For en tid tilbake så jeg et intervju på God morgen Norge med Trond Melbye Michelsen, som er overlege ved fødeavdelingen på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus. Han snakket om at keisersnitt er en økende trend i hele verden, også her i Norge, og da ble jeg umiddelbart interessert. Det kan være mange årsaker til at vi ser en økende trend, bedre tekniske hjelpemidler, som spesielt under selve fødselen benyttes for å oppdage risiko hos mor og foster så tidlig som mulig. Økningen kan også skyldes flere tvillingfødsler, økende alder hos mor, at flere mødre selv ønsker keisersnitt, og at stadig flere har hatt et keisersnitt tidligere. Men det er også mye som tyder på at terskelen for å utføre keisersnitt generelt sett er blitt lavere, og en studie fra 1999 viser at 35,7 prosent av alle keisersnitt var planlagte keisersnitt, hvor mors ønske var en av de to mest vanlige årsakene.
Totalt 17 prosent av alle barnefødsler her i Norge blir forløst ved hjelp av keisersnitt, og i mange tilfeller er det selvfølgelig helt nødvendig, og en fantastisk mulighet for både mor og barn til å komme seg trygt gjennom en fødsel. Det kan oppstå komplikasjoner underveis som ikke gir verken lege eller mor noe annet valg. Det kan bli valgt keisersnitt på forhånd fordi barnet ikke ligger slik det skal – det er mange grunner for å foreta dette. Likevel er det slik i dag, at så mange som halvparten av de planlagte keisersnittene blir gjort uten en god medisinsk grunn, og her kan grunnen være at mor er redd, at hun ønsker kontroll over det som skal skje når det skal skje, og at hun ikke føler at en normal fødsel vil forløpe seg trygt. Og dette er selvfølgelig mer enn en god nok grunn for mange, i en så følsom og sårbar situasjon. Likevel, et keisersnitt er et stort inngrep, og det medfører en større risiko enn en vaginal fødsel – så fremt det ikke foreligger noen medisinske forbehold. I tillegg viser studier at et keisersnitt kan ha følger for barnas helse på sikt. Flere studier viser at det å bli født med keisersnitt kan ha en sammenheng med økt forekomst av astma og allergi, diabetes og barneleddgikt. Dersom du er så heldig at du faktisk kan velge å føde naturlig, så ønsker jeg av hele mitt hjerte å fortelle deg at det bør du!
Du kan vel si at jeg en periode for mange år siden tilhørte den gruppen kvinner som var livredd for å føde naturlig. Tanken på noe som virket usannsynlig i mitt hode, å føde et barn? Nei. Jeg klarte ikke å forestille meg at dette kunne foregå uten komplikasjoner eller smerter så intense at du rett og slett ikke kom til å overleve. For meg virket det så fjernt og så uaktuelt, at ikke engang positive opplevelser fra voksne kvinner jeg kjente eller artikler fra leger, kunne overbevise meg om noe annet. Årene gikk og jeg ble voksen. Så ble jeg gravid og jeg følte ikke noe annet enn glede. Det var først mot slutten av svangerskapet, da jeg var i samtale med jordmor, at jeg virkelig startet å tenke på dette med fødsel igjen. Jeg hadde faktisk ikke tenkt noe særlig på det underveis i svangerskapet, og jeg kjente heldigvis at den følelsen jeg hadde hatt for mange år siden, den var borte. Jeg skal likevel ikke legge skjul på at jeg til tider var litt redd. Å føde er en stor påkjennelse for kroppen og jeg visste ikke hva jeg gikk til. En periode trodde jeg kanskje at jeg måtte ha keisersnitt fordi min mor måtte ha det i sin tid på grunn av smalt bekken, og dette gjorde meg litt usikker. Jeg ville jo helst ikke måtte oppleve noe hastekeisersnitt, og ønsket å foreta en bekkenmåling slik at et keisersnitt kunne bli planlagt dersom det var nødvendig. Det skulle vise seg at dette ikke var så enkelt, for en slik måling ble ikke foretatt, fikk jeg beskjed om. Så da måtte jeg bare slå meg til ro med det. Men det kom jo til å gå fint, og spesielt ble jeg overbevist av de mange gode samtalene jeg hadde med en helt fantastisk jordmor her i Skien. Hun sørget for at mine tanker til en naturlig fødsel var veldig positiv, og hun fikk meg virkelig til å føle meg trygg på at dette skulle gå veldig bra. Vi snakket om pusteteknikker, forskjellige måter å føde på, rier og tiden etterpå. Det kom til et punkt hvor jeg faktisk gledet meg til å oppleve dette, og ikke minst gledet jeg meg så til å få møte Nelia, at det overskygget frykten de gangene den faktisk kom krypende. For den gjorde jo det! Frykten kom og gikk, og jeg kan vel kanskje beskrive det som skrekkblandet fryd. For å vente på en fødsel er virkelig nervepirrende, og som førstegangsfødende vet du svært lite om hva som venter og når ting faktisk er i ferd med å skje.
Norge er på verdenstoppen når det gjelder resultater for fødselsomsorgen, og dette var jeg klar over natt til den 25. november, dagen da Nelia kom til verden. Jeg har vel sjelden følt at jeg har vært i så trygge hender som da jeg ble skrevet inn på sykehuset, til Nelia var ute 7 timer etterpå. Jeg ble tatt imot av helt fantastiske jordmødre, og jeg må bare si at de gjør en helt fenomenal jobb! Her er et lite utdrag av fødselshistorien min, som du kan lese i sin helhet HER.
Ti over halv ni fikk jeg grønt lys, jeg kunne begynne å trykke. Jeg hadde sett frem til dette, nå skulle hun ut, vi var i utdrivningsfasen! Jeg trodde det skulle bli en lettelse, men der tok jeg ganske feil, for dette var uendelige smerter. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det verker ikke bare i underlivet, men hele veien bakover i ryggen og spesielt i halebeinet. Beina mine skalv, hele meg ristet og på et punkt var både armer og bein over hele sengen, jeg skrek og svettet og var i ferd med å gi opp. Fokus på maraton og joggesko var borte for lenge siden, nå var jeg mer fokusert på at jeg skulle klare dette. Jeg fokuserte på at jeg måtte overleve for å få møte datteren vår, for på et tidspunkt var jeg helt sikker på at jeg skulle dø. Jeg var livredd, for det var så vondt, og jeg husker at jeg så på jordmor med bedende øyne om at dette måtte ta slutt. Jeg klarte ikke mer. Klokken var nå blitt nærmere ni og barnepleieren hadde også kommet inn. Fra dette punktet husker jeg mest hender i skjeden og rundt beina mine, jeg satt halvveis opp i sengen og presset meg selv nedover med armene rundt undersiden av lårene mine. Mye av grunnen til at jeg satt såpass oppreist var fordi jeg hele tiden var nær knappene på siden av sengen og heiste den høyere og høyere opp, jeg knakk jo nesten i to tilslutt, så det var litt komisk og jeg hadde lyst til å le, men jeg klarte ikke. Det jeg derimot klarte nå, var å slappe av mellom riene. Jeg sank sammen som en potetsekk og var veldig klar for hver nye rie. Langt i det fjerne hørte jeg Lars-Kristian i øret mitt “nå får vi snart møte datteren vår, jeg ser hodet hennes allerede, hun har mer hår enn meg, jo! Vi blir snart en familie, kom igjen nå jenta mi, du er så flink” Dette var ord som fikk endorfinene, adrenalinet og pågangsmotet til å bruse i kroppen og jeg vet ikke hvor jeg hentet de siste kreftene mine fra, for jeg var så svett og fullstendig utmattet. Jeg husker bare rolige ord fra jordmor som fortalte meg at Nelia snart var ute, bare 2 rier til, sa hun. Masse olje. Og plutselig, midt i en brennende følelse hvor jeg trodde hele meg skulle revne i to, hørte jeg en klukkende lyd, jeg følte at jeg ble fullstendig tømt innvendig og plutselig så jeg henne. Datteren vår. Nelia.
– foto karinfoto.com –
Så med dette innlegget vil jeg passe på å gi en stor applaus til de fantastiske jordmødrene på fødestuene i landet vårt. Dere gjør en enestående jobb og det må på mange måter føles som en liten gave å få hilse på så mange nye verdensborgere som dere gjør. Dere er heldige, men vi som mødre er også utrolig heldige som har dere der når vi trenger dere som mest: med gode samtaler i forkant av fødselen, men spesielt med betryggende ord, kjærlige og trygge blikk og heiarop under selve fødselen, når vi hyler av smerte og tror vi skal dø. Dere gjør hele opplevelsen så unik og trygg for oss, og det er jeg så glad for.
Ved å skrive dette innlegget håper jeg virkelig at jeg kan hjelpe noen der ute som kjenner på redselen for å føde. For det er virkelig trygt å føde naturlig i Norge. Selvfølgelig kan komplikasjoner oppstå under forløsning, det er noe vi ikke kommer utenom, og ikke alle sitter igjen med en positiv opplevelse, men vit i hvert fall at dette er trygt. Du er i trygge hender. Vi kvinner er skapt for å gjøre dette, og vi klarer det! Selv om du vil oppleve smerter så voldsomme, at du faktisk har lyst til å slå ned jordmoren som står og heier på deg og stryker deg over håret. Smerter som gjør at du sverger for at du ikke vil holde ut et eneste sekund til. For vet du hva? Du glemmer det med tiden. Etter hvert er smertene glemt, og du sitter igjen med livets beste gave.
Akkurat sånn er det! Du skriver så bra, om et viktig tema 🙂 Applaus!
Herregud, Caroline! Så bra du skildrer hvordan det er å føde. Akkurat slik var det her også, skrek ukontrollerbart og hele meg skalv når jeg skulle presse, aldri følt slik smerte i hele mitt liv, men heldigvis glemmer man raskt!
Synes det er så «kleint» med de som ligger å hylskriker på føden, det er jo bedre å bruke den energien man bruker på å skrike til å presse. Slik følte jeg det, skriking og hyling tar bare energien man trenger til å presse.
Hvis noen føler at det hjelper å skrike, ja så la dem skrike! Formålet er jo å få ut ungen, og om det gjør at en føler det hjelper, så må man bare skrike ut. Trenger ikke være kleint fordi. Noen bruker pusten, andre stemmen. Man må få takle en fødsel på sin egen måte, mener nå jeg da!
Maren: Da trengte ikke du å skrike eller rope på hjelp. Noen, kanskje mange, gjør det. Det er så mange som briljerer over å ikke ha skreket og synes «det er kleint med de som roper og skriker». Ser ikke poenget med å skrive slik, alle fødsler er ulike. Det går hverken på mot eller smerteterskel, spør du meg.
Nydelig skrevet, Caroline.
Du har åpenbart misforstått det jeg skriver! Man vil ha mer energi til å presse om man ikke bruker den på å skrike. Noe skrik er ikke til å unngå, men det er noen som tar veldig av. Det synes jeg er overdrevent og «kleint», da den energien burde være brukt til å presse. Slutt å legg ord i min munn!
Og ja, fødsel går til en viss grad på smerteterskel så der tar du feil.
Du har jo i utgangspunktet rett i det, at det er bedre å bruke energien til å presse. Når det er sagt, så er det ikke alltid man klarer å bruke energien på riktig måte når man har store smerter, og kanskje angst og er redd for å dø. Selv hadde jeg en vanskelig fødsel første gang, og hadde null kontroll over meg selv på et tidspunkt. Andre gang var det helt annerledes, da hadde jeg kontroll og kunne bruke kreftene på å presse i stedet for å skrike.
Jeg reagerer litt på at det skal være «kleint» å skrike under fødsel. En fødsel oppleves veldig individuelt, og vi takler det på ulike måter. Det er ingen skam i å skrike under fødsel, la oss nå ha litt forståelse for at man er ulike og takler fødsel på ulike måter.
Jeg syns det er så «kleint» å kritisere andres måter å føde på. Er det en gang i livet man ikke har helt kontroll over hverken kropp eller stemme så er det under en fødsel! Jeg skrek ikke noe særlig selv, men det ville aldri falt meg inn å komme med negative bemerkninger til andre som har gjort det. Kroppen tar over styringen og gjør det som føles naturlig og riktig. Om det er å hyle og skrike for en og være helt stille for en annen, så må vel det være greit?
Man må da få føde som man vil? Det er sterke krefter i sving og er det primalskrik som kommer ut er vel det naturlig for akkurat den kvinnen. Dette er vel den ene situasjonen i livet der man fullstendig mister kontroll og intelekt. At du synes det er harry og skrike under fødsel sier igrunn mest om deg. Selv er jeg en rolig person men på slutten under fødselen skrek jeg så de må ha hørt meg på hele avdelingen, og det føltes bra. Nå var det en fødsel uten smertelindring, er kanskje andeles når man har fått bedøvelse.
Slik følte jeg også. Tenkte (som ikke fødende) at det var da alvor til overdramatisk med denne hylingen og skrikingen, syns det var rett og slett flaut. Det kunne da ikke være så vondt? Jeg var sikker på at jeg skulle bevise at jeg klarte fødsel uten å lage en lyd, bare presse. DETTE funket ikke i praksis, da jeg lå der med styrtfødsel og ingen bedøvelse (ufrivillig, såklart!!) jeg gråt og skalv og det kjentes ut som noen kløyvet meg i to. Jeg brølte ikke fult rommet, men jeg hadde noen salige smerteskrik og det kom noen saftige gloser etterhver. Tror til og med jeg kalte jordmor en «kvakksalver» da hun ga meg en rispose, stakkars dame, haha!
Jeg har, igjennom svangerskapet, hatt nyrestein og bukhinnebetennelse, den smerten var en mild tre’er iforhold. Det er helt individuelt hvor vondt fødsel er til folk. Og jeg skal love deg fra 0 – 10 cm på 2,5 timer, var mer en nok til å få meg til å sette inn p-stav ASAP.
Jeg har nå lært at man kan ikke dømme, fordi om man selv ikke hadde det så vondt, så er vi tross alt bygd helt forskjellig, noen må klippes og vakumes og gud vet hva, DETTE må da gjøre uendelig vondt, jeg skjønner de som lager lyd.
Takk! Det trengs at ei «som deg», som et forbilde til mange fremtidige fødersker setter ord på dette! Keisersnitt er et fantastisk hjelpemiddel-når det er nødvendig- det skal ikke «misbrukes»! Hilsen jordmor:)
Det beste innlegget du har skrevet! Nydelig… har selv tatt keisersnitt grunnet dvangerskapsforgiftning, men skulle så inderlig ønske at jeg hadde født vaginalt.
Enig 🙂 Godt med noe annet enn; Hei mandag og hvordan været er.. tommel opp!
Herregud no fekk eg tårer i augene. Eg har vore livredd for å føde i alle år, men etter å ha lest dette innlegget er hjertet mitt litt lettare. Eg er ikkje gravid og det går nok noken år til før vi kjem til å planlegge det, men det er likevel ein tanke som ligge der og eit sånt innlegg gjor faktisk veldig godt. Eg skal huske å hente opp igjen dette innlegget når den tid skulle nærme seg igjen 🙂 Du er så flink med ord, Caroline!
Skulle tru du skreiv denna kommentaren for meg. Akuratt slik jeg føler det. Fint skrevet, Caroline! 🙂
Jeg var også livredd for å føde veldig lenge. Men svangerskapet gjorde noe med meg og forberedet meg veldig på det som skulle komme. 9 måneder er lang tid og hjernen klarer på mystisk vis å vri redselen over til glede over å få møte barnet. Skal ikke si at det er sånn for alle, men sånn var det for meg 🙂 Så det kan godt være at det kommer til å gå mye bedre enn du tenker nå, uten at du trenger å gjøre noe spesielt 🙂 Lykke til når den tid kommer!
For et flott innlegg! Får meg til å glede meg enda mer til fødselen, eller iallefall det som kommer ut av den 🙂 Selv er jeg førstegangsfødende og har termin i februar. Planen er å gjøre det helt naturlig, uten epidural. Men har hørt at mange ombestemmer seg, så vi får se!
Setter veldig pris på alle bloggposter om graviditet og fødsel som du skriver, så det må du gjerne gjøre flere ganger! 😀 Ha en fin kveld videre <3
Jeg fødte uten, mest fordi at når tiden kom og jeg ville ha, så somlet jordmor sånn at vi ikke rakk det:) hadde likevel en fantastisk fødsel, og nå 2 mnd etter vil jeg mer enn gjerne gjøre det igjen:)
Jeg fødte for et halvt år siden på ABC (ingen smertelindring). Det er vondt å føde, men jeg tenkte aldri tanken: gi meg epidural!! Jeg var innstilt på at det ville gjøre vondt, så tanken var ikke der en gang. Jeg tenkte heller (eller sa til jordmor): dette går ikke. Ungen kommer ikke ut:p
Akkurat som meg :O
Jeg blir ubeskrivelig glad av å lese dette, Caroline. BY FAR et av de beste innleggene du har skrevet. Jeg har aldri født vaginalt, men jeg har tatt et keisersnitt. Planlagt keisersnitt, vel og merke. Jeg hadde ikke noe valg, og hadde det ikke vært for at jeg klarte å krangle meg til å få tatt et bekkenmål hadde mest sannsynlig hverken jeg eller plutten vært i live den dag idag. Det skal sies at han lå i seteleie.
Gutten er nå snart 15 måneder, og jeg kjenner enda på den vonde og stikkende følelsen av at jeg ikke fikk kjenne på mestringsfølelsen av å føde selv. Jeg hadde mannet meg opp i ni måneder, og fikk det hele revet bort etter 38 uker. Det å ikke kunne styre noe selv, det å bare føle at ungen ble revet ut, det er faktisk ingen god følelse. Jeg fikk liksom plutselig en unge på brystet i noen sekunder, før han forsvant. Etter tre timer fikk jeg se ham igjen. Jeg visste at han var på Neo, jeg visste han hadde mye forstervann i lungene og at han slet med å puste. Men hvordan det gikk, det hadde jeg ikke peiling på.
For ikke å snakke om de intense smertene man har i ettertid. Nå var jeg grusomt uheldig, men jeg var i en sånn situasjon at jeg ikke hadde mulighet til å fokusere på det nyfødte barnet. Jeg måtte konsentrere meg om meg selv og komme meg igjennom dagen. Jeg hadde stor blodmangel, store smerter og kjente faktisk på følelsen av at dette overlever jeg faktisk ikke. Så de som tror de slipper unna smerter ved keisersnitt tar dessverre grådig feil. Gutten var 2 uker første gang jeg skiftet bleie alene. Å bysse og bære når han var urolig eller hadde vondt kunne jeg bare droppe. Hadde ingen sjans for alt i verden! Ammingen gikk rett vest, jeg klarte ikke å la ham ligge over operasjonssåret. Det hele endte med en lang og tung fødselsdepresjon, og morsfølelsen kom først når han var 8-9 måneder, og permisjonstiden var over. Gleden over mammapermisjon gikk jeg dermed også glipp av.
Jeg forstår bare ikke at dette er noe kvinner idag gråter seg til. Det er en grunn til at det er siste utvei. Det er en grunn til at absolutt alle leger og kirurger fraråder keisersnitt med mindre det ligger medisinske grunner bak. Jeg synes rett og slett synd i de som i god tro går til et keisersnitt og tenker at det er en «lett vei ut av det hele». Skuffelsen vil bli vanvittig stor.
Flott innlegg!!
Nydelig skrevet, du er sterk <3
Jeg fødde naturligt, selv med ett bekken som hadde sakt hade flere uker i forveien. Jeg ble våket over som en hauk å fikk ikke lov å føde på lokalsykehuset. 3 dager med smerter gikk det før han var ute, men på vær kontroll jeg hadde på sykehuset yttret jeg mitt ønske om å føde normalt, så langt det lot seg gjøre såklart. Dag 3 var det bestemt at jeg skulle legges inn på sykehus, så jeg kunne få morfin og sovemedisn så jeg endelig kunne få sove litt. Men lille i magen vilt ikke det, før kvelden var kommet lå jeg på fødestuen. Epiduralen funket ikke, lystgassen ble jeg kvalm av. Men gud, jeg vill ikke ha bytta opplevelsen mot noe annet, det at jeg faktisk klarte det, tross for smertene. Vell, det er noe av det mest fantastiske jeg har gjort ! 🙂 Har det ikke vært for mine komunale jordmødre ( gikk til 2 ), så fikk meg til å ville føde naturligt selv etter bekkene hadde sakt hade:)
Så utrolig enig i alt du sier her, Caroline! Men jeg tipper du får så ørene flagrer etter dette innlegget, du «tråkket» vel mange på føttene nå. Men drit en lang en i det, det du skriver er og forblir sant. Ha en fin kveld videre 🙂
Klem fra Ungarn!
Åååh, du skriver så fint Caroline!! 🙂 Heg jobber selv som barnepleier, så jeg vil applaudere måten du har skrevet på! Er så enig! Må innrømme at det kom en tåre i øyekroken når jeg leste utdraget fra fødselshistorien! Du har en helt fantastisk formidlingsevne!! Stå på! Du gjør en fantastisk jobb!!
Fint innlegg!
Grunnen til at det ikke gjøres pelvimetri (bekkenmåling) på hodeleie er at man ikke vet hvilke mål som er «gode nok». Studiene på dette feltet er for gamle og dårlige, så da hjelper målingene ingenting.
So nydeleg og godt skreve!!
Tusen takk på vegne av fødedamene og jordmødrene
Klem frå natt-jordmor Siri
Hvis du skal skrive lignende innlegg kan det være greit å få med risikoene ved keisersnitt også.
Det er jo en del komplikasjoner som kan oppstå både for mor og barn. Hørte på radioen i forrige uke at barnet er mye mer utsatt for cøliaki, tarmsykdommer, allergi og astma bl. a. ved keisersnitt pga man ikke får de bakteriene man ellers får. 🙂
Hei Vilde! Om du leser innlegget igjen, ser du at hun allerede nevner sykdommer som astma, allergi og diabetes under risikoene ved å utføre keisersnitt! 🙂
Leste du hele innlegget…?!?
Jeg synes det er flott å lese at du var så flink! Men det er kvinner som føder ved keisersnitt også! Og jeg synes vi skal slutte å dømme hverandre over metoden som blir tatt i bruk for å få et barn til verden. Det er en komplisert og voldsom prosess uansett, men gleden til slutt vil alltid være den samme. Du hadde en fødsel som gikk bra og som gjorde deg sterk. Det er jeg glad for å høre. Alle fortjener å gå med den styrke i seg uansett hvilken type fødsel de har hatt. Medaljer til alle! sier jeg. Forskjellige fødsler er det riktige for forskjellige mødre og jeg synes vi skal slutte å dømme hverandre for de behov man har, så alle kan få lov til å være stolte over fødselen de har prestert. Det viktige er jo at kvinnen til syvende og sist er en best mulig mor for sitt barn. Hvordan man ender med å føde bør være ens egen business og ikke noe som kan dømmes eller diskuteres eller analyseres av andre damer.
Her er en bra artikkel:
https://www.kidspot.com.au/birth-choices-and-mummy-judgement/
Og til sist vil jeg tilføye at jeg gleder meg til å lese videre i bloggen din.
Mvh Cat
Cat, jeg tror nok at intensjonen med dette innlegget var å prate om, evt prøve å «ufarliggjøre», et tema som mange finner skummelt. 🙂
En fødsel er individuell og personlig. Det valget man tar er ingen andres business, som du sier. Men da er det også viktig at akkurat det valget er basert på riktig informasjon – noe dette innlegget inneholder.
Selvfølgelig!
Idag er det akkurat 1 uke siden jeg fødte datteren min. Mitt første barn. Jeg har som deg tidligere tenkt at å føde er uaktuelt, men tanken slo meg aldri i svangerskapet om å få keisersnitt. Det skulle skje naturlig og det kom til å gjøre vondt, men jeg kom til å få verdens beste presang etter målstreken. Nå sitter jeg her og nattammer og er så uendelig stolt over av hva jeg og kroppen min har klart! Når jeg ser tilbake på selve utdrivningsfasen er det det vondeste og flotteste jeg har vært med på noen gang. Jeg har hentet ut en styrke jeg ikke visste jeg hadde og en vilje av stål for å få henne ut og kunne møte datteren min jeg hadde ventet på i 9 mnd – og jeg gjorde det på den gammeldagse og naturlige måten med ren viljekraft.
Fantastisk flott innlegg! Synes det er synd at «valgfritt» keisersnitt er blitt en trend. Har selv tre uker igjen til termin, 1. Gangsfødene, og jeg gleder meg til fødsel! For en opplevelse det må være. Tenk å være så heldig å ikke bare få bære fram et barn, men også sette det til verden! Det er som du skriver, alltid unntak som gjør keisersnitt nødvendig for både mor og barn, men ellers vil jeg si at fødselen er en del av reisen. Takk for godt innlegg og for at du setter fokus på det og ikke minst, deler din erfaring
Veldig fint skrevet, Caroline. Dette angår så mange av oss. En fødsel er en fantastisk opplevelse. 🙂
Veldig veldig bra skrevet Caroline!! Så flott at du deler den flotte fødselshistorien din. Og takk til hyllesten til oss jordmødre. Hilsen Ahus jordmor:)
Jeg er en av de som er livredd keisersnitt! Var uaktuelt, med mindre det stod om liv. Det var det eneste jeg grua meg til haha 🙂
Så skal det sies at jeg har angst for sprøyter. Så smertelindring var også uaktuelt for meg (lystgass var ikke et tilbud).
Om/når jeg blir gravid igjen føder jeg på samme måte, for det var overhode ikke så ille 🙂
Beautiful text Caroline, thank you for that 🙂
Dette innlegget var fantastisk skrevet kjære Caroline:) Wow!! Fødte selv for 6 mnd siden vaginalt. Vondt som F, men så verdt det. Jordmødre gjør en kjempe jobb som støtter, beroliger og heier
Takk for et så fint innlegg. Så deilig å lese noe annet enn bare skrekkhistorier. Nå er det 3 måneder igjen til min første fødsel og det har vært en lang kamp med flere svangerskapsavbrudd og komme hit jeg er i dag . Å for å si det sånn det er ikke lett og være gravid i det mediesirkuset vi har i dag, spesielt ikke hvis du har noen traumer fra før av. Der er side opp på side ned med «sterke» fæle historier så var veldig godt med en positiv opplevelse å lese om. Jeg har alltid tenkt at jeg vil føde naturlig men aldri tenkt på selve forløpet og kjenner jo man blir skremt og redd men du har så rett når du sier vi er lagd for å gjøre dette. Tusen takk for et kjempe innlegg! Kjenner jeg ble litt lettere av det❤️
Ååå,jeg blir så glad for sånne innlegg. Jeg fødte også i Skien,etter en grusom hendelse på sykehuset i Tønsberg. Jeg hadde først to jordmødre som kranglet om hvem som skulle være på fødestua,og hun jeg valgte var helt fantastisk. Hun hjalp meg og støtta meg så godt under fødselen, at jeg skal be om henne neste gang jeg skal føde også. Vi var rett og slett en perfekt match,og det betyr fortsatt mye for meg.
100% enig ! Så flott at du som når ut til så mange skriver om dette.Jeg vet hvordan det er å føde både vaginalt og med keisersnitt.Vår sønn ble tatt med planlagt keisersnitt på Rikshospitalet i 8 mnd, da han av medisinske årsaker ikke hadde tålt en vaginal fødsel.Jeg har også født vaginalt der barnet kom i seteleie (med baken først)Det er komplisert og påførte meg svært mange sting og nedsatt følelse i all ettertid.Til tross for dette ville jeg uansett født slik en gang til istedetfor å gå gjennom et keisersnitt.Det er en stor operasjon og ikke noe man bør velge uten at man må!.Arret du får under bikinitrusen er ganske ubetydelig, men det tar lang tid å komme i form igjen p.g.a. nedsatt bevegelighet og igjen, nerver som blir kuttet og resulterer i redusert følsomhet.Kroppen vår er laget for vaginal fødsel- og er det tryggeste og beste for mor og barn med unntak av spesielle medisinske årsaker.
– Og ved keisersnitt blir det ikke slik at du får babyen på brystet, og rett etterpå har den lille liggende i babyseng ved siden av deg.Barnet er på nyfødt intensiv avdelingen og du ligger først på oppvåkning og deretter på barsel.Jeg fikk se sønnen min noen sekunder før de tok han med seg og nesten 3 timer etterpå da jeg ble trillet opp på nyfødt intensiv der jeg så han liggende i en kuvøse. Dette er ikke det du ønsker og drømmer om når du skal bli mamma.Alt med nærhet, amming ,ro og glede blir satt på vent en god stund.
Eg må komme med ein kommentar om at ein ikkje får ha barnet med seg etter keisersnitt. Det kjem nok heilt an på kva sjukehus ein er på og kva tilstand mor er i. Eg fekk min gut på brystet så fort dei hadde sydd meg igjen og han låg der heile tida medan eg låg på overvåkning. Han fekk endatil prøve seg litt på amming. Så lat no oss ikkje svartmale keisarsnittet heilt. Eg er heilt enig at det bør kun utførast når det er nødvendig (av ulike årsakar) men skrem no for all del ikkje dei så må ta keisarsnitt at barsel blir heilt øydelagt. For det kan være like så fin tid som med vanleg fødsel, nokre gonger til og med bedre.
Eg fødde sjølv førstemann vaginalt og det holdt på å gå sikkleg galt. Eg klarte ikkje å komme ut av senga på 3 døgn og måtte ha hjelp til all stell av babyen. Nr 2 vart tatt med keisersnitt og eg var oppe å gikk nokon timar etter inngrepet og var i kjempe form og reiste heim tidligare enn kva eg gjorde etter vaginal fødsel 🙂 Så kva opplevelse ein har kjem heilt an på situasjonen.
Ja, det er selvfølgelig variasjoner i om man får ha barnet sitt hos seg eller ikke rett etter keisersnitt.Men i mitt tilfelle var det altså barnet som måtte være under konstant overvåkning på nyfødt intensiv, og i tillegg til at vi ble flyttet til lokalsykehuset( tredje dagen etter fødsel…) og han også der skulle være på intensivavdelingen i enda 10 dager- så gjorde det situasjonen veldig sår- selv om alt som ble gjort var nødvendig for at det gikk bra til slutt.
Uansett- alle fødselssituasjoner er individuelle- en normal fødsel på vaginalt vis er det beste for mor og barn om situasjonen ikke krever noe annet- både mtp risiko og selve opplevelsen i etterkant.
Enig med Anne her, ikke skrem de som må ta keisersnitt! Jeg har hatt 2 stk (av medisinske årsaker), gikk kjempefint i etterkant begge ganger.
…dette gjelder selvfølgelig ikke alle…fikk jenta mi på brystet med en gang – så var hun på en sjekk i 10 minutter – etter det var hun med meg hele tiden…
Live, det du skriver her om ks er ikke likt for alle, samme som med vaginal fødsel.
Har selv hatt to ks et var haste keisersnitt da barnet vårt ikke overlevde bare noen uker før fødsel og andre gang ble det våkent haste keisersnitt, da jeg hadde våkent ks var det en utrolig opplevelse, jeg ville jo føde men da det viste seg at det var fare for at livmoren kunne sprekke ved press rier ble det ks og jeg ble så lei meg for det betyr nå at jeg ALDRI kan føde vaginalt som var det jeg ønsket.
Men da de presset på magen og tok ut jenta mi var det helt utrolig, hun gråt med en gang hun var ute og jeg fikk henne til kinnet før pappaen tok henne med ut, under oppvåkning satt pappaen og jenta vår med meg hele tiden og vi fikk være sammen på barsel etter noen timer, vi hadde til og med to senger på enkeltrom bare så vi kunne være sammen alle sammen 🙂
Så det er litt sårt at mange snakker så mye negativt rundt keisersnitt da mange av oss ikke har noen valg og det i seg selv er sårt. Så og trekke frem det negative ved keisersnitt er unødveldig av ALLE,
Er også risikoer ved vaginal fødsel, Så lenge barnet kommer til verden frisk og rask spiller det vel egentlig ingen rolle hvordan de kommer til oss? <3
Jeg hadde hastekeisersnitt ved St. Olavs og fikk barnet rett på brystet etterpå og hadde barnet hos meg mens jeg lå på overvåkningen. Synd at det ikke er slik overalt! Så lenge barnet er friskt, mener jeg at det er slik det skal gjøres (mor-barn-vennlig heter det).
Fint innlegg, jeg gleder meg til fødselen, og kommer nok til å bli en smule skuffet om jeg ikke får føde naturlig, men vet jeg er i de beste hender og stoler på at de vet hva som er best i situasjonen 🙂
Gratulerer med flott innlegg! Hilsen stolt jordmor:)
For et fantastisk innlegg Caroline. Og så enig i alt du skriver. Var der selv også, at en vaginal fødsel var så langt fra virkeligheten, men så ble jeg gravid og det ble plutselig det mest naturlige i verden å gjøre. Riene startet kl 19 på onsdagen og fredag morgen kl 10.04 var hun ute, tok litt lang tid gitt. Måtte overføres fra et sykehus til et annet i ambulanse pga urytme på hjerte hennes. Det var ikke noe særlig å ligge fastspent på senga i ambulansen når riene satte inn. Heldigvis var jordmor med på turen og hun var fantastisk:) heldigvis kom hun ut tilslutt, på en fødestue overfylt med mennesker, jm, jm student, barnelege, hjertelege, gynekologer, heldigvis gikk alt veldig bra og jenta frisk som en fisk 🙂
Sporte litt av nå, men å føde vaginalt er den største smerten jeg noen gang kommer til å oppleve, men absolutt den beste opplevelsen <3
Var igjennom en vaginal fødsel for 12 uker siden, og tårene triller når jeg leser dette! For et utrolig flott innlegg, kjenner meg såå godt igjen! Det å føde et barn er såå spennende, og du setter virkelig ord på det!! Samt humoren, elsket det – for det er faktisk mye humor underveis! Heier på deg ❤
Tusen takk, Katrine! <3
Veldig fint innlegg:) Har lest fødselshistorien din før, gråt da og gråt nå av dette utdraget. Lettrørt sa du:p Uansett, jeg håper inderlig jeg kan få keisersnitt når den dagen kommer. Jeg er så ufattelig redd for vanlig forløsning, at jeg blir helt svett.. Ang. det med at det kan oppstå astma, allergi osv stemmer ikke alltid. Jeg kom til ved keisersnitt, og er i fin form:) Men alt er jo individuelt.
Jeg kom også til med keisersnitt, storesøster også, og vi er helt fine begge to. Poenget mitt er bare at jeg vil at du skal vite at du er trygg, og at det faktisk er det beste for mor og barn dersom grunn til keisersnitt ikke foreligger. Men til syvende og sist er det jo opp til mor og du må selvfølgelig bestemme selv – om du kan 🙂
Masse lykke til uansett, når dagen kommer 🙂
Klem!
Kjempeflott innlegg Caroline! Virkelig!
Tusen takk, Jeanette <3
Var heldig og fikk utført haste -keisersnit, ellers hadde verken barnet eller jeg klart oss.
Fantastisk skrevet!
Jeg pleier ikke kommentere på de bloggene jeg leser, men dette her innlegget måtte bare få en kommentar! Som sagt FAMTASTISK SKREVET!
Jeg fødte sjøl for bare 5 dager siden (nr 2), og sitter her med tårer som triller ned kinnene.
Den følelsen av å føde naturlig er helt ubeskrivelig!
Flott innlegg Caroline 🙂
Jeg syntes også det virket skummelt å føde før jeg hadde gjort det. Jeg var redd for at jeg ikke skulle takle smerten. Så jeg fant meg en teknikk som hjalp meg til å tenke at dette klarer jeg: Jeg så meg rundt ulike steder og tenkte på alle de som har født vaginalt og sa til meg selv «Har HUN klart å føde vaginalt og uten smertelindring også..? Ja da skal jammen meg jeg klare det også…!»
Og jepp jeg har født 3 barn og kunne glatt født flere 🙂
Veldig bra, veloverveid, reflektert og korrekt innlegg. Skulle tro du hadde vært på doktorgradsdisputasen til gynekolog Stine Andreassen her i Bodø på fredag. Et av hennes tema var «keisersnitt på ikke-medisinsk grunnlag – hva er problemet? Det var utrolig spennende å høre på henne.
Du treffer på alt her, og en av konklusjonene hennes var også at samtaleterapi er det som hjelper mest på fødselsangst. Det å ha en plan over fødsel og smertebehandling er en god trygghet for mor. Veldig mange (tror hun sa 68%) av de som ønsker keisersnitt føder da vaginalt og har en god opplevelse.
Artig å følge deg.
Du skriver så bra! Jeg må virkelig få skryte av deg her, både for dette innlegget, og på nytt for innlegget om fødselen din.
To veldig forskjellige innlegg – et «seriøst» og et personlig og følelsesladd – og begge er så gode. Du fikk meg til å gråte sist jeg leste om natten Nelia kom til verden, og jammen kom tårene denne gangen og. En fantastisk skildring!
Dette skal jeg bokmerke og lese på nytt når det en gang nærmer seg min tur <3
Herregud Caroline . . . nå har jeg sittet her og født på nytt 😀
Dette var så bra skrevet og jeg både «ser og føler» hele fødselen.
Det er som du sier, at mange velger keisersnitt uten noen grunn for å gjøre det,
så vi får tro de velger å føde naturlig etter denne fine skildringen din.
Veldig bra!
Enig at det må være best med vanlig fødsel! Men når det er sagt så hadde jeg selv hastekeisersnitt å holdt på å stryke med både baby å meg.. Så det som noen sier her at det er forferdelig etterpå tenker jeg ikke på at man ikke får nærhet ikke baby lagt på brystet osv.. Alt som sto i hode på meg da jeg så at baby var frisk å fikk vite at alt kom til å gå bra med meg kunne jeg ikke bryd meg mer om at det ble keisersnitt! Så lenge det går bra med begge to etter operasjon er det det eneste som betyr noe. Tar gjerne keisersnitt en gang til ves noe galt skjer ved en til fødsel . Så hvis det er det som må til for at begge skal overleve mor å barn er keisersnitt ikke verdns undergang det heller…
Meget fint innlegg!! Tommel opp for mindre Kaisersnitt!! Og mer tru på egen Kropp og natrulig fødsel!! Har selv desverre måtte gå gjennom 3 Kaisersnitt og det er noe som jeg helst skulle vert foruten. En naturlig fødsel er det jeg så gjerne skulle ha fått opplevd, alle dei følelsane som du beskriver. Herlig. Men heldigvis finnest det muligheter nor det ikkje går på andre måter! Uansett skjønner eg ikkje at dei som er redd for en naturlig fødsel, ikkje er redde for et Kaisersnitt. Det er ikkje bare bare det heller, det er en stor opperasjon for kroppen. Eg synest det er trist at et Kaisersnitt nesten blir bagatelisert nå i vår tid og det oppfordrer nesten til at en kansje får følelsen av at et Kaisersnitt ikkje er en så stor risiko som det er. Vi kvinner er som regel født til å føde!! Denne gåven må vi ta imot og gjøre det beste utav det!!
Jeg tror dette er det fineste innlegget jeg noensinne har lest. Du formulerer deg helt perfekt og kommer til å berøre mange! Du er dyktig på å videreformidle og dette var en glede å lese! Du er fantastisk!:)
Hei!
Syns det er utrolig flott at du som har et såpass bredt nedslagsfelt blant jenter i Norge tar opp dette temaet og oppfordrer til naturlig fødsel!
I dag er det 10 uker siden mitt keisersnitt og jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke var noen «lett» utvei. Smertene i etterkant unner jeg ikke min verste fiende og jeg skulle så inderlig ønske jeg fikk føde naturlig.
Rigtig godt indlæg.
Jeg har født to gange og fået et kejsersnit grundet nogle komplikationer. Jeg burde også have haft det de to første gange, menn første gang ved man det jo ikke og anden gang troede de første gang ikke ville gentage sig.
Ja det gør ekstremt sindssygt ondt at føde, men når baby er ude er det ovre. Ved kejsersnit fortsætter det en hel uge, og de første mange uger gør operations arret ondt, og du kan intet uden hjælp.
Jeg vil aldrig frivilligt vælge kejsersnit. Jeg har også fået lavet bryster, og den operation er ren hygge i forhold til kejsersnit.
Nå ble jeg oppriktig glad inni meg Caroline! Du er en offentlig person som mange unge jenter ser opp til. Her fronter du en veldig viktig sak. Jeg møter så mange kvinner som er redd for å føde vaginalt. Takk! Klem fra ei jordmor 🙂
Så bra du skriver om dette, Caroline! Det ble jeg skikkelig glad av å lese, som kommende lege synes jeg det er et veldig viktig tema å belyse, og hvem kan gjøre det bedre enn en som når ut til så mange. Jeg vil gjerne påpeke at når du henviser til forskning så er det lurt å ta med referanser på disse punktene, det gjør det mye lettere å lese hvor informasjonen faktisk kommer fra 🙂
Hei!
Jeg skal til Skien til helgen i forbindelse med Junior NM i håndball, og lurte på om det er noen steder du anbefaler og spise på, og om du vet om det finnes noe konditor der?
Også om du har noen tips angående overnatting, da det begynner å bli fult på alle hotellene, om det ligger noen overnattingsmuligheter lenger unna som vi som er litt ukjente ikke tenker på?
Hadde vært utrolig kult å få svar!
Ps. Mens jeg fortsatt har deg her, så hadde det vært utrolig kult om du ville nevne denne turneringen på bloggen, siden her i Norge er det jo fotballen som får mest oppmerksomhet i media….
men jeg skjønner om du ikke har tid til å svare på denne meldingen, skjønne deg!!
Ha en super dag!
Vibeke
Hei Vibeke 🙂 Akkurat konditor er jeg usikker på om det finnes her? Men en god kafé finnes jo, og jeg kan gjerne anbefale Stockmand som har veldig god kaffe og god bakst også 🙂 Ang. hotell, så har jeg kun erfaring med quality bryggeparken, men det er kanskje det som er fult? Thom hotell er også veldig fint 😀
Du er nødt til å spise hos Jacob & Gabriel! Bedre mat får du ikke! Dersom du vil spise tapas, er La Bodega veldig hyggelig med kjempegodt mat, men J&G er i en helt annen liga om du vil ha gourmet. Det kommer litt an på hva ganen foretrekker 🙂
God tur <3 Og lykke til med NM 😀 Så spennende!
Hei igjen!
Den irriterende håndball-jenta her igjen!
Jeg vil faktisk invitere deg(med de du vil ha med) til Skien på lørdagen/søndagen, så dere kan få se noen unggutter som kan sine saker! Hadde bare vært så dødskult om vi hadde fått det til!!!!
Du synes kanskje det er litt rart jeg spør, men den som intet våger intet vinner!!!
Klem
Fy søren, Caroline. Du skriver så fantastisk bra. Jeg blir så rørt over hvordan du klarer å formidle dette så vakkert. Du er virkelig den flinkeste jeg vet om, du.
For et fantastisk innlegg! Fikk frysninger av å lese det. Virkelig et av de bedre og engasjerende innleggene du har skrevet!
Flott innlegg! Til tross for smertene føler man seg som superwoman når det er overstått da;)
Jeg er ikke redd for selve fødselen, bare de store komplikasjonene som kan komme med etter fødselen
Så fantastisk innlegg å lese! Mange gode poeng for hvorfor en burde ønske å føde vaginalt. Og måten du skildrer Nelias fødsel er jo fantastisk. Husker hvordan jeg las gjennom fødselshistorien din da jeg gikk gravid med Thea. Å som tårene trillet. Får se nå som jeg er gravid igjen om jeg kanskje klarer å holde med litt tilbake. He he.
Da jeg gikk gravid med Thea var det uaktuelt å ta keisersnitt, hadde jeg måtte hadde jeg selvfølgelig gjort det. Og det kom en frykt over meg i ny og ne som gjorde at jeg ikke ønsket å føde i det hele tatt. Kunne skrudd tiden tilbake til før jeg ble gravid. Men hun som var min jordmor var veldig flink til å få meg til å sette ord på tanker og følelser. Flink til å forklare hvordan man kunne jobbe best mulig selv under fødselen. Og når jeg da var på overtidskontroll og ble satt i gang så klarte jeg å finne roen over det at nå skulle en gjennom det. For som førstegangsfødene viste jeg lite om hvordan min kropp og min psyke ville reagere på alt. Og det var veldig greit å bli satt i gang for det var jo folk som passet på meg til en hver tid. En var jo i så trygge omgivelser, pluss en var på sykehuset da fødselen startet!
Når fødselen var i gang og jeg følte jeg skulle rive av magen, så fikk jeg dreisen på lystgass og takk Gud for det. Skulle jo klart seg uten hadde en vært nødt for jordmødrene var så gode til å hjelpe meg. Men lystgassen gjorde min fødsel fantastisk. Jeg lå og lo på fødestuen mens jeg ble sydd igjen fordi magen var blitt en deig. Jeg pratet om at dette kunne jeg gjort igjen med en gang. Og det kunne jeg. Men nå skal det sies at jeg hadde en rask fødsel og rakk ikke å bli helt utslitt. Men nå som jeg er snart fire måneder på vei med lille gutt så kjenner jeg jo på den at jeg syns det er skummelt å skulle føde igjen. Mest fordi jeg ikke har noe sikkerhet for at det blir en like god opplevelse som sist. Men og fordi jeg husker så godt hvordan det var å føde. Som jordmor sa rett etter fødselen at; Man får aldri en ny første gang som fødende. Og det er noe i det.
Men så sant jeg får lov denne gangen og så blir det vaginal fødsel. 🙂
Du må ha en fin dag, og kose deg med familien, hundene og været hvis det er fint hos dere. 🙂
Klem
Så flott skrevet Caroline. Selv venter jeg mitt 4 og siste barn innen 4 uker. Alle født naturlig uten smertestillende. 🙂 Selv om jeg vet hvilken umenneskelig smerte jeg skal gjennom er det så verdt det. Og jeg gleder meg virkelig til å holde den lille gutten min i armene mine. Mine 3 jenter brukte 48,19 og 5 timer på å fødes. Så jeg regner med han kommer som en rakett! 😉 Ha en fin dag og skriv gjerne flere slike flotte innlegg som vil hjelpe mange 🙂 Jeg ble i allefall mye roligere til tross for all erfaring 🙂
Kjempefint innlegg, Caroline! Du er så flink med ord!
Kjempefint innlegg. En viktig sak du skriver om. Jeg har tre barn,to er født vaginalt og en med keisersnitt.
Å føde er ekstremt smertefult,men samtidig så fantastisk. Den følelsen man har når man får barnet på brystet kan ikke beskrives. Også blir man så ekstremt stolt av seg selv:) Keisersnitt er mye værre er nå min mening. Ja,man slipper de intense smertene underveis,men til gjengjeld så får man jo ekstreme smerter i flere uker etterpå. Ikke får man barnet oppå seg heller,man ligger alene i flere timer på oppvåkningen. Så mitt råd til alle gravide kvinner som ønsker å ta keisersnitt fordi de er redde for å føde,Ikke gjør det. Søk heller hjelp for frykten din.
Jeg har prøvd begge deler, og opplevelsen etter en fødsel er 100 ganger bedre enn ved keisersnitt:)
Åh, dette innlegget trengte jeg å lese! Jeg er i uke 10 av svangerskapet i dag og hver eneste dag tenker jeg på fødselen. Noen ganger tenker jeg at det kommer til å gå kjempe bra, jeg er tross alt dame og er bygd for å takle det! Andre dager kjenner jeg panikken gjennom kroppen og lurer på hvordan i alle dager jeg skal få det til?! Jeg gleder meg og gruer meg på samme tid, men å lese slike innlegg gir meg motivasjon til at jeg skal klare ALT som måtte komme. Tenk så mange milliarder av kvinner som har født, og mange gjør det igjen og igjen! Prøver å tenke positivt, samtidig vil jeg forberede meg på det verste i tilfelle komplikasjoner skulle oppstå. 🙂
Viktig tema og veldig bra innlegg! Selv var jeg ikke redd for å føde, men jeg hadde et håp om at det skulle gå veldig fort 😉 Det endte dog opp med hastesnitt etter 23 timer med rier. Babyen kom seg overhodet ikke ned i bekkenet og åpningen ble aldri større enn 5-6 cm, selv med stimulering.. Fikk ha babyen hos meg i 5-10 min og deretter fikk jeg han tilbake igjen etter en times tid på overvåkningen. Følte meg utrolig bra til tross for operasjonen, har ammet i 7 mnd nå og vil amme så lenge som mulig. Ellers ingen komplikasjoner etter keisersnittet. Kunne både løfte og bysse babyen med en gang etter fødselen. Ble litt langt dette, men jeg ville frem til at om keisersnitt er nødvendig, så er det ikke såå vondt og såå gale for alle. For min del gikk det tipptopp. Men vaginal fødsel er nok å foretrekke likevel!
Dette trengte jeg å lese. Både innlegget og kommentarene. For jeg er livredd for å føde. Ikke bare redd, men jeg kjenner på en kraftig angst bare ved tanken. Men nå ble jeg plutselig redd for keisersnitt også, så jeg innser at normal fødsel kanskje ikke er så skummelt som jeg har tenkt. For i mine tanker har keisersnitt vært en «lettvint» løsning for å unngå ødeleggelse av underlivet og ikke minst å slippe smerter så enorme som alle sier. Jeg er bare 22 år og jeg tror det er lenge til jeg tørr å få barn. Selvom man blir utrolig verpesyk av å se alle de herlige småtassene i barnevogn og høstdresser. Nelia er nydelig, du må være så stolt 🙂 <3
fantastisk bra innlegg, Caroline! hilsen 2 barnsmor.
Dette var et flott skrevet innlegg, Caroline!
Begge mine har kommet ut den naturlige veien. Styrtfødsler vel og merke og det er en heftig opplevelse når hele sulamitten tar 20 minutter, hehe. Men de er så verdt det og jeg hadde gjort det igjen!
Fint innlegg Caroline!
Er selv født med keisersnitt (ikke planlagt) og det har vært både fordeler og ulemper med det. Du har helt rett, vi er enda mer utsatt for astma og det der. Har selv både astma og allergi, men ser ikke på det som et hinder. Heller en mulighet! Men keisersnitt var det beste for både mamma og meg. Vi er heldig som har to muligheter. Barn med vaginal fødsel kan også utvikle allergier og slikt, så dette bør man ikke være redd for. Jeg mener at slikt skal man prøve å ikke tenke så mye på. Det viktigste er at det er det beste for mor og barn!! Nok en gang, flott innlegg! Veldig viktig tema 🙂
Ha en fin dag!
Viktig tema, takk for at du tar det opp på bloggen! Jeg har selv en allergisk liten gutt og er over gjennomsnittet interessert i hva som kan forebygge allergi/eksem. Forskning.no har en interessant artikkel som omhandler fordelen ved vaginal fødsel ift. forebygging av allergi:https://forskning.no/bakterier-medisinske-metoder-menneskekroppen-svangerskap/2013/08/keisersnitt-babyer-mangler-viktige
For øvrig har jeg en egen blogg, ta gjerne en kikk http://www.littallergisk.no
Nydelig innlegg!
Jeg jobber som barnepleier på Riksen mens jeg studerer til å bli lege selv, og må bare si at det er så flott at du forteller videre hva Trond snakket om på god morgen Norge! Det er flere og flere som får ‘selvbestemt’ keisersnitt, og i tilfeller der det ikke er medisins nødvendig, skulle jeg ønske flere gravide ble fortalt hva slags effekt operasjonen har på både seg og barnet. Gjerne skulle de ha fått vært med og se på barselavdelingen der svært slitne mødre ligger og har så vondt i såret at de ikke klarer reise seg ut av sengen selv. Immobilisering er jo som man også vet ugunstig etter en operasjon, men det er jo selvsagt individsvhengig også hvordan man takler smerte ol. Men ofte synes jeg at keisersnittbarna er mye oftere kvalme, de gulper mye mer og de er mer urolige og utilpass. Når man føder vaginalt er det med på å presse vann ut av babyens lunger, noe som gjør pustearbeidet lettere. Denne ‘hjelpen’ får ikke keisersnittbarn.
Takk for fint innlegg Caroline – dette er første gang jeg har kommentert noe, men idag følte jeg bare at jeg måtte, for dette har jeg gått og tenkt på så mange ganger både på jobb og når jeg kommer hjem.
Cecilie
Og jeg som hadde tenkt å slappe av mens jeg koste meg med kakao og bloggen din, så blir jeg bare mer stresset. Jeg er en av de som blir nekta vaginal fødsel pga. sykdom, og nå er jeg virkelig lite lysten på keisersnitt også. Tror jeg får holde meg som en crazy cat-lady ..
Har man valget selv mellom keisersnitt og vaginal fødsel, burde man velge bort keisersnitt, ja. Men når du ikke har valget, er jo keisersnitt den beste løsningen for deg! Du har sikkert lest om ulempene med keisersnitt, men i de aller fleste tilfeller går det kjempebra. Med et planlagt keisersnitt og frisk baby, kan man også gjenskape vaginal fødsel i stor grad, som å få babyen på brystet med én gang.
Det er andre ting ved det å lage, få og ha barn som kan stresse deg mer 😉
Du trenger ikke å begynne å bekymre deg for der hvis du ikke engang er gravid ennå!!
Uansett, jeg har hatt to keisersnitt, og det har gått helt fint! Hadde veldig vondt i såret første gangen, og man kan ikke bevege seg normalt på noen uker… Men det det går helt fint!! Man kan bære babyen! Og man slipper jo de smertene ved å føde, akkurat der og da. Så jeg ville ikke gruet meg for det! 🙂
Jeg har absolutt IKKE glemt min første fødsel for to år siden! Så det er ikke sant at smertene er glemt etterpå..Veldig traumatisk opplevelse, og jeg krever keisersnitt denne gangen. Keisersnitt var ikke ett tema første gangen som gravid, men nå har jeg fødselsangst og aldri i verden om jeg går gjennom det der igjen,
Hei Linn!
Så leit å høre om din opplevelse og vet du ikke er eneste med en slik opplevelse. Vi opplever alle smerte på ulikt vis og noen bør ha medisinsk smertelindring for å få en god opplevelse. Jeg tenker du bør få hjelp til å takle angsten og at du bør få epidural (om du får keisersnitt blir det jo det uansett). Vet ikke om du hadde det første gang. Det er også statistikk som viser at de som har med seg doula (fødselshjelper) under fødselen opplever mindre smerte. Når vi har støtte og lettere kan slappe av gjør det litt mindre vondt og det er litt lettere å takle smertene. Ønsker deg alt godt og håper du får en bedre opplevelse neste gang om det blir vaginal fødsel eller keisersnitt.
Kjempefint innlegg! Finner liksom ingen feil uansett hvor mye jeg leter (perfeksjonist her). Du har respektert dem som vegrer seg, har respektert dem som måtte ha keisersnitt, og så videre. Applaus! Dette innlegget får nok positive ringvirkninger, vil jeg tro 🙂
Det ble dessverre hastekeisersnitt på meg, og jeg føler meg snytt. 18 timer med heftige rier bare for å krone verket med et operasjonssår. Keisersnitt er ingen lett utvei, og jeg ville aldri valgt det selv. Dette til tross for at mitt keisersnitt var fabelaktig utført. Samboeren min fikk være med, jeg var våken, og en sykepleier satt ved siden av meg og fortalte meg alt som skjedde. «Nå skjærer de deg,» sa hun, og jeg kjente ingenting. «Nå er barnet på vei ut, haha! hun gråter før hun er helt ute.» «Nå venter vi på at navlestrengen skal pulsere ferdig før vi klipper den.» Slike beskjeder hele veien!
I tillegg fikk jeg barnet relativt raskt på brystet og der fikk det ligge mens de sydde meg sammen. Så skulle jeg på overvåkning i et par timer, og jaggu fikk jeg med ungen da også. Skal sies at ungen var frisk som en fisk, Apgar-score på 9, så intet opphold på nyfødtintensiv var nødvendig – heldigvis.
Jeg hadde voldsomme rier uten pause før epiduralen flyttet meg fra helvete til himmelen, men første gang jeg gråt av smerte var noen timer etter keisersnittet fordi jordmora nølte med å gi meg mer morfin. Jeg kunne ikke stelle barnet de første dagene, og det var litt sårt. Jeg slet med å finne gode ammestillinger fordi såret gjorde vondt. Nei, keisersnitt er ikke den letteste utveien, og jeg håper sterkt at nummer to som svømmer rundt i magen min nå, kan fødes vaginalt.
Godt å høre at det gikk så bra, og ikke minst at du fikk barnet på brystet med en gang <3 Jeg kan på ingen måte tenke meg at keisersnitt er enkelt 🙁
Lykke til med neste fødsel <3
Jeg hadde gledet meg til opplevelsen av å føde men etter 38 timer igangsatt fødsel ble det hastekeistersnitt da både min og babyen sin puls gikk kraftig ned. Jeg er en sterk dame men jeg følte jeg mistet den første nærheten med min sønn. Gikk så fort at bedøvelsen ble satt skjevt og jeg mistet følelsen i begge armene så jeg inne klarte å holde han før etter 1,5 time. I tillegg snittet de opp magen så fort at jeg hadde store smerter og kom meg ikke på beina på 2 dager.I 5 mnd brøt jeg ut ukontrollert hulkegråt viss noen spurte om fødselen, så ja, keisersnitt er IKKE enkel løsning. I dag er det heldigvis fantastisk å bre mamma til en frisk deilig 1 åring 🙂
Du skriver så bra, og det høres jo fint ut, men jeg er fortsatt livredd. Livredd. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få et barnehode gjennom noe som jeg ikke klarer å presse de største tampongene i. Menssmerter er det verste jeg vet. Og når jeg hører at man revner, men man kjenner det ikke, fordi alt annet gjør så mye mer vondt, da kan jeg love deg at jeg ligger i fosterstilling og gruer meg helt forferdelig. Ikke minst til å miste kroppen. Strekkmerker, arr, sammenlappet underliv, løs hud, stor kropp. Kanskje vil det for noen bli oppfattet som et utseendefiksert og overfladisk fokus. Men det er så mye mer enn det. Klart du får verdens fineste gave etterpå, men for min del ville jeg følt jeg mistet meg selv. Hvordan min kropp er, hvordan jeg har jobbet og formet den. Hvordan jeg identifiserer meg med kroppen min. Å miste meg selv midt oppi det hele. Det er lov å fortsatt ønske å være glad i seg selv, til tross for at man har fått barn.
Er det noen her som har revnet? Eller født med epidural som har erfaring de vil dele?
Jeg har ikke revnet, da det ble keisersnitt før jeg kom så langt. Jeg har kun erfaring med fødselsrier opp til 7 cm åpning (der 10 cm er det ultimate målet).
Menssmerter er kjipt, og riene var litt samme type smerte, bare veldig mye vondere. Likevel så takler man det nokså bra, det starter som regel i det små, så man får vent seg til det, og så eskalerer det gradvis. Det blir vondere og vondere, men da har man litt erfaring, for å si det slik. De varer stort sett 1-1,5 min av gangen, så det går an å motivere seg igjennom.
Selv ba jeg innstendig om epidural fordi jeg hadde veldig vondt og vondt i pausene også (veldig unormalt, de fleste kjenner ingen smerte mellom riene). Epidural er bare superfantastisk, altså! Jeg grudde meg til selve isettelsen, men hadde verdens mest fantastiske anestesilege som forklarte hva hun gjorde og hva jeg måtte gjøre.
Hvis du blir gravid en gang, så kan du jo snakke med jordmor om alt det du nevnte i kommentaren din. Enten kan hun hjelpe deg, eller så kan hun henvise deg til noen som kan hjelpe deg bedre.
Jeg skjønner bekymringene dine om kroppen, og selvfølgelig vil en graviditet sette spor. Jeg hadde supergigamage, men har intet ekstra løsskinn nå og fikk heller aldri strekkmerker. Hadde jeg trent litt mer, hadde jeg vært så slank som jeg var før jeg ble gravid, men jeg har ikke det, så har tre latskapskilo ekstra 😉
Jeg kan berolige deg med at jordmødre og leger hjelper deg underveis. Jeg fødte for 10 måneder siden og gråt gjennom hele svangerskapet når jeg tenkte på fødselen. Jeg var så redd! Forøvrig var de smertene jeg opplevde overhodet ikke likt mens smerter, så vet du det! ( men det spørs nok hvor du får riene)
Jeg lå I 4 døgn med rier og var så utrolig sliten på slutten. De siste timene besluttet de at jeg måtte få epidural fordi jeg hadde ingen krefter igjen, men jeg var meget skeptisk, hadde lyst å føde naturlig og hadde hørt litt av hvert om den sprøyta. Men vet du hva? Jeg kjente den ikke engang, da epiduralen virka ble jeg bare avslappet og kjente nærmest ingenting.. det var magisk! Jeg tror jeg sov I 3 timer eller noe sånt og pga at kroppen slappet så godt av så hadde jeg 8 cm åpning da jeg våknet!
Når det gjelder å revne er, iallfall for meg var det det, viktig å høre på jordmoren. Hun sa når jeg burde trykke å når jeg måtte la vær.. jeg revnet likevel utvendig, og måtte sy noen sting. Det la jeg overhodet ikke merke til for da var jeg så opptatt med lille, og det små stingene var ingenting mot det jeg hadde vært gjennom. Jeg vet det er vanskelig å høre på andre fortelle ting om fødsel, jeg har Vært der selv. Men jeg håper du tar til deg de positive historiene også! En fødsel og tiden etterpå kan man ikke planlegge, uansett hvor mye man prøver, for alle opplever det forskjellig. Jeg vil likevel tørre å påstå at en kan være forberedt på mye. Snakk med jordmoren din om det du lurer på, ingenting er flaut.
Når det gjelder kroppen din etterpå er det mye opp til deg selv. Nei, en kan ikke forhindre strekkmerker og hengepupper, så det kan jeg ikke gi deg en mirakelkur på. Men jeg lover deg; mannen din kommer ikke til å se annerledes på deg om du har ett strekkmerker her og der, og om puppene dine er på navlen. Jeg får si deg som min mann sa til meg; han elsker deg nok mer for han blir påminnet at du har gitt han den fineste gaven han noensinne kommer til å få:)
Hei! Jeg var også redd, men har nå to superfine epiduralfødsler bak meg. Fikk epidural på cirka 4-5 cm, kjente knapt stikket. Riesmertene helt overkommelige fram til da, og tilnærmet smertefrie fram til pressriene. Jeg synes ikke pressriene er spesielt vonde. Litt tøft idet barnet går gjennom kanalen, men dette er snakk om veldig kort tid, og du vet du straks er ferdig, og vips ER du ferdig, babyen ligger på magen og du føler deg som superwoman. Jeg revnet på begge (var kjemperedd for det), men alt blir så tøyd og blodløst, at en blir nok nummen. Dessuten går det så kjapt. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg knapt kjente det der og da, men jeg kjente det svidde etterpå. Da fikk jeg bedøvelse før jeg ble sydd, så da forsvant det også. Begge babyene friske og raske, ikke tro dem som sier at epidural påvirker barnet. Kroppen går ofte tilbake til normalen etterhvert, men gi det litt tid før du stresser, særlig magen. De sier ni måneder ut, ni måneder inn, stemte for meg mtp løs hud osv. Husk å knipe, så forebygger du underlivsplager. Lykke til (alle fødende)!!
Jeg var også bekymret for hvordan det skulle være fysisk mulig å få ut barnet. Jeg har veldig smale hofter, og hadde kjempestor mage. Jeg var også bekymret for å revne og bli analinkontinent, slik min lillesøster ble under sin fødsel (og hun er mye høyere enn meg med brede hofter – (hun er forresten operert nå, så alt fungerer bra, sier alt er mye strammere nå enn før fødselen)). Sykehusene fører statistikk over fødselsrifter, og jeg valgte fødested ut fra dette 😉 Da jeg kom til sykehuset for å føde fortalte jeg jordmoren at jeg var livredd for å revne, og hva som hadde skjedd med min søster. Hun beroliget meg og sa hun skulle passe på at det ikke skulle skje (google finskegrepet).
Jeg syns riene var vonde, og bestemte meg etter en stund for epidural. Jeg kjente fortsatt riene, men på et nivå jeg fint kunne leve med. Under den fasen der du skal presse ut barnet hadde jeg lest at dette ikke tok mer enn 1 time, så jeg bare tenkte at,: ja, det er en jævlig vondt, men det går snart over. Jeg slapp unna med en halvtime pressing. Ingen rifter. Følte meg utrolig lettet (var jo bokstavelig talt 10 kg. lettere), smertene var glemt etter to sekunder, det var jo over. Jordmor sa jeg hadde en helt normal, gjennomsnittlig fødsel. Det som overrasket meg mest den dagen var da jeg fikk se barnet. Jeg hadde forventet en følelse av overstrømmende morskjærlighet, men jeg tenkte bare: «oi, han ser rar ut! er vi i slekt?» Vi fant tonen etterhvert da 😉
jeg fikk epidural og ble klipt nedentil (for å unngå ukontrollert revning for jeg hadde ikke tid til utrivningsfasen). jeg elsket epiduralen! halleluja, DEN skal jeg også ha neste gang, anbefales på det sterkeste 🙂 men, epidural tar ikke bort alle smertene, man kjenner fortsatt mye men den gjør hele opplevelsen mye mer overkommelig <3 Jeg kjente ikke at dem klippet pga epiduralen bedøvet med nedentil og jeg hadde ingen smerter i flere timer etter fødsel pga dette (altså der nede). så var superfornøyd
når det gjelder rifter og klipp så gror man veldig raskt nedentil, og arr syns ikke. underlivet blir ikke ødelagt av en fødsel. helt fantastisk hvor god "den" er på å reparere seg selv. tror det tok 7-10 dager med gjevnlig grønnsåpe bad så var jeg god som ny nedentil (rifter går raskere enn kutt) 🙂
Kjære Caroline kan du vise til hvor du har fått den info om at i 1999 viser at 35,7 prosent av alle keisersnitt var planlagte keisersnitt, hvor mors ønske var en av de to mest vanlige årsakene.
Jeg får ikke helt dette til og stemme da jeg leste en artikkel hvor det stod :
En studie fra første halvdel av 1999 viser de hyppigste årsakene til keisersnitt. Studien omfattet 70 prosent av alle keisersnitt i Norge i perioden. Resultatene er gjengitt i tabell 1 og viser at om lag to av ti keisersnitt ble utført på grunn av mistanke om oksygenmangel hos fosteret, såkalt fosterstress. Omtrent like mange ble gjort av hensyn til moren, med begrunnelsen ”langsom framgang under fødsel”. Dette var de to hyppigste årsakene.
Kilde: https://www.fhi.no/tema/svangerskap-fodsel-og-spedbarns-helse/keisersnitt
Vi har egentlig ikke lov til og velge keisersnitt uten medisinsk årsak og vanlig frykt er ikke årsak nok, så jeg tror mange missforstår det med at man kan velge for det kan man ikke
Samme artikkel: «I denne undersøkelsen utgjorde hastekeisersnitt 64,3 prosent av alle keisersnittene. I gruppen planlagte keisersnitt var de to viktigste årsakene ”tidligere keisersnitt” og ”mors ønske”»
Hei,
Dette innlegget var så bra at det fortjener en kommentar. Temaet er høyst aktuelt da sectioraten på verdensbasis er stigende. Likevel er norden og spesielt Norge et av landene hvor man virkelig har fått ned frekvensen de siste årene. På sykehuset jeg jobber på utgjør sectio på mors ønske kun 0,5 % av alle keisersnittene. Man får nemlig ikke velge keisersnitt i Norge uten medisinsk grunn. Den eneste gråsonen her er «en tidligere traumatisk fødsel».
Så en kommentar til ditt svar ovenfor: «Tidligere sectio» er faktisk i en del tilfeller en medisinsk årsak. Det går derfor ikke under kategorien «mors ønske». Det er nemlig slik at risikoen for uterusruptur og komplisert fødsel er større ved tidligere keisersnitt. Derfor stemmer det ikke at sectiofrekvensen på mors ønske i 1999 var 36,5%.
Dette er ikke ment som kritikk, men å belyse almenne misforståelser når det gjelder sectio. 🙂
Ha en fin dag.
Jeg mente ikke at «mors ønske» tilsvarte 36,5 prosent 🙂 36,5 prosent var planlagte keisersnitt, hvor «mors ønske» var en av to hovedårsaker innenfor den kategorien.
https://www.fhi.no/artikler/?id=52705
Vet ikke hvem du er som kan si at man ikke kan velge, men jo det kan man i Norge om man har sterk angst for å føde. Fødselsangst gir deg muligheten til å velge keisersnitt, selv om vi nok mange velger vaginal fødsel alikevel etter samtaler med jordmor, lege etc.
Dette innlegget gjorde et så stort inntrykk på meg at jeg fikk tårer i øynene.Jeg også var redd for fødselen men er så utrolig glad for at jeg allikevel ønsket å føde vaginalt.Og det er utrolig bra at du i dette innlegget ogaå gir anerkjennelse til jordmødre. Veldig bra innlegg.
Kjempefint innlegg om et så viktig tema! Det er så mye uvitenhet rundt dette med keisersnitt (når det er selvvalgt, obviously), og det er så BRA at du setter søkelyset på dette! Tøfft gjort, men vanvittig bra skrevet!
Og en nydelig skildring av fødselen din, kjente meg selv igjen i mye av det 🙂
Kan ikke si jeg gleder meg til neste fødsel, men MYE heller en vanlig fødsel igjen, enn et keisersnitt dersom jeg ikke egentlig behøver det!
Tusen takk, Ingvild, koselig å høre at du likte det 🙂
Ble rørt (igjen) av det du skriver :-). Fikk selv min første datter rett etter du ble mamma, så har fulgt bloggen din siden.
Meen…jeg jobber selv i helsevesenet og vet at det er veldig strengt å få keisersnitt bare fordi mor «føler» for det, eller har fødselsangst. Det er ikke riktig at man får keisersnitt om man har fødselsangst, så lett er det nok ikke. Og det er egentlig bra syns jeg 🙂 . Leger/jordmødre vil heller hjelpe på annet vis, og tilbyr samtaler og støtte underveis i svangerskapet for de som har fødselsangst. De anbefaler spesielt disse kvinnene å føde naturlig (så lenge det er medisinsk forsvarlig), nettopp fordi det vil gi dem en enorm mestringsfølelse å føde naturlig og dermed overvinne angsten.
I følge legen på God Morgen Norge så varierte det veldig fra sykehus til sykehus :/ Det er sikkert noen som er litt tilbakeholden, mens andre har en litt lavere terskel.
Jeg kan faktisk ikke huske at det var så fryktelig vondt – eller – det var vondt, men på langt nær så vondt som jeg hadde sett for meg. Men jeg var sliten og fikk ikke guttungen ut. MIn walisiske mann tenkte han skulle være behjelpelig og satte på den walisiske nasjonalsangen… Da kom det et brummende «TUUURN IT OOOOOFFFFF» I en stemme som kom fra tærne sier min mann I ettertid. Det hjalp ikke I det hele tatt! 😀
Men nå har vi verdens fineste sønn som er 2,5 år og alt var såååå verdt det. Selv om jeg vet det var vondt gjør jeg det gjerne igjen 🙂
Så flott at du engasjerer deg i noe så viktig, og at du gjør det saklig og informativt! Virkelig bra at du som når ut til mange tar opp tema som ikke nødvendigvis er så «behagelige».
Selv har jeg ei lita som blir to år om 3 mnd, og det er en «solskinnshistorie» der alt gikk som normalt uten noe annen «hjelp» enn mitt eget hode. Jeg syntes faktisk det var utrolig kult å kunne kjenne på min egen smerteterskel i et miljø der alt var under kontroll, jeg hadde kun ansvar for meg selv! Jeg var i utgangspunktet redd for smertene, men det var min personlige utfordring til meg selv, å tørre stå i det løpet ut. I dag har denne opplevelsen gjort meg til ei som står på krava, ikke gir meg, tørr presse meg selv i alle situasjoner. Jeg er ikke lengre usikker på om jeg klarer, jeg VET at det kun er jeg selv som begrenser mitt eget potensiale.
Så enig i det du skriver!!
Min mor har født alle oss 4 søsken med keisersnitt grunnet smalt og skeivt bekken og min lillesøster har gjort det samme med sine to. Da jeg ble gravid nevnte jeg det for jordmor, men ble skikkelig beroliget av henne og var veldig klar for vanlig fødsel. (Jeg fikk heller ikke målt bekkenet da jeg spurte, jordmoren sa det var fordi resultatene ikke var gode nok til å være sikre.)
Jeg endte riktignok opp med ca 30 timer med rier og en baby som lå klemt fast i bekkenet. Så jeg fikk det keisersnittet jeg da ikke ville ha. I tillegg fikk jeg en kraftig blødning da lillemann var kommet ut og lå 2 timer på operasjonsbordet der jeg mistet 1.6 liter blod. Så keisersnitt er absolutt ikke en enkel løsning. Vi måtte være på sykehuset i 5 dager, jeg måtte få blodoverføring og sleit med mye smerter og feber. Men er utrolig glad for at jeg kunne føde i Norge og få den hjelpen jeg og Emrik trengte!
Uff, kjære deg! Så leit å høre at du måtte gjennom det på den måten! Men jeg er veldig glad for å høre at du fikk så god hjelp og at alt stod bra til med lille 🙂 Det er jo alt vi bryr oss om, tross alt <3
Så fint innlegg, Caroline! Jeg er så enig med deg, opplevde selv et hastekeisersnitt, men ønsket å føde vanlig. Håper jeg får oppleve det neste gang.
Veldig fint innlegg, Caroline:)
Har et litt personlig spørsmål og du trenger ikke svare om du ikke vil.
Vi prøver å få barn, prøvd i 4 mnd, men ingenting skjer. Hvor lang tid brukte dere før testen var positiv? Jeg er sååå utålmodig :p
Klem
Jeg kjenner jeg blir litt sint. Fordi – det finnes så mange der ute som ikke ønsker flere barn pga en fødselshistorie ut av et annet helvette. Og et sykehus som står steilt! Alle kan føde! Men vet du hva, det er ikke alle som kan føde!
Et hastekeisersnitt kan føre med seg mange komplikasjoner. Men hvis det er et planlagt keisersnitt reduseres risikoen med over 70%!
Synes bare at noen må slå et slag de som tar keisersnitt – det redder så mange liv!
Man må selvsagt gjøre individuelle vurderinger, dette innlegget er kun ment som min generelle betraktning 🙂 Jeg kan selvsagt ikke si noe på hver enkelts individuelle valg :/
Det er ikke gitt at et planlagt keisersnitt reduserer risikoen, det kommer helt an på hvorfor man gjennomfører et planlagt keisersnitt. Er det setefødsel eller andre komplikasjoner som gjør at man planlegger et keisersnitt, så medfører det selvsagt redusert risiko for komplikasjoner. Men om det ikke foreligger noen gode medisinske grunner, så kan risikoen for komplikasjoner doble seg.
https://www.bmj.com/content/335/7628/1025
Caesarean delivery (…) increases the risk of severe maternal and neonatal morbidity and mortality in cephalic presentations.
Setefødsel kan også gå fint vaginalt. Er så glad jeg fødte på haukeland der de er så gode på vaginale setefødsler. Jeg har nå fått to barn i seteleie og har sluppet unna keisersnitt med begge. 🙂 Godt innlegg! Keisersnitt er ikke den lette løsningen.
tenker at så lenge du får ungen din ut frisk så skal en være glad! Jeg kjenner veldig få som har valgt keisersnitt frivillig .. Selv fikk jeg et uventa keisersnitt da jeg nesten var i sluttfasen av fødsel. Som ikke hadde tatt lang tid heller til å være 1 gang fødende. som i ettertid hadde vært helt unødvendig i følge legen. Grunnet jordmødre som ikke trodde at jeg var i nærheten av fødsel. Fordi jeg hadde sovet meg igjennom rier og var lite sliten. hele min fødsel var merkelig og jeg ble skremt da jordmødre pratet om at alt med meg virka rart. Fordi jeg hadde veldig sterke rier siste timen og ting gikk veldig fort. så trodde de plutselig at morkaka mi ble slitt ut. Men ingen feil på den som de fant ut i ettertid. Men jeg ble skremt da sa ungen min kunne dø. Så da var jeg veldig glad de ikke tok noe sjangser. Jeg synes faktisk det er bra du skriver om din egen fødsel som virker som en fin fødsel. At andre kan se at de værste tilfellene med å føde er mer sjelden . Du hører bare ofte om de fæle . Noe som skremmer folk nettopp til å velge keisersnitt.. Og til de som skulle ende opp med keisersnitt ufrivillig så glemmer du det fort da du får en så fantastisk unge <3 men skal jegha flere barn skal jeg igjennom en naturlig fødsel så sant det går
Caroline,
Jeg er gravid i uke 40 med mitt første barn, og gruer meg veldig til å føde. Har ikke pratet med jordmor, men kan skrive under på at bekymringer rundt fødsel kan få hvem som helst til å gråte for ingenting (barneavdelingen på kanal FEM, feks 🙂 Sårbar er et meget beskrivende ord. Jeg har «rundet internettet», og lest alle tenkelige fødehistorier – fine, så vel som skrekkhistorier. Sikkert ikke så veldig smart, men heller ikke så veldig lett å la være. Jeg vil bare takke deg for dine innlegg, de får meg ikke til å grue meg noe mindre til det jeg har i vente veldig snart, men jeg opplever de som ærlige, forklarende, og nyttige – i allefall for meg.
Tanken på at keisersnitt hadde vært fint streifer meg flere ganger om dagen, det samme gjør også det faktum at millioner av kvinner har født vaginalt før meg – hvorfor skulle ikke da jeg også klare det?
Håper du fortsetter å dele dine erfaringer.
Klem, Karianne
Kjære deg, Karianne! Masse lykke til med de siste dagene eller ukene, dette kommer til å gå så fint 🙂 Selvfølgelig klarer du det! Kjenner meg godt igjen vedr. følelser, jeg kunne gråte av ingenting, fine ting og triste ting, både underveis og i tiden etterpå. Sender deg gode tanker!
Klem 🙂
Du er råsterk! Sterkere enn du aner. Si det til deg selv og tenk at dette greier du og barnet sammen 🙂
Så fint at du tar opp dette! Min datter ble forløst med keisersnitt for 7 mnd siden. Det var ikke planlagt, men nødvendig da jeg fikk svangerskapsforgiftning som forverret seg raskt. Ble lagt inn til overvåkning på en onsdag med beskjed om at de ville gjøre opp status og vurdere igangsetting over helgen. Allerede dagen etterpå steg blodtrykket raskt, jeg ble fysisk dårlig og fikk kramper. Da tok det ca 45 minutter fra de tok avgjørelsen på keisersnitt til ungen var ute, tre uker før termin. Vi så da hvor preget hun var av min sykdom – kun 2,3 kg var hun stakkars…
For de som må ta keisersnitt av medisinske årsaker eller som av ulike grunner ikke klarer å jobbe seg gjennom sin fødselsangst så vil jeg bare si at det går bra dette og! Jeg har aldri født vaginalt så kan ikke sammenligne, men en kvinne å føde vaginalt, klarer vi å føde ved keisersnitt også.
Men dersom du kan unngå det, prøv å gjøre det. Jeg fikk veldige brystsmerter mens de jobbet med å lukke meg. Føltes ut som ti kniver i hjertet og jeg trodde hjertet var i ferd med å svikte og at jeg kom til å dø (det var heldigvis helt ufarlig…»bare» lungene mine som ble presset opp mens de lukket livmoren). Jeg fikk ca 10 minutter med datteren min det første døgnet og første natten som en familie lå jeg på oppvåkning alene, mannen på familierommet alene og datteren vår i kuvøse på et eget rom. Jeg var ikke oppe og gikk før etter tre dager og jeg kan fortsatt kjenne såret, 7 måneder og 1 dag senere.
Man reagerer selvfølgelig forskjellig på en operasjon, men det er viktig å huske at keisersnitt er ikke en lettere løsning, det er bare en annen løsning.
Flott innlegg!! Nydelige lille Nelia! Husker det som det var i går <3 Kan nesten ikke tro at hun blir 2 år allerede!
Klem 🙂
Tusen takk, Karin <3 Det kan virkelig ikke jeg tro heller! Tiden går så fort! Og tenk at Hugo er blitt 9! Klem til deg 🙂
Viktig og bra innlegg! Jeg gruer meg, enda jeg ikke tenker å få barn før om 2-3 år, haha!
Veldig fint at du tar opp dette! Vet at mange sykehus gir de som er redde for vaginal fødsel mulighet til keisersnitt.
Jeg har født to ganger vaginalt. Med epidural på nr 1 og uten noe smertelindring på nr 2. Med nr 1 varte fødselen fra første rie 18timer Og med nr 2 var det vannavgang og rier i 25min (styrtfødsel). Revnet litt ogble sydd begge ganger. Det verste delen av fødsel, er ikke den fasen når barnet kommer ut, men fasen der du venter på å få full åpning. Det er riene som er vondt. Om åpningsfasen er veldig lang, er det veldig slitsomt. Kjente ikke noe annet ved revning enn at huden føltes varm. Sår/sting gror veldig fort. Føler meg på ingen måte ødelagt der nede. Det er i grunnen veldig fascinerende å føde, og noe jeg vil anbefale alle damer å oppleve…hvordan kroppen bare gjør alt av seg selv….Ingen ting å være redd for, bare vondt. Ville aldri valgt keisersnitt frivillig…
Flott innlegg med mye fakta!:-) Slike ønsker jeg meg flere av. Selv har jeg født 2 barn, yngste 4 mnd. Fikk epidural med begge, men sitter likevel å tenker det ikke var så ille. Jeg har vel glemt:-) Når det er sagt, så var fødselen med yngste myyyye bedre, selv om de var like uten komplikasjoner. Denne gangen visste jeg hva jeg gikk til. Håper jeg får oppleve det igjen, det gjør jeg med glede!
Først. Tusen takk for snapp graulasjonen jeg fikk for over to uker siden. Kjempestolt så denne nyfødt snappen gikk til alle
Veldig bra at en så inflytelsesrik blogger som deg skriver om dette. De jeg kjenner som har gjort begge deler syns vaginal fødsel var det beste (onde)
Du burde skive et innlegg om det positive med amming også
utrolig viktig sak!har sett og hørt om mange som har fått ks som jeg selv mener har en litt liten grunn ,så lenge det ikke er fare for deg og barnet sÅ skal det jo gå bra fødte selv min 3. Nå den 9. September ,hadde en lege som var veldig redd for meg bga. Symfysemålene som bare vokste og vokste og en mage som var hard og full av baby .. St . Olavs mente ikke jeg hadde så stort barn så kunne godt gå en uke over før jeg ble vurdert igang setning . Vel på 3. Dag overtid etter 14 dager med masrier kom han, en klomp på 4,7 kg ,55 cm og 39 rundt hode ! Jeg er en normalt slank jente som er 1.68 .. Men alt gikk helt fantastisk bra! En flott jm som hadde sett at denne luringen var stor hjalp meg godt ! Så det går faktisk Ann uten noen komplikasjoner
Jeg «valgte» ks selv. Her var det pga psyken at jeg følte det var best. Etter voldtekt så får jeg panikk med tanken på at noen andre skal berøre underlivet mitt. Å siden jeg har gått til behandling i 9år å er snart friskemeldt ville ikke jeg ta noen kjangser på å få tilbakefall. Det var ikke lett å få pks. Jeg måtte i mange møter, psykologen måtte skrive brev osv.
Når det kommer til selve ks så hadde jeg en kjempefin opplevelse! Jeg ble informert hele veien om hva som skulle skje, å hadde minimalt med smerter etterpå. Jeg var oppe å dusjet 4 timer etterpå å trengte ikke noe smertestillende. Barnet mitt fikk jeg på brystet å fikk ha han der en stund før jeg ble trillet på overvåkning. Der kom han opp så jeg fikk både amme og alt. Ønsker at jeg klarer å føde naturlig neste gang! ❤️
BRA at du skriver dette! Det er trist at så mange går rundt hele livet å gruer seg til å føde og helst ikke vil ta stilling til det i det hele tatt. Bare dopes ned og klippes opp. De går glipp av en , eller kanskje DEN råeste opplevelsen i livet. Det skulle ikke være noe man grudde seg for, men gledet seg til og forberdte seg på. <3
Og hva hvis smerten aldri går bort etter en fødsel? Det er mye fødselskader som ikke dukker opp i statistikken og som ingen snakker om fordi det er for flaut. Har prøvd begge og keisersnitt var mye enklere og lettere å komme igjennom på alle måter. 10 dager etter keisersnitt forsvandt smertene og har aldri merket noe mer til det. 6 måneder etter fødselen hadde jeg fortsatt veldig vondt og kommer nok til å merke det resten av livet. Og du får ikke hjelp etter fødsel uten å trygle om hjelp. Det er liksom forventet at du har vondt. Jogging blir alltid vanskelig for meg noe som du kanskje forstår er litt dumt? Og jeg er ikke det verste tilfellet. Noen andre har fått livet sitt fullstendig ødelagt. Det er veldig vondt å lese sånne artikkler fra noen som bare har prøvd vanlig fødsel og vært heldige. Jeg er en av dem som fikk keisersnitt etter mors ønske siden det er ikke nok grunn å ha vært skadet i forrige fødsel… Jeg er sjeleglad at jeg stolte på meg sjøl og kranglet meg til keisersnitt. Hverken fødsel og keisersnitt er uten problemer men det er ikke så svart og hvitt som du fremstiller det. Måtte bare kommentere siden sånne artikkler river opp mye vonde følelser. Skjønner godt at valget virker enkelt i din situasjon.
Å føde er faktisk en helt fantastisk opplevelse (selv om det er et smertehelvete).. Har ei på 2 år og en på 3 uker, og selv om fødselen med andremann var langdratt, seig og tøffere enn med førstemann, kjenner jeg at jeg hadde gleda meg til fødsel igjen hvis det skulle bli en tredjemann 🙂
Flott Caroline! Dette temaet må virkelig settes på dagsorden. En liten tilleggsopplysning bare ;-)… I mors mage ligger barnet i steril fostervæske. Når barnet fødes vaginalt berører barnets munn skjeden på vei ut. Barnet får da i seg viktige bakterier som man mener at styrker immunforsvaret og er forebyggende i forhold til allergier og astma. Derfor anbefaler man i dag at hvis medisinsk mulig at barnet fødes vaginalt. Kvinnekroppen er virkelig fantastisk!
Min fødsel var vaginal. Jeg hadde ingen form for smertestillende og alt gikk kjempe fint under fødsel og forløsning. Men etter fødselen fikk jeg store komplikasjoner. Mistet nærmere 2liter blod og lå på overvåkning i flere timer, klargjort til en eventuelt fjerning av livmoren. Fikk ikke sett sønnen min på over 6timer. Klarte ikke gå på ett par dager, klarte ikke å sitte og klarte ikke finne noe stilling som var behagelig for amming. Hadde sterke smerter og på sykehuset måtte jeg få sterke smertestillende. Så det er ikke bare ved keisersnitt at man kan få problemer etterpå, og at man ikke får sett barnet sitt. Men nå er det bare 1 % av alle fødene som opplever den komplikasjonen jeg fikk, og jeg heier på alle damer som skal føde vaginalt og ved keisersnitt! Det er ingen ting galt med å ønske keisersnitt. Eneste tanken jeg har er: fød der hjelpen er, for man vet aldri hvem som trenger hjelp under eller etter fødsel <3
Flott og viktig innlegg 🙂
jeg var ikke redd, men nå ble jeg jo det
Er gravid i 14. uke og ALT får meg til å grine, også vakre innlegg om keisersnitt og en fødelshistorie. Er ikke redd for fødselen. Tenker at kroppen min får finne ut selv hvordan det skal gjøres. Alle andre klarer det jo. Håper alt går fint og at det ikke blir hastekeisersnitt på meg ihvertfall, selv om det selvfølgelig er veldig mye bedre enn alternativet om noe skulle gå galt. Hurra for norges helsevesen 😀
Vi kvinner er så ulike. Selv hadde jeg en rask og komplikasjonsfri fødsel på abc på ullevåll for 1,5 mnd siden. Jeg var fast bestemt på å klare det uten smertelindring ( såklart om komplikasjoner skulle oppstå). Det var vondt som f%%%, men såverdt det. Man føler seg helt rå etterpå. Men med venninner som også har fått/ får barn snart ser jeg at noen har hatt en frykt for fødsel under hele svangerskapet, mens andre har en ro hele veien og tenker at det går bra. Jeg var ihvertfall mye reddere for keisersnitt en vaginal fødsel og skulle ønske jenter som er redde for å føde for oppfølging underveis for å takle frykten. Også vil jeg anbefale lamazekurs med partneren, gjorde det hele mye tryggere for oss 🙂
Fint skrevet!
Jeg hadde keisersnitt selv, veldig glad for at jeg kunne velge bort å føde, det hadde jeg virkelig ikke lyst til.
For meg ble inngrepet fint, jeg følte jeg hadde kontroll på situasjonen, hva som skjedde, godt å kjenne på at alt var rolig og fint. Som helt sikkert en fødsel også hadde vært, men jeg følte meg ikke rolig ved tanken på å føde.
Hvordan man vil gjøre en forløsning syns jeg skal være valgfritt.
Fint å få barn uansett hvordan 🙂
Klem
Tror du at dere kommer til og få flere barn?
Ja, det ønsker vi 🙂
Hei Caroline. Jeg lurte på hvilke studier du henviser til når du sier at det å bli født med keisersnitt kan ha en sammenheng med å utvikle barneleddgikt? Skriver selv en dr grad om barneleddgikt og har ikke hørt om denne sammenhengen før.
Det er hentet fra intervjuet på God Morgen Norge med legen som er nevnt i innlegget 🙂
Dersom man er interessert i faglig informasjon om fordeler og ulemper ved vaginal fødsel kontra keisersnitt anbefaler jeg å søke på for eksempel «ceasarian section» på http://www.pubmed.com.
Som en tilleggskommentar synes jeg det er unødvendig av både deg og eventuelt legen på God Morgen Norge (hvis han har uttalt seg om dette) å trekke frem studier som viser at keisersnitt kan gi uheldige følger som de du nevner. Noen, inkludert meg selv, hadde ikke noe valg da vi skulle føde. Å få vite at «å føde naturlig er det beste» og at barna våre kan få det som man kan kalle senskader på grunn av hvordan fødselen skjedde, det er ikke noe særlig. Når dere i tillegg unnlater å trekke inn andre studier som kanskje viser det motsatte blir det bare dumt. I tillegg kan det gi mange mødre dårlig samvittighet; man vet at det er større sannsynlighet for at fødsel nummer 2 ender i keisersnitt selv om den begynner på naturlig måte dersom fødsel nr 1 var keisersnitt. De som da iherdig kjemper for en naturlig fødsel andre gang kan føle seg mislykket når dette via media (her en blogg) blir presentert som det eneste rette.
Så lenge mor og barn er friske er hvordan fødselen foregikk av underordnet viktighet.
Til Ingrid og andre mødre som ikke leser hele teksten (eller har et forutinntatt mening). Til Carolines forsvar så skrev hun og dekket ganske greit i teksten hun skrev at det i mange tilfeller ikke er noe annet valg ved en fødsel, hvor medisinske årsaker er grunnen til keisersnitt. Hun skriver ingen steder at en mor som må ha keisersnitt behøver å ha dårlig samvittighet for dette, denne teksten var ment til å oppmuntre vordende mødre som kanskje gruer seg til fødselen. Det er ingen hemmelighet at naturlig fødsel er best, så lenge ikke keisersnitt er nødvendig – noe det dessverre var for både ditt tilfelle og mitt da jeg fikk min sønn for 5 år siden. Han ble tatt med hastekeisersnitt pga svangerskapsforgiftning. Jeg har ikke dårlig samvittighet for det, selvom jeg ønsket naturlig fødsel. Det er sånn det bare er noen ganger. Jeg er glad keisersnitt finnes, hvis ikke hadde jeg ikke verken vært mor idag eller vært i livet. Men, jeg oppfordrer alikevel alle friske gravide til å se frem til og ønske seg en naturlig fødsel. Også er det også slik at en fødsel kan ikke planlegges, dt som skjer det skjer.
Til Caroline! Utrolig bra skrevet! Kjempe flott at du som forbilde for mange og en kilde til informasjon kan gi oppmuntrende ord til gravide som pløyer side opp og ned på Internett om nettopp dette med fødsel! Hurra for deg! 🙂
Er det noen som vet hvorfor keisersnitt øker risikoen for astma, diabetes m.m.? Å, jeg kjenner den dårlige samvittigheten snike seg på. Jeg hadde full åpning og presset i flere timer, men hun kom ikke langt nok ned i bekkenet, så keisersnitt ble det.
For det første, dem som må ta keisersnitt av medisinske grunner har jo ingen valg. En kan ikke få dårlig samvittighet av det på noen måte. Eller føle seg tråkket på at dem som sier at naturlig fødsel er best. Dere må stole på at i dere situasjon så var det det beste for barnet og deg. Det føler jeg Berg Eriksen her tar frem også.
Selv skal jeg føde mitt åttende barn snart, alle naturlig. Nummer fem skulle jeg ha keisersnitt på pga angst, men jeg ombestemte meg på siste instans. Og jeg er veldig gla for det idag. Jeg gleder meg tik fødselen og heldigvis har det gått lettere og lettere for hver gang!
Dem som velger keisersnitt kun fordi dem ikke vil føde vaginalt går virkelig glipp av noe!
Takk for veldig betryggende innlegg.
Hilsen en som skal ha barn for første gang selv om en måned.