Tankekaos

Sitter her med morgenkaffen, og synes det er så vanskelig å blogge om dagen. Jeg ikke vet hva jeg skal skrive eller hvordan. Jeg har lyst til at ting skal bli som før, men samtidig er jeg redd for å skrive eller gjøre noe feil, at noen skal føle at jeg ikke tar hensyn eller tro at jeg ikke tenker på det som har hendt.

Jeg har fått mange eposter fra dere de siste dagene, og de fleste av dere spør om jeg ikke vær så snill kan blogge om noe annet enn tragedien. At dere leser nok om det i media, og at når dere klikker dere inn her, hadde det vært godt å lese om noe helt hverdagslig og normalt, ikke noe trist og ubegripelig. Jeg skal prøve så godt jeg kan, men jeg tror det kan bli vanskelig nå i starten. Men vær så snill å husk, at selv om bloggen etter hvert vil bli som før igjen, betyr ikke det at tankene mine ikke er med alle pårørende og berørte etter fredagen. Jeg tenker på det som har hendt hele tiden, og prøver å forstå. Men jeg synes det er så vanskelig. Hver og en som har gått bort må aldri bli glemt, og vi må stå sammen i tiden som kommer.

I går var jeg sammen med noen av mine beste venninner, og det var så godt å se alle igjen. Det er som vanlig alt for lenge mellom hver gang, men når vi møtes er alt som før.

Dagen i dag skal være en skikkelig søndag for oss to. Lars-Kristian har fri fordi Tippeligaen ble utsatt som følge av det som har hendt, så vi skal være sammen, gå turer, prate.

Jeg har opplevd så mange dødsfall i 2011. Det er en vekkelse som stadig minner meg på at jeg ikke må ta noe for gitt. Vi må ikke ta livet for gitt. Vi må leve hver dag, og være takknemlige for at vi får være her. Jeg tror dèt er viktig å ha i tankene hver gang vi føler at dette er totalt meningsløst. Hver gang vi føler sinne fordi vi har mistet noen vi elsker.

64 kommentarer

  1. Det er en vanskelig balanse det her. Når kan livet gå tilbake til normalt – uten at det blir feil? Jeg tror det er noe alle sliter med om dagen. Alle er så sterkt prega og så satt ut av det som har skjedd, og samtidig som man føler seg helt tom og at hele verden har rast sammen så får man etterhvert et behov for å gå tilbake til normalen. Men vil sikkert i begynnelsen føle det som..veit ikke.. nesten føle seg skyldige.
    Jeg syns ikke du skal la deg påvirke av mailene som kommer om folk som ber deg blogge som normalt. Jeg syns du skal ta alt i DITT tempo. Føler du for å blogge som normalt – så gjør det, men føler du for å blogge om tragedien så syns jeg så absolutt du skal det! Dette er en lang bearbeidingsprosess, og du var tross alt i sentrum da det skjedde, du var der da det smalt og vinduene ble blåst inn. Ta alt framover nå i ditt eget tempo, etter DINE ønsker, uansett hva de ønskene er! Og det er klart man forstår at selvom bloggen går tilbake til normalt, så er tankene dine hos tragedien fordet, de som måtte tro noe annet er bare kverrulerende og vanskelige og er bare ute etter å krangle.
    Jeg håper det går bra med deg. *klem*

  2. Jeg har også mistet så alt for mange i 2011! Mistet hele 4 personer jeg kjente veldig godt! Livet er så urettferdig! Nå gleder jeg meg uvirkelig nok mest til å komme tilbake på skolen, til vennene mine og snakke om dette med de andre som også er i samme situasjon som meg <3
    Det er så forferdelig! :*(

  3. Fantastiske fine ord, Caroline. Du skriver så bra. Vit det. 🙂

  4. […] Mange bloggere synes det er vanskelig å gå tilbake til det gamle “bloggelivet”, å blogge om dagens antrekk, trening, hverdagen osv føles rett og slett litt trivielt etter alt vi har opplevd de siste dagene ikke sant? Selvsagt gjør det det, men samtidig livet går videre, og det tror jeg ofrene ville ønsket også! Jeg tror ikke de vil at vi skal gi opp våre vanlige liv, og bare gå rundt og gråte og være triste. Vi er ikke forferdelig mennesker selv om vi ønsker å gå videre med livene våre, det betyr ikke at vi ikke bryr oss om ofrene, for det tror jeg de fleste i Norge gjør, enten vi kjenner dem eller ikke. […]

  5. Det som har skjedd er ufattelig, grotesk, absurd og grusomt.
    Mine tanker går til de pårørende.

    Men jeg synes det er fint å se at bloggere som ellers holder seg til andre ting enn politikk, som design, interiør, mote og mat, nå legger disse temaene vekk for en liten stund og vender fokuset mot denne rystende hendelsen i stedenfor, på bloggene sine.
    Det er sympatisk og medmenneskelig!

    Ønsker deg en fin dag, og håper ikke du har mistet noen nære venner på Utøya eller i Oslo.

  6. Michelle

    Jeg forstår godt at du er redd for at folk skal tro du gir blaffen i hva som har hendt om du blogger vanlig. Men som du sier, så leser vi jo og ser på tv hele tiden om alt som har skjedd! så et hadde vært deilig med avbrekk, kunne gå inn på bloggen din og lese om noe som er annet enn tragedie! Og tanken på at du var oppi alt når det skjedde, så sier det seg selv at du ble preget av det som skjedde!! håper det går bra med dere <3

  7. Jeg skjønner godt at det ikke er lett for deg å blogge om vanlige ting! Det som har skjedd er ubegripelig.Tenk at ungdommer har sett andre bli skutt og drept rett forran øynene sine. det er helt sykt,ingen skal oppleve noe sånt.Dette er bare grusomt.

    Måtte gjerningsmannen få sin straff først her på jorden og så i Helvete.Synd at han har rett på advokat,han får jo 21 år uansett…

  8. Jeg synes du har skrevet utrolig flotte innlegg de siste dagene. Det virker som om noen lesere leter etter ting å kritisere i innleggene dine, og at i en slik situasjon blir man ekstra redd for å tråkke feil for at folk ikke skal hamre løs med kritikk. Etter å ha fulgt bloggen din i over et år vet jeg at du er et fantastisk menneske, som bryr seg om mennesker rundt deg. Jeg tror alle i Norge synes det er litt vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg. Hva man kan snakke om, hva man kan si o.l. Vi har jo heldigvis aldri opplevd noe lingnene før. Dette skjedde jo på en fredag, og i morgen skal jo de fleste tilbake på jobbene sine. Da tror jeg mye vil «normaliseres» igjen. En ting jeg tenkte på før den grusome hendelsen var et innlegg jeg håpet du kunne skrive om. Nå er det jo snart skolestart. Jeg har inntrykk av at du er veldig strukturert i alt du foretar deg. Derfor antar jeg at du også var en flink og pliktoppfyllene elev. Det hadde vært spennede om du kunne skrevet om studietekniker o.l. du selv brukte da du studerte.

  9. Klarer ikke slutte å tenke på det jeg heller. Fikk vite at en god venn av meg ble skutt i det han prøvde å svømme vekk fra Utøya 🙁 Han var jo bare 15 år!! Jeg griner hver gang jeg tenker på det som hendte, og at han fortsatt flyter ute et sted i det kalde vannet. Har sovet helt til nå, fordi jeg føler meg så trist og helt tung i kroppen. Men nå skal jeg stå opp, og gå i kirken sammen med andre gode venner. Det blir fint <3

  10. flott innlegg! <3

  11. Så utrolig fint du skriver Caroline. Du er virkelig god på å sette ord på ting. Du er et virkelig forbilde! 🙂

  12. Jeg er glad for at du respekterer de døde og etterlatte med å ha fokuset vekk fra ting som mote osv. Vi trenger å gå inn i oss selv for å vite at alt det overfladiske i samfunnet (ikke rettet mot deg som person/menneske) er så latterlig unødvendig i det store bildet. Vi har som samfunn levd lenge uvitende om alt hatet som kan bringes frem. Jeg gråter for de etterlatte og ønsker at alt dette vonde kun er en horibel drøm….

  13. Fint innlegg 🙂 Du er en alt for snill og omtenksom person til at jeg ville trodd du ikke bryr deg!

  14. Hi! I understand completely how your 2011 year has been! 2011 for me started with my mormor passing away january 1. With me living in Texas and her living in norway made it even harder for me to accept that she had past away. And me and mormor were very close/even best friends at heart. 2011 has been a hard year with a lot of bad things happening and a lot of good people dying. You are a very strong young woman! Thank you for being the great person you are and for being a great role model for young and old! (:

    The reason i write in English is because i have grown up in Texas. I am 100% Norwegian and proud to be! And i speak fluent Norwegian and I can read Norwegian. But writing comes more naturally for me in English. haha. I Just wanted to share that with you so that you wouldnt be confused to as how i could read your blogg.(:

  15. Synes det er helt forståelig at du er redd for å begynne å blogge om normale ting. Det som har hendt er helt forferdelig. Men når du bestemmer deg for å begynne så smått å blogge som normalt igjen, så er jeg sikker på at de aller fleste vet at du ikke gir blaffen i ofrene. Jeg håper selv at du snart begynner å blogge som normalt igjen. Ikke fordi jeg ikke tenker på ofrene, de pårørende og resten av norge, men fordi jeg trenger noe annet å tenke på. Og det tror jeg flere trenger. Man hører, leser og ser om tragdedien overalt ellers. Da kan det være godt med et avbrekk her på bloggen.

  16. «When I’m sad, I stop being sad, and being awesome instead»

    Jeg har prøvd å leve litt etter sitatet der når jeg blogger nå. Ikke fordet, det er vanskelig å skrive om noe annet for øyeblikket. Jeg kjenner til følelsen du beskriver; når kan man bli overfladisk igjen? Jeg liker å lese disse dype innleggene dine, like mye som de mer estetiske innleggene. Du virker som et fint menneske.

  17. Utrolig bra skrevet…vi er alle tankefulle. Og det beste budskapet som du skriver her, er at vi må ta vare på hverandre og ikke ta alt for gitt. Livet er skjørt, og det viktigste er å sette pris på de vi har rundt oss og vise at vi brys oss.

    Klem

  18. Veldig bra skrevet. Du er fantastisk:-)

  19. Det som skjedde var helt forferdelig. Og selv om jeg ikke kjenner deg, har jeg lest bloggen din så lenge at jeg måtte inn å se at alt var bra med deg som bor midt i Oslo sentrum etter det forferdelige som hendte. Det er naturlig at du skriver og reflekterer over det som har hendt. Det har berørt alle normenn uansett om vi er direkte berørt eller ikke.
    Det jeg liker best med bloggen din er at du har en ekstra dybde. Du skriver kjempebra om trening, antrekk, mat og andre lette tema. Men i tillegg har du en dybde og en refleksjon i bloggen din som gjør den så bra.

    Lykke til med blogging videre. Jeg forstår at det blir vanskelig i begynnelsen. Når så fæle tings skjer blir det vanskelig å sette ord på det meste. Jeg kommer til å følge med på bloggen din både når du skriver om lette og om vanskelige tema.

  20. Jeg skjønner så godt hva du mener! Er ikke lett å glemme hva som skjedde på fredag .. men samtidig er det ikke noe som skal glemmes. Bare noe som man ikke alltid trenger å tenke på. Selvom jeg var så heldig og ikke miste noen jeg kjenner, så er det fordeom trist. Når så mange fra samme land som deg selv mister livet, føler en jo på en måte at en kjenner dem. Man får liksom veldig medlidenhet..

    Men hvis du skriver om noe annet på bloggen nå, vet jeg at du fortsatt bryr deg om det som har skjedd!!

  21. Word, Caroline, word!

  22. Man tenker liksom at man ikke skal skrive noe, le eller smile av respekt for det som har hendt – men så gjør man det jo fordet, fordi våre liv går videre og det betyr ikke at vi ikke tenker på de som er rammet og er lei oss. Jeg synes bloggen din ofte er en oppmuntring i hverdagen, selv om du ikke skriver så mye, så bare bilder av noen fargerike klær eller litt vanlig «Caroline-prat» så er det et lite «friminutt» å klikke seg inn på bloggen din:)

  23. fine ord <3

  24. du er fantastisk.

    <3

  25. Jeg syntes du burde begynne å blogge «normalt» igjen, når du føler for det:)

    Min mening er: Det blir tatt opp på så og si alle kanaler hele tiden, det hadde vært fint å kunne lest om noe annet og få tankene på noe annet, som feks: Din blogg 🙂 I all respekt til de pårørende, de døde og skadede.

  26. Mathilde

    Hei! Håper alt står bra til med deg! 🙂 Sender varme tanker til deg og dine, og ønsker dere alt vell!

  27. Lizbeth Osnes - Behind the scenes.

    Du kommer nok helt sikkert til å få mye kjeft dersom du blogger som normalt igjen, spesielt om det som omhandler det mer overfladiske, men av meg får du ikke lov til å la deg gå inn på deg 🙂 Jeg vet nøyaktig hva du mener, og jeg ville ALDRI ha trodd at du bryr deg mer om det du vil skrive om i fremtiden, enn om det som nettopp har hendt. På min egen blogg har jeg fått god respons på nettopp det at det er deilig å lese om noe annet enn det som har hendt. Ikke fordi vi er lei av det, ikke fordi vi ikke lenger bryr oss – og slett ikke fordi det ikke lenger er forferdelig.

  28. Jeg synes selv at dette er vanskelig. Skal jeg bare blogge om det som skjer i Norge i dag, eller skal man begynne å gå videre? Er det for tidlig?
    Jeg tror at vi bare må prøve å finne en balanse, en mellomting som føles riktig for oss selv.
    <3

  29. Du skriver så fint, all cred til deg! Skjønner at det ikke kan være så lett å blogge nå og at du er redd for å gå for fort frem. Men som noen andre skrev så tror jeg det blir lettere imorgen hvor uka starter med jobb osv, og selv om man begynner å leve litt igjen så betyr det absolutt ikke at man har glemt det som har skjedd og ikke tenker på de som har mistet sine kjære.

  30. Du skriver så vakert! 🙂 sanne ord!

  31. Henriette

    Du sier alltid de rette ordene du Caroline! 🙂 Har lest bloggen din i over et år og føler fortsatt at du gir meg stor inspirasjon i hverdagen!
    Selv kjente jeg 2 stykker som var på Utøya da det dramatiske skjedde. Heldigvis overlevde begge to, og de sier de har hatt englevakt <3
    Håper ingen du kjente ble revet bort, og jeg håper virkelig du tar deg god tid til å komme tilbake til normale trakter. Bloggen skal jo ikke bestemme når du har kommet over det tragiske som har skjedd.
    Håper du har det bra. Klem fra en jente som leser bloggen din hver dag, uansett hva du slags tema du skriver om <3

  32. Jeg skulle også ønske ting kunne bli som normalt igjen, og de blir kanskje noe lignende, men som før blir det aldri.

  33. hei, jeg syns det er tungt jeg også, med tanke på alle som har mistet livet og er savnet.
    Og jeg skjønner godt at det er vanskelig å blogge om noe annet når det er det eneste man tenker på, men jeg har et lite ønkse om et innlegg om klesvask. Jeg mener ikke at du må gjøre det nå, men kasnkje senere om noen dager. Jeg vet jo at du er veldig interssert i kler og det følger jo mad at du sikkert har din måte å ta vare på klerne dine på! og derfor har du sikkert mange tips til oss lesere 🙂

    PS: fantastisk blogg!

  34. Du skriver bra, og jeg håper du ikke får noen negative tilbakemeldinger på hvordan du velger å uttrykke ditt syn på det som har skjedd. Det er ufattelig, og helt utenfor min forståelse.

    Det er deilig å få litt avbrekk fra all grusomheten media legger ut. Vær sammen med venner, snakk, og husk at vi lever bare en gang. Hver dag burde nytes, for man vet aldri hva som kan skje.

  35. Hei Karoline,jeg er enig med mange av de som har kontaktet deg.Man blir sliten av å konstant se og lese om denne fryktelige tragedien.Hos oss har tvn stått på siden dette skjedde på fredag,jeg har hund og syns det er godt å leke med den og gå en tur.Man blir så innmari trist og søker etter noe eller noen som kan få frem et lite smil hos oss igjen.Vi får en tung og vanskelig tid foran oss alle i dette landet.men jeg er så innmari glad for at jeg bor her når jeg ser hvor mange som bryr seg og tenner lys og legger ned blomster i Oslo.Jeg har også blogg men føler nesten at jeg ikke kan skrive noe enda,for alt annet blir bare dumt..men det er jo egentlig ikke det.For selv om vi snakker om andre ting så er vi like triste…Jeg så videoen du la ut da dere var i Oslo på fredag…Gjorde veldig inntrykk på meg.Jeg har grått flere ganger over de som er gått bort,enda jeg ikke kjenner dem. Vi må bare stå sammen og vise at vi bryr oss,selv om vi ikke kjenner hverandre,for Norge er et lite land. Klem til deg fra meg

  36. Jeg føler det på akkurat samme måten.
    Jeg føler meg liksom så isolert, på grunn av denne venting med «når skal det bli som før?». Jeg er verken pårørende eller kjenner noen pårørende selv, og som en person som ikke har fått dette over seg på samme måten som det pårørende har, er det faktisk på tide at vi selv skal få bestemme om vi vil søke til de forferdelige elendige som har skjedd, eller ikke.

    Jeg har total medfølelse og empati for alle som er pårørende, og hele Norge har blitt påvirket på en eller annen måte. Men jeg er nok også sikker på at de av oss som ikke sørger på samme måten, helst vil slippe å bli trukket ned i samme «depresjon».
    Hvis Norge skal klare å holde dette gående, og fortsette er det også viktig at de av oss som er klare til å fortsette livet og ferien som den var får gjøre det.

    Men nå føler jeg meg på en eller annen måte skyldig bare av å le, og å smile. Som om det er et tabu her i livet?

  37. utrolig bra du skriver, du finner så virkelige ord for mange av oss.
    Takk for at du deler tankene dine.

  38. veldig bra skrevet! håper alt er bra med deg uansett 🙂

  39. Du er en dyktig blogger, Caroline, og INGEN vil tro at du ikke bryr deg eller har fortrengt, eller glemt dersom du blogger om noe annet en det tragiske som har rammet oss..men blogg for all det akkurat, akkurat det du selv føler for , det være seg mote, mat, meninger eller følelser. Gikk faktisk litt bakover i bloggen din i dag bare for å ta en liten ti minutters virkelighetsflukt fra nyhetene som står på non-stop… og det hjalp litt:) Tusen takk!

  40. Vet du hva? Jeg syns du burde skrive om det så mye du vil jeg! Har folk noe i mot det så får de bare ikke gå på bloggen din da. Dette er DIN blogg og du skriver om det som er viktig for DEG!

  41. Alexandra

    Du er virkelig et bra menneske!!! Følger med på bloggen hele tiden, du er min største inspirasjon 🙂

  42. Jeg skjønner så godt hva du mener, jeg klarer ikke blogge selv pga det som har hendt. Vet ikke hva jeg skal skrive og vil ikke at noen skal missforstå meg. Og jeg har en ekstremt mye mindre populær blogg enn deg. Jeg fikk tårer i øynene av det siste avsnittet i innlegget ditt, det er så sant. <3

  43. Karoline! Hvordan får du til den fine bilde effekten der?:)

    1. Hun har svart på det før, hun søker på google «bokeh» og kopierer bildet over i photoshop og tar layeren på screen.

      1. Selv om hun har svart på det før, så er det jo ikke sikkert alle har fått det med seg, forde. Ikke alle leser bloggen fast, så det er ingen selvfølge. Jeg har også lurt på det en stund, men ikke sett at hun har svart på det. Men nå vet jeg, så takk, takk 🙂

  44. Jeg tror ikke noen av oss trenger å ha dårlig samvittighet om vi skriver om noe som ikke har sammenheng med de grusomme hendelsene som har rystet oss. Det er så mye skriveri i media, og nyhetene går konstant på tv, at vi kansje har godt av å få tankene litt unna til tider. Selv kjenner jeg at jo mer jeg leser og ser på nyhetene, jo mer deprimert blir jeg, og sinnet bobler snart over 🙁

  45. Anne Berit Myrland

    <3<3<3

  46. Takk for gode ord. Jeg har ikke særlig sans for rosablogging og tomheten den innehar. Men i dag har du skrevet godt og forhåpentligvis påvirket mange. Takk.

  47. helene hansen

    jeg blir så nedtrykt når jeg leser om det hele tiden, påminnelser overalt. Det gjør meg ør i hodet… Syntes det er bra at du prøver å blogge om noe annet enn denne sørgelige tragedien. Dyp medfølelse til de som har mistet noen.

    til en annen sak. Jeg liker bloggen din, du er en stor inspo. kilde. Hvordan får du til å redigere bildene dine slik, sånn at det er sånne duse «bobler/prikker» oppå bildene dine?

  48. Ja, nå må alle stå sammen. Ta vare på hverandre. Være glad i hverandre <3

  49. Fine ord, det er viktig å ta vare på hver dag man har med sine kjære

  50. Du skriver skikkelig bra innlegg! 🙂 men synes også du burde ha denne tre-dagers sørgeperioden som er nasjonal. Og husk ett minutts stillhet klokken tolv i morgen:)

    1. Fotballfrue

      Jeg husker selvfølgelig stillheten,skal også gå i tog i dag 🙂 Men hva mener du med nasjonal sørgeperiode over 3 dager? Alle er tilbake på jobb i dag.

      – C

  51. Fine ord caroline!! Det har vært tungt å være her i stockholm å se på det fryktelige som har hendt i byen jeg før bodde i!! Jeg har grått mange tårer over den ufattelig urettferdige skjebnen til de stakkars menneskene som mistet livet på en sånn grusom måte! I dag spilltes den svenske tippeliga runden som normalt. Mannen var på banen så je dro på kamp. Jeg kom rett før avspark, og det første jeg ser er ett diiigert norsk flagg på banen, med gutter i svart sittende ærbødig på kne rundt. Før det ble gitt signal til ett minutts stillhet på hele stadion. Tårene bare sildret! Har aldri sett en hel fotballstadion være musestille på det viset. Der var virkelig spesielt… Er så glad for at så mange land støtter opp om norge nå!! Blogg om det som passer deg!! Herregud, denne tragedien er ikke bare å vifte til side!! Dere VAR jo der! Blogg i eget tempo. Og ingen skal våge seg kalle dEg hjerteløs. Vi leserne vet du ikke er det!!

  52. Du er ett fantastisk menneske Caroline! Blir oppriktig trist av å lese at du er «redd» for å blogge normalt igjen nå. De som mener du ikke bryr deg pga du blogger normalt igjen har jo virkelig problemer med å forstå. De som ikke bryr seg om dette er kalde, empati løse og ikke helt tilstede i denne verden vil jeg påstå. Jeg kjenner deg ikke personlig, men kan med 100% si at du så absolutt ikke er en person med disse dårlige kvalitetene. For min del gleder jeg meg litt til å få en annen ting å lese om..

  53. Eline-Victoria

    HEi Caroline! Jeg syns det er deilig å komme inn her og lese om noe annet, som du skriver i innlegget. skjønner at det er vanskelig å fokusere. Jeg var selv på jobb både på fredag og på lørdag og det var vanskelig å fokusere på noe som helst. Jobber på egon i Trondheim, har ikke tall på hvor MANGE pizza jeg lagde feil, Klarte bare ikke tenke klart.

    Takk for en fantastik blogg! <3

  54. Selv om det er fryktelig fælt og uvirkelig det som er skjedd så kan man ikke la hverdagen stoppe helt opp. Det blir nesten feil.

    Jeg lar ikke akkurat dette sette en stopper for ferien min. Jeg velger å nyte den tiden jeg har i Canada med familien min som bor her.

  55. Jeg tror kanskje det vil være klokt av deg å vente litt med å gå tilbake til den «vanlige» bloggingen. Dette (og det forrige) innlegget oppleves som meningsfylt. La det stå en stund. Vi skal tillate oss å stoppe opp og reflektere over hva som egentlig betyr noe når noe så dramatisk inntreffer, og jeg syns ikke nødvendigvis at «livet må gå videre» med én gang. Vi har, og skal ha, tid til å sørge.

  56. Fy søren, kunne ikke sakt det bedre selv !

    Vet heller ikke selv om jeg skal blogge vanlig, føler det er feil. Føler egentlig alt er feil etter det som skjedde. Føler det å ha det gøy og slikt er feil..

  57. Kjære Caroline. Jeg synes dette innlegget ditt var så fint, at jeg tok meg friheten til å sitere deg litt. Jeg lenket så klart til både deg og dette blogginnlegget. Håper det var greit? Du kan jo ta en titt 🙂

    Jeg forstår tankene dine veldig godt, og jeg deler dem med deg. Jeg synes det var veldig vanskelig å være på jobb på mandag. Jeg jobber i butikk – hvordan skulle jeg snakke med folk? Skulle jeg smile? Det var litt lettere i dag, men tankene svirrer fortsatt. Å skulle tenke på klær og interiør faller ikke helt naturlig, men sakte men sikkert vinkler vi oss dit igjen. At vi tenker på andre ting, betyr jo ikke at vi ikke tenker på ofre og pårørende. Jeg synes du har funnet en god balanse og en fin utvikling mot normalen 🙂 Jeg liker bloggen din veldig godt! Du virker som ei utrolig flott jente.

    Stor klem fra meg 🙂

  58. Synes heller ikke du skal bry deg om mailene/kommentarene du får om hva du bør blogge om og når. Det som har skjedd er helt forferdelig, og som noen over her nevnte, så var du jo midt i sentrum når det skjedde, også. Alle er preget, og alle sørger, og jeg synes vi mennesker bør få lov til å sørge så lenge vi føler for det. Du også, selv om du er blogger 🙂

    Håper du har det bra 🙂

  59. Har lest bloggen din av og på i noen år nå. Er ikke inne hver dag som mange andre, så å kalle meg en fast leser vil være litt å ta i, synes jeg.
    Og selv om det generelt er mange innlegg som ikke appelerer til meg, så synes jeg bloggen din er verdt å titte innom innimellom.

    Dette er første gang jeg leser gjennom bloggen din etter hendelsen pga ferie og det som skjedde, og vil bare si at dette må være det beste innlegget du noen gang har hatt. Og ikke bare pga at det er et vanskelig og kjært tema for oss i Norge.

    Håper du får en fin sommer videre, mens vi sakte men sikkert kommer tilbake til det Norge skal være. Med enda mer styrke og samhold enn før. 🙂

  60. Tack för den här bloggen, det är fantastiskt! Jag gillar den här typen av människor som delar kunskap med andra.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *