en er som ingen, to er som..

Er du gravid med nummer to?! Hoi hoi! Bare vent! En er som ingen, to er som ti! Det kommer til å bli LITT av en annen hverdag! 9 måneder senere: hvordan går det med deg nå som dere har fått en til? Nå som dere har to barn? En er som ingen og to er som ti, sant?! Jo takk, det går fint det altså. Mens jeg liksom føler at det er tabu å faktisk si nettopp det. At det går fint med to barn. To er ikke som ti! Jeg sier ikke at jeg sitter med fasiten, men det gjør virkelig ingen andre heller. Det er kun du som sitter med den. Jeg er nesten litt overrasket over hvor mange mennesker jeg har møtt den siste tiden som er nysgjerrige på hvordan det går med meg nå som vi har to barn. Hvor mange som har fortalt meg at de ikke tør å få en nummer to helt ennå, fordi de er redde for  at det er som å ha ti unger ettersom «alle» sier det. Men jeg kan i hvert fall fortelle at slik trenger det ikke å være. Nelia er i barnehagen på dagtid og da er det Naia og meg, akkurat som det var da Nelia var nyfødt. Og når hun kommer hjem fra barnehagen, da kjenner jeg selvfølgelig at vi har to og ikke en. Når jeg har vært alene med begge to over flere dager og Nelia må på do mens jeg ammer, da blir jeg litt svett på ryggen fordi det faktisk er umulig å dele seg i to. Eller når hun vil at jeg skal leke med henne, men jeg ikke kan fordi jeg må bysse eller skifte på. Da kjenner jeg at vi har to. Men det er ikke fire, eller seks eller ti. Det er to. Og det er dobbelt så mye. Det er dobbelt så mye ansvar, dobbelt så mye kjærlighet og dobbelt så mange oppgaver fordelt på oss som foreldre. Og ja – jeg er selvfølgelig forberedt på at det vil bli mer hektisk etter hvert som Naia begynner å krabbe og etter hvert å gå. Nå sover hun veldig mye og er fornøyd så lenge hun er mett og tørr. Og hun er jo så blid ♥ 

Swiss_Screen

Det er vel spesielt to ting jeg kjenner på som er annerledes nå enn før vi fikk en til.  Forholdet vårt blir satt litt på vent for tiden, vi er foreldre sammen og jobber sammen, men glemmer fort å være ordentlig kjærester oppi alt. Dersom jeg stopper opp og tenker over det synes jeg det er vondt, men så vet jeg at det blir bedre. Slik var det helt i starten da vi fikk Nelia også, men jeg vet at vi vokser i takt med oppgaven som tobarnsforeldre og i takt med barna. Det gjelder bare å ha en positiv innstilling! Ikke gå inn med en innstilling om at dette – det kommer til å bli tøft! Å ha barn er helt fantastisk og jeg kunne aldri tenke meg et liv uten. Jeg koser meg virkelig som tobarnsmor, selv om jeg synes det kan være utfordrende å sjonglere barn, fritid og jobb når man så gjerne vil prioritere alt på en gang. Og dette er vel den andre tingen jeg kjenner på. Spesielt ettersom Naia kun er 2 måneder, tiden går for fort og jeg vil bare stoppe den og lagre duften av henne på parfymeflaske. Men jeg har blitt flinkere til å si nei og til å si stopp. Til å stoppe opp og nyte de små øyeblikkene, til tross for at den dårlige samvittigheten kommer fort når jeg er nødt til å velge bort for eksempel en oppdatering her inne. Likevel jobber jeg alltid med innhold til bloggen, til tross for at jeg kanskje er borte en dag. Det har blitt en livsstil for meg, og uten noe å gjøre går jeg på veggen. 

Nelia_Naia

Det er prioriteringene mine som har endret seg, selv om jeg i perioder fortsatt er flink til å prioritere bort ting jeg heller vil gjøre på grunn av jobb. Som for eksempel trening. Mange tror kanskje at jeg trener hver dag, men er jeg heldig blir det tre. Jeg må prioritere tid med familien min og deretter kommer jobben. Mange tror sikkert også at jeg lager mat fra bunnen av hver eneste dag, men det gjør jeg ikke! Takk og lov for ferdige svenske kjøttboller og potetstappe fra frysedisken når tiden ikke strekker til! Å lage mat fra bunnen av frister noen ganger minst av alt på listen min når klokken nærmer seg fire. Og andre dager har jeg bare ikke tid. Eller begge deler – verken tid eller lyst. Jeg har lyst til å lage middag fra bunnen hver dag, men jeg rekker rett og slett ikke. Jeg har lyst til å trene fem ganger i uken, men jeg rekker rett og slett ikke. Jeg har lyst til å være sammen med familien min, og det prioriterer jeg. Jeg både må og vil jobbe, så det prioriterer jeg også. Noe går, men ikke alt. Noen ganger går alt, men da går det bare utover søvnen. Andre ganger er det til og med slik at ingenting går! Med tiden vil jeg uansett få til alt igjen, når Naia blir eldre og vi får andre rutiner, men det haster absolutt ikke. Så dette er vel de største forskjellene på det å ha en og to: du må sette deg selv på vent og du må endre prioriteringene dine. Du kan ikke få til alt, du er ikke et supermenneske. Og det å ha disse to Det er så innmari fint! 

250916_naia_2_uker_7284

Ikke spør hvor jeg ville med alt dette virret. Jo! Jeg ville fortelle deg at det ikke trenger å føles som at to barn er som ti. For to barn er to barn. Slik føler i hvert fall vi det. Ja, du blir litt mer sliten og dere kysser kanskje litt mindre akkurat den første tiden, men så blir det etter hvert som før igjen. Alle trenger tid for å tilpasse seg og tilvenne seg en ny tilværelse. Så om du lurer på hvorfor jeg kanskje ikke kikker innom bloggen en dag, så er det bare fordi jeg har valgt å jobbe meg inn så jeg kan komme sterkere tilbake resten av uken. Og viktigst av alt, fordi jeg bare har vært mamma ♥ 

131 kommentarer

  1. Flott. Fint innlegg. Akkurat sånn er det <3
    Elsker at du ikke overeksponerer barna dine og

  2. Helt enig! Har 2 jenter selv der yngste ble født nå i september. Kunne ikke vært mer enig i det du skriver. Er så godt når noen får satt ord påtankene! :)

  3. Hverdagen i permisjon med en veldig liten og en i barnehagen er noe HELT annet enn hvordan det blir om noen år. Jeg kjente heller ikke på to er som ti før barna ble større… Men det kommer jo også an på familie situasjonen- hvor mye mor og far jobber, hvor mye barnevakt muligheter og hvor mye aktiviteter barna etterhvert deltar på.

    Men jeg tror nok du tar opp tema litt vel tidlig…

    1. Der var vel akkurat sånne som dere som var grunnen til at innlegget ble skrevet
      Faktisk så syntes jeg babyperioden var mer stressende enn når de kan krype, andre syntes der omvendte, ingen har fasiten. DU syntes det er stress når de er større, vet om mange som syntes alt stabiliserte seg når alle barna var 3 år og oppover. Del gjerne din opplevelse, men ikke kom her å si at den er fasiten for resten av oss…

  4. I Agree! To barn er absolutt dobbelt så mye av alt, hent klart.
    Men tre barn er litt heavy… da er det litt flere «røvere» enn politi på en måte.
    Men selv med tre barn har jeg aldri følt at jeg har ti.

  5. Helt enig! Mine barn er neste voksne tenåringer nå, det er to år pluss en uke mellom dem og det har alltid vært så fint å ha akkurat de to barna; storesøster og lillebror. To barn er to barn, dobbel glede og kjærlighet! Det går opp og ned både i livet og i familien, det fine med to er at det som regel ikke går ned med begge samtidig Sliter den ene litt, så kan man oftest glede seg over at det iallefall går fint med den andre – og omvendt. Det har støtte i hverandre og det gir styrke til hele familien. Fint at du ikke sutrer over det å ha småbarn, jeg syns det var nesten utelukkende glede, enda vi begge hadde fulle jobber utenfor hjemmet, lang reisevei, to forskjellige barnehager og ganske trang økonomi da de var små.

  6. Charlotte Cathrine

    Fantastisk bra innlegg :) Det blir hektisk når Naia blir mer mobil tenker jeg. Når du prøver å lage middag og Naia prøver å klatre opp i sofaen fordi Nelia sitter der (snakker av erfaring). Men så fort Naia er så stor at hun trygt kan klattre uten at du er redd for at hun faller ned, når hun har blitt så stor at hun kan gå trappen uten at du må holde henne i hånden. Da roer alt seg :) Å her er barna 2,5 og 6,5år. Hvis to er som ti vil jeg heller tørre å påstå at da må to bli som en halv unge av og til. For når barna leker seg godt sammen på rommet og du kan slenge beina på borde i armkroken til din kjære igjen, og høre de små leke og le på rommet, ja da er livet fantastisk :)

  7. Følte én var som ti, jeg.

  8. Hei Caroline! Leser bloggen din fast, men kommenterer sjeldent :)

    Så fint innlegg! Ærlig og rett frem, og jeg synes det er flott at du tar opp temaet :) det viktigste er jo at man lærer seg å prioritere, sånn at når Naia blir eldre og krever mer, har du allerede lært deg hva som er viktigst for deg :)

    Kos deg med begge jentene og mannen!:) sitter hjemme med ei lita ei på 6 dager, herlig følelse!

  9. Hei
    Så fint innlegg, er selv gravid med nr 2 og har en gutt på 3 år fra før. Skal bli spennende å se hvordan det blir med to:) Syns det er bra/kjekt at du deler din ærlige erfaring. Så må jeg få si at du virker så mer reflektert og jordnær etter du ble mamma, og jeg synes det er topp at du føler du kan dele at hverdagen hos dere er like travel som andres og med ferdigmat på bordet avogtil. Syns du fortjener å ta det rolig i denne perioden og det gjør faktisk at man har tid til å savne innleggene dine:)

  10. Tror nok det er ganske fint sånn som dere har det, med eldste i barnehagen på dagtid Da er nok ikke to som ti. Og det er sånn det bør være, man trenger ro med en nyfødt liten en. Har selv vært hjemme alene med baby og en 2-åring de 3 første mnd… og DET var som å ha 10 unger, ikke tull. Amming annenhver time, en to-åring som trenger MASSE oppmerksomhet og ville pottetrene og var midt i «vil-ikke-perioden»… Holdt på å gå på veggen, seriøst. Fikk 3 brystbetennelser midt oppi det hele, så når jeg nå har begynt å jobbe igjen(jobber mest kvelder), eldste er i bhg 2 dager i uken og jeg har en rolig formiddag med minste, ja da er det nesten som å ha ferie! Tror kanskje det er sånne historier folk refererer til når de mener «en er som ingen og to er som ti»?
    Fortsett og kos deg og nyt tiden!❤️Minste her er 8mnd alt, krabber og står, og det føles som om hun var 3mnd i forrige uke

  11. Takk for at du skriver om dette! Er lett å bli skuffet over seg selv i en hverdag hvor alle skal være supermennesker når det komme til trening, matlaging, jobb osv. Vi må slutte å sette så høye krav til oss selv og være fornøyd med det gode vi har.

  12. Vakkert innlegg! Godt beskrevet. Og deilig at du skriver at det ikke er så gæærnt med to,selv ikke i starten. Nå har vi bare vesle prinsessen vår på snart 3 1/2 år, og må innrømme at jeg syns det er deilig med bare ett barn akkurat nå. Alt er lettvint, man har tid til andre prosjekter man liker å holde på med og ikke minst er det lettvint å få barnevakt, hehe;):) Men ønsker jo et søsken til henne om litt;) Men det er så viktig å nyte livet slik det er akkurat NÅ, med ett eller to eller ti barn. Eller uten barn. Alle situasjoner har sine fordeler, og alle må gjøre sine egne valg. Men som du sier, prioritering is key!:) Ha en flott torsdag!

  13. Kristine

    Synes det er så bra at du fokuserer på det positve med å få barn istedenfor klaging og syting. Noe jeg synes ofte det kan bli litt mye av blant småbarnsforeldre. Jeg er gravid med nr 2 og ser frem til det:). Vi har strevd mye med å bli gravid både med nr 1 og 2. I tilegg var sønnen min alvorlig syk når han ble født og vi bodde 2 måneder på sykehus. Jeg har aldri tatt for gitt å få barn! Og priser meg lykkelig hver dag for at jeg har gutten min. Det er en gave som ikke alle er forunt å få barn, og det skal man ikke glemme. Vi fikk ingen enkel baby ( siden han var nyoperert og hadde vondt) og jeg bar og bar og han skrek. Men jeg husker at jeg tenkte at jeg kunne bære han til verdens ende om jeg måtte! Jeg ble faktisk ikke sliten og lei. Fordi jeg var så lykkelig og takknemlig for at jeg hadde han. Nå er han snart 3, og slik tenker jeg fortsatt. Jeg tar han aldri for gitt!! Jeg tror en positiv innstilling er så viktig når man får barn, og hele tiden se all kjærlighet et barn faktisk gir, istedenfor å fokusere på det negative og slitsomme. Å få barn er sååå verdt alt sammen!

  14. Og vet du hva? 4 er ikke flere enn 4 det heller (selv om det høres ut som en armé når jentene på 5 og 6 er oppe på loftet og leker)

  15. Flott skrevet, Caroline!
    Dette, og det nyere innlegget hvor du blant annet skriver om å oppføre seg rolig rundt barna, de likte jeg skikkelig godt. Herlig, fornuftig og realistisk tankegang.

    Jeg tror mange av leserene dine setter pris på slike innlegg, og det er nok flere som også har godt av å bli minnet på at du har et «hverdagsliv» i tillegg til alt det flotte som omtales på bloggen.

  16. Jeg ville ikke anbefale deg å prøve, men om du hadde hatt begge jentene hjemme på full tid, i hele permisjonstiden 8-12 måneder, så tror jeg opplevelsen hadde vært og blitt annerledes.
    Men det er det som er så fantastisk med barnehage, mann trenger ikke det.
    Du har noen flotte jenter♡♡

  17. Du er et stort forbilde! Det kommer ikke Ann på hvordan man har det, men hvordan man tar det❤️

  18. Fint innlegg! Er så hjertens enig med deg. Jeg har fire barn, alle under syv år. Både mannen min og jeg jobber fullt, og gjør mye annet gøy. Selv om vi har fire, føles det fortsatt ikke som ti! Jeg syns faktisk ikke det er slitsomt, men det kan jeg ikke fortelle til noen, for det liker ikke folk å høre. En annen ting er at det er ingen fasit, i det hele tatt, men jeg syns faktisk spebarnsfasen er skikkelig deilig OG skikkelig slitsom. Det er en fantastisk altoppslukende periode, som heldigvis ikke varer evig. Jeg ble glad av å lese innlegget ditt. Takk! Du har en forfriskende stemme i det store medianorge!

  19. Det er veldig stor forskjell på barn. Med ett barn med kolikktendenser, urolig barn og minimalt med søvn over mange måneder, kan 1 være som ti. For andre som får barn som sover og er tilfreds, kan man sikkert føle at en er en og to er to. Noen har det lett, andre har det ikke lett. Sånn er det bare. Det er ikke alltid hvordan man tar det heller, barn er ulike:)

    1. Ja, det finnes jo ingen fasit og alle barn er forskjellige. Nå det er slik at et barn har kolikk, så sier det seg selv at mitt «tips» ikke hjelper. Det var bare et velment råd som noen kanskje kan ta med seg videre og som jeg føler har fungert for oss. Det betyr ikke at det fungerer for andre, men det kan jo gjøre det, og da er det jo veldig fint at jeg kan hjelpe :)

  20. Dette innlegget rørte meg veldig, Caroline <3 Tusen takk !

  21. Tror det bare er ti som føles som ti. To er to, og veldig fint:) Jeg synes på mange måter det er lettere med to da de har så mye glede av hverandre. Jeg syntes babyperioden var såpass «enkel» (lettere å ta med seg barnet over alt, sover på dagen, ingen trass/motiveringsbehov), så jeg merket ikke ordentlig hvordan det var å ha to før den minste ble 1,5-2 år egentlig. Tempoet er så klart høyt, men det er skikkelig morsomt!

    Og enig i at det kan være litt sårt dette med tiden til å være kjærester, men – det er kun en periode i livet, og sånn er det bare. Det er et enormt viktig og givende fellesprosjekt!

  22. Takk!

  23. Så fint innlegg. Vi har 3 små, en på 4,5 og en på 2,5 og minste er nettop blitt 1 år. Det går kjempe fint. Vi har også en stor hund og jeg er ofte ute med alle tre pluss hunden. Det kan være stress men det går fint. Mangen sier ofte til meg at de forstår ikke at jeg orker.. Blir helt satt ut da jeg.. Det er jo barna mine.. Selvfølgelig orker jeg. Noen ganger ønsker jeg meg et ekstra sett med armer men alt går, og jeg koser meg. Er du stresset, blir barna stresset.. Er vi for sent ute til noe.. Jada er vi for sent ute.. Hisser vi oss på desmå da, jada blir vi hvertfall sen. Det får ta den tiden det tar så vikommer oss avgårde glade alle mann.

    Du er flink.. Skjønne små du har. Og til de som ikke har noe fint å si noengang.. Hvorfor gidde å lese bloggen? Hvorfor bruke energi på å sittehjemme bak skjermen og hisseseg opp? Forstår det ikke, da har en ikke mye å ta seg til :p

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *