🙂 Varm klem

  4. Takk for at du delte dette innlegget med oss Caroline! 🙂 Jeg kjenner meg svært godt igjen i det du skriver. Treninger, jobber turnus i hjemmesykepleien, underviser på skoler, være en god samboer, ha et skinnende hus og en skinnende bil til en hver tid….. Det er tungt, jeg har lært meg å legge lista litt lavere nå 🙂 Jeg er bare 19 år men jeg har blitt syk pga alt dette presset. Jeg har en diagnose som heter Bipolar type 2, også kalt manisk depressiv. Jeg fikk denne sykdommen mye pga hendelser i livet men også pga presset i dagens samfunn. Håper etterhvert jeg tørr å være helt åpen om min sykdom og hverdagens mas om perfeksjon i alle retninger. Tror mange unge hadde hatt godt av å lese om mine erfaringer. Håper på å tørre å poste et blogginnlegg en gang 😉

    Du er fantastisk Caroline!
    Klem

  5. Herlig og ærlig innlegg!Stå på,du har fått til så utrolig mye.Og jeg håper jo du engang får fullført PT-studiene,det hadde vært utrolig kult å ha mulighet til å booke deg som PT hvis du vil jobbe som det:)
    Du,jeg lurte på en ting angående veske-kolleksjonen din.Jeg fikk»Caroline» vesken i gave og har brukt den hver dag siden.Den er så perfekt på alle måter,men desverre oppdaget jeg etterhvert at det røde foret inni farger av på lyse ting jeg har i veska.Lurer på om du har opplevd det samme,ellers er det mulig det er en produksjonsfeil ved min veske?
    Ha en fortsatt fin kveld!

  6. Blir mye med mange baller i luften! Jeg har selv en datter på 2 år og studere heltid på sykepleien og jobber 60% på sykehus! mitt mål er sommeren 2017….da er jeg ferdig! men min måte å komme meg gjennom på er «hemmlig» dager. 2 ganger i mnd er jeg hjemme på dagtid uten at noen vet det. Gjør ingen ting, ser bare på tv serier, sover og går tur i skogen med hunden! de dagene får meg gjennom lange dager og netter. Du er flink Caroline

  7. Starseed

    Så flott innlegg! Jeg er mamma til ei under 2, alenemor i halve året, uten nettverk der vi bor… Jeg sliter til tider bare med å rekke kaffe til meg selv på morran, langt mindre å ordne meg selv utover tannpuss, og har mange ganger lurt på hvordan du klarer det. Du har d samme som meg, men i tillegg har du krav til både utseende og tekstproduksjon oppå der, ikke rart at du blir sliten! Mitt motto er at det skal være gøy å leve, og at det er bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på at du ikke gjorde det!;) Ha en fin uke!

  8. Hei Caroline! Syns det er så bra at du deler dette. Det er et viktig tema du tar opp. Jeg er sikker på at det er mange som føler det slik, meg selv inkludert. Du har en veldig inspirerende blogg, og det er morsomt å følge med deg. Stå på, du er flink! Klem

  9. Jeanete

    Så tilfeldig at du skrev dette innlegget akkurat idag! Føler veldig med deg, fordi jeg er i akkurat samme båt. Har ei på 16 mnd, jobber 80% og begynte å studere nå i høst etter å ha tenkt på det i 2 år. Har en samboer som er borte en del gjennom jobb så er da alene en del med barn, hund og hus. Det startet veldig bra med studiene og jeg trivdes godt, men ettersom det ble mer og mer å gjøre og samboeren i tillegg var ekstra mye borte i denne perioden, kjente jeg det var noe som skjedde for en måneds tid siden. Jeg var kjempe sliten, ville bare sove, fungerte ikke på jobb og ikke på hjemmebane. Tok omsider en tur til legen (igår faktisk) hvor jeg knakk helt sammen og hun sykmeldte meg med engang da hun skjønte hvor utslitt jeg var.
    Har tenkt å ta 3 eksamen og en prosjektoppgave nå i nov/des men forventer ikke mye av meg selv, og tenker at det går alltids an å ta det opp igjen. Nå er det tid for å slappe av, gå tur i skog og mark med lille vovsen og vie mer tid til både barn og mann, samt skole når jeg kjenner jeg har energien til det!

    Tusen takk for innlegget Caroline!
    Vi ønsker alle å være en «supermom» men som du sier er det absolutt viktig å lytte til kroppen, vi har jo bare en.

    Ha en kjempe fin uke videre med dine <3

  10. Henriette

    For ett flott innlegg Caroline. Er så godt å lese dette og at du vil dele dette med oss. Kjenner meg så utrolig mye igjen i det du skriver. Hadde selv mange vanskelige stunder ved å kombinere diverse og har selv sittet å gråtet. Håper du kan skrive flere slike innlegg for det viser en så god side av deg og jeg liker at alt ikke er så perfekt hele tiden for det du beskriver det er slik livet er.
    Stå på med det du liker og vent med studiene 🙂

  11. Karoline

    Takk for at du skriver dette innlegget! I dag forventes det at en skal strekke til på mange arenaer på samme tid, og det er ikke alltid like lett. Av og til må en ta et pust i bakken, fokusere på seg selv og gjøre seg opp en mening om hva en virkelig har lyst til å satse på. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Klem!

  12. Karoline

    Takk for at du skriver dette innlegget! I dag forventes det at en skal strekke til på mange arenaer på samme tid, og det er ikke alltid like lett. Av og til må en ta et pust i bakken, fokusere på seg selv og gjøre seg opp en mening om hva en virkelig har lyst til å satse på. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Klem!

  13. Klapp på skulderen til deg!!
    Flott innlegg. Når du fikk tilbakemeldinger på hva vi syntes manglet? Så tok du det jaggu til deg,og jeg syntes det er utrolig bra gjort.
    Bare det,er ganske sterkt!:-)
    Så kjekt å lese at det er lettere nå.
    Stor klem 🙂
    Du er uansett ett stoooort forbilde for meg 🙂

  14. Jeg synes det er fint at du er så åpen og ærlig i de siste innleggene dine, men jeg synes det er rart og litt trist at det kommer nå. Hvor var innlegget som sa at du ikke helt klarte å følge med på studiene når det skjedde? Eller at du syntes det var trist at du og lk satt i forskjellige etasjer og studerte? På bloggen var det som vanlig bare la-di-da-di..»jeg og lk sitter med hvert vårt studie og det er så koselig»..tar meg en løpetur og en kort styrkeøkt før frokost og hjemmekontor og bhglevering og veskesamarbeid. Etterpå er det middag og studier, sykt bra og produktiv dag! Og egentlig sitter du hjemme og griner… Mener ikke være ufin, ønsker ingen å ta på seg for mye og føle på stresset av det. Skulle bare ønske ikke alle disse «åpne og ærlige» innleggene dine kom etter et titalls lesere spesifikt sa de ville se en mer åpen og ærlig side av deg. Blir liksom litt falskt. Vær deg selv hele tiden! Syns du noe er dritvanskelig, så si det. Tydeligvis er det jo utrolig mange som kjenner seg igjen i det du skriver. Ønsker deg en fin dag:)

    1. Jeg vil bare gi deg en tilbakemelding da jeg har vært der C var. En stund prøver man å si til alle at alt er OK, holder en liten fasade for andre men også seg selv! Man ønsker jo egentlig å nå målet og vil ikke bryte seg selv ned. Det gjorde vertfall jeg en god stund før jeg tok et valg i min livssituasjon, og følte meg 10 kg lettere dagen etterpå 🙂

  15. Det beste innlegget på lenge. Elsker ærligheten din. Stooooor klem.

  16. Første gang jeg kommenterer, men i natt klarte jeg bare ikke å la være.
    Nå sitter jeg her på tredje natt, nesten uten søvn, jeg er syk med influensa og oppkast og jeg er såå sliten. Jeg har to herlige barn, en søt liten vovs, en fantastisk mann og en kjempegod jobb, men jeg er så utmattet. Har hatt en laaang sommer og høst med familieproblemer (ikke meg og mannen, lenger ut i familien), og det var tøft å begynne på jobb igjen etter sommerferien – spesielt når jeg har en jobb hvor mennesker er avhengige av at jeg er 100% tilstede. De siste ukene har jeg vurdert for og mot å sykemelde meg, da jeg hver dag må velge om jeg skal yte på jobb eller hjemme. Jeg klarer rett og slett ikke å gjøre begge deler. Likevel prøver jeg hver dag, og det ender stort sett med at jeg sitter i sofaen og griner fordi jeg føler at jeg ikke klarer noe av det jeg skulle gjort. Her om dagen så jeg Vennebyen med minstemann, og begynte å stortute for noe som skjedde.
    Takk for at du deler av deg selv Caroline, det er så godt å se at flere har vanskelig for å vite hvor mye som er nok i perioder 🙂 Nå skal jeg absolutt ta meg en pause og få hodet over vannet!
    Klem <3

  17. Elisabeth

    Hei vakre deg! ville bare si at det var et flott innlegg, og jeg kjente meg veldig igjen fra tiden jeg studerte. tror du tok et veldig riktig valg! herved fått min stemme som årets blogger! <3

  18. Takk! Fikk veldig mye godt ut av å lese dette innlegget. Føler skolen sluker meg, hele tiden, og at jeg ikke har tid til noe annet. Man må finne det pusterommet, og tenke at man ikke klarer alt på en gang, som du fikk fram her. Takk!

  19. Andrine

    Ærlig og fint innlegg 🙂
    Hvordan er det du får lagt til andre snapper på din mystory?

  20. Å, så godt å lese dette. Jeg studerer ernæring på Bjørknes og bestemte meg for å ta PT ved siden av. Jeg tenkte at det sikkert var mye likt pensum, og at jeg ville ta det lett. Men det å gå fra et studie til et annet, ble bare alt for mye for meg. Jeg satt også i sofaen og gråt før jeg ringte skolen for å utsette eksamen. Det er så viktig å kjenne på hva som virkelig er viktig for deg! Jeg har hatt ME i åtte år og det aller viktigste for meg er å holde meg frisk og gjennomføre ernæringsstudiet slik jeg selv ønsker, med toppresultater. Jeg har hele tiden kjent at jeg burde klart PT ved siden av. Vi har jo alle så utrolig høye krav til oss selv, samtidig har vi lyst til å være flinke, fordi vi er flinke. Det hjelper jo ikke for deg å ha det rotete hjemme, gjøre bloggen halvveis og ikke stelle deg. Da føler du deg bare værre! Akkurat slik er jeg også, vi må bare gjøre det som kjennes riktig for oss!
    Takk for dette innlegget Caroline <3

  21. Å lytte til kroppen og den vonde kvalmen som brer seg i magen når det blir for mye er faktisk det beste man kan gjøre for seg selv 🙂 Hvis ikke møter man brått veggen. Godt valg av deg! Klem

  22. Fantastisk. Jeg er overbevist om det finnes så mange som får så mye ut av at andre tørr å vise seg som et uperfekt, sårbart, men HELT menneske, slik som du gjør her. Å innse egne begrensninger og gi slipp, kan være minst like store seiere som det å kjøre løpet ut, når det tar meg et skritt nærmere det å akseptere meg selv som jeg er.

  23. Jeanette

    Man kan ikke klare alt hele tiden, sånn er det bare. Syntes det er kjempe sterkt og bra at du er ærlig om slike ting. Det er nok mange lesere som føler eller har følt det på samme måte. Takk for at du lager en veldig bra blogg 🙂 Når jeg nå skal inn i eksamensperiode selv så er det veldig kjekt å kunne klikke seg inn her i lesepausene og glemme studier et lite øyeblikk.

  24. Kjempebra innlegg! De fleste foreldre kjenner seg nok godt igjen at man ikke får tid til å gjøre alt 100%, og man må faktisk velge bort ting innimellom for å holde hodet over vannet. Det fint å lese noe som man kan relatere til egen hverdag, og ikke kun «glossy» bilder.

  25. Et viktig tema du tar opp. Jeg hadde intensjoner om å studere (et fulltidsstudium på deltid) ved siden av full jobb og den vel så kjente hverdagen, men merket allerede et par uker ut i studiene at det ikke fungerte for min del. Jeg er gravid og har en del svangerskapsplager så jeg klarte absolutt ikke å konsentrere meg. Jeg sovnet under gruppearbeid på kveldstid og kjente det bygde seg opp et enormt press, så den dagen jeg bestemte at jeg skulle kaste inn håndkleet var en lettelsens dag! Nå har jeg mer enn nok med å være gravid (og komme meg gjennom dagene med ekstrem kvalme og bekkenløsning) og glede meg til babyen som kommer til våren <3 Takk for et godt innlegg! 🙂

  26. Hei!

    Flott innlegg, men fortsatt en ting som er lott uklart for meg og som jeg håper du kan svare på. Sluttet du fordi det ble for mye eller fordi kun A er godt nok? Er det slik at du tror du ville ha strøket hvis du tok eksamen?

    1. Caroline

      Jeg vet ikke helt :/ Jeg hadde nok fint klart å stå, og det var på ingen måte frykten for ikke å få A som gjorde at jeg sluttet. Men jeg ønsket i det minste en mestringsfølelse, og en opplevelse av god forståelse for pensum. Jeg var rett og slett ikke sikker på om det var oppnåelig :/

  27. Elisabeth L

    Må bare gi deg applaus for så ærlig og personlig innlegg! Alt kan ikke være perfekt , og her treffer du utrolig mange når du snakker om det å kombinere studie, jobb og familieliv vil jeg tro! Jeg føler selv, at i allefall nå under eksamenstiden at kjæreste tid blir noe nedprioritert, og blir så lei av pga det, jeg vet jo at det tar man igjen etter eksamen, men det er likevel leit! Ikke minst så kommer jobben midt oppi alt også! Lange arbeidsdager og lite søvn og kjærlighet er ikke den beste kombinasjonen! Derfor er jeg så utrolig glad for at du deler dine tanker, det fikk i allefall meg til å ikke føle meg helt alene! Takk fine deg, du er utrolig flink <3

  28. Victoria

    Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver, følelsen av å ikke strekke til slik man ønsker er noe av det verste i verden, og den eneste måten å unngå den på er å ikke stille for høye krav til seg selv og ikke legge opp til å ha for mye oppå hverandre som skal presteres i. Det er helt riktig av deg å kjenne på at noe blir for mye for deg, og i din situasjon der du allerede er «på jobb» hele tiden, og ikke minst er mamma på fulltid, må du virkelig ikke presse inn altfor mye annet som krever det du har av krefter. Hvis og når du først begynner å studere for fullt synes jeg heller ikke du fortjener å få kritikk for å redusere oppdateringene på bloggen din med en liten andel; å være student og samtidig ha fulltidsjobb er nesten et umulig regnestykke. Ta vare på deg selv først og fremst.

  29. Fantastisk innlegg! Stå på 🙂

  30. Akkurat hva jeg trengte å lese idag! Tusen takk for så fine og ærlige ord! 🙂

    1. Caroline

      Bare hyggelig 🙂

  31. Så utrolig riktig av deg å lytte til kropp og hjertet<3 Det er aldri for sent å snu:-) Uff tenk om du hadde endt opp med å måtte ha Nelia i barnehagen hver dag til kl.16.00, og bare hatt tre timer med ditt eget barn hver dag:-( Hva skulle da vært vitsen? Jeg beundrer deg stort for å snu i tide<3 Nyt tiden med det viktigste i livet. Familien<3

    1. Caroline

      Ja, jeg føler virkelig at det var en avgjørelse jeg kan se tilbake på og være fornøyd 🙂

      Tusen takk <3

    2. He-he, mange som må ha barna i barnehagen til minimum kl 16.00 hver dag Thea!

  32. Et modig og reflektert innlegg som jeg ser har truffet veldig mange. Jeg har fulgt bloggen din en stund, men aldri kommentert noe. Nå måtte jeg bare gjøre det, for dette traff meg rett i mammahjertet mitt. Selv er jeg over 40 og har tre aktive barn i alderen 10 til 18 år. Hverdagen er full av prioriteringer. Det er så mye man har lyst til å gjøre, men så strekker ikke alltid tiden til. Det er utfordrende å finne en god balanse mellom jobb, egne behov og familiens behov. Småbarnsperioden er en spennende, men travel periode av livet, og ofte også en tid hvor man er i starten på en arbeidskarriere. For meg har det alltid vært viktig å tenke på at denne tiden med barna får jeg aldri igjen. Det er så viktig å være til stede i deres oppvekst. De venter ikke på meg med å vokse opp. Jeg synes du har tatt en veldig klok beslutning. Nelia er heldig som har en mamma som deg :).

  33. Dette er det beste du noensinne har skrevet!!!

  34. Synes faktisk at det hadde stått mere respekt av deg om du hadde fullført dette studiet framfor å lånt ditt navn til disse veskene, men det er jo, som du skriver, en prioriteringssak…

    1. Caroline

      Nå har jeg gjort mer enn å låne bort navnet mitt, jeg har brukt flerfoldige timer på designutvikling og promotering. Studiene vil alltid være der, dette prosjektet kan det hende aldri hadde dukket opp igjen :/

  35. Anne Kristine

    STOR tommel opp for dette innlegget Caroline! Jeg er tilhenger av å være ambisiøs, gå ut av komfortsonen, lage lister og bare kjøre på. Ingen tvil om at man må pushe seg selv for å få til det man vil her i livet. Men det har tatt litt av i dagens samfunn, at man skal prestere på absolutt alle områder. Jeg tror det er et veldig viktig signal du sender ut med dette innlegget, at alt ikke trenger å være så perfekt. Jeg kjenner meg veldig igjen av følelsen du sitter med, det er nok den «flinke piken» i oss som snakker. Men jeg tror det kan være farlig å bare lytte til den stemmen – viktig å stoppe opp og lytte til kroppen før man møter veggen. Godt å høre at du føler deg bedre etter å ha tatt avgjørelsen om å flytte studiene frem i tid 🙂 bloggen din er superinspirerende og du må aldri føle at du ikke er god nok for oss lesere, for du er i mine øyne tidenes superwoman! Klem fra Anne

  36. Stå på Caroline, det er kun du som vet hva de rette valgene er for deg:-)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *