Tankespill: Gravid for første gang

Kjære lille babyen min. I dag er du i full lengde 29 centimeter, du veier 650 gram og det er 121 dager eller mer til vi endelig skal få møte deg. Jeg kjenner deg ikke, men likevel elsker jeg deg så uendelig høyt. Det er så rart hva du gjør med meg. Du får meg til å føle meg som den mest heldige i verden som får lov til å bære deg frem, men du kan også få meg til å gråte over de merkeligste ting for ingen grunn. Ingen kan sette følelsene mine i sving sånn som du. Smilende, optimistisk og glad det ene minuttet, engstelig, redd og usikker i det andre. Hva slags mor kommer jeg til å bli? Jeg er så redd for å gjøre feil, for hvordan vet man hva som er det rette? Jeg kjenner deg jo ikke, så hvordan vet jeg hva du trenger? Men så tenker jeg at alle kanskje har hatt det sånn, og at vi skal nok bli gode venner vi to.

Det føles rart å tenke på at du på en måte kjenner meg. Du hører stemmen min hver dag, spesielt når jeg synger for deg, og du utvikler deg dag for dag ved hjelp av meg og kroppen min. Jeg lurer sånn på hva du føler og hva du tenker på, og selv om jeg ikke kan vite det, føler jeg at jeg får en liten indikasjon når du sier ifra at du er der. Tenk at foten din snart er 4 centimeter lang! Jeg elsker de små sparkene dine som blir kraftigere for hver dag, selv om du liker å varsle meg når jeg nettopp har lagt meg, og selv om du liker å varsle meg såpass kraftig at jeg er redd en liten toalettulykke skal inntreffe der og da.

bilder via weheartit.com / 1 – 2 – 3 – 4

Du har endret meg på mange måter, ikke bare utvendig, men også tankegangen min. Det er rart hvor klar man blir for morsrollen så snart man forstår viktigheten av det å bære på et liv. Du har forandret kroppen min, men hittil kun til det positive. Du har endelig gitt meg en litt synlig mage, sånn for å vise verden at du er der, og en god del større fordeler har du også gitt meg, og alt dette er jeg glad for. Hvordan skulle jeg ellers bli klar for deg? Likevel synes jeg endringene kan være skumle, for det er jo ikke over ennå. Og når jeg synes det er skummelt å tenke på hva som skal skje med meg og kroppen min fremover, tenker jeg at jeg er egoistisk, for alt dette er kun for deg og du er så ønsket. Jeg er så takknemelig for at du valgte å bli hos meg, og jeg er så fascinert over dette mirakelet som jeg er overbevist om må være livets største. For ja, du er et lite mirakel, du er vårt kjærlighetsbarn og vi gleder oss til et liv med deg: Uvante dager, utfordringer, glede, lærdom og latter.

Det er så mye jeg lurer på, men jeg vet at jeg vil få svar med tiden. Jeg lurer på hva det skal bli av deg og jeg lurer på hva du vil synes om denne verden som du ikke kjenner til ennå. Verden slik jeg kjenner den er utrolig fin, men den kan også være skummel og faretruende. Den er full av mennesker som elsker deg og som vil deg godt, men her finnes også mennesker som mener noe om deg før du i det hele tatt vet hvem du er selv, og det er ikke bra. Pappa og jeg lover å ta godt vare på deg, og jeg lover å gjøre deg klar for livets utfordringer. Du skal bli den tøffeste prinsessen som ser dagens lys, og jeg skal lære deg at du må elske din neste, men også at du ikke må finne deg i hva som helst. Jeg skal lære deg forskjellene på godt og ondt, og de viktige forskjellene på rett og galt. Men før dette har vi god tid. Du har mange dager og måneder igjen i mammas mage før du er klar for livet utenfor. Jeg gleder meg så til å bli kjent med deg ♥

315 kommentarer

  1. Så nydelig skrevet 🙂

    1. Fotballfrue

      Tusen takk <3

  2. Cecilie Bjørnerud

    Vakkre ord Caroline! Jeg måtte inn her og lese litt igjen etter å ikke ha vært her på en stund etter at jeg så du var gravid. Selv har jeg to små..som egentlig ikke er så små lenger for de blir 5 nå i september.
    Barn er ren lykke og jeg fikk tårer av å lese dette, for jeg tenkte akkurat på samme måte da mine to planla rampestreker inni magen min. Ønsker deg all lykke med det nye lille uendelig verdifulle livet, det kommer til å gi dere en glede dere aldri før har kjent maken til. <3

    Gode lykkeønsker fra din tidligere journaliststudentkollega Cecilie 😀

  3. Suzanne

    Så vakre ord! Det smeltet mammahjertet mitt <3 Måtte rett bort til krybben og nusse på den lille tulla mi mens tårene fortsatt trillet nedover kinnene mine. Gratulerer så mye med det voksende livet i magen, er det ikke helt fantastisk!? Det er så mange tanker om hva som er rett og hva som er galt. Til det så vil jeg si deg at det DU og det DERE velger og gjør, er det som er rett for deres barn. Lykke til på ferden <3

  4. Ååå, så nydelige ord! Fikk klump i halsen… Leser bloggen din litt dann og vann, og synes det er spennende. Ikke minst slår du meg som en god og snill person som ikke kan gjøre nok for familien og dine nærmeste. Har ingen tvil om at du blir en fantastisk mor som vil gjøre alt det beste for den heldige lille tulla du bærer på. Masse lykke til!

  5. Sikkert med frysninger, jeg. Utrolig vakkert og ærlig skrevet, Caroline! Jeg er sikker på at du og Lasse blir gode foreldre som kan lære henne både det ene og det andre. Håper du klarer å la være å ta til deg for mye av alt det vonde folk skriver i ren sjalusi, de vil bare være som deg og føler seg så mislykkede når de ser hva for en flott mamma du allerde er. Uansett så ønsker jeg deg masse lykke til videre i svangerskapet og håper virkelig alt går for dere alle tre.

  6. ❤❤❤

  7. Leste gjennom denne i dag igjen! Så nydelig skrevet 🙂

    1. Caroline

      <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *