Om kropp, mat, trening og sånn. .

Jeg får daglig mail fra flere jenter, kvinner og damer som lurer på dette med kropp og selvtillit. For meg er det så lett å svare at du skal være fornøyd med deg selv akkurat slik du er skapt, at du skal fokusere på sunn mat og regelmessig trening, og at du ikke bør tenke for mye på vekt og på hvordan andre ser deg.

Men for mange er ikke dette så lett, spesielt ikke når du er veldig ung. Kroppspresset i dag er enormt. Jeg tror dette med jenter og kropp nesten alltid kommer til å være et problem, fordi samfunnet hele tiden vil fortelle deg hva som er normalt og ikke normalt. Men hva er egentlig normalt i dag? Selv er jeg utrolig lei av at enkelte skal fortelle meg hvordan jeg ikke bør se ut. Jeg har alltid vært slank. Da jeg var yngre var jeg tynn som en strek, men så vokste jeg til, fikk hofter, pupper og rumpe. Jeg var fortsatt tynn, men det er klart det var uvant for meg. Det er slik ting fungerer i puberteten. Det er lett å bli forvirret.

Jeg ønsker bare å fortelle dere det gjelder, at det er mulig å ha et normalt forhold til det hele, selv etter at du kanskje har hatt tanker som forteller deg at du ikke ser bra ut.

I kjølvannet av den siste tids mediahysteri angående bikinibilder og kropp, ønsker jeg å dele noe med dere. Dette har jeg aldri sagt noe om, fordi det for meg er en veldig privat sak. På bloggen er jeg personlig, men aldri privat. Likevel kommer kanskje en tid hvor jeg må tråkke litt over denne grensen. Som i dag. For min egen del startet det da Mary Kate og Ashley Olsen var mye i media. 2006. De hadde akkurat fått sin stjerne på walk of fame, og jeg hadde akkurat blitt singel etter tre år sammen med den personen jeg var overbevist om var min livs kjærlighet. Som den eneste venninnen i gjengen, flyttet jeg alene til Oslo. Alt var nytt, jeg var knust og forferdelig sårbar. Etter bruddet følte jeg meg alt annet enn attraktiv. Jeg var overbevist om at det var noe galt med meg. Hvorfor ble det slutt mellom oss? Var jeg ikke bra nok? Det at jeg bodde alene gjorde ikke saken bedre, og mat ble mindre og mindre fristende. Når du bor alene uten noen rundt deg, er det noen ganger litt for enkelt å hoppe over måltider. Vann gjorde ofte at jeg følte meg oppblåst, så det ville jeg heller ikke ha for mye av. Det jeg trivdes best med, var å sitte på internett for å se på Mary Kate. Jeg syntes hun var så flott, men på den tiden var hun jo veldig syk. Jeg opprettet til og med en slags dagbok på nett, som utelukkende dreide seg om lite mat og altfor tynne kjendiser. Det verste er at jeg kunne gå en hel dag på nesten tom mage, kanskje spiste jeg litt frukt. Den gangen følte jeg at dette var veien til min lykke. Jeg tok så veldig feil. Jeg var inne i en ond sirkel, og ting ble bare verre og verre. Dette stod på som verst i kanskje 6 måneder, før det en dag sa stopp. Jeg hadde vært på trening, og plutselig fikk kroppen nok. Jeg besvimte. Det neste som skjedde er at jeg ble innlagt på Diakonhjemmet sykehus. Mamma og pappa var der, og alt føltes plutselig veldig flaut. Hva hadde jeg holdt på med? De var livredde.

Grunnen til at jeg hadde besvimt, var fordi jeg var dehydrert og tom for næring. Jeg hadde trent for hardt på tom mage, og var rett og slett utslitt. Her skal det sies at jeg aldri gikk ned i vekt i denne perioden, for selv om jeg ikke hadde lyst på mat, klarte jeg aldri stoppe  å spise fullstendig. I tillegg gikk kroppen i sparebluss på grunn av det lave matinntaket. Likevel var dette noe som lå mer i hodet mitt, og jeg er veldig glad for at det hele stoppet før det gikk for langt.

Jeg ble liggende på overvåkingen i nesten et døgn før jeg reiste hjem igjen. Jeg fikk tilbud fra ernæringsfysiolog, men ønsket ikke å godta dette, da jeg følte at dette var noe jeg fint kunne klare å hanskes med selv. Jeg har alltid hatt sterk vilje og stålkontroll. Dessuten hadde jeg mamma og pappa. Jeg bodde hjemme noen uker, før jeg dro tilbake til Oslo igjen. Jeg fikk aldri noe tilbakefall.

Jeg vet ikke hva jeg skal kalle denne perioden av livet mitt. En flukt fra virkeligheten, kanskje. Rett etterpå traff jeg Lars-Kristian og alle bekymringer forsvant. Jeg var hodestups forelsket igjen, følte meg attraktiv, og ikke det grann usikker. Mat ble både hyggelig og nødvendig, og bilder av altfor slanke kjendiser var ikke lenger et fokus for meg.

———–

Det jeg ønsker å oppnå ved å fortelle dette, er at det er mulig å komme seg ut av noe som kanskje kan være starten på noe farlig. Videre vil jeg si at det faktisk er mulig å være fornøyd med seg selv, selv om man kanskje har hatt en periode hvor ting ikke føltes riktig. I dag har jeg fokus på sunn mat, mat med mye fett og riktige karbohydrater. Jeg spiser sjokolade når jeg vil, jeg spiser krem når jeg vil, og synes kostholdsfilosofi er utrolig spennende. Jeg trener regelmessig, har enormt med energi til å gjennomføre alt det jeg må hver dag, og er stolt av meg selv. Det er så viktig for meg å påpeke at jeg er sunn og frisk. Jeg elsker å trene, og det har jeg alltid gjort. Jeg er også veldig glad i mat, ellers hadde jeg aldri orket å lage så mye av det som jeg gjør. Viktigst av alt er det for meg at folk skal forstå at dette faktisk er mulig. Det er mulig å være slank uten å være syk. Men, det nytter ikke å være syk og samtidig slank, da vil man sannsynligvis ikke være slank så veldig lenge, men heller ende opp med å bli både undervektig og sliten.

Jeg er frisk og lykkelig. Med tanke på denne korte perioden i livet mitt, er det utrolig vondt for meg når enkelte beskylder meg for å ikke være normal eller frisk. Jeg håper dere det gjelder kan forstå hvorfor jeg blir så lei meg når slike kommentarer kommer nå, og at dere kan respektere at det faktisk er mulig å være glad i mat, samtidig som man er slank og aktiv. Det trenger ikke å være sykdom i bildet. Det jeg prøver å formidle av trening og kosthold gjennom bloggen i dag, er gleden og energien det gir meg. Hovedfokuset er ikke lenger å bli tynnest mulig, som det engang var, men heller gleden ved å ha en sunn kropp og et godt forhold til seg selv.

Til alle usikre jenter der ute, vil jeg bare si: VÆR STOLT AV DEG SELV. Ikke la andre fortelle deg hvordan du skal se ut. Ikke la skumle tanker ta overtaket. Føler du deg usikker, snakk med noen. Grip tak i problemet, og fortell deg selv at du er en fantastisk kvinne. Du er bra nok som du er. For det er du!

501 kommentarer

  1. Kjempe bra skrevet!
    Har selv slitt med det motsatte problemet overspising. Syns det er viktig med et fokus på dette og at man godtar at alle er forskjellige. Det er viktig og sette pris på den man er.
    Har heldigvis en mye sunnere livsstil nå en jeg noen gang har hatt og trives veldig godt med det =)

  2. Elisabeth 20

    Å så bra å komme fram med dette!
    For å være ærlig er jeg ikke så overrasket over at du har slitt med noe slikt før. No offense i det hele tatt, men det er jo ofte slik at mennesker som er opptatt av kosthold tipper over grensen eller har gjort det før. For slik var det med meg, men nå er jeg bare bevisst slik som du er! Nå vet både du, meg og alle andre som har hatt en eller annen form for spiseforstyrrelse hvor grensen går, og slike perioder kan man lære masse av!
    Du er så bra og utrolig flink!

  3. Hei Caroline 🙂
    Tror nesten alle på ett eller annet tidspunkt har følt seg påvirket i det samfunnet vi lever i per dags dato, uansett hvilken vei det går. Kjempebra gjort av deg å være åpen om dette, og kanskje til og med litt «nødvendig» for enkelte lesere når du skriver så mye om trening og kosthold (selv om jeg synes det er flott).

    Har tidligere vært kritisk i forhold til LCHF-dietten her på bloggen din. Selv om jeg har gjort det klart at jeg ikke ville gått på denne livsstilsdietten selv, vil jeg si det etterhvert er blitt klart for meg at du er en sunn jente med masse overskudd 🙂 Du stråler, og det gjør man ikke hvis man er syk. Takk for et reflektert og fint innlegg!

  4. hei!
    synes det er så utrolig trist at du skal bli sett på som et dårlig forbilde fordi du viser frem din flotte, veltrente kropp. De fleste som ser disse bildene leser også bloggen din, og da vet de at du har den kroppen fordi du trener og har et bra kosthold, ikke fordi du ikke spiser. dermed blir det helt feil å si at du kan gi folk spiseforstyrrelser ved å legge ut slike bilder, og i hvertfall nå når du i tillegg har postet dette innlegget hvor du forteller at å slutte å spise IKKE er veien til en slank kropp.

    Jeg synes at du har en nydelig kropp som du bør få lov til å vise frem og være stolt over! stå på videre <3

  5. Takk! Det er så HERLIG når kjendiser og personer som folk ser opp til viser sin menneskelige side og at de faktisk også har hatt det vanskelig. Det motiverer. Igjen; takk!

  6. Hei.
    Jeg leser vanligvis ikke bloggen din, eller andre for den saks skyld, men har fått med meg mediehysteriet rundt deg den siste tiden, og følte jeg måtte inn og lese dette innlegget, og etter å ha lest det vil jeg komentere.
    Synes det du skriver her er utrolig bra, og viktig å få frem.
    Jeg har selv alltid vært tynn, og gjennom hele livet fått høre at jeg er for tynn, at jeg ser syk og og må spise mer. Dette førte til at jeg som 12-13 åring begynte å tvangsspise for å prøve å legge på meg, uten at dette egentlig hjalp, dette foregikk i kanskje 10 år.
    Når jeg var ute blandt folk, og spiste med andre, så spiste jeg så mye at jeg ble kvalm, for å slippe komentarer på matinntaket mitt. og jeg turte ikke gå på toalettet på hvertfall en halvtime etter måltidet, uansett hvor mye jeg måtte, i frykt for at folk skulle tro at jeg kastet opp maten igjen.
    Det endte til slutt med at jeg mistet allt som heter matglede. Jeg forbandt mat med tvang og plikt, og klarte ikke å nyte det. Det resulterte med at jeg til slutt nesten ikke orket å spise, for jeg følte så stort press rundt det.
    Dette ble verre og verre, til jeg til slutt en kveld ringte moren min gråtende og fortalte at jeg var så sulten, men jeg klarte ikke å spise, for tanken på mat gjorde meg dårlig. da hadde jeg ikke spist hele dagen.
    Etter å ha fått hjelp av en terapeut, så har jeg nå endelig fått ett godt forhold til mat, og nyter maten, og føler ikke noe press om å spise mer enn det jeg trenger. Men hver gang noen kommer med en kommentar i forhold til kroppen min, eller matvanene mine, så må jeg kjempe for ikke å begynne å tvangsspise igjen.
    Håper du klarer å komme gjennom til folk og få dem til å forstå at stygge komentarer sårer like mye, uansett hvilken side av skalaen man er på, og at folk forstår hvor mye de kan ødelegge livet til andre med komentarene sine.
    Ønsker deg lykke til videre, og at ikke alle de stygge komentarene har såret deg for mye, du er flott som du er.
    Håper folk kan skjønne at vi ikke trenger en bestemt kroppsform som alle må passe i, det viktige er at man har det godt med seg selv, og lever ett sunt og friskt liv.

  7. Bra innlegg 😀
    I starten da jeg begynte å lese bloggen din, trodde jeg du var en overfladisk jente som aldri spiste eller gjorde noe annet enn å trene. MEN etter å ha fulgt med den i et halvt år, så er denne bloggen, Norges beste!
    Du er ei herlig jente som ikke er i nærheten av det jeg trodde!! Elsker dine sunne tips, og motivasjonen du har for å trene! Du er et godt forbilde, og inspirerer mange!! Du er herlig Caroline! 😀

  8. Utrolig bra skrevet Caroline! 🙂

  9. […] Norges største blogger, fotballfrue Caroline Berg Eriksen, skapte debatt da hun la ut bikinibilder av seg selv på bloggen sin. VGnett kunne melde at Caroline ble beskyldt for å spre et usunt kroppsideal og bloggeren Vampus fulgte opp med å legge ut bikinibilder av seg selv.  Nå har Caroline svart med et blogginnlegg der hun innrømmer å ha hatt et usunt forhold til mat en periode i fortiden, men at hun nå er sunn, frisk, full av energi og har stålkontroll på både ernæring og trening. […]

  10. Jeg må bare si tusen takk for at du publiserte dette innlegget. Jeg sliter selv med selvbildet, noe som har resultert i en lang periode med lite næring og mye trening. Innlegg som dette får meg til å føle meg mye bedre, og at et menneske jeg ser opp til har slitt med det samme som meg, hjelper veldig. Jeg ser på deg som så sterk, fremgangsrik og fornuftig, og å se at du har kommet gjennom en slik periode såpass bra som du har er virkelig beundringsverdig! Jeg håper en dag at jeg kan se tilbake på min nåværende periode på samme måte som du fremstiller i dette innlegget. Igjen, tusen takk for et utrolig godt innlegg- made my day 🙂

  11. - Amalie

    Du er virkelig supermodig som skriver om dette, du er fantastisk nydelig!! 🙂

  12. Utrolig trist, egentlig! Men bra skrevet.

    Jeg er snart 14 år, men har allerde begynt å oppleve problemer med spisingen min. Det er ikke det at jeg ikke vil spise, for å slanke meg. for jeg vet allerede at jeg kanskje er litt vel tynn. Men greia er jo at jeg rett og slett aldri er sulten, eller har noen spesiell matlyst. En dag jeg kom hjem, hadde vært ute å maten noen dyr til naboen jeg passet, sa det stopp til meg også. Det var bare 20 meter igjen til huset, men jeg måte sette meg ned, pga at jeg ble helt utmattet. Jeg ble så sliten og trett at jeg trodde jeg skulle sovne. Jeg satt meg rett ned på fortauet, og hvilte litt. Det så helt sikkert ikke smart ut, men var ikke annet jeg kunne gjøre! Det var steksol, og jeg hadde ikke spist på 3 dager, og heller ikke drukket noe spesielt. Når det da er opp til 30+ ute, blir det vel nok. Jeg gikk inn døra, og kjente meg enda svimmel. Jeg la meg rett ned i gangen, og i det jeg skulle reise meg opp besvimte jeg. Jeg var hjemme alene, så jeg måtte ringe mamma og be hu komme hjem. Jeg fikk ikke låse døra når jeg var på do eller i dusjen, fordi mamma var så hysterisk. Nå går det bedre, men jeg blir fortsatt veldig svimmel og kvalm av å gå en liten tur ut. går jeg over 3 km, kjenner jeg at trettheten kommer, og jeg må rett og slett be mamma hente meg, og dra hjem. Det er egentlig helt jævlig! Er ikke noe jeg vil.. Men jeg vet at hvis det fortsetter sånn, kan det en dag ta slutt. Og det er ikke noe jeg vil. Og ja, jeg er enig, jenter på min alder er alt for kroppsfiksert, og det kan skade mye.

  13. utrolig bra skrevet og selv setter jeg stor pris på at du deler dette med oss!

  14. Jeg elsker slike innlegg som dette. Alle disse avsnittene får meg til å føle meg som en vakker, selvstendig kvinne som er sterkere enn jeg visste jeg var. Det får meg til å føle at selvom jeg ikke har store pupper og stram rumpe, så er jeg fin i høyhelte sko og et drømmeoutfit jeg vanligvis ville tatt på med krum rygg.
    Du virker så fantastisk. Du fremstår som en sunn kvinne som holder vekten på plass med sunne tiltak. Du er heller ikke alene om å være naturlig tynn eller å elske å trene. Jeg har alltid vært som en strek, lang, og jeg var på vei til å bøye kroppen mer og mer fremover jo mer jeg vokste, i stedet for å rette meg opp og være stolt. Men jeg rettet meg nogenlunde opp da folk begynte å kalle meg lang, slank og elegant.
    Jeg har en enorm lidenskap for å jogge, det er det aller beste jeg vet. De gjør alt for meg, gjør meg glad – fjerner sorg og sinne. Jeg tenker når jeg jogger, repeterer lesestoff til viktige prøver slik at jeg husker det bedre. Jeg har vært utrolig ufornøyd med kroppen min også – tenkt at armene er for lange og at puppene er alt alt alt for små. Dette var på vei til å avta da jeg plutselig fikk en diagnose som heter skoliose. Det går ut på at ryggsøylen er skjev (i mitt tilfelle er den formet som en S), og ofte forårsaker skoliosen en pukkel på ene siden av ryggen. Jeg fikk vite at jeg skulle gå med korsett i et år for bare noen måneder siden.
    Og her sitter jeg.
    Et hardt plastikk-korsett som går fra midten av rumpa og halvveis over skulderbladene, foran går korsettet rett over skrittet og rett under puppene. Plutselig begynte jeg å verdsette rumpen min mye mer, men nå er den bare helt grusom i korsettet. Den blir klemt flat – og jeg som pleide å ha en sprettrumpe uten å trene den noe særlig! Puppene mine, som jeg aldri har likt, er derimot mye finere i korsettet, faktisk blir de mye mer fremtredende. Og ryggen min er rett uansett hva jeg gjør.
    Korsettet gjør meg mye mer bevisst på kroppen min. Jeg må legge om måten jeg kler meg på. Vanlige ting som å bøye seg, puste med magen, ligge i bukleie, spise, le, hikke, hoste … slike ting må jeg finne nye metoder på.
    Noen ganger er jeg så utrolig sint på korsettet, jeg har bestemt meg for å grave det ned i hagen straks jeg er ferdig med det. Eller smelte det til en do. Uansett, så vet jeg at dette gjør noe med meg. Det gir meg maaaasse erfaringer, og dessuten gjør det meg til en sterkere person enn jeg allerede er. Jeg har allerede begynt å mikse klær som vil skjule korsettet mest mulig. Jeg har bestemt meg for å være mye mer vågal i klesstilen – og det er en avgjørelse som jeg aldri ville tatt ellers.
    Kanskje vanskelig å forstå hvorfor jeg skrev en hel bok i kommentarfeltet, men jeg prøver bare å få frem at utnytt det fine med kroppen så lenge du har det, for en dag vil det kanskje komme noe i veien, slik korsettt gjorde med meg. Vær fornøyd med det du har, og slutt å sutre over det du ikke har! Alle kan ikke ha ALT.

    1. ingvild

      <3 you go girl!

  15. tøft av deg å skrive om dette! Du er flink 🙂

  16. Karoline

    Caroline; dette var et flott og ærlig innlegg! Jeg har selv problemer med vekt og mat, og jeg har lidd lenge nok. Blir aldri bra nok, aldri attraktiv nok og den biten der. Jeg synes du er en fin kvinne, og syntes at du som forbilde fortalte noe fra ditt liv, er positivt! Det er ikke lett å være ung i dag, det kan jeg på mine 17 skrive under på! Mange har det lettere enn andre, og slik er det bare. Takk for at du var ærlig!

  17. Først vil jeg bare si at jeg er utrolig imponert over inlegget ditt! Jeg syns det er veldig fint at du har «åpnet» deg på denne måten for at folk kan forstå deg på en annen måte, og forhåpentligvis ikke dømme deg:)
    Men jeg tror også at for jenter i den mest sårbare alderen (starten av puberteten ol), er det vanskelig å akseptere seg selv, selvom det er noe man vil innerst inne:) Vi alle (som regel) har noe ved kroppen vår vi ikke er 100% fornøyde med, men dette er nok vanskeligere å takle i den aller mest sårbare tiden vår:) Vi som er litt eldre kan akseptere dette eller gjøre noe med det på en sunn måte, men når man er yngre er dette desverre vanskeligere:( Jeg tror noen mener at dine bikinibilder vil få jenter i en sårbar alder og de som føler de har noen ekstra kilo på kroppen, til å ville bli like tynn som deg (ikke at du er usunn eller for tynn), men få en like fin og trent kropp som deg:)) Men desverre vil noen gjøre dette på feil måte:( Jeg personlig syns du har fått mye ufortjent kritikk ang bildene, ja du er et forbildet, men du er en av mange, og bilder av tynne kropper finner man overalt uansett:)
    Igjen vil jeg bare si at dette innlegget var imponerede, og rørende!:)

  18. Takk for at du deler! Jeg har selv hvert inne i denne sirkelen, og det kan føles så utrolig ensomt. Det er jo faktisk langt fra sannheten, men det ser man ikke før man blir frisk. Mange jenter sliter idag, og det tilbys dessverre lite hjelp.Jeg var heldig og var en av de som fikkk hjelp. På mitt verste veide jeg rundt 35 kilo og løy og lurte meg unna tvangsforing. Idag er bmi, vekt og ikke minst tankegang normalt og jeg er frisk! Igjen – takk for at du er modig og deler 🙂

  19. Takk! jeg fikk tårer i øynene av ordene på slutten. har vært igjennom nøyaktig det samme selv. Blir alltid motivert av å lese bloggen din 🙂 Så jeg håper du fortsetter lenge lenge 🙂 Takk igjen for et supert innlegg!!

  20. Dette innlegget var utrolig bra! Jeg har selv nettopp hatt en utrolig tung periode på grunn av dårlig selvtillit. Å være 14 år og få slengt i trynet at man har blitt feit er ikke enkelt, og spesielt ikke når det kommer fra gutten som er bestevennen din.

    Det har kommet seg nå, og dette innlegget hjalp stort i og med at jeg ser opp til deg. Tusen takk Caroline, du er helt fantastisk, og bloggen din er kjempebra! Stå på! <3

  21. ingvild

    takk for at du tok deg tid til å skrive om dette! det hjelper så utrolig mye 😀

  22. Herregud, nå fikk jeg nesten tårer i øynene. Kjempeflott skrevet, det er slike ord som motiverer meg 🙂

  23. Birgitte

    Du er kjempe tøff som forteller denne historien Caroline! Stå på og vær stolt av deg selv : D

  24. hei caroline 🙂

    du har sånn en fin kropp, jeg er 26 år og vil gjerne få mer magemuskler, men jeg arbeider så mye og har ikke mye tid siden jeg er turnuslege har jeg ikke så mye fritid. er det nok å trene 1 og en halv time to ganger i uken, altså 3t trening per uke??

  25. Dorothea

    Hei! Jeg er en jente fra Bodø som leter etter ungdom som har eller har hatt en spiseforstyrrelse. Grunnen er at jeg helt enkelt trenger ungdom som har eller har hatt problemer med spising til å svare på noen helt greie og 100% anonyme spørsmål til ett inlegg i avisa nordland (ANung), som skal skrives for å gjøre flere unge oppmerksome på at normal slanking, eller andre muligheter vil være mye bedre enn å utsette kroppen sin for en spiseforstyrrelse..
    For å kunne gjøre dette trenger jeg en person jeg kan snakke med (over mail, telefon eller blogg) som helst bor i nordland. Kjenner du en person jeg kan kontakte, eller bor du selv i Nordland? Trenger noen som har lyst til å gjøre en god gjerning for andre unge! Blir veldig glad for svar! MVH Dorothea i ANung. Jeg vil helst kontaktes på mail: dorothea_95@hotmail.com

  26. Jeg deler samme tanker rundt dette emnet som deg Caroline. Når det gjelder mat og sunnhet så er det faktisk ikke så mye som skal til for å bytte ut usunne varer med sunne som smaker nesten det samme. Fortsett med oppskriftene dine! Har prøvd de pannekakene du publiserte og må si de falt veldig i smak. Spiste de riktignok med rørte jordbær og vaniljekesam – noe som kan anbefales 🙂

  27. Du er helt fantastisk! Du løftet dagen min tre hakk opp! Tusen takk

  28. Hei, takk for at du delte dette med oss. Får utrolig mye motivasjon til å klare å komme meg ut av en spiseforstyrrelse! Du er virkelig en helt unik og fantastisk blogger! 🙂

  29. Du er veldig tøff som deler noe så personelig og vanskelig.Bare å lese dette hjelper for en som holder på å kjempe seg tilbake fra en spiseforstyrrelse.Det er veldig viktig at dette temaet blir belyst på en ordentlig måte.

  30. Det hørtes ut som en veldig tøff periode. Du er tøff som deler! Du har nok vært ordentlig syk med overopptatthet av kropp, form, mat og vekt, men virker som om du er noe friskere nå. Det er jo ikke forbudt å være interessert i mote og trening; )

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *