slik kommer jeg meg gjennom flyturen

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er redd for å fly, men synes det er befriende å være åpen om det, for jeg vet at vi er flere. For min del var denne frykten noe som først oppstod da jeg var 13 år gammel. Alt av flyturer før den tid, husker jeg bare som en glede fordi jeg tenkte på det som en del av ferien. Det var det første steget på vei til noe spennende og fantastisk, eller som noe jeg egentlig ikke ville fordi det ville si at vi skulle hjem igjen.  

caroline-berg-eriksen-danmark-antrekk-flyplass-solnedgang-på-vei-hjem

Vi var på vei hjem fra Los Angeles da min panikk kom, og helt siden da har den lagret seg i hodet mitt som et vondt minne som alltid dukker opp hver gang jeg tenker på å reise. Vi hadde fløyet i noen timer da det hendte. Det som var en rolig og fin flytur uten noe merkbar turbulens, endret seg fort til det totalt motsatte. Vi fløy inn i en diger luftlomme og falt. Helt uten forvarsel. Vi falt flere hundre meter. Alle skrek, og jeg husker at en mann som var på vei til toalettet ble slengt opp i taket. Det gikk fint med ham, men han slet med å finne tilbake til plassen sin. Jeg gråt og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg tenkte at det var slutten og holdt hardt rundt mamma. Beina mine krøllet seg automatisk oppi flysetet og jeg ba om at det måtte slutte. Men det gjorde det ikke. Vi falt og falt i det som føltes som flere minutter. Da skrikene hadde lagt seg, pratet piloten til oss, og han kunne fortelle at det som hadde hendt var uforutsett, men at de hadde kontroll og skulle stige igjen for å unngå flere fall. Før han rakk å snakke ferdig skjedde det igjen. Heldigvis falt vi ikke like lenge denne gangen og heldigvis hadde de fleste, i hvert fall de innen min rekkevidde, fått på seg beltet nå.

Denne opplevelsen gjorde noe med mitt forhold til å fly. Vi mellomlandet i Malmö og jeg tryglet og ba mamma og pappa om å få lov til å ta buss eller bil derfra og hjem. De måtte bære med ombord i flyet som tok oss til Gardermoen. 

gardermoen


I starten var frykten min så stor at jeg gråt i flere dager før vi skulle reise. Jeg var jo ung, så jeg husker at jeg så for meg et verdenskart som jeg kunne brette ut på gulvet og bare tråkke nedi på det aktuelle stedet hvor vi skulle dra. Jeg har tatt både Stesolid og Vival for flyskrekken min, men etter en episode hvor jeg ble så surrete av tablettene at mamma ble redd for meg, kuttet jeg det helt ut og bestemte meg for å ta tak i det på en annen måte. Nå var jeg allerede blitt voksen, og et par glass vin roet nervene mine betraktelig før jeg skulle avsted. Med tiden ble ikke bare fly noe som skulle ta meg til en feriedestinasjon, men det ble også min forbindelse med jobb og ikke minst familie. Med slektninger i Ålesund og en jobb som strekker seg utover samarbeidspartnere i Norge, er jeg avhengig av å fly relativt ofte. Så jeg fant ut at jeg ble nødt til å møte frykten uten noe å lene meg på. 

IMG_8502

Nå går frykten min i bølgedaler. Jeg er fortsatt redd, men med tiden har jeg lært meg å mestre det helt ok. Det går fint, selv om det aldri er noe jeg gleder meg til. Det hender fortsatt at jeg får angstanfall ombord. Angstanfall hvor jeg skjelver, riser og gråter. Ikke noe hysterisk eller utagerende, men redsel som virkelig sitter dypt i meg. Ofte hjelper det at Nelia er med, jeg er så redd for at noe skal skje henne, men hun har et så nydelig og uredd vesen, at jeg ikke klarer å være like redd eller bekymret når hun er der. I tillegg ønsker jeg ikke at hun skal bli påvirket av meg, så jeg må automatisk ta meg sammen. Det samme gjelder for Lars-Kristian. Han har dessverre blitt litt påvirket av min frykt med årene, så han er absolutt ikke glad i å fly. Så når han er med tar jeg meg sammen og prøver å virker superbehersket og uredd. Det siste jeg ønsker er at han også skal være redd, for den følelsen er så vond. 


Med årene har jeg funnet enkelte ting som gjør det litt enklere for meg å takle en flytur, selv om jeg er aldir så redd. 

1. lær deg å slippe kontrollen – dette er første og absolutt viktigste punkt. Pust med magen. Ordentlig  dype drag og tenk at pilotene vet hva de gjør. Dette må de bare få lov til å kontrollere. Det er jobben deres og de har like lyst til å komme hjem til familien sin som det du har etter en dag borte fra dem. 

2. tenk positivt – det er positivitet du trenger nå, så legg bort alt annet og ikke tenk på dokumentarene du har sett om flyulykker eller nettsaker du har lest om det. Jeg er i hvert fall ekstremt flink til å se Flight Crash Investigations på National Geographic, og det hjelper jo nødvendigvis ikke. Men på en annen side: her får jeg se tekniske svikter og grunnen til at ting skjer, og dersom en ulykke har skjedd med en feil én gang – vil de sørge for at akkurat det aldri skjer igjen. 

3. sitt ytterst – for min del hjelper det veldig å sitte ytterst. Jeg kan like å se ut av vinduet, for det er ikke høyden som skremmer meg. Men samtidig går det fortere opp for meg at vi faktisk er ute og flyr altfor høyt oppe til at det i det hele tatt er logisk for meg, om jeg sitter innerst. Dessuten, når jeg sitter ytterst, slipper jeg å krype over noen om jeg får litt klaustrofobi og må strekke på meg, eller om jeg må på toalettet. 

3. reis med noen som får deg til å slappe av – eller noen du føler sånn omsorg for at du vet at du må ta deg sammen. 

4. fortell om frykten din til en flyvertinne – vær åpen om frykten din, det hjelper. Ofte trenger jeg ikke å fortelle det engang, de ser på meg at jeg er livredd, selv om jeg ikke har gjort eller sagt noe. Jeg har fått besøke cockpit flere ganger, og utrolig nok hjelper det litt. Å se hvor rolige de er og høre dem fortelle hvordan ting fungere og hvorfor vi i det hele tatt opplever turbulens, er beroligende. Det er i tillegg et fantastisk syn og pilotene gjør virkelig en imponerende jobb. 

5. spis flymaten – jeg ser alltid frem til måltidet, for da får jeg noe å konsentrere meg om. Er det ikke mat ombord, om det for eksempel er en kort flygning, bestiller jeg noe uansett. Jeg er ofte for oppjaget inni meg til å lese, men maten kan jeg sitte og nyte lenge. Og vips har det gått en time! 

6. film – ha gjerne med deg rikelig med filmer på en iPad eller en data, alt for å få tiden til å gå. Dette hjalp meg veldig da det bare var Lars-Kristian og meg, men nå går jeg heller turer med Nelia frem og tilbake, frem og tilbake og frem og tilbake. Det hjelper det også, dessuten er det godt å få beveget seg om turen er lang. 

7. ha god tidstress er det siste jeg trenger når jeg skal ut og reise. Jeg liker å ha minst et par timer på meg til å bare sitte og konsentrere meg, spise litt. Bare puste. 

Håper dette innlegget kan hjelpe flere som er redde. Og du – god tur ♥ 

92 kommentarer

  1. Christiane

    Hei, jeg lurte bare på hvor skoene dine er fra? Så fine, enkle og klassiske!
    Ha en fin dag!

    1. Caroline

      De er fra Nelly, men det er et gammelt bilde :/

  2. Hei Caroline:) Jeg har ikke lest igjennom kommentarene til andre her, så kanskje noen allerede har nevnt det. Bestill deg en time hos en kinesiolog, Kinesiologen går inn på denne spesifikke hendelsen, og fjerner stresset fra den gangen flyskrekken din oppstod. Dette hjelper så utrolig bra. Du ligger bare helt stille på en benk, og det tar under en time. Koster vel sånn ca. 700 kr. Du kan jo lese litt om det selv på nettet, men jeg lover deg, det virker, jeg har prøvd det selv. Det er jo enda lettere å hjelpe deg når du allerede vet når denne frykten oppstod. Mange sliter med flyskrekk fordi de føler de ikke har kontroll, men her var du jo stakkars utsatt for at flyet datt mange meter, og det er forståelig at det har satt spor.

  3. Tusen takk Caroline! Endelig et innlegg som var deg igjen! (Tror jeg da) Må innrømme at jeg har vært så drittlei av de kalde og business-aktige innleggene. Jeg er også helt grusomt redd for å fly, min kombo nå er et glass vin og en beroligende. Kan allikevel som deg plutselig få gråte, skjelve, angst problemer i lufta, selv med medisin. Men, vi flyr! Er ikke det herlig? Det er IKKE gøy, men må til for å oppleve noe. Etter du tok tak og endret litt på bloggen kan det hende jeg leser den igjen. Det eneste jeg savner nå, er innlegg hvor du styler sammen ting du har, og som du kanskje kan tenke at vi andre har. For eksempel, ta ti-femten plagg som kan passe sammen og vise oss hvordan du ville gjort. Tusen takk!

  4. Jeg har store problemer med å ta buss. Det var fint å lese et innlegg skrevet av en så «perfekt» dame som deg, som kan fortell at hun har problemer med noe av det samme. Åpenhet er gull verdt! Jeg er veldig åpen om mine problemer, men det er veldig betyggende å vite at det ikke bare er meg her i verden som er engstelig (livredd) for ting! Tusen takk 🙂

  5. godt å vite at jeg ikke er alene om å se på fly dokumentarer, lese rapporter og nyheter som handler om flyulykker o.l ( bruker 4-5 timer på å lese om fly og piloter dagen før reisen)

  6. Kjempe kjekt med sånne innlegg 🙂

  7. Tusen takk for at du deler din historie. Jeg er selv redd for å fly, det har blitt bedre med årene, men sliter fortsatt med skrekken. Jeg har funnet ut at det jeg er mest redd for er de lange strekningene over åpent hav, så på korte reiser innenfor i Europa går det bedre – heldigvis. Jeg bruker selv mange av rådene du gir, og håper disse kan hjelpe mange andre 🙂

  8. Takk for at du deler dette 🙂 Innlegg som dette er gull verdt for mange. Jeg for min del sliter ikke med å fly før rett før vi tar av, og det varer ikke i mer enn 2 minutter, så jeg vil ikke si jeg har noe særlig flyskrekk. Men det er nok mange som trengte akkurat dette innlegget!

  9. Skjønner skrekken din utrolig godt! Jeg er også livredd for å fly, men har faktisk aldri opplevd noe uten om det vanlige under en flytur unntatt ekstrem turbulens. Angsten har rett og slett bare vært der siden første gang jeg fløy siden det å fly er så unaturlig i mine tanker, og jeg skjønner ikke hvordan det kan gå bra, haha. I motsetning til deg må jeg alltid sitte ved vinduet da det av en eller annen grunn får meg til å føle meg tryggere (kan se at vingene faktisk sitter på under hele turen, haha). Det er faktisk så ille at jeg har søvnløse netter lenge før jeg skal fly, blir fysisk dårlig og opplever ekstreme skjelvinger og svimmelhet under flyturen, spesielt svimmelhet når flyet svinger litt. Har fått litt av hvert av doktor for å hjelpe, men dessverre har ingen ting funket enda. Uheldigvis har jeg mange flyvninger hvert år, og som oftest alltid alene. Skrekken går rett og slett ikke bort uansett hva, kan jo alt av statistikker, vet hvor trygt det egentlig er osv.

    Men det jeg har fått tips om at fungerer er å unngå koffein en stund før man skal ut å fly (uansett hvor vanskelig det kan være), siden kroppen er mye roligere uten koffein, og den kan lettere slappe av. Jeg har faktisk merket stor forskjell på dette, og føler meg mye mer rolig om jeg har unngått koffein før flyturen. Samtidig er jeg faktisk mindre stresset når jeg flyr når det er mørkt ute, noe som kanskje har noe med at jeg er et skikkelig b-menneske og trivest best når det er mørkt ute.
    Det andre jeg pleier å gjøre er å passe på å ta meg en skikkelig dusj, kle meg i klær jeg føler meg vel i, fikser ordentlig sminke og rett og slett føler meg skikkelig bra. Samtidig hjelper en god natts søvn og god tid til flyplassen. Værste som finnes er stress og styr og lite søvn før flyreisen, da blir alt bare verre!

  10. Flott gjort å være så åpen rundt det å ha flyskrekk.
    Har hatt angst for mye. Det som har hjulpet meg mye, er tankefeltterapi. Dette er en enkel metode å lære seg. På engelsk heter det EFT(emotional freedom tecnique) Teknikken er en blanding av meditasjon og akupressur.

  11. Selv gruer jeg meg til reiser når det innebærer en flytur. Er det biltur har jeg ingen problemer, men flytur da kjenner jeg det knyter seg.. Jeg har funnet ut at det hjelper å ha på Bose quietcomfort da dette stenger flyduren så mye ute at jeg puster litt lettere. Funker værtfall når jeg reiser alene.

  12. Isabella

    Jeg har alltid vært redd for å fly, men den store frykten kom i 2014 da jeg fløy med en venninne som var mye reddere enn meg. Allikevel fløy jeg jorden rundt fra januar til april i år, med et håp om at flyskrekken skulle kureres, men akk nei. Jeg hadde derimot en veldig hyggelig opplevelse fra New York til Dubai, da det var åpen bar og jeg hadde beroligende. Men når stormen Roar kom til Trondheim og jeg satt på 07. flyet fredags morgen, altså når vinden var som verst, og jeg skulle til Sandefjord, da hylgråt jeg. Jeg har lokalisert frykten min, og den sitter dypt. Jeg er redd for å bli redd (?). Å være bevist før min egen død, og med intense skrekk følelser fra å falle fra en ekstremt unaturlig høyde. Vite at end resultatet er meg som en most masse, det er for sykt. Ser for meg ansiktene til tidligere passasjerer i andre ulykkes fly, og tenker det er ingen garanti at mitt ansikt ikke havner der i anledning denne flyturen. Jeg forstår meg ikke på de som ikke er redd for å fly, og misunner dem enormt!

  13. Hei! Jeg lurer på hvor skjorten er fra? Om det er den samme som du har på instagram? Med panda 🙂
    Klem!

  14. Hei Caroline!

    Vet at dette innlegget er flere år gammelt og kanskje er det ikke noe problem for deg lengre, men jeg slet i mange år med de samme utfordringene og i dag er det nøyaktig ti år siden jeg ble kvitt flyskrekken min. I denne videoen snakker jeg om hva som hjalp meg. Håper og tror det kan hjelpe mange flere!

    https://youtu.be/bj5Y38jslCg

    Kristian

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *