Leserbrev

Jeg mottok for noen måneder siden en epost fra en av mine faste lesere, og jeg klarte ikke la være å engasjere meg. Jeg synes det er så viktig at jeg hjelper til når noen trenger det. Dette er et lang leserbrev, men jeg føler det er viktig å publisere hele. Ta deg tid til å lese, kanskje du er i samme situasjon?

Jeg er en jente som alle andre jenter, men med en uvanlig historie. For andre har denne historien vart i 19 år, men for meg er den bare noen måneder gammel. Jeg har nå startet på en reise, en reise for å finne svar. Svar på hvem jeg er. Og her er min historie:

Dette er en helt vanlig dag i februar måned. En dag som alle andre dager, hvor jeg står opp, kler på meg, deretter går på skolen og har en helt normal dag for en jente som snart skal fylle 18 år. Det som skulle være en dag fylt med rutiner og dagligdagse gjøremål, forvandlet seg til et sjokk, en sorg, en reise og mange ubesvarte spørsmål.

Jeg fikk denne dagen vite av mine foreldre, at mitt liv var basert på en eneste stor løgn. Alt jeg hadde trodd, alt jeg visste og hele grunnmuren i mitt liv – raste sammen, i grus. Tårene rant, jeg fikk ikke puste og alt ble tåkete. Det var da jeg fikk vite at var er et donorbarn. Et donorbarn av en anonym sædgiver.

Dette vil i si at min far ikke kunne befrukte min mor, og etter mange forsøk valgte de derfor å benytte seg av en anonym sædgiver. Min mor ble inseminert av fremmed sæd, og ikke lenge etter lå det et lite foster i hennes mage: Nemlig meg!

Jeg er ikke sint eller skuffet, jeg ønsker bare svar. Svar på hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Og disse ubesvarte spørsmålene er nok dessverre noe jeg aldri blir å få rede på. Det kjære vakre landet vi liksom skal bo i, har ikke før i 2005 tenkt over hvordan det er og være meg, i denne bisarre situasjonen. Først i 2005 ble det gjort en lovendring, som gir donorbarn håp og svar. Denne loven gir donorbarn muligheten til å få vite sitt opphav. De kan finne sin biologiske far! Det kan ikke jeg, siden min mor ble inseminert i 1992. Denne loven har ikke tilbakevirkende kraft, og derfor er den ikke til stor hjelp for meg. Jeg har forsøkt det meste. Jeg har vært i kontakt med sykehuset min mor ble inseminert ved, uten noe hell der. Jeg har surfet internettet opp og ned, uten og finne et eneste håp om svar der heller. Fant ingen grupper, intet diskusjonsforum eller andre kommunikasjonsverktøy som samler barn som meg.

Se for deg en oppvekst hvor man tror at man har grønne øyner, brun hår, skriver med venstre handa kun fordi din far gjør det. Se for deg hvordan livet ditt brutalt braser sammen når sannheten blir lagt på bordet om at alt du vet, alt du trodde på og hvorfor du ser akkurat slik ut som du gjør, ikke stemmer med sannheten.  Det er den verste følelsen jeg har opplevd. Og jeg tror ingen andre kan sette seg inn i min situasjon, uten og faktisk være fanget i den. Jeg kan til og med ha søsken, søsken i flokk og fleng. Kanskje jeg allerede har gått forbi noen på åpen gate, som jeg deler genetiske bånd med. Dette er en rar følelse..

Det jeg ønsker her, er og kunne finne andre som meg. Andre donorbarn. Noen jeg kan snakke med, noen jeg kan dele mine sorger og håp med. Noen jeg kan dele denne reisen med.

Jeg vet det er som å lete etter nålen i en høystakk, siden det kun er ca. 100 barn i Norge som blir til ved hjelp av en sæddonor, og jeg kan gjette at under halvparten av disse faktisk ikke er klar over at de er et donorbarn. Men om du nå sitter med en stor klump i halsen og er en av de som er redd, frustrert og uten svar, da ønsker jeg at du tar kontakt med meg. Jeg vil for alt i hele verden finne noen som meg.

Jeg har valgt å være anonym her for å skåne min familie, og mine venner som ikke er klar over dette. Så derfor har jeg opprettet en anonym mailadresse hvor dere kan kontakte meg.

Mailadressen er: donorbarn@hotmail.com 

Jeg vil helt til slutt gi en stor takk til Caroline, som besvarte min mail og ga meg håp om å finne mine likesinnede. Tusen, tusen takk. Du er en fantastisk person!

Hilsen et donorbarn.

114 kommentarer

  1. En sterk historie. Selv aner jeg ikke hvordan jeg hadde reagert hvis jeg hadde blitt fortalt noe sånt. Jeg hadde nok blitt veldig sjokkert og ikke visst hva jeg skulle gjøre. En veldig vanskelig situasjon å sette seg inn i, for ingen er like og alle reagerer ulikt.

    Det som overrasker meg mest her er egentlig alle kommentarene som mener ditt og mener datt, slik burde donorbarn føle seg, slik burde hun ikke føle seg, slik er realiteten eller ikke. I hovedsak er dette hennes sak, og vi kan ikke fortelle henne hvordan hun skal reagere, det blir helt feil! Jeg skjønner godt at hun har lyst til å vite hvor hun kommer fra, og jeg skjønner også at hun er veldig glad i faren som har oppdratt henne i alle disse år. Om en vil vite eller ikke er opp til hver enkelt, og en burde respektere deres valg, ikke lage en skjennepreken! Jeg hadde ikke visst hva jeg ville gjort før jeg kom opp i situasjonen selv, og det gjør heller ikke noen av dere andre, hverken deres som aldri har hatt noen farsfigur eller som faktisk har begge foreldrene sine, slik som meg.

    Kjære donorbarn, jeg håper virkelig at du finner ut av det du ønsker, selv om veien er vanskelig og kanskje umulig. <3

  2. Kjære donorbarn.

    Jeg vil bare si at jeg syns overhode ikke du overreagerer. Hvis jeg nå, etter 20 år, skulle fått vite at det ikke er pappa som er min biologiske far, kan jeg tenke meg at jeg hadde reagert sterkt på det. Plutselig skal man liksom begynne å se seg selv på en ny måte, og det er nok ikke bare-bare. Personlig syns jeg det er moro med familielikheter, og jeg syns det er gøy å se hva jeg har fått fra pappa og hva jeg har fått fra mamma. Så ja, jeg ville nok blitt ekstremt nyskjerrig hvis jeg hadde vært i din situasjon, det er jo helt naturlig?

    Jeg syns det er utrolig bra at du vil ha kontakt med andre i samme situasjon som deg, for det hjelper å snakke om ting. Min erfaring er uansett hva det gjelder så er det godt å kunne snakke med andre som deler din opplevelse. Jeg husker da foreldrene mine skilte seg for 10 år siden, og hvilket sjokk det var. Det å kunne snakke med andre med skilte foreldre og bli forstått, fullt ut, hjalp på bearbeidelsen. Nå er det jo vanskeligere å finne andre donorbarn enn barn med skilte foreldre, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Jeg håper av hele mitt hjerte at du får noen mail som kan hjelpe deg å komme videre.

    Ønsker deg alt godt! Klem!

  3. Kristin

    Veldig sterk historie.. <3

  4. Marte O

    Nå ble jeg helt rørt til tårer. Jeg har nettopp funnet ut at storebroren min, som er halvbroren min, ikke er pappas biologiske barn. Det vil si at biologisk er han ikke broren min. Verken mamma eller pappa vet at jeg vet dette…jeg overhørte pappa ha en samtale med onkelen min på hytta i sommer. De trodde vel jeg hadde lagt meg, men egentlig satt jeg i et vindu rett over dem og tyvlyttet..
    Det verste med det er at broren min ikke har en anelse..han tror fortsatt at pappa er faren hans.
    Jeg vet hvem den ekte faren hans er, han er en relativt kjent person her i Norge. Synes det er kjempeekkelt og tenke på å begynne å gråte hver gang jeg tenker på det. Hver gang jeg ser et bilde av personen i media eller lignende blir jeg kjempesint og får lyst til kaste opp. Hater denne mannen så intenst! Synes det er urettferdig at broren min lever i uvitenhet om dette, men allikevel vil jeg ikke fortelle det til han..er redd for hvordan han vil reagere, spesielt etter at jeg leste dette. Synes dette er en veldig vanskelig situasjon.

    Lykke til donorbarn, håper du kommer i kontakt med noen som har det som deg….

  5. Har virkelig ingen mulighet til å skjønne hvordan dette må være, og tviler på at det er så altfor mange andre heller.
    Slik jeg forstår det er det ikke å få kontakt osv. med biologiske far Donorbarn vil, men vite basic faktakunnskap og se hvordan han ser ut.
    All respekt til deg, dette må være tøft å gå igjennom og håper du får kontakt med noen som har opplevd det samme ! =)

    Og med tanke på de som kommenterer det med at hun allerede har en far osv. husk ordtaket: Anyone can be a father, but it takes someone special to be a DADDY! ^^,
    Donorbarn har nok ikke glemt hvem som er Pappan, men vil vite litt om sin far 😉

  6. Jeg vet hvordan du har det… Hvem er jeg? Jeg har dyp medfølelse for deg, og håper du har begynt å komme deg videre etter det du har fått vite. Jeg vet det er tungt, men det blir bedre!

  7. Sarpejente

    Synes det er veldig bra gjort av deg Caroline og sette lesebrevet på bloggen!
    Du er en god person.

    Hilsen sarpejente:-)

  8. Kanskje denne websiden er verdt et besøk?
    https://www.donorsiblingregistry.com/

  9. Jeg ser at det har kommet en del sterke kommentarer ovenfor, og jeg har lest en del av dem. Det jeg ønsker å si er at jeg skjønner godt at donorbarn vil vite hvordan sæddonoren ser ut og hvor han kommer fra, for å være mer bevisst på sin identitet. Jeg selv mistet min far (kreft) i begynnelsen av 2010, men hadde dårlig kontakt med han fra før av. Selv om jeg ikke hadde god kontakt med han var jeg glad for å vite hvor jeg kom fra, og det er vell det jeg er glad for at jeg vet. Med dette mener jeg ikke at jeg skjønner hvordan du har det, men jeg vil gjerne vise medfølelse. Det er din fulle rett å reagere slik du gjør, selv om det er andre som kanskje reagerer på en annen måte.
    Ønsker deg lykke til!

  10. Lykke til i jakten på svarene du lengte etter. Du er nok i en situasjon som svært få mennesker kan kjenne seg igjen i. Du lengter nok etter noen svar du vet at du mest sannsynlig aldri vil å svar på.

  11. Er så stolt over min fantastiske venninne (donorbarnet) for å kommet ut med sin historie! jeg er en av hennes venninnes som har hvist om dette så og si like lenge som henne. Jeg støtter henne 100%, å håper jeg kan være med å bidra til at hun finner svar:) Håper også dere andre donorbarn der ute kontakter donorbarnet, sammen er dere mye sterkere!!

    1. Fotballfrue

      <3

  12. Tidligere donor

    Som tidligere sædgiver var dette sterk lesning.Forstår godt at donorbarnet reagerer som hun gjør.
    Å bli fortalt dette når man er 19 er alt for sent.Hadde man blitt fortalt slikt når man var liten,ville tanken fått tid til å modne seg litt eller litt.
    Jeg vil at donorbarnet skal vite at vi som stilte opp som sædgivere,gjorde det i beste mening.
    Vi ønsket å hjelpe barnløse med å få barn.
    Når det gjelder jakten på han som var din mors sædgiver og eventuelle andre donorbarn,så ønsker jeg deg lykke til.
    Har sendt deg en mail til den adressen du har oppgitt her.Om du vil at jeg skal hjelpe deg i jakten,så bare send meg en mail.Jeg har jo sett systemet fra innsiden og kjenner litt til det.Så det er mulig jeg kan gi deg noen opplysninger du kan ha bruk for.
    Lykke til videre i livet.

  13. Det er lenge siden det ble kommentert her nå, men jeg fant denne siden etter mang timers søk på google.

    Jeg er selv donorbarn, og har visst dette så lenge jeg kan huske. Jeg kan ikke forestille meg at det går ann å reagere mildere enn det sjokket du beskriver, jeg klarer ikke forestille meg hvordan jeg selv ville reagert, men synes du er en sterk jente!

    Jeg har som sagt alltid visst, og jeg har ikke hatt noe spesielt behov for å vite noe mer om bio-far. Men i det siste har jeg tenkt mer og mer på at det finnes halvsøsken der ute. Kanskje de ligner på meg, og er like gamle som meg, kanskje vi tilogmed studerer i samme by? Jeg er enebarn, noe mange av oss er, så nysgjerrigheten for søsken er kanskje større av den grunn.

    Det er mulig jeg sender deg en mail, men det er et veldig stort steg. Jeg har aldri snakket med andre donorbarn, og på ett eller annet merkelig vis føler jeg at jeg går bak pappas rygg. Ikke fordi jeg søker etter noe mer enn «bare» han, men fordi jeg er i en situasjon som er hans «feil», jeg er redd for at han vil føle skyld, og det fortjener han ikke.

  14. […] å researche, men fant lite. Det var da hun bestemte seg for å skrive en mail til den populære bloggeren Fotballfrue. Hun ba om å få skrive et anonymt leserinnlegg og opprettet den hemmelige epostkontoen […]

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *