Hypokonder?

Kanskje en smule.

Nei. Et helt brød.

Jeg har altså blitt en sånn en. En sånn en jeg lovet meg selv å aldri bli. En hypokonder.

Da jeg var tre år, og laget diverse sandting på stranda, kom mamma alltid løpende med våtservietter for å tørke av skitne, bakteriefylte fingre.
Jeg synes sikkert hun var innmari teit. Hva i alle dager drev hun med? Jeg ville jo bare lage sandkaker i fred. Og helst spise dem etterpå.

Hjelpes. Nå forstår jeg henne altfor godt.

Bakterier er skummelt. Jeg er faktisk livredd for å ferdes i Oslo om dagen. Svineinfluensaen lurer rundt hvert hjørne. Jeg er sikker på at den er ute etter meg.

Derfor har jeg hamstret antibac. Og med lommer og veske proppfull av bakteriedrepende, desinfiserende våtsservietter føler jeg meg faktisk litt tryggere. Jeg ser helt sikkert gal ut, når jeg drar opp en ny serviett hvert femte minutt. MEN! Heller det enn sykdom!

Klokken halv syv i dag tidlig, hadde jeg ingen planer om å se inn i kameralinsa

dsc00530

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *