All those thoughts

Føler det er på tide å lufte hjernecellene litt.

Først vil jeg si tusen takk til alle som leser bloggen min. Om dere er tretten år eller førti, spiller ingen rolle. Jeg er så glad i dere alle sammen. Spesielt dere som viser at dere setter pris på jobben jeg legger ned i dette. Som kommer med tilbakemeldinger i form av ris og ros, og som legger igjen en kommentar med ønske om en fin dag. Noen ganger gjør dere rett og slett dagen min bedre, og mange ganger er det på grunn av dere jeg har lyst til å blogge. Selv på en dårlig dag hvor jeg kanskje ikke er i form til å fronte dataskjermen, gjør jeg det likevel. Jeg føler ikke at jeg kan svikte dere. Og det er en god ting. Det viser jo at dere gir meg inspirasjon og motivasjon, akkurat som jeg håper at jeg gir dere.

Noe jeg ikke setter like stor pris på, er kritikerne. Jeg vet at dere er der ute. Og jeg vet at dere leser bloggen min. Kanskje flere ganger om dagen. Jeg kjenner igjen ip-adressene deres, og dere har hele tiden noe dere skal si i negativ form. Personangrep. Senest i går haglet det inn med kritikk fra dere.

Enten har jeg hareskår, for små lepper, for store pupper, for små pupper, jeg er et dårlig forbilde, har alt for mange ribbein, er for tynn, har lagt på meg, må slanke meg, ser ulykkelig ut og jeg vet ikke hva.

Jeg er ikke typen som lar slike ting gå innpå meg. Aldri. Er det en ting jeg faktisk kan skryte av, så er det at jeg er en veldig sterk person. Det kan jeg vel takke Sarpsborg for. Når du kommer fra en ganske liten by med nesten bare sortkledde mennesker, er det klart du får høre det dersom du er en av få i rosa. Dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Jeg har alltid vært perfeksjonist, jålete og målbevisst, og det var  mer enn en gang pappa måtte hente meg på skolen fordi russen ville klippe av meg det lange håret mitt, eller ta av meg sminken foran alle i kantina. Ting som dette er latterlig, men jeg er glad for at jeg har erfaringen – nettopp fordi det er slike ting som gjør meg så sterk. Det gjør at jeg vil være enda flinkere til det jeg gjør. Det høres kanskje rart ut, men det er i hvert fall sånn ting alltid har fungert i mitt hode, og derfor lar jeg heller ikke ting gå innpå meg.

Bortsett fra i går. I går er kanskje den første gangen jeg har følt at jeg bryr meg om kritikken, og det var ikke en hyggelig følelse i det hele tatt. Bryr jeg meg om kritikken, da har jo de andre vunnet. Og det vil jeg ikke ha noe av – så det kommer absolutt aldri til å skje igjen. Det første jeg gjorde da noen skrev at jeg hadde lagt på meg (og til din informasjon, har jeg ikke gått opp et eneste gram på snart 3 år), var å gå til badet, på vei mot vekten. På veien til badet studerte jeg leppene mine, mens jeg kastet et blikk på brystene mine. Tanker om operasjoner og sprøyter dominerte hodet mitt. Så tok jeg meg selv i det. Herregud. Hva driver du med?! Slutt. Du vet så godt at dette bare er tull. Du har jo full kontroll, det har du alltid hatt.
Så jeg snudde heller før jeg nådde vekten, gikk inn i stuen, og fikk verdens deiligste klem av verdens herligste mann.

Det jeg vil frem til, er at dere skal forstå at det ikke er så veldig enkelt å blogge alltid. At selv den sterkeste kan la seg knekke til tider. Det er alltid noen som har noen giftige ord på lager, og noen ganger er det så vanskelig å tilfredsstille alle sammen. Skriver jeg for eksempel hvilken størrelse jeg har på en bukse, er det feil. Da briefer jeg med at jeg bruker XS. Men om jeg ikke skriver det, lurer alle på hvilken størrelse jeg har plagget i. Jeg blir nesten gal. Jeg vet at jeg må regne med kritikk, og det er jeg helt åpen for. Men personangrep, det er jeg absolutt ikke åpen for.

Etter min mening burde det vel være en aldergrense på hele bloggreia. Dersom jeg ikke hadde vært voksen, men en pubertal tenåring, ville jeg garantert ha utviklet spiseforstyrrelser, og hatt et brennende ønske om en total makeover på Ellipseklinikken for lenge siden. Det er ikke sunt. Det kan kanskje være vanskelig med en aldersgrense på noe som har blitt såpass stort, men da vil jeg heller at kritikerne skal se seg selv i speilet. Gå litt i seg selv. Tenke i noen ekstra sekunder, før fingrene treffer tastaturet. Det er helt okei at jeg mottar disse kommentarene, men det er så mange yngre bloggere der ute, som kanskje tar til seg kritikken på en helt annen måte. Som blir virkelig såret og ødealgt innvendig. Når alt kommer til alt, så er vi bare mennesker alle sammen.

Uansett. Litt utblåsning på en fredag. Nå skal jeg snart ut i solen, etter en fantastisk treningsøkt 😀

5 kommentarer

  1. Flott innlegg. En av mange grunner til at jeg leser bloggen din, er at du ikke bruker dette mediet til å fornedre andre på sjofelt og feigt vis. At du hever deg over å kalle andre «hore» (har inntrykk av at det ergodt inflasjon i dette ordet, så ofte som det anvendes) osv. Det er befriende for meg som leser. Jeg kan relatere til mye av det du ellers skriver i bloggen, men kanskje spesielt til dette innlegget. Mennesker kan være så uforskammet frekke og onde at man ikke vet sin arme råd, men det er trøstende å vite at disse menneskene ikke betyr noe for meg. Vær stolt av deg selv og alt du har oppnådd. Du er både vakker og intelligent, morsom og underholdende – og veldig inspirerende (spesielt treningsbiten). Ønsker deg alt godt videre, og fortsett – du er god som gull!

  2. Utrolig bra skrevet Caroline, du setter ord og mening i sammenheng.
    Det burde være unødvendig å måtte poengtere slike ting, men desverreså er det jo ikke så enkelt. Du får trøste deg med at det ikke er alle som klarer glede seg over andres gleder. Du er smellvakker, godt gift, suksessfull med populær blogg og eget firma og det kan nok rett og slett bli litt mye for noen. Så heldigvisfor dem som kanskje ikke har noen av disse egenskapene s har de sine ord, ord som de håper sårer og gir stikk i det de mener er alt for mye lykke for andre enn dem. Dessverre er de ikke verken smarte nok eller empatiske nok til å bruke sine ord på en annen måte. Tris!

    Bloggen din er super, og tross at jeg aldri skulle lese en blogg fast (annet enn matblogger) så er jeg nå fast leser!
    Ps: Janteloven tross alt, Sarp er en fin by, kjenner en dyktig fotograf der, så har vært innom en gang 🙂

    Keep working it girl!

  3. Ville bare minne om at «kritikk» ikke nødvendigvis er et negativt ladet ord:

    «På norsk kan man snakke om korrekt bruk av dømmekraft. Det står i motsetning til kun å akseptere eller bare forkaste noe.»

    Kritikk vil med andre ord innebære det å stille spørsmål ved ting, og noen kan kanskje argumentere for at du burde ta din kritiske dømmekraft i bruk før du skriver eller legger ut bilder som kan «trigge» mer sårbare folk (og da særlig de pubertale tenåringene du nevner ovenfor) til å «utvikle spiseforstyrrelser, og ha et brennende ønske om en total makeover på Ellipseklinikken». Jeg sier ikke at all kritikk, og da særlig ikke nettmobbing og lignende, er noe du skal ta til deg, men konstruktiv kritikk er ikke noe å kimse av og burde heller brukes til å gagne selvinnsikt.

  4. I have been slowly reading through your blog (as I am new I have a lot of catching up to do!) and look forward to every single post you write. Thank you for opening up your life to us all!. Reading your blog has inspired me personally and professionally. Thank you so much for writing this post!!!

    1. So glad to here that <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *