Noen siste ord . .

Så har dagen kommet, og jeg kan ikke tro at dette hender. Jeg vil så gjerne klype meg selv i armen. Våkne opp fra marerittet. Banke på hos deg og vente på at du åpner døren. Vente på at du klemmer meg inntil deg, helt til høreapparatet ditt piper. Men det kommer aldri til å skje igjen. Fordi du er ikke mer.

Jeg var så sikker på at du skulle leve mye lenger, mimmi. Du, med ditt gode humør, din styrke og dine gode historier.

Åh, som du elsket å fortelle oss om gamle dager. Om alle de syv søsknene dine, om hvordan du snek deg unna gårsarbeidet for å gjemme deg på utedoen, og sluke den ene romanen etter den andre. Om krigen. Om den vanskelige tiden hvor dere måtte steke ting i tran fordi dere ikke fikk noe annet, og om bestefar som ga deg sjokolademerkene sine.

Du var en romantiker ut av en annen verden. Du elsket å synge, og du var flink – så flink at bestefar trodde det var en grammofon han hørte i skogen den dagen dere møttes.

Du var så sterk, og i ettertid innser jeg hvor mye jeg beundrer deg for det. Jeg skjønner i hvert fall hvor mamma har styrken fra. Du overlevde jo alt! Hjerteoperasjon, hjernesvulst, tapet av bestefar, av alle søsknene dine. Tapet av onkel.

Jeg tror det siste ble for mye for deg.

Jeg savner deg sånn. Jeg savner tiden da jeg var liten jente, og overnattet hos deg. Vi var som venninner vi to, krøp til sengs med hver vår roman og sugde grønn Dent til vi sovnet. For det hadde du alltid under puta. Vi drakk kaffe. Det lærte du meg allerede da jeg var fire, selv om jeg egentlig fikk fløte med kaffe og ikke kaffe med fløte. Likevel skylder jeg på deg når jeg kaller meg selv kaffekjærring.Vi kunne skravle i timesvis, eller jeg kunne bare lytte. Du elsket å fortelle om Leif Juster og Einar Rose, og du lærte meg hundrevis av sanger fra den tiden. Jeg husker fortsatt alle sammen.

Jeg savner alt, og er så sint på meg selv fordi jeg ikke var flink nok til å besøke deg etter at jeg flyttet til Oslo. Men jeg vet du forstod at jeg var blitt voksen, og at jeg hadde mitt eget liv her. Likevel skulle jeg ønske jeg kunne skru tiden tilbake, og bare være hos deg litt oftere. Fortelle deg litt oftere hvor mye du var for meg. Men jeg skal ikke tenke sånn. Det vil i hvert fall ikke gjøre ting bedre.

Jeg gruer meg til begravelsen i dag, mimmi. Det er så feil å vite at det er du som ligger der fremme. Kan du ikke bare reise deg, og si at ingenting er galt? At hjertet ditt har startet å slå, sterkere enn noen gang?

Heldigvis vet jeg at vi møtes igjen. Inntil da må du love å være hos oss. Jeg har deg i hvert fall godt gjemt i hjertet mitt. For alltid.

254 kommentarer

  1. Jeanette

    Idag begravde vi min kjære bestemor. Det er så uvirkelig at hun ikke er hjemme når jeg kommer hjem fra jobb igjen, at jeg ikke bare kan gå rett inn i stuen til den fineste damen i verden å drikke kaffe sammen, drøse og le. Vi diskuterte alltid nyhetene vi to, eller sporten. Og ikke minst «skal vi danse», hvem vinner mon tro?:-)
    Den siste tiden var du i så god form bestemor, bedre enn på lenge. Du hadde kjøpt deg ny komfyr, bestilt deg nye koseklær.. Men så bare sovnet du. Det gjør så uendelig vondt, det er virkelig en ubeskrivelig smerte å miste den ene personen som alltid har vært der og som man alltid følte seg så velkommen hos, og som alltid støttet opp. Du var så god bestemor, ei helt fantastisk dame som jeg skal ha som mitt forbilde resten av livet.
    Tanken på at det var du, bestemor, i kisten idag er så fjern. Jeg tror enda ikke det har gått skikkelig opp for meg at du ikke er mer, for det kan vel ikke stemme vel?
    Jeg vet ikke hvor du er, men jeg håper du har det bra. Jeg håper du har møtt bestefar og alle de andre du har mistet, strikker, drikker kaffe og forteller på historier. Jeg håper du har det fint, selv om jeg selvsagt ville hatt deg her hos meg i minst 25år til. Vi hadde så mye mer å snakke om vi to, det er iallfall mye jeg skulle ønske jeg kunne si til deg nå. Og jeg skulle gitt alt for å få gitt deg en siste klem. Drukket kaffe, spist ritzkjeks med kremost og bare vært sammen.

    Sov godt bestemor <3 For meg vil du aldri bli borte, vit det.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *