en er som ingen, to er som..

Er du gravid med nummer to?! Hoi hoi! Bare vent! En er som ingen, to er som ti! Det kommer til å bli LITT av en annen hverdag! 9 måneder senere: hvordan går det med deg nå som dere har fått en til? Nå som dere har to barn? En er som ingen og to er som ti, sant?! Jo takk, det går fint det altså. Mens jeg liksom føler at det er tabu å faktisk si nettopp det. At det går fint med to barn. To er ikke som ti! Jeg sier ikke at jeg sitter med fasiten, men det gjør virkelig ingen andre heller. Det er kun du som sitter med den. Jeg er nesten litt overrasket over hvor mange mennesker jeg har møtt den siste tiden som er nysgjerrige på hvordan det går med meg nå som vi har to barn. Hvor mange som har fortalt meg at de ikke tør å få en nummer to helt ennå, fordi de er redde for  at det er som å ha ti unger ettersom «alle» sier det. Men jeg kan i hvert fall fortelle at slik trenger det ikke å være. Nelia er i barnehagen på dagtid og da er det Naia og meg, akkurat som det var da Nelia var nyfødt. Og når hun kommer hjem fra barnehagen, da kjenner jeg selvfølgelig at vi har to og ikke en. Når jeg har vært alene med begge to over flere dager og Nelia må på do mens jeg ammer, da blir jeg litt svett på ryggen fordi det faktisk er umulig å dele seg i to. Eller når hun vil at jeg skal leke med henne, men jeg ikke kan fordi jeg må bysse eller skifte på. Da kjenner jeg at vi har to. Men det er ikke fire, eller seks eller ti. Det er to. Og det er dobbelt så mye. Det er dobbelt så mye ansvar, dobbelt så mye kjærlighet og dobbelt så mange oppgaver fordelt på oss som foreldre. Og ja – jeg er selvfølgelig forberedt på at det vil bli mer hektisk etter hvert som Naia begynner å krabbe og etter hvert å gå. Nå sover hun veldig mye og er fornøyd så lenge hun er mett og tørr. Og hun er jo så blid ♥ 

Swiss_Screen

Det er vel spesielt to ting jeg kjenner på som er annerledes nå enn før vi fikk en til.  Forholdet vårt blir satt litt på vent for tiden, vi er foreldre sammen og jobber sammen, men glemmer fort å være ordentlig kjærester oppi alt. Dersom jeg stopper opp og tenker over det synes jeg det er vondt, men så vet jeg at det blir bedre. Slik var det helt i starten da vi fikk Nelia også, men jeg vet at vi vokser i takt med oppgaven som tobarnsforeldre og i takt med barna. Det gjelder bare å ha en positiv innstilling! Ikke gå inn med en innstilling om at dette – det kommer til å bli tøft! Å ha barn er helt fantastisk og jeg kunne aldri tenke meg et liv uten. Jeg koser meg virkelig som tobarnsmor, selv om jeg synes det kan være utfordrende å sjonglere barn, fritid og jobb når man så gjerne vil prioritere alt på en gang. Og dette er vel den andre tingen jeg kjenner på. Spesielt ettersom Naia kun er 2 måneder, tiden går for fort og jeg vil bare stoppe den og lagre duften av henne på parfymeflaske. Men jeg har blitt flinkere til å si nei og til å si stopp. Til å stoppe opp og nyte de små øyeblikkene, til tross for at den dårlige samvittigheten kommer fort når jeg er nødt til å velge bort for eksempel en oppdatering her inne. Likevel jobber jeg alltid med innhold til bloggen, til tross for at jeg kanskje er borte en dag. Det har blitt en livsstil for meg, og uten noe å gjøre går jeg på veggen. 

Nelia_Naia

Det er prioriteringene mine som har endret seg, selv om jeg i perioder fortsatt er flink til å prioritere bort ting jeg heller vil gjøre på grunn av jobb. Som for eksempel trening. Mange tror kanskje at jeg trener hver dag, men er jeg heldig blir det tre. Jeg må prioritere tid med familien min og deretter kommer jobben. Mange tror sikkert også at jeg lager mat fra bunnen av hver eneste dag, men det gjør jeg ikke! Takk og lov for ferdige svenske kjøttboller og potetstappe fra frysedisken når tiden ikke strekker til! Å lage mat fra bunnen av frister noen ganger minst av alt på listen min når klokken nærmer seg fire. Og andre dager har jeg bare ikke tid. Eller begge deler – verken tid eller lyst. Jeg har lyst til å lage middag fra bunnen hver dag, men jeg rekker rett og slett ikke. Jeg har lyst til å trene fem ganger i uken, men jeg rekker rett og slett ikke. Jeg har lyst til å være sammen med familien min, og det prioriterer jeg. Jeg både må og vil jobbe, så det prioriterer jeg også. Noe går, men ikke alt. Noen ganger går alt, men da går det bare utover søvnen. Andre ganger er det til og med slik at ingenting går! Med tiden vil jeg uansett få til alt igjen, når Naia blir eldre og vi får andre rutiner, men det haster absolutt ikke. Så dette er vel de største forskjellene på det å ha en og to: du må sette deg selv på vent og du må endre prioriteringene dine. Du kan ikke få til alt, du er ikke et supermenneske. Og det å ha disse to Det er så innmari fint! 

250916_naia_2_uker_7284

Ikke spør hvor jeg ville med alt dette virret. Jo! Jeg ville fortelle deg at det ikke trenger å føles som at to barn er som ti. For to barn er to barn. Slik føler i hvert fall vi det. Ja, du blir litt mer sliten og dere kysser kanskje litt mindre akkurat den første tiden, men så blir det etter hvert som før igjen. Alle trenger tid for å tilpasse seg og tilvenne seg en ny tilværelse. Så om du lurer på hvorfor jeg kanskje ikke kikker innom bloggen en dag, så er det bare fordi jeg har valgt å jobbe meg inn så jeg kan komme sterkere tilbake resten av uken. Og viktigst av alt, fordi jeg bare har vært mamma ♥ 

131 kommentarer

  1. Hei Caroline,

    Jeg kjenner med veldig igjen i det du skriver. For min del var det mer sånn at 1 er 10 og 2 er 2. Det å få det første barnet gav meg litt bakoversveis da alt var nytt osv, mens da barn nr 2 kom har en jo erfaring og trygghet på en helt annen måte. I tillegg er en jo blitt vant med at en må endre litt på prioriteringer og at en ikke bare kan stikke å trene, gå ut av huset osv akkurat når en har lyst til det. Jeg må også si at jeg syns det er utrolig flott at du får frem at det å trene hver dag kan være et urealistisk prosjekt i perioder. Her er minimumsmålet 3 ganger per uke, og trening er jo rene medisinen spesielt som tobarnsmamma! Forholdet blir det enda mer tid til å prioritere når babyen sover rundt, ammingen avtar osv. For oss kom vi lettere tilbake til romantikken når en for det meste har gode kvelder og kan sette av tiden fra ca kl 20 til hverandre osv 🙂 masse lykke til! Du gjør en god jobb, og bloggen din er det virkelig kvalitet over! Klem 🙂

  2. Jeg kjenner meg så igjen i hva du skriver!
    Er så glad i optimismen din, jeg er selv en veldig positiv person og elsker når andre er det samme, og sprer optimisme og glede. Det gjør du, på en så flott måte og det er akkurat derfor jeg er så glad i bloggen din. I tillegg til flotte bilder du deler, og masse god inspirasjon.

  3. Dette ga meg virkelig tårer i øynene! Jeg syns det er så fint når du tar opp «hverdagsproblemer», slik at vi lesere slipper å føle oss så håpløse og lengte etter å få til alt like godt som deg. Jeg har selv baby på tre mnd i hus, og har følt det bare er jeg som ikke klarer husarbeid, handling, ta vare på hund, trening, være kjæreste og venninde og ikke minst tid til å nyte den elskede babyen. Dagene flyr! Og selv om du klarer det med glans, er det godt å høre at du kjenner på det som oss andre. Og det hjelper nok at du er en mester på prioriteringer og planlegging! Kos deg med familien din! <3

  4. Barn er fantastisk! Jeg gleder meg til jeg en dag får barn nummer to og også kanskje nummer tre! Akkurat nå er det lille gullskatten min på 1 år som er hele vår verden <3 og den kjærestekosen finner man tid til alltid den også <3 fin dag til deg 🙂

  5. Så utrolig ærlig og godt skrevet, Caroline! Det er så bra at du forteller hvordan virkeligheten her. En kan fort tenke at alle klarer å trene fem ganger i uken, være sosial, prioritere familie etc. Har kjent på det selv, ikke som mor menn som student. Dette innlegget satt jeg veldig pris på å lese <3

  6. Fint å lese ☺ Jeg er selv gravid med nr to, og det blir 16 mnd mellom mine. Første er selvfølgelig helt super, men var en ekstremt krevende baby og hadde det ikke så godt.. Så jeg har (heldigvis?) ikke noe rosemalt bilde av hvordan det skal bli, men kjenner at jeg gruer meg ikke. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger fra andre med to tette, og det jeg synes er gjengående er at det er mye jobb, men at det går seg til og at de får mye glede av hverandre.. og litt drama Hvordan vi får det med to får vi bare se, vil jo tro at det blir fælt om man forventer akkurat dét?
    Lykke til videre med dine skjønne jenter ☺

    1. Elisabeth h

      Jeg har to med 18 mndr mellom, ‘alle’ sa det kom til å bli helt forferdelig, men det var BARE positivt! Nr to var også mye «lettere» enn nr en, men det skyldtes helt sikkert at jeg/vi var tryggere som foreldre. Og eldstemann var så liten at han ikke skjønte at denne lille babyen var noe å bli sjalu på, he he. Ønsker deg masse lykke til, Clara!

  7. Fantastisk, Caroline! Jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg har også to, en gutt og ei jente. Den største forskjellen er akkurat det du sier, at man ikke kan dele seg i to. Jeg får til tider dårlig samvittighet over for han eldste, som må vente mer o.l for hu minste «krever» mer. Uansett på daglig basis så er det helt flott med to unger, å som du sier; dobbelt med kjærlighet!

  8. Du er så flink Caroline. Jeg og mannen min har vært kjærester 10 år før vi giftet oss i år. Har en liten jente på 8 dager nå. Og jeg merker at mye ting blir satt på vent slik du sier. Selv å prioritere forholdet. Jeg savner vår kjæreste tid og det jobber vi med. Selv har jeg fantastiske svigerinner og svigermor. Huset og alt blir ryddet av dem, varm mat hverdag. Jeg har full permisjon nå. Med andre ord det eneste jeg gjør er å passe på vår lille. Men jeg føler jeg ikke får tid til meg selv. Du har jo to Og du er såpass aktiv. Så mange oppgaver du har er rett og slett ikke lett. Du er veldig flink som får til så mye, andre gjør ikke det heller. Om bloggen ikke oppdateres hverdag er det jo forståelig.
    Du prioriterer riktig. Familie først:) . Ønsker deg alt godt og masse lykke til. Husk å hvile nok 🙂
    Stor klem fra meg:-)

  9. Kristine

    AMEN! Prioritér barna + LK med god samvittighet! Jeg tror jeg har mange med meg når jeg sier at «vi tåler en dag…kanskje flere også uten at du publiserer et nytt innlegg»!

    Og du, sammenlignet med meg, høres du ut som et supermenneske! Her har vi tre søte, små men noen kino – eller restaurantbesøk sammen bare meg + mannen – vel, det har vi ikke fått til én eneste gang i løpet av de siste 5 årene! Men så skal det nevnes at potensielle barnevakter ikke bor i nærheten. Sånn er det bare og så kooozer vi oss max m småtassene. Vips, er de store og hvertfall ikke interesserte i å henge meg mor og far(-:

    Nyt tiden…og du, tre barn er også innmari stas (-:

  10. Så utrolig fint skrevet. Jeg blir glad av å lese dette! Jeg kjenner meg også veldig igjen, jeg vet ikke om du husker det- men jeg skrev til deg når du var på overtid, noe jeg også var. Min jente kom dagen etter din, 11 dager over termin. Det var verdt å vente på altså! 😉 Det er deilig å stikke innom her når lille sover, har ikke tid til magasiner og bøker nå, så et innlegg med en kopp te er akkurat nok til at lille møter en mamma med energi når hun våkner igjen- tusen takk!!

  11. Jeg vet dette ikke er en «unnskyldning» på hvorfor du er borte – for det trenger du ikke heller 🙂 Jeg synes det er flott at du får blogget såpass mye som du gjør!
    Godt å høre at to ikke er som ti, selv om jeg likevel alltid har tenkt at det er tull..

  12. Så fint du skriv! Eg fødte nr to ein månad før deg. Eg sit med akkurat same kjensla – to er fakktisk som to. Den største skilnaden er kanskje frå barn til barn? Den fyrste vår føltes som ti i starten, medan den andre berre er god og fornøyd. Om rekkefølga hadde vore omvendt, hadde to kanskje verka som ti… Eg nyt barselpermen i fulle drag, og sender varme tankar til deg som må balansere jobb oppi det heile. Ver raus med deg sjølv og tillat deg å puste og nyte litt kvar dag. Denne fine fyrste tida går så alt for fort…

  13. Åh! Håper du får en nummer 3 også, dere lager så nydelige barn! Og så blir hjertet bare større og større for hvert barn man får:) Du har helt riktig prioritering, liker så godt de gangene det for lang tid melllm oppdatering, for da tenker jeg bare at du er for opptatt med livet – og det er sønn det skal være. Klem!

    1. (beklager alle skriveleifene – skrive mens man ammer er så som så)

  14. Tvillinger!

    Det er godt å høre! Vi venter nemlig tvillinger i april (førstegangsfødende) og får hele tiden høre hvor slitsomt det kommer til å bli. To barn er såå mye mer krevende. Vi kommer jo aldri til å vite hvordan det bare er å ha en, så sånn sett har jo ikke noe å sammenligne med en gang 😉

    1. Fra en tvillingmamma til en kommende tvillingmamma; dette blir så bra! Det tar fort litt lenger tid å komme inn i ting, men som foreldre til tvillinger kommer man fortere inn i rutiner er min erfaring. Rett og slett fordi man må. De første ukene følte jeg det var som å ha åtte barn, men nå syns jeg mer det er som å ha 1,5 fordi de er helt samkjørte 😉 gled deg til se oppdager hverandre, følelsen når de ler sammen for første gang er det ingen ting som slår.
      Følte jeg måtte svare deg fordi jeg kjente meg sånn igjen. Da jeg var gravid (også for første gang, som deg) fikk jeg nesten bare negative kommentarer som jeg ble skremt og lei meg av. Så jeg ville bare si at ja, det blir kanskje dobbelt så travelt, men 10 ganger så stor mestringsfølelse og glede ❤

  15. Jeg har tre, og tre er en mer enn to… 😉

    Jeg er enig i alt du sier, meeeeen…

    Barna vil alltid ha førstepri, og for meg betyr det at det er sjelden jeg trener hver dag i uken eller lager bunnsolide middager hver dag. Selv om mine er større enn dine så er det hektisk med flere barn, om de er to måneder eller seks år så er det alltid noe på plakaten. Å kjøre ungene på fotballtrening triumferer nemlig mors spinningtime! Og så vil man gjerne engasjere seg i barnas fritid – og vips så var man skitrener for 6åringen istedenfor på skitrening.

    Jaja, kanskje når jeg er 40…..

  16. Dette var et veldig fint innlegg, Caroline. Du skriver så godt. Klem til deg, en supermamma!

  17. Christine

    Så innmari fint og sant:) jeg har en på to måneder og en på to år. Selvfølgelig er det slitsomt og huset flyter over av og til. Men føler meg som verdens heldigste.

  18. Kjempefint innlegg! Jeg har også opplevd å få høre «Åja har du bare ett, barn». –Og jeg har også fått høre som en annen skriver i kommentar «Har du sovebarn så vet du ikke hvordan det er å ha barn». He, he. Men så kan jeg tenke noen ganger «Hva har du å klage over at du er trøtt du som ikke har barn». Ha en fortsatt fin dag, Caroline!

  19. For et merkelig innlegg.. 1 er som 1 og 2 er som 10 er jo bare et ordtak.
    De aller færreste i dette landet vet vel hvordan det er å være 10-barns mor, så hvorfor i alle dager føler du at du må unnskylde et fravær fra bloggen og i tillegg skrive et helt innlegg om at det ikke er pga at du føler 2 er som 10?
    Poenget med ordtaket er jo at det er mer hektisk med 2 enn med 1.

    Jeg har tre barn, jenter på 4 og 2 år og en gutt på 2 måneder.. Jeg syns overgangen fra 2 til 3 var mye større enn overgangen fra 1 til 2. Rett og slett fordi vi bare har 2 stk armer 🙂 Men jeg har valgt det selv, på samme måte som dere har, men om jeg mener det fortjener et helt innlegg? Nei. Men det er jo selvsagt bare min mening 🙂

    Ønsker dere en fin lillelørdag! 🙂

  20. Enig i at to er som to. Her var det 5 er som 10 som gjaldt ,har nå 6

  21. For oss var en som ingen og to som ti..Føstemann sov seg gjennom de første med, men nr to var krevende og var mye våken både natt og dag…

    En ting jeg undrer meg over er hvordan du faktisk er tilstede gjennom dagen, du filmer og snapper uansett hva du gjør. Når du f.eks. baker/ lager mat med Nelia, hvorfor legger du da ikke bort tlf..Det er faktisk viktig å la den ligge, å være 100 prosent tilstede i sånne situasjoner. Barnet merker og ser at du har fokus rettet mot tlf og at du MÅ filme og snappe..virker som du ikke klarer å legge dette fra deg. Foe meg oppfatter jeg deres hverdag som stressende og tusen ting skjer ofte..Synes dere har lite «ro» i hverdagen..

  22. Marianne

    Det var et flott innlegg Caroline 🙂

  23. Marianne

    Heier på dette! Fortsett slik som du selv vil

  24. Fineste innlegget!
    Vi har to, nr. 3 kommer om to mnd, og gleden er stor hos oss alle. De to første er født med 18 mnd og 2 dag imellom, så den første tiden som tobarnsmor var tøff. Jeg slet sånn med at jeg ikke kunne prioritere eldstemann like mye som før, og hadde tidvis svart samvittighet. Men det går seg til, og jeg er så glad for at de er tette. Nå er blir det 5 og 6 år ned til minsten, og det føles så rett for oss. De to eldste er veldig opptatt av graviditeten, og synger for magen, kysser den god natt, og teller ned dagene. Unikt!

    Det gleder meg at du prioritere familie over jobb, denne tiden får du aldri igjen – og den er noe helt spesielt. Lykke til videre gode Caroline

  25. Å gå fra ingen barn til ett barn var værre, enn å gå fra en til to 😀 Når
    nr 2 kom hadde jeg erfaringen 😀 Å det gikk fort å komme seg inn i
    rutinene 😀 Nå som Nelia er så stor, så kan hun en del selv 😀 La henne
    få hjelpe deg med det hun kan 😀 Selv om dere har fått nr 2 så går det an
    å prioritere parforholdet også 😀 Trenger ikke å reise bort alene uten barn
    for å få den tiden 😀 Tiden kan utnyttes når barna har gått å lagt seg for
    kvelden. En gang i mnd kan dere høre med noen i familien som kan passe
    barna slik at dere får gå på kino, spise ute etc 😀 Dessuten så går tiden
    fort til Naia starter i barnehagen. Å da blir dagene mere strukturert 😀
    Å en ting til. Sett ned de strenge kravene dere har til at alt skal være
    såååååååååååå perfekt. Det har hverken dere eller barna har gått av. Dere
    har gått av å fire litt på kravene for å få en bedre hverdag. Jo Caroline jeg vet
    hvordan det er å skal ha det sååååååå perfekt til enhver tid. Det gikk til en dag.
    I dag har jeg det mye bedre med meg selv. Tom med familien har det mye bedre.
    Nå har jeg bedre tid til å nyyyyyyte livet. Jeg slapper mye mere av. I dag deler
    vi i familien på ansvaret, barna gjør sitt, vi gjør vårt. Og om det ikke er PERFEKT
    så driter jeg i det. Jeg vet at alt er gjort med kjærlighet og glede. Å da har vi det bra.
    PS Kan du være så snill å ha en mørkere tone på skriften din på bloggen. Den er veldig
    lys. Vi som har litt synsproblemer sliter med å lese. pga skriften er så lys på den lyse
    bakgrunnen 😀 Ønsker deg, Lars Kristian og barna en fin ettermiddag og kveld 😀
    Masse gode klemmer til deg :

  26. Har fått høre den setningen maaange ganger nå. Har ei på 3år og termin med nr 2 på lørdag.

  27. Nyt småbarnstiden, Caroline. Mine barn er på din alder nå, men husker så godt at det å ha to forholdsvis tette bare var koselig. Selvfølgelig er det travelt til tider, men når jeg nå ser tilbake var det nok den lykkeligste tiden i mitt liv. Viktig å få litt kjæreste-tid også, ikke ha dårlig samvittighet for å overlate barna til besteforeldre eller venner for å sette av tid til voksentid. Det er en god investering til senere. Har snakket mye med egne barn om dette – de har et nært forhold til besteforeldrene og er så glade for at de fikk tilbringe mye tid sammen med dem da de var små. Stå på! Du har en kvalitetsblogg som også fenger «eldre» damer.

  28. Sånn tenkte jeg også, alle gnålte så om det her 2 er som 10. To er som to. MEN må innrømme at det er ganske mye mer hektisk nå som de er 5 og 3, og de krangler om hver minste ting Også kan de innimellom all krangling sitte tett sammen og se på noe eller bare kose og det er så herlig å se

  29. Rachella

    PREACH!!! 2 er som 2!!! Enig der ass. Og rutinene kommer – vår #2 er må 8 mnd og vi har SÅ mye kjærestetid. Begge to sover jo før 19!!! Og nå som minstemann er mer mobil, sysselsetter søskenene hverandre og jeg kan drikke kaffe i fred!
    Og ikke minst – – det er dobbelt så moro!
    Det blir bedre hver dag, Caroline!!

  30. Jeanette Victoria

    Fint skrevet, men man må også huske på at ikke alle barn er like, så for noen av oss, så er det virkelig slik at en er som en og to er som ti. De første 5 mnd gikk alt på skinner og livet var idyllisk, men med to over gjennomsnittet aktive barn som gikk ustøtt fra de var 8 og 10 mnd, bare 13 mnd mellom de, og sistemann med falsk krupp en til to ganger i måneden og store mengder oppkast (ikke gulp!) hver eneste dag, så ble overgangen fra 1 til to enorm! Minstemann har nå fått en diagnose og medisiner, og runder snart 3 år, så nå nyter vi livet på en helt annen måte.
    Men å si at det bare er snakk om prioriteringer synes jeg blir helt feil. Man får heller prise seg lykkelig om man får to «friske» barn med et moderat/vanlig aktivitetsnivå og temperament Det er ikke alle forundt og vi har alle forskjellige gener

  31. Caroline, du er så inspirerende. Jeg elsker måten du bruker ord for å uttrykke deg – og det er kraftfullt! Selv har jeg ikke barn og det er (eventuelt) flere år før det er reelt for min del, men allikevel: all ære til deg som setter livet i perspektiv og faktisk uttrykker det sanneste av alt, nemlig behovet for en god innstilling til tilværelsen! Stå på videre!

  32. Så lenge Nelia er i BHG er det jo ikke så mye jobb. Da er det jo fortsatt bare et barn å passe på. Da vi fikk nr 2 bodde vi i Sverige, der er det ikke lov å ha barnet mer en tre korte dager mens man er i permisjon. Og siden det ofte ble et pes å rekke å få eldste i BHG var hun ofte hjemme. Mange unger storkoser seg jo i BHG, men alle mine tre har ville være hjemme hvis de få velge. Og da er det brått litt mer jobb. 😉

  33. Så flott og personlig innlegg Caroline! 🙂 Har selv to barn som nå er 4 og 5,5 år. Og den første tiden som tobarnsmor var travel, men så verdt det <3 Det som gjør at jeg av og til føler at to er ti er søskenkranglingen Hehe… Men sånn er det jo bare 🙂 Du prioriterer helt riktig Caroline!! 🙂

  34. Så utrolig fint et innlegg. Jeg har selv bare 1baby som er 2-3uker eldre enn naia. Skjønner forde hva du mener med 1er 1 og 2 er som 10 selv om jeg bare har en liten enda. Hører hele tiden: nå er du vell sliten, er du sliten nå? Hvordan orker du det? Burde du ikke sove når han gjør? Alle barn er forskjellige og alle foreldre er forskjellige men alle foreldre kjenner sine barn best og former sin familie på best mulig måte.
    Vær gang jeg sier jeg ikke er sliten eller sier jeg skal på et arrangment kikker folk dumt å sier: er lov å innrømme å være sliten eller at det er lov å ikke reise hvis jeg er sliten. Veldig koselig at folk brur seg, men går det fint så går det jo fint. 🙂

  35. Hei! Er bare oppriktig nysgjerrig på dette ettersom jeg inne har barn selv:) du skriver at du blir varm i toppen når nelia må på do mens du ammer. Hvordan løser du dette? Hjelper du nelia mens du ammer naia eller? For må man på do, så MÅ man jo faktisk på do, ikke alltid det er tid til å vente:p

    1. Det er vel bare å legge fra seg babyen som blir ammet og gå og hjelpe på do ;). Hilsen mor til fire på 6, 5, 4 og 0 år 🙂

  36. Hei Caroline! Jeg er gravid med mitt første barn, og lurer på hvordan du syntes det var da du fikk Nelia og samtidig hadde to hunder som krevde oppmerksomhet? Jeg har selv to chihuahua-hanner, og er så spent på hvordan det vil bli når vi får en liten baby i hus… Håper du har noen erfaringer du vil dele 🙂

  37. Veldig fint å lese! 🙂 Husker selv permisjonstiden med andremann som en avslappet periode i livet. Et velkomment avbrekk fra en travel jobb, med en blid og fornøyd baby og god tid til å gå lange turer, bake og lage mat, gå på cafe, babysvømming… Mye kos, en fantastisk fin tid. Det er noen års aldersforsjell på våre, det hjelper nok mot den «to blir 10» -følelsen som noen har. Passer to tette av og til – de er nesten som 20… 😉
    Selvsagt blir man tidsklemt i perioder når man har barn og et aktivt liv – spesielt i perioder med mye fritidsaktiviteter & sånn, men det er jo alltid gøy. Det gjelder å skulke det som er kjedelig. Og gi blaffen i hvordan håret ser ut. 😀

  38. Så herlig og ærlig skrevet, kjenner med virkelig godt igjen(3 små her) 🙂 stå på:)

  39. Årets fineste mamma innlegg ❤️

  40. Takk for at du viser andre sider av deg enn bare glansbildene i dette innlegget! Jeg har fulgt deg gjennom flere år uten å ha vært flink å legge igjen kommentar, men i dag måtte jeg bare – bare for å rose deg for dette gode innlegget. Ved å vise at du opplever det samme som vi der ute, viser du en mer menneskelig side som jeg tror flere lesere enn bare meg setter pris på. Dette gir mer gjenkjennelse blant leserne dine enn glansbildene. Jeg håper derfor at du fortsetter å vise mer av dette! Glansbildene setter vi leserne også pris på, men et snev av hverdagsrealisme skader ikke 🙂 nyt tida med begge piene! De blir fort nok store!

  41. Jeg synes hverdagen nå som lillebror kan krabbe og stå er mye enklere. Kan virkelig se hvor stor glede barna har av hverandre. De leker så godt sammen. Så nå er to blitt to og ikke ti 🙂
    Før det derimot ble jeg pent nødt til å amme både stående som dovakt og sittende på gulvet under lek, men gikk fint det også 😉

  42. Herlig innlegg!! Tusen takk for all inspirasjonen du gir med alt det glamorøse du publisere, det gir en «grå husmor» et løft. Men at du deler at hverdagen din også kan bestå av posemat & hektiske mammaøkter gir deg mer integritet hos meg ihvertfall.

  43. Nursie Heidi

    Veldig godt å lese for ei som snart blir tobarnsmor samtidig kunne du kanskje ha nyansert det litt, ser for meg at det kan vere sårt for mødre som har to tette barn, kolikk og barn som er mykje sjuke. Min første var mykje sjuk og hadde eg då hatt ein ettåring hadde eg sikkert kollapsa :på (ho søv enda ikkje natta igjennom når ho er 2,5 år). Og seinare når begge er i bhg er jo fleksibel arbeidstid noko lettare vil eg tru. Håper ikkje dette virka bittert :p berre tenkte at det er dumt å virke bastant -det er så mange andre forhold som speler inn..
    Men! Litt lei av å høyre den strofe eg også, og med førstemann var eg lei av å høyre om kommandere nattevåk og kolikk -ein ting er viss ein ber om det, men elles syns eg foreldre skal få lov å glede seg framfor å kvi seg til eventuelle katastrofer

  44. Fantastisk innlegg og godt skrevet! Heier på deg og dine <3

  45. TAKK for at du er ærlig på dette med prioriteringer, at det ikke alltid er tid til alt. Jeg stemmer for å bryte ned myten om perfeksjon, det kan være ubeskrivelig hardt å prøve å få til alt, hele tiden. Det er utmattende.. Når vi har kommet langt ut i livet, og begynner å nærme oss alderdom, så er jeg temmelig sikker på at vi vil være aller mest glade for alle de gode, kjærlighetsfylte stundene. Da betyr det ikke så mye om det var 3 hjemmelagde middager i uka istedet for 7, eller 2 (eventuelt ingen!) treningsøkter i uka fremfor mange.. Livet handler om balanse, gjør det ikke? Når en er mor (eller jobber med barn som i mitt tilfelle) er det jo også ufattelig viktig med egenomsorg, å gi seg selv det en trenger. Jeg tenker ofte på metaforen om en mor og et barn som går i ørkenen uten vann. De kommer over en liten vannpytt; Dersom moren glemmer seg selv og gir barnet alt vannet, vil hun ikke overleve for å bringe babyen frem til målet. Dersom hun gir seg selv vann, vil hun kunne bære babyen trygt til havn.. En alvorspreget historie, men så sant!
    <3

  46. Anette S.

    Så nydelig skrevet, Caroline:-)

    Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Vi har en på 2 år og 4 mnd og ei lita tulle på 5 mnd nå:-) jeg kan til tider synes at det er vondt at jeg ikke kan dele meg i to og gi begge full oppmerksomhet, men så er det så mange nydelige øyenlikk som veier opp for den (unødvendige) dårlige samvittigheten.
    Som deg synes jeg nesten det er litt tabu å si at alt går fint, men det skal det jo ikke være! Syntes også at du satte fint ord på det med forhold og kjærestetid – jeg har etter hvert innsett det samme selv og prøver så godt jeg kan å slette den dårlige samvittigheten på dette punktet også:-)

    Takk for at du deler! Ha en fortsatt fin kveld:-)

  47. Ååå, du gjør det igjen Caroline! Du er så flink til å sette ord på ting. Vi har bare ett barn enn så lenge. Vi ønsker oss ett til etterhvert men velger å nyte lillemann litt til før det skjer. Men allikevel så er det så godt å lese at to ikke alltid er som ti, og at det er litt hva man gjør det til. Jeg tror det er sånn med mye som forelder, at hvordan man velger å se ting og ta ting avgjør om det føles vanskelig eller greit.

    Jeg liker å tro at den største «trøkken i trynet» kommer med førstemann, da aner man jo ikke hvordan det er å ikke kunne gjøre som man pleier. Med nummer to håper jeg liksom at man lettere kan legge rutinene tilrette:)

    Takk for at du er åpen og ærlig. Det er så godt å se at du skriver tanker og følelser, og jeg syns det er så stas å lese at du velger å tilbringe så mye fin tid med jentene deres<3 Det unner jeg deg virkelig! Ingenting er viktigere enn tid med familien og å pleie seg selv:)

    Ha en nydelig kveld!
    Stor kos fra Rygge<3

  48. Jeg tenker at det er ingen fasit på hvordan det føles, det er mange ulike faktorer som spiller inn på hvordan man opplever tilværelsen med to små. Noen synes det er veldig tøft å bli mor første gang, andre synes det en større overgang fra 1 til 2. Noen synes det går veldig greit med både 1 og 2.. Det bør være lov å føle at to er som ti like fullt som man får lov til å føle at to er som to. Det som derimot ikke er bra, er å fortelle andre hvordan de skal eller kommer til å føle det. Med min første synes jeg det gikk veldig greit, hun sov bra og var en rolig baby. Jeg gikk utelukkende inn med positiv innstilling til å få nr 2 . Men der ble jeg litt overrasket over hvor stor overgangen var fra 1 til 2. De er veldig tette og jeg fikk ekstremt dårlig samvittighet ovenfor den eldste som var veldig liten. Den følelsen var jeg ikke forberedt på og akkurat det kunne jeg ønske noen hadde delt sin erfaring med, da hadde jeg visst at det var flere enn meg. Åpenhet og ærlighet er viktig. Det jeg vil frem til er at vi bør kunne dele erfaringer og følelser rundt det, både gode og dårlige uten å bli kritisert for å være utakknemlig, klagete eller for å fremstille det som et urealistisk glansbilde. Man er forskjellige og situasjonen er ulike, derfor er det viktig å snakke, dog for seg selv, ikke for andre.

  49. Det er fint at du føler det slik, Caroline. Men verken du eller mannen din trenger å haste avgårde for å rekke barnehage og jobb fra tidlig morgen. Dere har muligheter for en fleksibilitet de fleste småbarnsforeldre bare kan drømme om. Og så er det jo tross alt nesten 3 år mellom barna dine, det kan vel ikke akkurat regnes som «to tette». I tillegg har du, som du har påpekt selv, en storesøster som tilsynelatende bare elsker lillesøsteren sin, og en lillesøster som foreløpig stort sett sover og er bare blid. Med bakgrunn i dette vil jeg påpeke at du har alle grunner til å føle at en er en og to er to. Jeg tror ikke at de som føler at to er ti har det like «enkelt» som dere…

  50. Magnhild

    Dette tror jeg er et av dine beste innlegg! U go girl!!! 🙂 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *