er du redd for å føde?

For en tid tilbake så jeg et intervju på God morgen Norge med Trond Melbye Michelsen, som er overlege ved fødeavdelingen på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus. Han snakket om at keisersnitt er en økende trend i hele verden,  også her i Norge, og da ble jeg umiddelbart interessert. Det kan være mange årsaker til at vi ser en økende trend, bedre tekniske hjelpemidler, som spesielt under selve fødselen benyttes for å oppdage risiko hos mor og foster så tidlig som mulig. Økningen kan også skyldes flere tvillingfødsler, økende alder hos mor, at flere mødre selv ønsker keisersnitt, og at stadig flere har hatt et keisersnitt tidligere. Men det er også mye som tyder på at terskelen for å utføre keisersnitt generelt sett er blitt lavere, og en studie fra 1999 viser at 35,7 prosent av alle keisersnitt var planlagte keisersnitt, hvor mors ønske var en av de to mest vanlige årsakene. 


Totalt 17 prosent av alle barnefødsler her i Norge blir forløst ved hjelp av keisersnitt, og i mange tilfeller er det selvfølgelig helt nødvendig, og en fantastisk mulighet for både mor og barn til å komme seg trygt gjennom en fødsel. Det kan oppstå komplikasjoner underveis som ikke gir verken lege eller mor noe annet valg. Det kan bli valgt keisersnitt på forhånd fordi barnet ikke ligger slik det skal – det er mange grunner for å foreta dette. Likevel er det slik i dag, at så mange som halvparten av de planlagte keisersnittene blir gjort uten en god medisinsk grunn, og her kan grunnen være at mor er redd, at hun ønsker kontroll over det som skal skje når det skal skje, og at hun ikke føler at en normal fødsel vil forløpe seg trygt. Og dette er selvfølgelig mer enn en god nok grunn for mange, i en så følsom og sårbar situasjon. Likevel, et keisersnitt er et stort inngrep, og det medfører en større risiko enn en vaginal fødsel – så fremt det ikke foreligger noen medisinske forbehold. I tillegg viser studier at et keisersnitt kan ha følger for barnas helse på sikt. Flere studier viser at det å bli født med keisersnitt kan ha en sammenheng med økt forekomst av astma og allergi, diabetes og barneleddgikt. Dersom du er så heldig at du faktisk kan velge å føde naturlig, så ønsker jeg av hele mitt hjerte å fortelle deg at det bør du! 

2

Du kan vel si at jeg en periode for mange år siden tilhørte den gruppen kvinner som var livredd for å føde naturlig. Tanken på noe som virket usannsynlig i mitt hode, å føde et barn? Nei. Jeg klarte ikke å forestille meg at dette kunne foregå uten komplikasjoner eller smerter så intense at du rett og slett ikke kom til å overleve. For meg virket det så fjernt og så uaktuelt, at ikke engang positive opplevelser fra voksne kvinner jeg kjente eller artikler fra leger, kunne overbevise meg om noe annet.  Årene gikk og jeg ble voksen. Så ble jeg gravid og jeg følte ikke noe annet enn glede. Det var først mot slutten av svangerskapet, da jeg var i samtale med jordmor, at jeg virkelig startet å tenke på dette med fødsel igjen. Jeg hadde faktisk ikke tenkt noe særlig på det underveis i svangerskapet, og jeg kjente heldigvis at den følelsen jeg hadde hatt for mange år siden, den var borte. Jeg skal likevel ikke legge skjul på at jeg til tider var litt redd. Å føde er en stor påkjennelse for kroppen og jeg visste ikke hva jeg gikk til. En periode trodde jeg kanskje at jeg måtte ha keisersnitt fordi min mor måtte ha det i sin tid på grunn av smalt bekken, og dette gjorde meg litt usikker. Jeg ville jo helst ikke måtte oppleve noe hastekeisersnitt, og ønsket å foreta en bekkenmåling slik at et keisersnitt kunne bli planlagt dersom det var nødvendig. Det skulle vise seg at dette ikke var så enkelt, for en slik måling ble ikke foretatt, fikk jeg beskjed om. Så da måtte jeg bare slå meg til ro med det. Men det kom jo til å gå fint, og spesielt ble jeg overbevist av de mange gode samtalene jeg hadde med en helt fantastisk jordmor her i Skien. Hun sørget for at mine tanker til en naturlig fødsel var veldig positiv, og hun fikk meg virkelig til å føle meg trygg på at dette skulle gå veldig bra. Vi snakket om pusteteknikker, forskjellige måter å føde på, rier og tiden etterpå. Det kom til et punkt hvor jeg faktisk gledet meg til å oppleve dette, og ikke minst gledet jeg meg så til å få møte Nelia, at det overskygget frykten de gangene den faktisk kom krypende. For den gjorde jo det! Frykten kom og gikk, og jeg kan vel kanskje beskrive det som skrekkblandet fryd. For å vente på en fødsel er virkelig nervepirrende, og som førstegangsfødende vet du svært lite om hva som venter og når ting faktisk er i ferd med å skje. 

Norge er på verdenstoppen når det gjelder resultater for fødselsomsorgen, og dette var jeg klar over natt til den 25. november, dagen da Nelia kom til  verden. Jeg har vel sjelden følt at jeg har vært i så trygge hender som da jeg ble skrevet inn på sykehuset, til Nelia var ute 7 timer etterpå. Jeg ble tatt imot av helt fantastiske jordmødre, og jeg må bare si at de gjør en helt fenomenal jobb! Her er et lite utdrag av fødselshistorien min, som du kan lese i sin helhet HER.

Ti over halv ni fikk jeg grønt lys, jeg kunne begynne å trykke. Jeg hadde sett frem til dette, nå skulle hun ut, vi var i utdrivningsfasen! Jeg trodde det skulle bli en lettelse, men der tok jeg ganske feil, for dette var uendelige smerter. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det verker ikke bare i underlivet, men hele veien bakover i ryggen og spesielt i halebeinet. Beina mine skalv, hele meg ristet og på et punkt var både armer og bein over hele sengen, jeg skrek og svettet og var i ferd med å gi opp. Fokus på maraton og joggesko var borte for lenge siden, nå var jeg mer fokusert på at jeg skulle klare dette. Jeg fokuserte på at jeg måtte overleve for å få møte datteren vår, for på et tidspunkt var jeg helt sikker på at jeg skulle dø. Jeg var livredd, for det var så vondt, og jeg husker at jeg så på jordmor med bedende øyne om at dette måtte ta slutt. Jeg klarte ikke mer. Klokken var nå blitt nærmere ni og barnepleieren hadde også kommet inn. Fra dette punktet husker jeg mest hender i skjeden og rundt beina mine, jeg satt halvveis opp i sengen og presset meg selv nedover med armene rundt undersiden av lårene mine. Mye av grunnen til at jeg satt såpass oppreist var fordi jeg hele tiden var nær knappene på siden av sengen og heiste den høyere og høyere opp, jeg knakk jo nesten i to tilslutt, så det var litt komisk og jeg hadde lyst til å le, men jeg klarte ikke. Det jeg derimot klarte nå, var å slappe av mellom riene. Jeg sank sammen som en potetsekk og var veldig klar for hver nye rie. Langt i det fjerne hørte jeg Lars-Kristian i øret mitt “nå får vi snart møte datteren vår, jeg ser hodet hennes allerede, hun har mer hår enn meg, jo! Vi blir snart en familie, kom igjen nå jenta mi, du er så flink” Dette var ord som fikk endorfinene, adrenalinet og pågangsmotet til å bruse i kroppen og jeg vet ikke hvor jeg hentet de siste kreftene mine fra, for jeg var så svett og fullstendig utmattet. Jeg husker bare rolige ord fra jordmor som fortalte meg at Nelia snart var ute, bare 2 rier til, sa hun. Masse olje. Og plutselig, midt i en brennende følelse hvor jeg trodde hele meg skulle revne i to, hørte jeg en klukkende lyd, jeg følte at jeg ble fullstendig tømt innvendig og plutselig så jeg henne. Datteren vår. Nelia.

4

– foto karinfoto.com –


Så med dette innlegget vil jeg passe på å gi en stor applaus til de fantastiske jordmødrene på fødestuene i landet vårt. Dere gjør en enestående jobb og det må på mange måter føles som en liten gave å få hilse på så mange nye verdensborgere som dere gjør. Dere er heldige, men vi som mødre er også utrolig heldige som har dere der når vi trenger dere som mest: med gode samtaler i forkant av fødselen, men spesielt med betryggende ord, kjærlige og trygge blikk og heiarop under selve fødselen, når vi hyler av smerte og tror vi skal dø. Dere gjør hele opplevelsen så unik og trygg for oss, og det er jeg så glad for.

Ved å skrive dette innlegget håper jeg virkelig at jeg kan hjelpe noen der ute som kjenner på redselen for å føde. For det er virkelig trygt å føde naturlig i Norge. Selvfølgelig kan komplikasjoner oppstå under forløsning, det er noe vi ikke kommer utenom, og ikke alle sitter igjen med en positiv opplevelse, men vit i hvert fall at dette er trygt. Du er i trygge hender. Vi kvinner er skapt for å gjøre dette, og vi klarer det! Selv om du vil oppleve smerter så voldsomme, at du faktisk har lyst til å slå ned jordmoren som står og heier på deg og stryker deg over håret. Smerter som gjør at du sverger for at du ikke vil holde ut et eneste sekund til. For vet du hva? Du glemmer det med tiden. Etter hvert er smertene glemt, og du sitter igjen med livets beste gave. 

158 kommentarer

  1. Dersom man er interessert i faglig informasjon om fordeler og ulemper ved vaginal fødsel kontra keisersnitt anbefaler jeg å søke på for eksempel «ceasarian section» på http://www.pubmed.com.

    Som en tilleggskommentar synes jeg det er unødvendig av både deg og eventuelt legen på God Morgen Norge (hvis han har uttalt seg om dette) å trekke frem studier som viser at keisersnitt kan gi uheldige følger som de du nevner. Noen, inkludert meg selv, hadde ikke noe valg da vi skulle føde. Å få vite at «å føde naturlig er det beste» og at barna våre kan få det som man kan kalle senskader på grunn av hvordan fødselen skjedde, det er ikke noe særlig. Når dere i tillegg unnlater å trekke inn andre studier som kanskje viser det motsatte blir det bare dumt. I tillegg kan det gi mange mødre dårlig samvittighet; man vet at det er større sannsynlighet for at fødsel nummer 2 ender i keisersnitt selv om den begynner på naturlig måte dersom fødsel nr 1 var keisersnitt. De som da iherdig kjemper for en naturlig fødsel andre gang kan føle seg mislykket når dette via media (her en blogg) blir presentert som det eneste rette.

    Så lenge mor og barn er friske er hvordan fødselen foregikk av underordnet viktighet.

    1. Camilla

      Til Ingrid og andre mødre som ikke leser hele teksten (eller har et forutinntatt mening). Til Carolines forsvar så skrev hun og dekket ganske greit i teksten hun skrev at det i mange tilfeller ikke er noe annet valg ved en fødsel, hvor medisinske årsaker er grunnen til keisersnitt. Hun skriver ingen steder at en mor som må ha keisersnitt behøver å ha dårlig samvittighet for dette, denne teksten var ment til å oppmuntre vordende mødre som kanskje gruer seg til fødselen. Det er ingen hemmelighet at naturlig fødsel er best, så lenge ikke keisersnitt er nødvendig – noe det dessverre var for både ditt tilfelle og mitt da jeg fikk min sønn for 5 år siden. Han ble tatt med hastekeisersnitt pga svangerskapsforgiftning. Jeg har ikke dårlig samvittighet for det, selvom jeg ønsket naturlig fødsel. Det er sånn det bare er noen ganger. Jeg er glad keisersnitt finnes, hvis ikke hadde jeg ikke verken vært mor idag eller vært i livet. Men, jeg oppfordrer alikevel alle friske gravide til å se frem til og ønske seg en naturlig fødsel. Også er det også slik at en fødsel kan ikke planlegges, dt som skjer det skjer.

      Til Caroline! Utrolig bra skrevet! Kjempe flott at du som forbilde for mange og en kilde til informasjon kan gi oppmuntrende ord til gravide som pløyer side opp og ned på Internett om nettopp dette med fødsel! Hurra for deg! 🙂

  2. Er det noen som vet hvorfor keisersnitt øker risikoen for astma, diabetes m.m.? Å, jeg kjenner den dårlige samvittigheten snike seg på. Jeg hadde full åpning og presset i flere timer, men hun kom ikke langt nok ned i bekkenet, så keisersnitt ble det.

  3. 8 barns mor

    For det første, dem som må ta keisersnitt av medisinske grunner har jo ingen valg. En kan ikke få dårlig samvittighet av det på noen måte. Eller føle seg tråkket på at dem som sier at naturlig fødsel er best. Dere må stole på at i dere situasjon så var det det beste for barnet og deg. Det føler jeg Berg Eriksen her tar frem også.
    Selv skal jeg føde mitt åttende barn snart, alle naturlig. Nummer fem skulle jeg ha keisersnitt på pga angst, men jeg ombestemte meg på siste instans. Og jeg er veldig gla for det idag. Jeg gleder meg tik fødselen og heldigvis har det gått lettere og lettere for hver gang!
    Dem som velger keisersnitt kun fordi dem ikke vil føde vaginalt går virkelig glipp av noe!

  4. Takk for veldig betryggende innlegg.
    Hilsen en som skal ha barn for første gang selv om en måned.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *